Grønn og hvit srtifikatr iblandt sort Økonomisk analysr 3/212 Grønn og hvit srtifikatr iblandt sort Torstin By og Eirik S. Amundsn Ny markdr for rgulring av kraftroduksjon og kraftforbruk introdusrs i n rkk land md dn hnsikt å rdusr ngativ ffktr å miljø og klima. Norg r ntto trådt inn i t flls grønt srtifikatmarkd md Svrig og mang mnr at t markd for hvit srtifikatr også bør innførs i Norg. Effktn av mang nkltstånd instrumntr r godt analysrt, mn samsillffktr mllom ulik instrumntr r i mindr grad studrt. I dnn artikkln analysrr vi samsill mllom grønn og hvit srtifikatr. Vi sr også å fordlingsffktr i t slikt samsill. Innldning I dt norsk, nordisk og uroisk kraftmarkdt introdusrs stadig flr instrumntr. Årsakn r mang; non gangr r d klar og vlbgrunnd som for ksml når man ønskr å korrigr for ngativ miljøvirkningr. Andr gangr r d mr uklar, som når man ønskr å sar nrgi gnrlt slv om tilgangn å nrgi i sg slv r riklig. Hnsynt til forsyningssikkrht har også silt n roll for virkmiddlbrukn. Non gangr r instrumntn uniform vd at d gjldr all aktørr i markdt; andr gangr r d diskriminrnd. Non gangr introdusrs tt instrumnt for å nå tt mål; andr gangr introdusrs t stt av instrumntr for å onå samm mål llr for å onå n kombinasjon av mål. Og ndlig introdusrr man non gangr tt instrumnt, som man ønskr skal bidra til å løs flr mål. Markdsvirkningn av nkl instrumntr kan vær trivill, som for ksml virkningn av n uniform avgift å forurnsing av ulik slag. En uniform avgift vil før til at kostnadn vd forurnsn ingr økr, slik at vi forurnsr mindr. Samtidig vil avgiftn før til at invstringr og forskning og utvikling FoU stimulrs i mr miljøvnnlig rtning. Hvis man imidlrtid diskriminrr mllom aktørr, for ksml vd å lgg n forbruksavgift å non og ikk all, blir virkningn mr komlisrt. I markdr md stignd grnskostnadr i roduksjon vil n forbruksavgift før til at ttrsørsln blir mindr, at grnskostnadn blir lavr og at risn til d aktørn som ikk avgiftsblggs blir lavr. Dtt lignr å dt som vil skj md diss aktørn om d får n subsidi. Tilsvarnd skjr om man har n diskriminrnd subsidi å forbruk. En slik subsidi vil før til at ttrsørsln i markdt økr og dt samm gjør grnskostnadn i roduksjonn og risn i markdt. Virkningn for Torstin By r fagdirktør i SSB og rofssor vd Univrsittt for Miljø og Biovitnska torstin.by@ssb.no Eirik S. Amundsn r rofssor vd Univrsittt i Brgn og formann for «Dt økonomisk råd i Danmark såkalt økonomisk vismand» Eirik.Amundsn@con.uio.no. d som ikk får n subsidi lignr å virkningn av n avgift. I n viss forstand kan man da si at båd diskriminrnd avgiftr og diskriminrnd subsidir tilsvarr n kombinasjon av n avgift og n subsidi. I dt sist har dt vokst fram flr instrumntr som for ksml dt «sort» srtifikatmarkdt for klimagassr kvotmarkdt EU - ETS, «grønn» srtifikatmarkdr for ny fornybar kraftroduksjon r innført i år 212 og «hvit» srtifikatr for strømsaring vurdrs. I t kvotmarkd virkr kvotrisn å samm måt som n avgift. Dtt vil ramm forurnsnd tknologir, og kraftrisn. Samtidig får vi økt lønnsomht for grønn tknologir og kvotmarkdt virkr drmd som n støtt til diss «subsidi». FOU å ikk forurnsnd tknologir stimulrs. Grønn srtifikatmarkdr imlisrr at dn som rodusrr kraft md fornybar tknologir får n rmi t air md n vrdi i tillgg til kraftrisn altså n form for subsidi. Forbrukrn må kjø dtt airt i tillgg til kraftn altså n form for avgift å strøm. Hvit srtifikatr r n ordning hvor man ålggs å sar n viss mngd nrgi å forbrukssidn. Aktørn får tildlt sarsrtifikatr «hvit srtifikatr» i forhold til sarkravt. Sidn kostnadn vd å sar kan varir fra aktør til aktør, tillatr man i dnn ordningn at dt kan handls md d hvit srtifikatn. Pongt md handl r å sørg for n kostnadsffktiv løsning gitt t ovrordnt sarkrav. Sarkravt virkr som n skatt å forbrukrn og som n støtt til sartknologir. Vi bgynnr nå å an at diss srtifikatordningn gntlig all r kombinasjonr av skattr og subsidir. Dt r imidlrtid to vsntlig forskjllr mllom diss ordningn og dirkt skattr og subsidir. Dn først forskjlln r at ordinær skattr og subsidir går via offntlig budsjttr, mns dtt ikk r tilfll for ordningn vi btraktr hr. I EU-ETS dt uroisk kvotmarkdt utstdr EU sntralt n mngd kvotr som inntil nå har vært utdlt gratis til nrgiintnsiv 46 Statistisk sntralbyrå
Økonomisk analysr 3/212 Grønn og hvit srtifikatr iblandt sort bdriftr. Dt offntlig mottar ikk rovny fra ordningn og dt r hllr ikk non dirkt utbtalingr av subsidir. Dt r hllr ikk tilfll for dt grønn srtifikatmarkdt. Hr balansrs «skattr» og «subsidir» innnfor rammn av markdt. D «grønn» rodusntn mottar «subsidir» fra d «sort» rodusntn og undr bstmt vilkår også fra sluttbrukr av kraft. Dn andr vsntlig forskjlln bstår i at dt offntlig ikk dirkt faststtr størrlsn av «avgiftn» og «subsidin» for srtifikatordningn, mn bgrnsr sg til å stt non fysisk rammbtinglsr andlskrav. «Avgiftr» og «subsidir» bstmms drmd ndognt i markdn og vi vt ikk å forhånd hvor stor diss blir. Størrls å «subsidir» og «avgiftr» r avhngig av grnskostnadn å d sort og grønn tknologin, lastisittn i forbrukt og d fysisk rammbtinglsr som dt offntlig sttr for ordningn. for sg, for drttr å stt sammn diss to markdn. Drttr fortar vi n mirisk studi av diss ffktn. Til slutt sr vi også å samsillt mllom diss instrumntn og rising avgift av klimagassutsli. Et grønt markd Dt grønn srtifikatmarkdt r altså t markd dr rodusntn av «grønn» kraft får utdlt srtifikatr i forhold til mngdn av grønn kraft som d rodusrr. «Grønn» kraft bstår i raksis av utvalgt tknologir som lvrr ny fornybar kraft. Kjørn av kraft r å sin sid ålagt å kjø n andl α srtifikatr i forhold til dn total mngd kraft d kjør. Vi har da at n 1-α andl av forbrukt av kraft, som r n funksjon f av risn å lktrisitt og n andl av srtifikatrisn sg, skal vær lik roduksjon av ordinær kraft h, som r n funksjon av lrisn : sg = 1 αf α h 1 I dt norsk kraftmarkdt har vi lng hatt avgiftr for ksml lktrisittsavgift og subsidir for ksml støttordningr gjnnom ENOVA. Diss ordningn har vært diskriminrnd ttr forbrukr og/ llr ttr roduksjonstknologir. Dn flls grønn srtifikatordningn md Svrig bl innført i år 212. I tillgg har vi fått t fornybarhtsdirktiv gjnnom EU, som sir at n viss andl av kraftroduksjonn/forbrukt skal forgå vd fornybar tknologir, og t nrgisardirktiv dr vi skal sar nrgi i forhold til dn normal markdsløsningn. Non land har innført hvit srtifikatr for å stimulr nrgisaring, og flr land diskutrr innføring av slik. I littraturn har man lng studrt virkningn av ulik avgiftr, subsidir, kvotmarkdr for utsli s for ksml By og Bruvoll 28 for n gjnnomgang og ttr hvrt også grønn srtifikatr Amundsn og Mortnsn 21, By 23, Golombk og Hol 25. Forløig r dt lit forskning av tortisk og mirisk karaktr å hvit srtifikatr dokumntrt i littraturn. Dssutn r dt svært få studir som tar o virkningr av kombinasjonr av to llr flr av diss instrumntn. Unntak r hr Amundsn og Ns 29, som sr å samsill mllom grønn og sort srtifikatr, Winsns 21 som sr å samsill mllom sort og hvit srtifikatr og Böhringr og Rosndahl 21 som sr å ffktn av grønn srtifikatr når man har t kvotmarkd i utgangsunktt. Et vsntlig sørsmål i slik samsillffktstudir r om n kombinasjon av instrumntr vil forstrk ffktn av hvrandr llr om d vil motvirk hvrandr. Om d forstrkr hvrandr, kunn man kanskj i stdt økt styrkn i dt n av instrumntn i stdt for å ha to instrumntr. Om d motvirkr hvrandr, må n ta hnsyn til virkningn av dt n instrumntt for å skalr styrkn i dt andr, llr vd hlt å rvurdr brukn av instrumntr. Sidn samsillffktn mllom instrumntr r komlks, vil vi først i dnn artikkln illustrr ffktn av t rnt grønt og t rnt hvitt srtifikatmarkd hvr Tilsvarnd r n andl α av forbrukt lik roduksjonn av grønn kraft g, som r n funksjon av lktrisittsris og srtifikatris: α f α = g 2 sg Dtt markdt illustrrs i figur 1. Utn t srtifikatmarkd r tilbudskurvn gitt vd h. Ettrsørslskurvn r da gitt vd f og sammn dannr tilbud og ttrsørsl n markdslikvkt md ris, og mngd x. For nklthts skyld btraktr vi forbrukrrisn ntto av distribusjonskostnadr tc., altså lik ngrosrisn. Figurn angir også tilbudskurvn for grønn kraft, g. Grnskostnadn vd å rodusr ny fornybar kraft r r dfinisjon for høy til at dt rodusrs no av dnn tyn kraft utn t srtifikatmarkd. Utn srtifikatordning bstår hl tilbudt i markdt h av ordinær kraft. For Norgs vdkommnd bstår dnn kraftn hovdsaklig av ksistrnd vannkraft. Dt innførs så t grønt srtifikatmarkd md t fastsatt andlskrav å α. Prisn å grønn srtifikatr kalls sg. Dnn faststts gjnnom d simultan likvktbtinglsn 1 og 2. Fordi rodusntn av grønn kraft nå får n kstra btaling å sg r rodusrt nht i tillgg til ngrosrisn skiftr tilbudskurvn for grønn kraft ndovr/utovr til g sg. Dt samld tilbudt av kraft i markdt fås da vd vannrtt addisjon av dn ny tilbudskurvn for grønn kraft og dn ksistrnd tilbudskurvn for ordinær kraft, og dt frmkommr n ny tilbudskurv h g sg. Srtifikatmarkdt innbærr også at forbrukrn må kjø n andl α av srtifikatr i forhold til total mngd kraft som kjøs. Konskvnsn av dtt r at markdsttrsørsln for kraft rykkr ndovr/innovr fra f til f α sg og kraftmarkdt tablrr n ny likvkt md mngd x 1 og kraftris,1. Likvktsrisn i kraftmarkdt blir nå lavr nn dn tidligr ngrosrisn. Dtt skylds at man tilbyr lktrisitt til subsidirt risr. For kjørn vil nå n nht kraft Statistisk sntralbyrå 47 sg
Grønn og hvit srtifikatr iblandt sort Økonomisk analysr 3/212 Figur 1. Et grønt srtifikatmarkd Figur 2. Et hvitt srtifikatmarkd α sg Et grønt srtifikatmarkd h g,,1 g sg f h g sg f α sg Et hvitt srtifikatmarkd β sw,,1 h u sw h f f β sw x g x b x x 1 x x 1 x x drfor kost,1 α sg. Forbrukrn r drmd «skattlagt» vd at d må btal også for srtifikatt. Likvktsrisn i srtifikatmarkdt, srtifikatrisn, r nå lik dn vrtikal forskjlln mllom dn ordinær tilbudsfunksjonn for nrgi g og tilbudskurvn for grønn nrgi md srtifikatr g sg. Fra figurn kan vi mrk oss dt først viktig ongt i slik markdr. Dt grønn srtifikatmarkdt gir initialt størr tilbud nn vi llrs vill hatt. Dt rssr ngrosrisn nd og artilt stt forbrukt o. Samtidig må forbrukrn btal for srtifikatt og dt rssr artilt stt forbrukrrisn o og forbrukt nd. Hvilkn ffkt som r strkst r uklart og blir drmd t mirisk sørsmål. I figurn r dt tgnt slik at forbrukrrisn går nd og forbrukt o, mn dt r ingn nødvndight. Imidlrtid visr By 23 i n modll kalibrrt md tall for norsk forhold at tilbudsffktn r strkr nn ttrsørslsffktn for grønn andlr o til 2 rosnt mns dt r motsatt for andlr størr nn dtt. By 23 visr også at dtt rsultatt r robust i forhold til all kombinasjonr av lastisittr i tilbud og ttrsørsl i dnn modlln. Vi sr altså at slv om man ålggr forbrukrn kjøslikt for srtifikatn så r dt ikk olagt at kostnadn for forbrukrn økr r nht kraft brukt. I dtt markdt btalr altså ksistrnd rodusntr av kraft hl dn kstra utgiftn vd at fornybar tknologir introdusrs gjnnom at kraftrisn blir lavr. Sidn irn av kraftvrk i Norg i all hovdsak r offntlig sktor, btyr dt at stat og kommunr btalr hl ordningn gjnnom rdusrt ovrskudd og utbyttr. Et hvitt markd Mns dt grønn srtifikatmarkdt først og frmst rttr sg mot tilbudssidn i kraftmarkdt, rttr dt hvit srtifikatmarkdt sg mot ttrsørslssidn. Forbrukt av kraft skal rdusrs md n viss andl. Forbrukrn av kraft må btal båd for kraftn og for saringn. Sidn saringn utgjør n andl, β, av forbrukt ttr saring kan likvktn i kraftmarkdt formulrs som β h 3 48 Statistisk sntralbyrå f sw = dr sw r srtifikatrisn for saring. Forbrukt av kraft r drmd avhngig av kraftrisn og kostnadn vd sarkravt. I sarmarkdt har vi følgnd likvkt β f β = u 4 sw dvs at n andl β av forbrukt f ttr saring skal vær lik oduksjonn av saring u, som r avhngig av kraftrisn og risn å sarsrtifikatt. Srtifikatrisn faststts i dn simultan likvktn i diss markdn. sw Dtt markdt r illustrrt i figur 2. Utn hvit srtifikatr r tilbudskurvn gitt vd h og ttrsørslskurvn r gitt vd f hvor r ngrosrisn å kraft. Likvktn i kraftmarkdt r gitt vd x og,. Dtt markdt sulrs så md t hvitt srtifikatmarkd. Dt fins flr mulig formulringr av t slikt markd, mn dn rinsiill løsningn r dn samm. La oss først anta at dt r kraftrodusntn som sørgr for saringn hos forbrukrn og at d får utdlt tt srtifikat r nht kraft som sars. Sartilbudskurvn for rodusntn r gitt vd at vrdin av saringn r lik summn av kraftris og sarsrtifikat u sw. Dnn tilbudskurvn lggs til dn ordinær tilbudskurvn h sidn dt økr kostnadn vd nrgitjnstn som lvrs. Tilbudskurvn for nrgitjnstr skiftr altså innovr vd at dt blir dyrr å tilby dt kombinrt roduktt kraft og saring. Stignd nhtskostnadr i saring viss vd at avstandn mllom h og h u sw økr md volum sart. Dn ny likvktn, β sw og x 1 r da i skjæringn mllom dn ny tilbudskurvn h u sw og ttrsørslskurvn f. Dn vrtikal avstandn mllom d to tilbudskurvn i dnn mngdn r da sarkost-
Økonomisk analysr 3/212 Grønn og hvit srtifikatr iblandt sort nadn r nht forbrukt nrgi β sw og srtifikatrisn r da β sw /β. Altrnativt kan vi anta at forbrukrn slv står for saringn. Da skiftr ttrsørslskurvn for kraft innovr vd at budsjttt for kraftkjø minkr når no må bruks til saring. Skjæringn mllom dnn ttrsørslskurvn f β sw og tilbudskurvn for kraft h illustrrr da likvktn i kraftmarkdt,,1 og x 1. Forbrukrrisn å kraft finns da igjn vd å s å dn original ttrsørslskurvn i volumt x 1, dvs β sw. Vi sr altså at likvktn r uavhngig av om vi btraktr saringn fra tilbuds- llr ttrsørslssidn. Hr fallr altså ngrosrisn for kraft md sarkravt sidn dt ttrsørrs mindr å grunn av saringn. En dl av kostnadsøkningn for forbrukrn som følg av sarkravt omfordls vd at tilbydrn får lavr ris for kraftn sin. Tilbydr og ttrsørrr dlr altså å kostnadn vd sarkrav. Hvor stor dl som fallr å hvr av dm r t mirisk sørsmål. I bst fall for forbrukrn kan dt rsultr i at tilbydr av kraft dkkr hl kostnadn, mns sardln av tilbudssidn blir subsidirt for dnn virksomhtn. Et kombinrt grønt og hvitt markd Dt nst skrittt r nå å kombinr d to srtifikatsystmn i t flls kraftmarkd. Samlt blir dt da tr markdr md følgnd likvktr: sg sw = 1 αf α β h 5 dt vil si at n andl 1-α av forbrukt, som bstmms av n vktt sum av kraftris, grønn srtifikatris og ris å sarsrtifikat, skal vær lik tilbudt av ordinær kraft. Drttr har vi α f α β = g 6 sg sw sg som sir at n andl α av forbrukt skal vær lik tilbudt av grønn kraft. For saringn har vi følgnd likvkt β f α β = u 7 sg sw sw mirisk modll og simulr utviklingn ttr hvrt som d grønn og hvit andln økr. Vi kalibrrr modlln i forhold til dagns norsk markdsvolumr og risr og anslår lastisittn i d fir funksjonsformn basrt å studir gjort av dtt, s By 23. Elastisittn å tilbudssidn som r bnyttt r hnholdvis,3,,25 og,2 for ordinær roduksjon, grønn roduksjon og saring og lastisittn i forbrukt r,2. S By 23 for hvilkn btydning ulik anslag for lastisittr har for virkningn av t gradvis strammr grønt markd. Øknd grønt krav i dt kombinrt markdt Først ønskr vi å s hva som skjr når vi økr omfangt av grønn kraft. Vi økr andln av grønn kraft gradvis i simulringsmodlln, s figur 3. Av simulringn finnr vi at risn å grønn kraft økr monotont md andln. Dt btyr at omfangt av grønn kraft også økr i takt md andln. Dtt følgr i utgangsunktt av at nhtskostnadn for ny roduksjon økr, og når omfangt økr må risn øk for å forsvar dnn økningn i nhtskostnadn. I følg d analytisk rsultatn i Amundsn og Mortnsn 21 r imidlrtid dtt ikk t olagt rsultat, sidn totalforbrukt av kraft kan fall når andlskravt økr. I n slik situasjon kan også mngdn av grønn kraft fall og likvl tilfrdsstill kravt om n økt andl av grønn kraft i forhold til totalforbrukt. I t slikt tilfll vil altså totalforbrukt rosntvis fall mr nn dt rosntvis fallt i grønn roduksjon. I modlln basrt å data for dt norsk kraftmarkdt sr vi imidlrtid at dtt likvl ikk vil vær tilfll. Rsultatt i dnn modlln r i ovrnsstmmls md tilsvarnd i dn kalibrrt modlln i By 23. Vidr finnr vi at risn å ngroskraft fallr md dn øknd andln grønn kraft. Dtt skylds at omfangt av ordinær kraft fallr og grnskostnadn fallr vd rdusrt roduksjon. Dtt r t gnrlt rsultat som frmgår båd av dn analytisk modlln i Amundsn og Mortnsn 21 og av dn kalibrrt modlln i By 23. som sir at n andl β av dt total forbrukt av lktrisitt i likvkt altså ttr saringn skal sars og vær lik tilbudt av sartknologir. Md utgangsunkt i diss likvktsløsningn kan vi nå finn ut hva som skjr md d ulik risn og mngdn når vi økr andlskravt for grønn tknologir og andlskravt for saring. En analytisk utldning av rsultatn å dtt områdt vil å samm måt som for n modll md bar grønn srtifikatr llr bar hvit srtifikatr ikk kunn gi oss svart å hva som skjr md risr og volum når vi økr mngdn av grønn og hvit srtifikatr s for ksml Amundsn t al., 21 og By, 23, sidn fortgnn å ndringn i dn analytisk utldningn vil vær ubstmt. Dtt btyr at man må utld n Når dt gjldr forbrukrrisn, så har vi vist at dn r t vktt gjnnomsnitt av grnskostnadn for grønn kraft og for ordinær kraft md andlskravt som vkt s ligning 5. I ovrnsstmmls md hva som r sagt om totalforbrukt av kraft i tkstn ovr visr analytisk rsultatr at fortgnt for ndringn i forbrukrrisn r ubstmt. Dtt skylds at vi hr har n støtt til roduksjonn som snkr kraftrisn. Ndgangn i kraftrisn kan da tortisk mr nn motvirk kostnadsøkningn for forbrukrn som følg av kjøsliktn for srtifikatr. Simulringn visr da også at forbrukrrisn r lavr nn hva dn vill ha vært utn t grønt srtifikatmarkd hlt o mot n grønn andl å 15 rosnt. For andlr størr nn dtt økr forbrukrrisn i forhold til n situasjon utn t grønt srtifikatmarkd. Dtt btyr at sidn d grønn ro- Statistisk sntralbyrå 49
Grønn og hvit srtifikatr iblandt sort Økonomisk analysr 3/212 Figur 3. Utviklingn i risr når kravt om grønn andl stigr. Ør/kWh Ør/kwh 12 Figur 4. Utviklingn i risr når kravt om hvit andl stigr. Ør/kWh Ør/kwh 8 1 Srtifikatris 7 6 Srtifikatris 8 5 6 4 4 2 Pris konsum Engrosris 5 1 15 2 25 3 Prosnt 3 2 1 Sluttbrukrris Engrosris 5 1 15 2 25 3 Prosnt dusntn får btalt for sin marginal roduksjon så r dt d ksistrnd ordinær rodusntn som btalr for hl ordningn, gjnnom fall i kraftrisn, fram til andln har blitt så høy som 15 rosnt. Til sammnligning vil dn grønn srtifikatordningn som r innført i Norg gi n andl fram mot 22 å om lag 1 rosnt. Dt btyr at vi som forbrukr får billigr kraft gjnnom dnn ordningn. Vi brukr da mr kraft og vårt konsumntovrskudd økr. Eksistrnd kraftrodusntr, og drigjnnom stat, kommunr og fylkskommunr som ir av kraftroduksjonn, vil imidlrtid ta å ordningn. grnskostnadn for grønn kraft i dtt tilfllt r kraftig. Ordningn mdførr at forbrukrrisn blir lavr og at totalforbrukt økr. For å onå n fast andl md grønn kraft må vi drfor bygg ut my grønt. Øknd hvitt krav i dt kombinrt markdt Hvordan virkr så t hvitt srtifikatmarkd når n samtidig har t markd for grønn srtifikatr? Dtt r vist i figur 4. Forbrukrrisn bstår nå av t nrgildd og t kostnadsldd for saring, s ligning 5. Prisn å saring stigr monotont i takt md grnskostnadn for saring. Fra 2 til 28 økt forbrukt av lktrisitt samlt i Svrig og Norg md 1TWh. På 9 år, fram mot 22, skal dt gjnnom dn grønn srtifikatordningn fass inn 26 TWh i Norg og Svrig. No vil gå til ksort. Norsk kommunr og dn norsk stat vil drmd subsidir bruk av kraft i utlandt. Sidn ovrføringskabln ikk vil kunn ta unna hl dnn kraftmngdn, vil risn i Norg bli lavr nn dn llrs hadd blitt. Dtt kan illustrrs vd at kostnadn vd ny fornybar roduksjon for ksml vindkraft r 5-6 ør/ kwh. Forwardmarkdt for kraft, gitt srtifikatmarkdt og økt sarkrav, antydr 35 ør/kwh i 217 s Nordoolsot.no. Dt btyr at kraftrisn fram mot 22 kan bli t std mllom 1-15 ør lavr nn dn llrs vill vært utn srtifikatordningn. Omstningn av kraft i Norg r om lag 125-13 TWh r år, dr stat og kommunr står for om lag halvartn hvr. Stat og kommunr vil drmd kunn ta mllom 13 og 2 milliardr kronr r år å grunn av dn grønn srtifikatordningn. Sidn kraftrisn for oss som forbrukr fallr, vil dt gi insitamntr til mindr saring. Billigr kraft gir også dårligr insitamntr til å utvikl ny sartknologir. En intrssant obsrvasjon r at økningn i I følg simulringn økr sarvolumt md sarkravt. Tilsvarnd som i Amundsn og Mortnsn 21 r imidlrtid ikk dtt olagt, sidn omfangt av kraftbruk også fallr md saringn. Vi sr også at ngrosrisn for kraft fallr md øknd sarkrav sidn roduksjonn, og drmd grnskostnadn, r lavr. Effktn r tilsvarnd ffktn md grønn srtifikatr. Også dn vktd summn av ngrosrisn og sarrisn fallr som i tilfllt md t grønt srtifikatmarkd. Dt blir billigr for dg og mg md t sarkrav slv om vi må btal for saringn. Fallt i ngrosrisn mr nn ovir dn dln av nhtskostnadn vd kstra saring vi må btal som tillgg i risn. Og igjn r dt rodusntn av ordinær kraft som btalr for hl ordningn fram til at sarkravt kommr o i nstn 2 rosnt. Kraftforbrukt går nd som følg av økt saring. Hvordan hngr dtt sammn md at kraftrisn fallr? Dtt skylds to forhold. For dt først vil krav om å bruk ngr å saring gi mindr til ttrsørsl ttr slv kraftn innnfor gitt budsjtt, s figur 2, og for dt andr vil innføring av ny sartknologi i sg slv rdusr bhovt for kraft for å tilfrdsstill bhovt for 5 Statistisk sntralbyrå
Økonomisk analysr 3/212 Grønn og hvit srtifikatr iblandt sort nrgitjnstr. En viktig ffkt for grønn kraft i dtt markdt r at forskjlln mllom risn for lktrisitt i likvkt og dyrr grønn tknologir økr som følg av at ngrosrisn å kraft fallr. Btalingsvillightn for grønn kraft fallr altså. I forhold til dt grønn tilfllt sr vi også at grnskostnadn for saring 6 ør/kwh vd 2 rosnt andl r vsntlig lavr nn grnskostnadn for grønn 8 ør/kwh vd 2 rosnt andl md d samm andlr. Dt skylds at saring rdusrr forbruk. Volumt av saring i dtt tilfllt blir da lavr nn volumt av grønn kraft i dt grønn altrnativt slv om andln r lik. Øknd grønt og hvitt krav simultant Nå kan man tnk sg t undlig antall kombinasjonr av sarkrav og grønn krav. I figur 5 har vi illustrrt ffktn av å øk sarkravt og dt grønn kravt simultant og md samm rosntsats. Simulringn visr nå n hlt tilsvarnd utvikling som i d to andr altrnativn, mn utslagn å ngrosris og forbrukrris blir kraftigr. D to virkmidln samlt gir lavr ngrosrisr nn om vi bar brukr dt n virkmiddlt. Tilsvarnd gjldr for forbrukrrisn. Grnskostnadn for saring r no høyr for lav andlr nn hva som r tilfllt når vi kun har t hvitt srtifikatmarkd. Dt skylds at dt krvs mr saring for å ofyll andln når forbrukt økr som følg av dt grønn srtifikatmarkdt. Vd høyr andlr vil grnskostnadn for saring bli lavr hr nn hva som r tilfllt når vi kun har t hvitt srtifikatmarkd. Dt skylds at også dt grønn srtifikatmarkdt rdusrr nrgiforbrukt vd høyr andlskrav. For forbrukrn r dt altså slik at tilbudssidffktn tildling av srtifikatr i dt grønn markdt til å bgynn md dominrr båd skatt ffktn kjøslikt grønn srtifikatr i dtt markdt og kostnadsffktn via sarmarkdt kjøslikt hvit srtifikatr vd rlativt lav andlr. Igjn fallr rgningn å rodusntn av ordinær kraft når kravn til andl av grønn kraft og andl nrgisar ing har modrat vrdir. Forbrukrn å sin sid kan nyt godt av lavr kraftrisr og rdusrt kraftforbruk som følg av nrgisaring. Dt offntlig tar stor irinntktr gjnnom sitt dominrnd irska i ksistrnd kraftslskar. Figur 5. Utviklingn i risr når kravt om grønn og hvit andl stigr. Ør/kWH Ør/kwh 8 7 6 5 4 3 2 1 Hvit srtifikatris Grønn srtifikatris Sluttbrukrris Engrosris 5 1 15 2 25 3 Prosnt I n slik situasjon kan man innfør avgiftr å tknologir som forurnsr. Dtt vil bidra til at risn stigr og at båd grønn tknologir og saring drmd stimulrs. I figur 6 har vi simulrt markdsutviklingn md skatt for å studr hva dtt btyr for d to andr srtifikatmarkdn. Avgiftn å «ksistrnd» tknologir øks gradvis fra til 75 rosnt av risn. Pongt md å øk skattn så kraftig r å s om ffktn r monoton llr skar skift når skattn øks. Økt kostnadr vil bidra til at dt blir mr lønnsomt å sar, og drmd rdusrs forbrukt. Produksjon av kraft basrt å ordinær tknologi vil gå nd, bhovt for dyr tknologir avtar og drmd bidrar lavr nhtskostnadr til å hold forbrukrrisn nd. Forbrukrrisn økr i brgningn md om lag 6 rosnt. Figur 6. Utvikling i mngd TWh når skattn økr. Skatt i romill av rodusntris x-aksn. Grønn og hvit å vnstr aks, sort å høyr aks TWh 14 12 1 Sort høyr aks TWh 14 12 1 Altrnativt skatt å sort hva btyr dt for grønn og hvit lønnsomht? Hovdbgrunnlsn for å stimulr grønn tknologir og saring r at man ønskr å rdusr blastningn å miljøt, dt vil i raksis si utsli av klimagassr. I Norg utgjør fossilbasrt kraft i dag kun 3-4 rosnt, mn otnsilt kan dtt øk framovr om dt blir størr innslag av for ksml gasskraft. I n vkstsituasjon kan dt drfor vær aktult å innfør virkmidlr for å unngå at vi får vkst i utsli fra fossilbasrt kraftroduksjon. 1 2 3 4 5 6 7 Skatt i romill av rodusntris Statistisk sntralbyrå 51 8 6 4 2 Hvit vnstr aks Grønn vnstr aks 8 6 4 2
Grønn og hvit srtifikatr iblandt sort Økonomisk analysr 3/212 I simulringn økr båd saring og tilgang å grønn tknologir til om lag 9 rosnt av totalmarkdt. I tilfllt md kun t grønt srtifikatmarkd vill t andlskrav å 9 rosnt mdfør n økning i forbrukt md 5 rosnt. I tilfllt md kun t hvitt srtifikatmarkd vill t andlskrav å 9 rosnt mdfør n rduksjon i forbrukt å om lag 7 rosnt. Bgg diss to tilflln mdførr n kryssubsidiring fra ksistrnd rodusntr til grønn rodusntr og forbrukr. I skatttilfllt vil kostnadn mått dls mllom ksistrnd rodusntr og forbrukr. Osummring og konklusjonr Norg r ntto trådt inn t flls grønt srtifikatmarkd md Svrig og mang mnr at t markd for hvit srtifikatr også bør innførs i Norg. Flls for diss markdn r at dt forgår n imlisitt subsidiring av d aktivittn man ønskr å stimulr ny fornybar kraft og nrgisaring og n imlisitt skattlgging av d aktørn som man mnr skal btal for aktivitt n. Dt ssill vd diss markdn r at subsidi ringn og bskatningn forgår mllom aktørn i markdt slv og at markdn så og si fritar dt offntlig fra å vær dirkt involvrt i å subsidir og å lgg avgiftr i kraftmarkdt. Myndightns roll bgrnsr sg til å stt fysisk rammbtinglsr og andlskrav for ordningn og forstå utstdls av srtifikatr. Markdn vil slv imlisitt gjnnom markdsløsningn bstmm størrlsn av subsidir og avgiftr og markdt vil også imlisitt fordl kostnadn. Grønn og hvit srtifikatr åførr oss isolrt stt samfunnsøkonomisk kostnadr. Dtt skylds for dt først at grønn kraft, som har høyr roduksjonskostnadr nn altrnativt, rsss inn i kraftforsyningn i dt grønn srtifikatsystmt. Dssutn ålør økt kostnadr til nrgisaring utovr dt som markdt slv vill bstmm i n situasjon utn hvit srtifikatr. Brgningr i n simulringsmodll for dt norsk kraftmarkdt visr at kraftforbrukt faktisk kan øk som konskvns av introduksjonn av t grønt srtifikatmarkd. Dtt btyr at forbrukrn av kraft får n dirkt gvinst av dnn rgulringn, mns dt r irn av kraftslskan som rodusrr «ordinær» kraft, dt vil si stat, fylkr og kommunr, som må btal kostnadn vd ordningn. I dn aktull situasjonn vil dtt kunn blø sg til mang milliardr kronr i ta hvrt år for offntlig sktor. På samm måt visr simulringsmodlln at forbrukrn kan få n dirkt gvinst i form av billigr kraft og t rdusrt kraftbhov som følg av saring undr dn hvit srtifikatordningn. Igjn r dt d ksistrnd kraftslskan som kan komm til å bær d økt kostnadn vd ordningn. Non mnr at vi båd bør ha t grønt srtifikatsystm og t hvitt srtifikatsystm. Simulringn visr at diss markdn til n viss grad kan motvirk hvrandr. For ksml vil dt grønn srtifikatmarkdt før til høyr kraftroduksjon, lavr kjørrisr og økt forbruk, som jo r i dirkt motstrid til ønskt om saring. Dssutn vil samfunnt s at d rlativ kostnadn vd saring økr. Motsatt vil t hvitt srtifikatmarkd gjør dt mindr lønnsomt md grønn tknologir og ska økt usikkrht for aktørn i dnn bransjn. Innføring av bgg markdr samtidig vil forstrk kostnadstat for ksistrnd rodusntr, og drmd stat og kommunr, mns forbrukrn vil vær vinnrn. Samlt vil imidlrtid hl samfunnt lid stor ffktivittsta. Samsillt md CO 2 -avgiftr/ kvotmarkd r også viktig. Avgiftr, grønn og hvit srtifikatr har svært ulik ffktr båd å totalmarkdt og for ulik tknologir, og ffktn motarbidr hvrandr i stor grad. Amundsn og Mortnsn 21 har også vist at n høyr CO 2 -avgift vil før til rdusrt roduksjon av grønn kraft når t grønt srtifikatsystm anvnds, fordi CO 2 -avgiftn rdusrr omfangt av kraftsktorn. Hvis hnsiktn md dt grønn srtifikatsystmt r å stimulr roduksjonn av grønn kraft, vil ikk dtt markdt sill særlig godt sammn md kvotmarkdt. Böhringr og Rosndahl 21 vist også at t grønt srtifikatsystm i kombinasjon md kvotmarkd stimulrr kullkraft å bkostning av gasskraft. En sammnsatt virkmiddlbruk skar altså stor utfordringr md tank å å finn d samld ffktn i forhold til d målsttingr man sttr o. Kostnadn vd n slik kobling av virkmidlr kan også bli svært stor og fordlingsffktn kan bli btydlig, ssilt i forhold til at offntlig sktor r n dominrnd ir av ksistrnd kraftvrk. Man bør å nytt still sørsmål om hva formålt md diss markdn gntlig r. All ordningn førr til rdusrt roduksjon av fossilbasrt kraft, mn for Norgs dl i mindr grad. Hr vil rduksjonn først og frmst skj gjnnom handl md andr land, dt vil si vd at norsk forbrukr og rodusntr subsidirr slik kraftksort. Hvis dt r rduksjon av CO 2 / klimagassr som r hnsiktn md ordningn, har man allrd n ffisint ordning gjnnom dltaklsn i dt uroisk kvotmarkdt EU-ETS. Hvorfor skal man da anvnd t grønt srtifikatmarkd som kan øk kraftforbrukt og t hvitt srtifikatmarkd som søkr å rdusr kraftforbrukt? 52 Statistisk sntralbyrå
Økonomisk analysr 3/212 Grønn og hvit srtifikatr iblandt sort Rfransr Amundsn, E. S. og J. B. Mortnsn 21: Th Danish Grn Crtificat Systm: Som siml analytical rsults, Enrgy Economics 23 99, 489-59. Amundsn, E.S. og G. Ns 29: Intgration of Tradabl Grn Crtificat Markts: What can b xctd?, Journal of Policy Modlling, 31, 93-922. By, T. 23: On th Pric and Volum Effcts from Grn Crtificats in th Enrgy Markt, Discussion Pars 351, Statistics Norway. Golombk, R. og M. Hol 25: Pliktig lsrtifikatr, Raort 1/25, Stiftlsn Frischsntrt for samfunnsøkonomisk forskning. By, T. og A. Bruvoll 28: Multil instrumnts to chang nrgy bhaviour; Th mror s nw cloths, Enrgy Efficincy 28, 1, 373-386. Winsns Mo 21: Whit and Black Crtificats, Mastr Thsis, Univrsity of Lif Scincs. Böhringr og Rosndahl 21: Grn srvs th dirtist, Discusssion Pars 581, Statistics Norway. Statistisk sntralbyrå 53