VESTNES KOMMUNE Ad Hoc utval skulestruktur Innkalling til møte i Ad Hoc utval skulestruktur Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 27.01.2016 Kl.18:00 Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: 71 18 40 08 eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: 71 18 40 05. Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf. 909 84 000. ordførar Side1
Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 1/2016 PS 2/2016 Godkjenning av innkalling Innkalling til arbeidsmøte Ad hoc utval - framtidig skulestruktur i Vestnes kommune Side2
PS1/2016Godkjenningavinnkalling Side3
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 2015/1750 Saksbehandlar: Gisela Stene Smith-Nilsen Dato: 20.01.2016 Innkalling til arbeidsmøte Ad hoc utval - framtidig skulestruktur i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Ad Hoc utval skulestruktur 27.01.2016 2/2016 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunestyret gjorde den 17.desember 2015, i sak om driftsbudsjett, KST sak 112/2015, følgjande vedtak, pkt 7 andre ledd: Det vert sett ned eit ad-hoc utval. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal vere nedsatt innan utgangen av januar 2016. Saka var oppe til politisk behandling i formannskapet 18.01.201, PS 4/2016. Saksliste: 1) Gjennomgang av vedtak i formannskapet 18.01.2016, PS 4/2016 og særskilt mandat 2) Gjennomgang av diverse dokumentvedlegg 3) Møteplan for ad hoc utvalet 4) Eventuelt Vedlegg: 1 Saksgang og gjeldande regelverk ved endring av skulestruktur 2 Kunnskapsdepartementet - Kompetanse for kvalitet 3 1535 Skolekretsstatistikk pr.januar 2016 4 Elevtal og elevtalsutviklinga i Vestnes kommune Side4
Saksgang og gjeldande regelverk ved endring i skulestruktur Bakgrunn: Kommunestyret gjorde den 17.desember 2015, i sak om driftsbudsjett, KST sak 112/2015, følgjande vedtak, pkt 7: Det vert sett ned eit ad-hoc utval. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal vere nedsatt innan utgangen av januar 2016. Saksgang: Endring av skulestruktur er å sjå på som ei endring i ei kommunal forskrift, og må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova. Gjeldande regelverk Opplæringslova 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annanskole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til einskole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. Forvaltningslova 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Rundskriv udir-2-2012 om Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Sitat: Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Side5
Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, kommer ikke reglene i forvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forpliktar kommunane til å legge vekt på barnets beste, blant anna i saker om skulestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peikar på at barnets beste er eit viktig omsyn i saker som gjeld barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at kommunen i saker om skulestruktur også må vurdere barnets beste. Vurdering: Vestnes kommune har ikkje forskrift av nyare dato som regulerer kva for skule elevane skal gå på. Plasseringa av elevane går fram av kommunestyrevedtak som er gjort i samband med endringar i skulestrukturen. Krinsane til enkelte skular har blitt utvida i samband med at skular har blitt lagt ned, seinast i 2012. Det er ikkje høve til å legge ned ein skule eller gjere endringar i krinsgrensene i eit budsjettvedtak, utan at saka har vore ute på høyring. Viser elles til saksprotokoll i PS 4/2016 frå formannskapsmøte 18.01.2016. Side6
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Side7
Side8
Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke elevenes læring for at elevene skal være godt rustet for livslang læring, for fremtidig arbeidsliv og til aktiv deltakelse i samfunnet. Faglig og pedagogisk sterke lærere og kompetente og dyktige ledere er en nøkkel for å oppnå det. Vi har et felles ønske om at skolen skal være et sted der lærerne har mulighet til å utvikle seg faglig, både individuelt og i et profesjonelt fellesskap. Samfunnet har store forventninger til skolen. God skoleledelse er nødvendig for å kunne oppfylle forventningene. Skoleledere skal ha mulighet til å styrke sin kompetanse og utvikle gode faglige nettverk med andre skoleledere. Skolens innhold endres og er i stadig utvikling. For at elevene skal få en best mulig undervisning, må lærerne og lederne gis gode muligheter til å få faglig påfyll underveis. Profesjonelle fellesskap, der kompetent ledelse legger til rette for at faglig dyktige lærere samarbeider om en kollektiv skolekultur og god undervisning, bidrar til et godt læringsmiljø og til at elevene lærer mer. I denne strategien legges rammene for den nasjonale satsingen som er utviklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningene og Kunnskapsdepartementet. Partene legger til grunn at videreutdanning for lærere og skoleledere skal bli en varig satsing, slik at planlegging av videreutdanning i skolene og utvikling av tilbud ved universiteter og høyskoler inngår i de årlige rutinene og har et lengre perspektiv. Med denne strategien gis det forutsigbare rammer for satsingen, med tilstrekkelig rom for å sikre fleksibilitet. I strategien legges det opp til et tiårsløp for å sikre fordypning i fag med nye krav til kompetanse. Det er også viktig at det finnes mulighet for faglig fordypning og fagfornyelse for lærere som har tilstrekkelig antall studiepoeng. Med dette tilbudet om videreutdanning gis lærere og skoleledere anledning til å sikre fordypning i hele fagporteføljen, selv om prioriteringen av fag vil veksle over tid. For å sikre kontinuitet og måloppnåelse har partene blitt enige om noen overordnede prinsipper som skal gjelde for perioden 2016 2025. Partene vil møtes jevnlig for å vurdere gjennomføringen og foreta justeringer og prioriteringer. Målet er at felles innsats skal styrke kvaliteten i skolen. Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister Ragnhild Lied Utdanningsforbundet Gunn Marit Helgesen KS Anne Finborud Skolenes landsforbund Gro Elisabeth Paulsen Norsk Lektorlag Solveig Hvidsten Dahl Skolelederforbundet Birte Simonsen Nasjonalt råd for lærerutdanning 3 Side9
4 Side10
Mål: økt læringsutbytte for eleven Videreutdanning for lærere og skoleledere skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring, slik at de er godt rustet for livslang læring, for fremtidig arbeidsliv og for aktiv deltakelse i samfunnet. Delmål: Satsingen på videreutdanning skal bidra til økt faglig og didaktisk kompetanse for lærere og til styrket lederfaglig kompetanse for skoleledere være et tilbud særlig tilrettelagt for at skoleeiere skal kunne oppfylle kompetansekravene for undervisning i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk i løpet av ti år, og bidra til at skoleeiere skal kunne oppfylle kravene til relevant kompetanse i alle skolens fag bidra til kollektiv læring, og utvikling av profesjonsfellesskap på den enkelte skole og skoleeier Ved at staten, arbeidstakerorganisasjonene, kommuner og fylkeskommuner og universiteter og høyskoler samarbeider, blir videreutdanningen tilpasset deltakernes og skoleeiernes behov. En felles satsing vil bidra til at vi kan nå lokale og nasjonale målsettinger for opplæringen. Strategiperiode For at lærere, skoleledere og skoleeiere skal kunne planlegge kompetanseutvikling, og for at universiteter og høyskoler skal kunne dimensjonere sine tilbud og disponere ressursene, er det nødvendig med forutsigbarhet i tilbudet om videreutdanning. Kompetanse kravene for undervisning, som beskrevet i Lærerløftet På lag for kunnskapsskolen, skal oppfylles i løpet av ti år. For å sikre kontinuitet og måloppnåelse skal noen overordnede prinsipper gjelde for tilbudet om videreutdanning i hele denne perioden. I løpet av perioden kan det være behov for å endre praksis eller prioriteringer, men prinsippene skal fortsatt ligge til grunn. Prinsippene står beskrevet i kapittel 2 i strategien. Kompetanseutvikling som omfattes av strategien Målgruppene for denne strategien er lærere, kulturskolelærere og skoleledere. Kompetanse kan oppnås og utvikles på ulike måter. Denne strategien omfatter videreutdanning, det vil si kompetanseutvikling som gir studiepoeng. I arbeidet med skoleutvikling er det imidlertid nødvendig å se etterog videreutdanning i sammenheng. Skoler som deltar i nasjonale eller lokale satsinger på etterutdanning, bør for eksempel følge opp ved å kartlegge og prioritere videreutdanning for lærere som trenger økt kompetanse i enkeltfag, eller som kan bidra som ressurspersoner på skolen innenfor et fagområde. Kompetanseutvikling i programfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer ivaretas gjennom andre satsinger og er ikke en del av denne strategien. 5 Side11
Prinsipper for innhold, organisering og ansvar 1. Videreutdanningstilbudene skal bidra til at flest mulig lærere har kompetanse i tråd med kompetansekravene til undervisning, som beskrevet i opplæringsloven 10-2 Engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk skal være særlig prioritert i strategiperioden slik at skoleeierne skal kunne oppfylle kompetansekravene til undervisning i disse fagene. Det stilles krav til relevant kompetanse for å undervise i alle fag i grunnopplæringen. Videreutdanningssatsingen skal bidra til å styrke kompetansen i alle undervisningsfag i grunnskolen: naturfag, samfunnsfag, KRLE, kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving, musikk og fremmedspråk, samt fag i videregående opplæring. Videreutdanningstilbudene skal i tillegg støtte opp om nasjonale og lokale satsinger. Muligheten for lærere til å søke om ordinære studietilbud som ikke er opprettet spesielt for strategien, opprettholdes. Tilbud om videreutdanning som ikke gir økt kompetanse i undervisningsfag, eller som ikke er begrunnet i nasjonale satsinger, skal begrenses sammenlignet med tidligere strategier. Denne begrensningen vil også gjelde for lærere som tar videreutdanning gjennom ordinære studietilbud som ikke er opprettet spesielt for strategien. Det er viktig at universiteter og høyskoler samlet sett opprettholder tilbud om videreutdanning i alle fag. Tilbud om videreutdanning i andre fag/områder enn engelsk, norsk og matematikk vil også bli prioritert i løpet av perioden. I samarbeid med partene skal det utarbeides en plan for en rullerende prioritering. En slik ordning vil bidra til mer forutsigbarhet og bedre muligheter til å planlegge for både skoleeierne og universitetene og høyskolene. Nasjonale myndigheter vil drøfte behovet for videreutdanning og organiseringen av tilbud i norsk tegnspråk og i samisk språk med relevante aktører. 2. Nasjonale myndigheter skal legge til rette for fleksibilitet, slik at partene lokalt kan definere behov for kompetanseutvikling og utvikle lokale og regionale tilbud Organiseringen av videreutdanningstilbudene skal bidra til at målsettingen for strategien oppnås, samtidig som kostnader til reise og opphold og vikarbruk reduseres. Organiseringen skal også bidra til at søknads- og opptaksprosessen blir minst mulig ressurskrevende. Dette kan blant annet ivaretas gjennom lokale eller regionale løsninger. I Kompetanse for kvalitet 2012 2015 oppfordres det til at skoleeierne, arbeidstakerorganisasjonene og universiteter og høyskoler sammen utvikler lokale tilbud. Til tross for gode eksempler på bruk av fleksible løsninger har ikke muligheten vært utnyttet godt nok. Arbeidet med å utvikle lokale løsninger som vektlegger kompetanseutvikling for flere lærere ved samme skole eller i et geografisk område, skal derfor fortsette. Fylkesmannen kan bidra til at mulighetene for fleksible og lokale løsninger utnyttes bedre, gjennom en mer aktiv og koordinerende rolle. Fylkesmannen kan også ha ansvaret for å følge opp skoleeiernes plan for kompetanseutvikling for sine ansatte. For å styrke muligheten til å velge fleksible løsninger skal det fortsatt legges til rette for nettbaserte tilbud. 6 Side12
3. Organiseringen av videreutdanningssatsingen skal bidra til å utvikle skolen som lærende organisasjon gjennom å stimulere til skole- og kollegabasert videreutdanning og til deling av kunnskap i kollegiet Skole- og kollegabasert videreutdanning innebærer at flere lærere på en skole eller i et geografisk område deltar på videreutdanning samtidig og i samme fag. Gjennom videreutdanning får den enkelte lærer og skoleleder økt kompetanse. Samtidig vil muligheten til å ta i bruk ny kunnskap til skolens beste være avhengig av profesjonelle læringsfellesskap, slik at man sikrer at ny kunnskap deles og tas i bruk. Satsingen skal bidra til å utvikle faglige fellesskap på den enkelte skole og mellom skoler. Nasjonale føringer for innhold i studietilbudene skal fremme kunnskapsdeling og utprøving i egen virksomhet. 4. Skoleeiere skal ha en plan for kompetanseutvikling for sine ansatte som viser hvordan kompetansekravene skal oppfylles I henhold til opplæringsloven 10-8 har skoleeierne ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Opplæringsloven fastsetter også krav til hvilken formell kompetanse lærere må ha i de fagene de underviser i. Skoleeierne skal ha et system som gir ansatte i skolen anledning til nødvendig kompetanseutvikling for å kunne utvide og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse. For å kunne planlegge videreutdanningstilbudet på best mulig grunnlag må kompetansebehovet kartlegges lokalt og nasjonalt. Statistikk for grunnskolen samles inn gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Skolene skal fra og med høsten 2015 registrere antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i fagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. Informasjonen er et nødvendig grunnlag for å kunne dimensjonere videreutdanningstilbudene i disse fagene. 5. Staten, skoleeierne og den enkelte lærer deler det økonomiske ansvaret for videreutdanning. Læreren bidrar i form av egen tid Staten finansierer utviklingen av de studietilbudene som opprettes spesielt for strategien, og tilbyr skoleeierne et visst antall finansierte studieplasser. Staten gir tilskudd til vikarutgifter for at den enkelte lærer skal kunne frigjøres fra sine ordinære oppgaver, eller tilbyr et stipend for å delta og gjennomføre videreutdanning. Årlige budsjettbehandlinger kan få konsekvenser for innholdet i og organiseringen av videreutdanningssatsingen, inkludert finansiering. Det samme gjelder lønns- og prisvekst i strategiperioden. I slike tilfeller vil departementet invitere partene til nye diskusjoner. I dag gjelder følgende ordning: Grunnsatsen for vikarkostnader er 600 000 kroner. For matematikk og naturfag er det statlige tilskuddet 75 prosent av grunnsatsen, mens tilskuddet er 60 prosent for øvrige fag. For øvrige fag dekker skoleeieren 15 prosent. De resterende 25 prosentene er lærerens bidrag i form av bruk av egen tid. Stipendordningen for lærere skal redusere behovet for vikarer og samtidig øke fleksibiliteten og valgmuligheten for den enkelte lærer. Gjennom stipendordningen får 7 Side13
lærere inntil 100 000 kroner for å gjennomføre inntil 30 studiepoeng. Staten finansierer studieplassene i både vikarog stipendordningen, mens skoleeieren dekker kostnader til reise, opphold, læremidler og lignende. Staten finansierer utgiftene til studieplasser for rektorutdanningene. 6. Videreutdanningssatsingen forutsetter et nært samarbeid mellom alle berørte parter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Partenes ansvar og oppgaver er klart definert For å lykkes med en felles videreutdanningssatsing er det nødvendig med et godt samarbeid mellom partene. Partenes ansvar og oppgaver er beskrevet i kapittel 3 i dokumentet. 8. Nasjonale myndigheter og universiteter og høyskoler skal samarbeide om å sikre høy kvalitet i tilbudene Videreutdanningen skal holde høy kvalitet og være relevant for deltakerne og for skolen. Universiteter og høyskoler skal sikre at tilbudene om videreutdanning, i likhet med grunnutdanningen, er forskningsbaserte, og at innholdet er oppdatert når det kommer nye satsingsområder, eller det skjer større endringer for innholdet i skolen. Utdanningsdirektoratet skal jevnlig vurdere tiltak for å sikre kvaliteten i de tilbudene som gis. Den årlige deltakerundersøkelsen gir verdifull informasjon om hvordan lærerne opplever relevans og kvalitet i videreutdanningene, og det gjennomføres jevnlige møter med universiteter og høyskoler for å diskutere innholdet i tilbudene. 7. Utdanningsdirektoratet utarbeider føringer for innhold og organisering av de studiene som opprettes for strategien Føringene skal være overordnet og bidra til at de øvrige prinsippene etterleves, samt sikre kvalitet i tilbudene. 8 Side14
Side15 9
Aktørenes roller og ansvar Nasjonale utdanningsmyndigheter skal informere om satsingen og motivere skoleeiere, skoleledere og lærere til å delta dimensjonere videreutdanningssatsingen for å legge til rette for at skoleeierne kan oppfylle kompetansekravene til undervisning som beskrevet i opplæringsloven i samarbeid med de andre partene bidra til å fastsette mål, rammevilkår, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for videreutdanningen bidra til regionalt samarbeid og koordinering mellom de partene som inngår i strategien bidra med statlige ressurser til videreutdanning fordele ressurser, kontrollere bruk av midler og gjennomføre evalueringer i samarbeid med partene legge til rette for at skolene/skoleeierne skal kunne utvikle profesjonelle fellesskap, gjennom fleksible tilbud om videreutdanning og tilbud om skole- og kollegabasert videreutdanning KS skal informere om satsingen og motivere kommuner og fylkeskommuner til å delta bidra til at kommuner og fylkeskommuner bruker strategien aktivt som en del av ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten, og at de samarbeider med arbeidstakerne om langsiktige planer for kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet forankre strategien for videreutdanning i sin egen organisasjon i samarbeid med de andre partene bidra til å fastsette mål, rammevilkår, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for videreutdanningen bidra til at kommuner og fylkeskommuner samarbeider lokalt og regionalt med arbeidstakerorganisasjoner og universiteter og høyskoler om å utvikle gode studietilbud med utgangspunkt i skolens behov oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å samarbeide med lærerutdanningsinstitusjonene om å legge til rette for at skolene/skoleeierne skal kunne utvikle profesjonelle fellesskap, gjennom fleksible tilbud om videreutdanning og tilbud om skole- og kollegabasert videreutdanning oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å samarbeide med lærerutdanningsinstitusjonene om å legge til rette for at deler av videreutdanningen også kan benyttes som etterutdanning for større deler av personalet på skolen og/eller i kommunen/ fylkeskommunen legge til rette for erfaringsutveksling og trekke frem eksempler på kommuner og fylkeskommuner som arbeider aktivt med kompetanseutvikling for sine ansatte foreta evalueringer av gjennomføringen av strategien i samarbeid med partene Arbeidstakerorganisasjonene skal informere om satsingen og motivere sine medlemmer til å delta bidra til lokalt samarbeid med arbeidsgivere om langsiktige planer for kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet 10 Side16
forankre strategien for videreutdanning i sin egen organisasjon i samarbeid med de andre partene bidra til å fastsette mål, rammevilkår, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for videreutdanningen samarbeide lokalt og regionalt med kommuner og fylkeskommuner og universiteter og høyskoler om å utvikle gode studietilbud med utgangspunkt i skolens behov foreta evalueringer av gjennomføringen av strategien i samarbeid med partene medvirke til at tilbakemeldinger fra deltakerne blir formidlet til nasjonale myndigheter Universiteter og høyskoler skal informere om satsingen og innholdet i tilbud om videreutdanning ved aktuelle universiteter og høyskoler forankre strategien for videreutdanning i sin egen organisasjon tilby videreutdanning med høy kvalitet på de prioriterte områdene og på andre områder som er etterspurt, tilpasset skoleeiernes behov og lærernes arbeids- og studiesituasjon i samarbeid med de andre partene bidra til å fastsette mål, rammevilkår, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for videreutdanningen samarbeide lokalt og regionalt med kommuner og fylkeskommuner og arbeidstakerorganisasjonene om å utvikle gode studietilbud med utgangspunkt i skolens behov foreta evalueringer av gjennomføringen av strategien i samarbeid med partene samarbeide med kommuner og fylkeskommuner om å legge til rette for at skolene/skoleeierne skal kunne utvikle profesjonelle fellesskap, gjennom fleksible tilbud om videreutdanning og tilbud om skole- og kollegabasert videreutdanning samarbeide med kommuner og fylkeskommuner om å legge til rette for at deler av videreutdanningen også kan benyttes som etterutdanning for større deler av personalet på skolen og/eller i kommunen/ fylkeskommunen For å lykkes med videreutdanningssatsingen er det nødvendig at kommuner og fylkeskommuner prioriterer lærere som ikke oppfyller kompetansekravene når søknader om videreutdanning behandles informerer om satsingen og motiverer skoleledere og lærere til å delta bruker strategien aktivt som en del av ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten kartlegger behov for videreutdanning på den enkelte skole og samarbeider med arbeidstakerne om langsiktige planer for kompetanseutvikling, inkludert hvordan de nye kompetansekravene skal oppfylles innen 2025 forankrer strategien for videreutdanning i sin egen organisasjon samarbeider lokalt og regionalt med arbeidstakerorganisasjoner og universiteter og høyskoler om 11 Side17
å utvikle gode studietilbud med utgangspunkt i skolens behov legger til rette for deltakelse gjennom organiseringen av videreutdanningen, dekker en viss andel av vikarutgiftene og utgifter til reise, opphold, læremidler mv. foretar evalueringer av gjennomføringen av strategien i samarbeid med partene samarbeider med lærerutdanningsinstitusjonene om å legge til rette for at skolene/skoleeierne skal kunne utvikle profesjonelle fellesskap, gjennom fleksible tilbud om videreutdanning og tilbud om skole- og kollegabasert videreutdanning samarbeider med lærerutdanningsinstitusjonene om å legge til rette for at deler av videreutdanningen også kan benyttes som etterutdanning for større deler av personalet på skolen og/eller i kommunen/ fylkeskommunen 12 Side18
Side19 13
Vedlegg: Behovet for videreutdanning i 2015 Det følger av opplæringsloven at ansatte i skolen må ha relevant kompetanse i de fagene de skal undervise i. Figurene 1 3 i viser at andelen lærere som har færre enn 30/60 studiepoeng i sine undervisningsfag, varierer mellom 20 og 70 prosent i hele grunnskolen. Mat og helse, kunst og håndverk og engelsk har størst andel lærere uten studiepoeng i sine undervisningsfag hele grunnskolen sett under ett. Fra 1. januar 2014 ble det innført kompetansekrav til undervisning i norsk og matematikk på barnetrinnet og for norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet for lærere. Kravene gjelder imidlertid bare for lærere som er blitt utdannet etter 1. januar 2014. Som en del av Lærerløftet har Stortinget vedtatt at kompetansekravene på lengre sikt skal gjøres gjeldende også for lærere som er utdannet før 1. januar 2014. Lærere som skal undervise i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk på barnetrinnet, må ha minst 30 studiepoeng i faget. Lærere som skal undervise på ungdomstrinnet i de samme fagene, må ha minst 60 studiepoeng. Det er skoleeierne som har ansvaret for at kompetansekravene er oppfylt. Det er også skoleeierne som har ansvaret for å vurdere hva slags utdanning som kan sies å være relevant for å undervise i det aktuelle faget på det aktuelle trinnet. i en undersøkelse gjennomført av NIFU i 2007 svarte et klart flertall av de lærerne som svarte, at de hadde et «stort behov» for kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT og i å undervise elever med spesielle læringsbehov og tilpasset opplæring. Undersøkelsen viste at lærerne hadde høy formell kompetanse, både fagkompetanse og pedagogisk kompetanse. Det bør gjennomføres en kartlegging for å få mer kunnskap om disse lærernes kompetansebehov. Frem til 2004 var kravene til skoleledelse pedagogisk utdanning og minst tre års erfaring som lærer. Fra 2004 kan man søke stilling som rektor med ulik formell kompetanse. Det er ikke gitt bestemte kompetansekrav for tilsetting. Kompleksiteten i skolelederes utfordringer reflekteres i studier i utdanningsledelse ved høyskoler og universiteter. Videreutdanning, i form av en nasjonal rektorutdanning, ble startet opp i 2009. Til sammen har 2400 skoleledere deltatt til nå. Høyskoler og universiteter som tilbyr rektorutdanning, forholder seg til et rammeverk for tilbudene som er utviklet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene til undervisning som ble innført i forskrift til opplæringsloven i 2015. Norsk Matematikk Engelsk 1. 4. trinn 26 45 65 5. 7. trinn 20 33 50 8. 10. trinn 43 47 34 For å undervise i videregående skole kreves det at læreren har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget. Det er ikke gjort nyere kartlegginger av kompetansenivået til lærerne i videregående skole, men 14 Side20
80 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 1: Andel lærere på småskoletrinnet med under 30 studiepoeng eller tilsvarende i undervisningsfaget, Lagerstrøm 2014 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 2: Andel lærere på mellomtrinnet med under 30 studiepoeng eller tilsvarende i undervisningsfaget, Lagerstrøm 2014 Norsk Matematikk Samfunnsfag Naturfag Engelsk Kroppsøving RLE Musikk Kunst og håndverk Mat og helse Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE Engelsk Musikk Kroppsøving Kunst og håndverk Mat og helse 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 3: Andel lærere på ungdomstrinnet med under 60 studiepoeng eller tilsvarende i undervisningsfaget, Lagerstrøm 2014 Engelsk Norsk Naturfag Samfunnsfag Matematikk Musikk Kunst og håndverk Kroppsøving Mat og helse RLE 15 Side21
Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 222 40 000 Publikasjonskode: F-4416 B Foto: Kunnskapsdepartementet Sveinung Udde Ystad Design og ombrekking: Kord AS Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 09/2015 opplag 50 Side22
SkKnr Skolekrets 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år Totalt 0001 Vike 3 2 4 3 3 1 5 3 7 9 4 8 4 4 2 8 70 0002 Daugstad 1 1 1 5 2 4 1 2 2 2 1 6 2 4 2 2 38 0003 Tresfjord 7 8 6 8 5 5 6 4 6 4 9 3 3 6 8 8 96 0004 Skorgen 3 1 0 4 4 3 1 4 3 1 3 3 3 4 7 5 49 0005 Helland 24 29 23 43 27 38 35 31 27 37 40 35 22 41 28 34 514 0006 Øverås 4 4 6 2 6 6 6 6 2 3 8 1 4 2 4 2 66 0007 Tomrefjord 15 12 10 7 8 9 16 22 18 19 14 20 17 13 20 22 242 0008 Fiksdal 3 1 4 2 2 4 5 4 8 4 3 7 9 1 4 2 63 0009 Rekdal 0 0 1 2 3 0 0 4 1 0 2 1 3 1 2 0 20 TOTAL 60 58 55 76 60 70 75 80 74 79 84 84 67 76 77 83 1159 Side23
Elevtal og elevtalsutvikling i Vestnes kommune Elevtal pr.01.10.2015 GSI (grunnskulens informasjonssystem) Skule/ årssteg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 SUM Vike Friskule 7 9 9 12 6 11 6 60 Tresfjord Oppvekstsenter 6 5 3 5 9 7 3 38 Helland skule 36 36 30 37 40 36 25 59 48 56 403 Tomrefjord skule 21 26 20 24 21 24 20 17 31 25 229 Fiksdal Oppvekstsenter 6 8 9 4 4 10 12 53 Utfordring: Til- og fråflytting i løpet av kalenderåret. Helland skule og Tomrefjord skule har fått fleire elevar grunna arbeidsinnvandring i Vestnes kommune. I nedgangstider på verfta kan dette bilete endre seg. Helland har og elevar frå asylmottaket, der antal elevar er variabel. Barn 1-5 år skulekretsstatistikk pr.01.01.2015 Barn 1-5 år f. 2014 f.2013 f.2012 f.2011 f.2010 Vike 2 5 3 1 0 Daugstad 1 1 5 2 3 Tresfjord 7 6 7 4 5 Skorgen 4 0 4 6 5 Helland 32 25 43 30 37 Øverås 4 6 3 5 5 Tomrefjord 12 9 8 8 11 Fiksdal 2 3 1 2 5 Rekdal 0 1 2 3 0 SUM: 64 56 76 61 71 Kommentar barnetal 2010 2014, barn under opplæringspliktig alder I denne aldersgruppa har det dei siste åra vist seg at barn buande på Daugstad oftast blir elev ved Vike Friskule. Elevtalsutvikling 2016 2021 Skule: 2016/2017 2017/2018 2018/2019 2019/2020 2020/2021 Vike Friskule 54 (57) 44 (49) 41 (51) 34 (45) 27 (39) Tresfjord 43 (40) 42 (37) 45 (35) 47 (36) 52 (40) oppvekstsenter, skule Helland skule 398 404 407 415 409 Tomrefjord skule 220 202 196 191 183 Fiksdal Oppvekstsenter, skule 46 41 40 40 33 (sjå kommentarar til tabellen på neste side) 1 Side24
Elevtal og elevtalsutvikling i Vestnes kommune Tal utan parentes = alle elevar som bur på Daugstad, blir elevar ved Tresfjord Oppvekstsenter,skule. Tal i parentes = alle elevar som bur på Daugstad blir elevar ved Vike Friskule. Ikkje talfesting av barn buande på asyl eller eventuell arbeidsinnvandring. Dette vil kunne påverke elevtalet spesielt ved Helland skule og Tomrefjord skule. Vike Friskule har i dag 3 elevar frå Rauma kommune, dei er tatt med i oppsettet elevtalsutvikling 2016-2021. Elevtal samanslåing av barneskuleelevar Tresfjord/Helland Helland skule-barnesteg inkl. 1 2 3 4 5 6 7 elevar ved Tresfjord oppvekstsenter 2016/2017 50 42 41 33 42 49 43 2017/2018 42 50 42 41 33 42 49 2018/2019 59 42 50 42 41 33 42 2019/2020 32 59 42 50 42 41 33 2020/2021 44 32 59 42 50 42 41 Innsparing grupper ved å flytte elevar frå Tresfjord oppvekstsenter til Helland skule 2016/2017 3 2017/2018 3 2018/2019 2 2019/2020 2 2020/2021 2 Vurdering: Ved å samle elevane ved Helland skule vil det vere 2 grupper pr.årssteg, noko som ein også har i dag ved Helland skule. Innsparingar ved å slå saman skulane frå 2016/2017. Frå 2018/2019 vil det bli behov for 3 grupper på 1.årssteg. Elevar buande på Daugstad er tatt med i reknestykke. Det betyr at elevtalet kan bli noko lågare, dersom elevar frå Daugstad blir elevar på Vike Friskule. Ved å ha ein barneskule vil det vere med å styrke det faglege miljøet og sikre seg nok lærarar med formell kompetanse i faga. Det er viktig å sjå på elevtal som rettleiande, då det ikkje er mogleg å vite eksakt elevtal om 3-4 år. Ekstrakostnader skuleskyss 40 elevar Dersom Tresfjord Oppvekstsenter, skule blir nedlagt vil dette gi ein meirkostnad på årsbasis med skuleskyss på om lag kr 142.000,- 2 Side25
Elevtal og elevtalsutvikling i Vestnes kommune Elevtal samanslåing av barneskuleelevar Fiksdal/Tomrefjord Tomrefjord skule-barnesteg inkl. 1 2 3 4 5 6 7 elevar ved Fiksdal oppvekstsenter 2016/2017 21 27 34 29 28 25 34 2017/2018 18 21 27 34 29 28 25 2018/2019 14 18 21 27 34 29 28 2019/2020 19 14 18 21 27 34 29 2020/2021 18 19 14 18 21 27 34 Innsparing grupper ved å flytte elevar frå Fiksdal oppvekstsenter til Tomrefjord skule 2016/2017 0 2017/2018 0 2018/2019 1 2019/2020 2 2020/2021 2 Vurdering: Innsparingar ved å slå saman skulane frå 2018/2019. Ved å ha ein barneskule vil det vere med å styrke det faglege miljøet og sikre seg nok lærarar med formell kompetanse i faga. Det er viktig å sjå på elevtal som rettleiande, då det ikkje er mogleg å vite eksakt elevtal om 3-4 år. Ekstrakostnader skuleskyss 40 elevar Dersom Fiksdal Oppvekstsenter, skule blir nedlagt vil dette gi ein meirkostnad på årsbasis med skuleskyss på om lag kr 169.000,- 3 Side26
Elevtal og elevtalsutvikling i Vestnes kommune Elevtalsutvikling 2016-2028 ved to ungdomsskular Elevtalsutvikling 8 9 10 Helland skule 8.-10.klasse 2016/2017 34 59 48 2017/2018 54 34 59 2018/2019 55 54 34 2019/2020 54 55 54 2020/2021 42 54 55 2021/2022 48 42 54 2022/2023 48 48 42 2023/2024 50 48 48 2024/2025 43 50 48 2025/2026 62 43 50 2026/2027 37 62 43 2027/2028 46 37 62 Elevtalsutvikling 8 9 10 Tomrefjord skule 8.-10.klasse 2016/2017 32 17 31 2017/2018 34 32 17 2018/2019 25 34 32 2019/2020 28 25 34 2020/2021 29 28 25 2021/2022 34 29 28 2022/2023 27 34 29 2023/2024 21 27 34 2024/2025 18 21 27 2025/2026 14 18 21 2026/2027 19 14 18 2027/2028 18 19 14 Elevtalsutvikling 2016-2028 ved ein ungdomsskule Alle elevar i Vestnes samla på 8 9 10 ein ungdomsskule 2016/2017 66 76 79 2017/2018 88 66 76 2018/2019 80 88 66 2019/2020 82 80 88 2020/2021 71 82 80 2021/2022 82 71 82 2022/2023 75 82 71 2023/2024 71 75 82 2024/2025 61 71 75 2025/2026 76 61 71 2026/2027 56 76 61 2027/2028 64 56 76 Vurdering: Ved å ha ein ungdomsskule vil det vere med å styrke det faglege miljøet og sikre seg nok lærarar med formell kompetanse i faga. Vike Friskule har i dag 3 elevar frå Rauma kommune, dei er ikkje tatt med i oppsettet elevtalsutvikling 2016-2028. Elevar buande på Kollen ungdomsbase går 8.-10.klasse ved Helland skule. Dei er ikkje med i reknestykket, men i snitt kan dette gjelde 3-4 elevar totalt. 4 Side27
Elevtal og elevtalsutvikling i Vestnes kommune Antal grupper 2016-2028 ved ein eller to ungdomsskular To ungdomsskular Ein ungdomsskule Innsparing grupper Klassesteg 8 9 10 8 9 10 ved ein ungdomsskule 2016/2017 4 3/4 4 3 3 3 2 eller 3 2017/2018 4 4 3/4 3/4 3 3 2 eller 3 2018/2019 3 4 4 3 3/4 3 1 eller 2 2019/2020 3 3 4 3 3 3/4 1 eller 0 2020/2021 3/4 3 3 3 3 3 0 eller 1 2021/2022 4 3/4 3 3 3 3 1 eller 2 2022/2023 3 4 3/4 3 3 3 1 eller 2 2023/2024 3 3 4 3 3 3 1 2024/2025 3 3 3 3 3 3 0 2025/2026 4 3 3 3 3 3 1 2026/2027 3 4 3 2/3 3 3 1 eller 2 2027/2028 3 3 4 3 2/3 3 1 eller 2 Vurdering: Oppsettet tek utgangspunkt i at ei gruppe på ungdomssteget kan vere inntil 30 elevar. Eit klasserom må då kunne romme inntil 30 elevar og klasserom av denne storleik har vi ikkje nok av ved ungdomsskulane i dag. Ved ein ungdomsskule vil det bli behov for større skulebygg og fleire klasserom enn det vi har tilgang på i dag. Helland skule treng opprusting av ungdomsskulebygget og dette kan då sjåast i samanheng i vurderinga med å ha ein ungdomsskule. Eit anna alternativ er å vurdere nytt ungdomsskulebygg. Til og fråflytting framover kan føre til endringar i antal grupper. 5 Side28