Virksomhetsplan Meløyskolen Neverdal skole 2016/2017
2 Innhold 1.0 Forord s. 3 2.0 Pedagogisk arbeid s.4 3.0 Læringsmiljø s.5 4.0 Samarbeid skole/hjem s.7 5.0 Satsingsområder s. 8 5.1 Satsingsområde 1: Økt læringsutbytte 5.1.1 Beskrivelse av område s.8 5.1.2 Lokal strategiplan s.8 5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole 5.2.1 Beskrivelse av område s.11 5.2.2 Lokal strategiplan s.11 6.0 Skolebasert vurdering s.13 7.0 Annen informasjon fra virksomheten s.13 7.1 Trafikksikker skole, årsplan s.14 8.0 Måleindikatorer s. 15 2
3 1.0 Innledning Neverdal skole har utarbeidet virksomhetsplanen høsten 2016. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens ansatte og ledelse. Nasjonale og kommunale føringer danner grunnlaget for Neverdal skoles virksomhet. Grunnlagsdokumentene for opplæringen er opplæringsloven, læreplanverket Kunnskapsløftet og strategiplanen for undervisning- Meløy kommune. Planen skal være et redskap for å nå skolens målsettinger; nasjonale som kommunale. På Neverdal skole skal elevenes læring og mestring gi trivsel. Læringsarbeidet skal ivareta både elevenes danning og utdanning. Målet er at elevene skal gå ut av Neverdal skole med gode grunnleggende ferdigheter muntlig, i lesing, skriving, regning, digitale ferdigheter og sosiale ferdigheter. Meløyskolens satsing er økt læringsutbytte. Med det menes summen av elevenes skolefaglige prestasjoner og elevenes sosiale læring og personlige utvikling. Frøydis Dendtler Antonsen Planen er vedtatt i SU 22.september 2016 3
4 2.0 Pedagogisk arbeid Neverdal skoles visjon: Rom for alle -blikk for den enkelte Med skolens visjon «Rom for alle - blikk for den enkelte», ønsker vi å være et inkluderende fellesskap som tar vare på mangfoldet blant elevene, og gir alle gode utviklingsmuligheter både faglig og sosialt. Med utgangspunkt i skolens visjon, skal disse premissene kjennetegne vår skole: Vi gir alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talent. Vi stimulerer elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Vi utvikler faglig og sosial kompetanse, og evne til demokratisk forståelse og demokratisk deltakelse. Vi bruker varierte arbeidsmetoder og en individuelt tilpasset strategi. Vi hjelper foreldrene med opplæring og oppdragelse. Pedagogisk plattform Neverdal skoles pedagogiske plattform bygger på et elevsyn der vi viser respekt for den enkelte elevs egenart og ønsker å utvikle elever til å bli trygge på seg selv og sine muligheter. Vi ønsker å framstå som et samlet kollegia der alle voksne har ansvar for alle elever. Dette viser vi gjennom å være tydelige voksne som bryr seg og engasjerer seg både i skolens uterom og inne i de ulike klassene. Neverdal skole legger vekt på god og tydelig klasseledelse i et trygt miljø. Vi ønsker at vår undervisning skal ha høy kvalitet, virke engasjerende og motiverende, slik at eleven får lyst til å lære og oppnår gode basiskunnskaper. Vi ønsker at elevene på Neverdal skole skal være klar over læringsmålene og lar elevene jobbe for å få best mulig måloppnåelse. Dette gjør vi gjennom informasjon på planer og gjennom samtale med elevene. Vi ønsker å gi elevene klare og gode tilbakemeldinger og har utviklet gode rutiner på vurderingspraksisen vår. Elevene har rett til å vite hvordan de skal kunne utvikle seg videre både faglig og sosialt. Vi ønsker å legge forholdene til rette for et godt samarbeid med hjemmene. Dette gjør vi gjennom jevnlig informasjon via planer, bruk av Oppad og jevnlige møter med foresatte. Vår opplæring skal gi elevene opplevelser av mestring og utfordringer og vi legger til rette for kreativ og variert undervisning der elevene får utvikle sine evner og ferdigheter. Vi er bevisste på at elevene lærer forskjellig og legger derfor opp undervisningen for å motivere de ulike elevene og hjelpe dem videre i sin utvikling. Dette gjør vi ved å bruke ulike arbeidsmåter og metoder i undervisningen, også forskningsbasert undervisning har vist seg å være veldig motiverende. 4
5 Medbestemmelse er også noe som kjennetegner Neverdal skole. Elevene på Neverdal skole skal være viktige medspillere i forbindelse med planlegging og vurdering av eget opplæringstilbud. De skal få innsikt i, og hjelp til læring og utvikling. Vi ønsker gjennom et aktivt elevråd å legge til rette for at elevene skal bli hørt og at de får en reell innvirkning på sin skolehverdag. Trivsel og tilhørighet synes vi er viktig på Neverdal skole. Vi har nulltoleranse for all form for mobbing og ønsker å forebygge dette på best mulig måte. Målet for skolen er at alle elever skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø fritt for mobbing. Ved å skape et trygt og godt læringsmiljø, vil skolen forsøke å fremme personlig vekst og utvikling. I dette ligger det også et behov for å skape struktur og klare grenser. Skolens mål For å realisere skolens visjon og pedagogiske plattform, organiserer vi vår virksomhet etter følgende mål: Skolens mål er tydelige for alle, og det er klart hva den enkeltes ansvar er i skolen. Skolen skal ha faste prosedyrer for evaluering. Ledelse på alle nivå utøves gjennom å stimulere og støtte andre til å ta initiativ, og ha åpenhet for nye ideer. Vi skal delta i felles planlegging og utviklingsarbeid. Vi skal ha mer fokus på, og rom for, kritisk refleksjon over egen praksis og kultur for tilbakemelding mellom de ansatte. Overordnet mål for virksomheten: Elevene på Neverdal skal gå i en skole som tilrettelegger og organiserer fleksibelt. Skoledagen skal preges av motivasjon og lyst til å lære. Det skal legges vekt på kunnskaper og ferdigheter både faglig og sosialt. Opplæringen skal være meningsfull og nyttig i forhold til fremtiden 3.0 Læringsmiljø 3.0 Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Stikkord her er klasseledelse, elevrelasjoner (blant annet sosialt samspill, sosial kompetanse), arbeid mot mobbing/elevens trivsel jf Opplæringsloven 9A 3.1 Mål: Alle elevene på Neverdal skole skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. 5
6 Godt læringsmiljø er en rettighet og betingelse for god læring, Vi arbeider for et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle elever. Alle elever har rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme, diskriminering og utestengelse. Det betyr at alle på skolen plikter å sørge for at ingen blir utsatt for slike ord og handlinger. Neverdal skole har en felles definisjon på mobbing som personalet, elevene og foresatte kjenner til. I tillegg har vi en sosial læreplan og tiltaksplan ved mulig mobbing og mobbing. Vi har mobbeknappen som skal gjøre det enklere å melde fra om mobbing. I uke 34 har vi kampanjeuke «Hei-uka» der elevene skal bli kjent med hverandre og bli kjent med de regler som gjelder. Dette er tiltak som er ment for å fremme trivsel, trygghet og læring. For å få til et godt læringsmiljø må alle parter involveres. Vi har innarbeidet rutiner som ivaretar en god praksis. 3.2 God praksis forutsetter: Oversikt over det psykososiale miljøet i skolen Plan for skolens systematiske og kontinuerlige arbeid for å oppnå et godt psykososialt miljø, og rutiner for oppdatering og oppfølging av eventuelle hendelser Metoder og rutiner for avdekking av krenkende atferd og oppfølging av eventuelle hendelser Rutiner for samarbeid mellom skolen og foreldrene om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet Rutiner for samarbeid med skolehelsetjenesten, PPT og barnevern Rutiner for håndtering av alvorlige, uforutsette hendelser som ulykker, dødsfall o.l. Elevene er aktive i arbeidet for å få til et godt miljø på skolen Elevene deltar i trivselslederprogrammet Elevene tas med på råd i arbeidet mot mobbing Elevene har ansvar for å følge ordensreglementet Elevene synes det er kult å lære, det er lov å være flink Lærerne legger vekt på det positive og fremhever positiv atferd fremfor negativ atferd Lærerne ser alle elevene og gir dem positiv respons Lærerne følger felles rutiner og felles tolkning av regler Lærerne er tydelige voksne med tydelige regler Læreren har tydelige og reelle mål for hva elevene skal lære Lærerne ser hva som er styrken til den enkelte elev Foresatte tar ansvar for å snakke positivt om skolen hjemme. Foresatte følger opp forventninger og krav som stilles. Foresatte bidrar til å skape et godt læringsmiljø Foresatte tar kontakt med skolen dersom de oppdager mulig mobbing Skolen legger til rette for godt samarbeid mellom skole og heim Skolen følger opp mobbesaker med enkeltvedtak Skolen avholder trinnmøter 6
7 4.0 Samarbeid skole/hjem Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter 3-13. 4.1 Skolens rutiner for samarbeid: Klasseforeldremøte uke 36 Informasjon gjennom ukeplaner, skriv, hjemmesida, Fronter Informasjon til heimen om kartleggingsprøver og nasjonale prøver Jevnlig oppfølging av fravær og lekser via Oppad Utviklingssamtaler 2 ggr. pr. år- november og april. Ellers kontakt med heimen når det er nødvendig Samarbeid via skolen rådsorganer: FAU SMU og SU 7
8 5.0 Satsingsområder 5.1 Satsingsområde 1: Økt læringsutbytte 5.1.1 Beskrivelse av område Læringsutbytte defineres som summen av elevenes skolefaglige prestasjoner og elevenes sosiale læring og personlige utvikling. I den forbindelse vil et læringsmiljø med gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring ha stor betydning for læringsutbyttet. Også læreren har stor innflytelse på elevenes læring, og her blir lærerens evne til å lede klassen sentral. I tillegg vil foresattes tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang fremme et økt læringsutbytte 5.1.2 Lokal strategiplan Overordnet målsetting for satsingsområde økt læringsutbytte: Økt læringsutbytte for elevene i Meløyskolen. Skolens lokale mål og tiltak for økt læringsutbytte: Skolen skal velge innhold, lærestoff, aktiviteter og arbeidsmåter slik at skolen kan tilpasse opplæringen til sine elever, og gjennom valgene bidra til økt læringsutbytte. Skolen arbeider med læreplaner og individuelle opplæringsplaner for å kunne gi ei opplæring i samsvar med Kunnskapsløftet. Opplæringens innhold knyttes til kompetansemålene i faget. Årsplanene utarbeides og er ferdige 1. oktober. I tillegg står også målene på planene som elevene får. Årsplanene legges ut fra en felles oppgitt mal. I tillegg har rektor oversikt over ukeplanene som leveres til elevene. Rektor observerer også undervisningen som gis i de ulike klasser. Skolen utarbeider IOP for alle elevene som har vedtak om spesialundervisning og har gode rutiner på dette området. Skolen har rutiner som gjør at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringen gjennom planer og jevnlig samarbeid med lærerne. Skolen har rutiner som sikrer at lærerne systematisk vurderer om eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering Klasseledelse Skolen skal ha etablert en god læringskultur og et læringsfellesskap. rektor Januar og juni Skolen skal ha klare strukturer, regler og rutiner som legger til rette for positiv samhandling og læring Gjennomgang av skolens reglement og rutiner. Legge til rette for samarbeid på tvers Styrke lærerne i det daglige arbeid med: Rektor, teamledere, lærere 8
9 Den gode læreren kjennetegnes ved: Tydelig klasseledelse Klare mål og formidlingen av dem Høye forventninger til elevene Bevisst og systematisk bruk av pedagogiske samtaler med elevene God faglig og didaktisk kompetanse Evne til å holde høyt læringstrykk Nulltoleranse for bråk og unødig uro i timene Positive og framover-rettede tilbakemeldinger. Gode relasjoner til elever og foresatte. Praktisk og variert undervisning Gi elevene varierte arbeidsmåter Stimulere til nysgjerrighet, skaperglede og utforskertrang Pedagogiske debatter Erfaringsutveksling Deling Skolevandring Kollegabasert læringobservasjon og veiledning- UDIRs skjema Alle elevene skal enten være med i FLL, eller bruke Nysgjerrigpermetoden i et prosjektarbeid Lærerne skal få innføring i nysgjerrigpermetoden Deling av erfaring, tips og gode undervisningsopplegg Rektor, teamledere lærere Lærerne Januar og juni Dybdelæring Elevene bruker ulike læringsstrategier og får reflektere rundt egen læring Felles aktivitetsdager Ta i bruk de ulike læringsstrategiene i alle fag, også faglærere må følge klassens plan for dette Velge ut ett tema i løpet av året som man går i dybden på 9 Lærerne Lærerne
10 Vurdering for læring Lærerne sørger for at elevene er involvert i eget læringsarbeid ved å blant annet vurdere eget arbeid og utvikling Tilpasset opplæring Variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremiddel og variasjon i organisering og intensitet i opplæringa. Grunnleggende ferdigheter: Lesing Skape felles forståelse slik at planen for lesing og skriving blir et godt arbeidsredskap Øke elevenes leseforståelse og ferdighet. Elevene skal selv delta i eget vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Egenvurdering vil si at eleven vurderer seg selv og reflekterer over hvorvidt læringsmål er nådd eller ikke. Elevene blir ikke bare klar over hva de lærer, men også hvordan de lærer Dele kunnskap og erfaring. Prøve ut ideer fra erfaringsutveksling gjennom fagnettverk og team Ha med de grunnleggende ferdigheter i årsplanene og siden legge vekt på disse i alle fag. Lærerne Lærerne Rektor, teamledere lærere Januar og juni Januar og juni Januar og juni Elevene skal Lære ulike metoder for å lese og tolke oppgaver i matematikk. Elevene skal lære å lese og forstå symbolspråket i matematikk Prøve ut raskere progresjon på bokstavinnlæring Pedagogisk debatt på team på metoder Arbeide med tekstoppgaver, utprøving 10
11 5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole 5.2. Beskrivelse av området Helsefremmende arbeid i skolen skal bidra til god helse, trivsel, læring og gode holdninger for elever og ansatte. God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring og læring. Skolen er viktig for å bygge gode levevaner i tidlig alder. Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FN`s Barnekonvensjon, Opplæringsloven, Folkehelseloven og gjeldende forskrifter for skoler. I år skal vi satse mye på undervisning ute, og prøver uteuke etter Spildras modell, samtidig som vi skaper vår egen uteuke under fanen «det nye VI» Helsefremmende skole skal «Ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig ha overskott og vilje til å vere andre til hjelp.» 5.2.1 Lokal strategiplan Overordnet målsetting for satsingsområde helsefremmende skole: Skolens satsing på helsefremmende arbeid skal bidra til god helse, trivsel, økt læring og gode holdninger hos elever og ansatte. Skolens lokale mål og tiltak for helsefremmende skole: Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering Fysisk aktivitet 60 minutter Det legges til rette for varierte aktiviteter, slik at elevene blir utfordret fysisk og motorisk på ulike måter. Aktivitetene er av moderat eller høy intensitet. Skolen tar nærmiljøet i bruk og kombinerer uteundervisning og fysisk aktivitet Skolemåltid De nasjonale retningslinjene for skolemåltider følges Aktiv skolevei Trivselslederordning Læringsløype Fysak Fysisk aktivitet i fag Uteundervisning Uteuke på våren Aktivitetsdager Uteundervisning i fag 20 min matpause Melkeordning Tilbyr enkel brødmat hvis noen har glemt Spisevakt Komitè Lærer Lærere og fagarbeidere Settes i gang fra 1.september Fra skolestart 11
12 5.2.2 Fordeling av planlegging knyttet til felles aktivitetsdager Juleverksted Hanne Lise, Kjersti Juleavslutning Tone J, Marthe Kulturkveld Elin, Monja, Hanne Lise, Bernhard, Silje Vinteraktivitetsdag Trond, Tone V. Uteuke Trond, Stein Eirk, Ingeborg, Janne Sommeravslutning Monja, Monica, Tone V. 5.2.3 Helsefremmende skole- 60 minutter fysisk aktivitet hver dag i gjennomsnitt Denne tabellen viser hvor mye fysisk aktivitet hver klasse har. MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 1.kl 20min trivselsleder. 27,5 min friminutt 30 min musikk Sum: 92,5 min 2.kl 20min Trivselsleder 20 min mus.aktiv. 20 min frimin. Sum: 75 min. 3. kl 20min Trivselsleder 20 min friminutt Rister løs i klassen/ går tur:10 min Sum: 65 min 4. kl 20min trivselsleder. 35 min friminutt Sum: 70 min 5. kl 15 min frimin. 70 min. gym Sum: 120 min 6.kl. 20min trivselsleder 15min.matem.aktivitet 7.kl Sum: 65 min 20min trivselsleder Fysak 15min Sum: 65 min Gym/svø 60 min Sum: 90 min 15 min.aktivitet i timene Sum: 45 min. 15 min. friminutt Tur kasse 4: 20 min Rister løs i klassen/ går tur:10 min Sum: 60 min Fysisk aktiv.ute 20-25 min. Sum:55 min 15 min frimin. 15 min fysak 10 min trappegym Sum: 55 min 70 min gym Sum: 100 min 30 min aktivitet fordelt på 2 økter Sum: 60 min 27,5 min friminutt Sum:62,5 min. 20min Trivselsleder 20 min frimi 60 min gym Sum:115 min 20min Trivselsleder 20 min friminutt Rister løs i klassen/ går tur:10 min Svø/gym: 60 min Sum:125 min 35 min friminutt Musikkaktiv: 15 min Sum: 85 min 60 min gym/svøm. 15 min frimin. Sum:110 min 20 min zeroaktivitet Sum: 70 min Gym 50 min Sum: 100 min 15 min aktivitet 1.økt 15 min. samf.f.aktiv Sum: 65 min 20min Trivselsleder 15 min.aktivitet i timene. Sum: 50 min. 20min Trivselsleder Rister løs i klassen/ går tur:10 min Sum: 45 min 15min skolevei 20 m Trivselsleder:. 25min. ulike danser og praktisk matem. Sum: 60 min. 15 min frimin 10 min trappegym Sum:60 min 15 min aktiv. 1.økt 15 min. friminutt 15 min.matem.aktiv Sum: 80 min 70 min gym 15 min aktiv. 1.økt 15 min. friminutt Sum: 135 min 15min skolevei 60 min uteskole 10 min norsk aktiv. Sum:120 min. 20min Trivselsleder 60 min uteskole Sum: 95 min 20min Trivselsleder Rister løs i klassen/ går tur:10 min Friminutt 15 min Sum: 60 min 15min. skolevei 20 min. trivselsleder 15min friminutt 60 min Gym Sum: 110 min 15 min frimin. 50 min gym Sum: 100 min 15min skolevei 10 min avslutningsaktivitet innimellom Sum: 60 min 15min skolevei 10 min aktiv. 1.økt Sum: 60 min 12
13 6.0 Skolebasert vurdering Evaluering/vurdering/rapportering System for kvalitetsvurdering av virksomheten etter Opplæringsloven 13.10 HVEM TID ANSVARLIG Nasjonale prøver 5.trinn Oktober 2015 Rektor Nasjonale prøver Drøftes på skolen med foresatte, pedagoger, elever. Desember. Skriftlig hjem om resultat eller i møte. Kontaktlærerne Rektor, hovedlærer spes.u Elevundersøkelsen 5.-7.trinn September-november Rektor/ kontaktlærere Elevundersøkelsen Skolens rådsorganer desember Rektor Ståstedsanalysen Mai 2016 Rektor Medarbeiderundersøkelse Jan-mars 2016 rektor Gjennomføre kartl.prøver 1., 2., 3.trinn April/mai 2016 Kontaktlærer Foreldreundersøkelsen Jan-mars 2016 Rektor Lærerundersøkelsen Jan-mars 2016 Rektor Årsmelding Januar Rektor/plangruppa Utviklingssamtaler Alle elever November/april Lærerne/ rektor Kartleggern i norsk 5,6,7 Oktober, januar, mai lærerne matem. og engelsk Carlstens 2.-7.klasse September/mai Spesialundervisning IOP og IDOP 15.sept. Kontaktlærer Tiltaksplan 15.okt Kontaktlærer, spesiallærer Evaluering Kontinuerlig Kontaktlærer, spes.lærer Rapport om spes.u 1.februar Kontaktlærer, spes.lærer Tildeling spes.underv. 1. mai Rektor 7.0 Annen informasjon fra virksomheten Dette året er det viktig å jobbe med «det nye vi» etter at Spildra og Neverdal er sammenslått. Det gjør at vi bruker med tid på å diskutere oss fram til gode løsninger på både pedagogiske utfordringer og praktiske utfordringer. Det er derfor viktig å sette av tid til dette slik at vi skaper en felles forståelse for vårt oppdrag, og har et felles fundament å bygge en god skole på. Neverdal har noen prosjekter som skolen nå viderefører. Det er «Trivselsledere» og «Trafikksikker skole. 7.1 Trafikksikker skole For ett år siden ble skolen vår godkjent som «Trafikksikker skole. I den forbindelse lagde vi en plan med et årshjul som skolen skal følge i trafikkopplæringa. Etter høstferien starter reflekskampanjen vår der vi teller elever som bruker refleks. Se årsplan for trafikkopplæring. 13
14 14
15 8.0 Måleindikatorer Kommunestyret i Meløy har i sak 81/14 vedtatt et utvalg måleindikatorer for skolene i Meløy. Disse måleindikatorene inngår som en del av skolens egenvurdering, og skolene skal rapportere på disse (se rapportfrekvens i tabellen). Mål 2016/2017: Måleindikatorer Ønsket Tiltak Tiltak resultat vurderes iverksettes Sykefravær < 8 % 8 10 % > 10 % Gjennomførte medarbeidersamtaler skolene og SFO 100 % 75-99 % < 75 % Avvik i forhold til netto budsjett 0 % neg. > 1.0% Skolene og SFO avvik 0,1-1.0% neg. neg. avvik Andel ansatte med mindre enn 0 % 0-10 % > 10 % 50 % stilling skolene og SFO Andel av stillinger som har 100 % 80-99 % 0-79 % ansvars- og funksjonsbeskrivelse Antall elever pr. PC 1.0 1,1-2,0 > 2,0 Rapporteringsfrekvens 2016/2017 Hvert tertial (tertialrapportene) Hvert tertial (tertialrapportene) Hvert tertial (tertialrapportene) Pr. 31.12.16 Årsmelding Pr. 31.12.16 Årsmelding Pr. 31.12.16 Årsmelding Mestringsnivå regning 5. kl. > 23% i 20-23% i < 20% i Årsmelding mestringsnivå mestringsnivå Nasjonale prøver 3 3 mestringsnivå 3 Mestringsnivå regning 8. kl. > 32% i 27-32% i < 27% i Årsmelding Nasjonale prøver m.nivå 4 og 5 m. nivå 4 og 5 m.nivå 4 og 5 Andel lærere med godkjent 100 % 95-99% < 95% Årsmelding utdanning Andel ansatte i SFO med relevant Over 80% 70-79% < 70% Årsmelding utdanning Andel elever fra 10 år som er > 90% 70-89% < 70% Årsmelding svømmedyktige Antall arrangement pr. år i 20 10-15 < 10 kulturskolen Andel av elever i grunnskolen med plass i kulturskolen > 30% 20 29% < 20% Gjennomført Undersøkelsen medarbeiderundersøkelse Ja er påbegynt Nei Hvert tertial (tertialrapportene) Gjelder kun Ørnes Årsmelding Gjelder kun Ørnes Hvert tertial (tertialrapportene) 15