Virksomhetsplan Meløyskolen. Ørnes skole

Transkript

1 Virksomhetsplan Meløyskolen Ørnes skole Skoleåret 2017/2018

2 Innhold 1.0 Forord 2.0 Pedagogisk arbeid 3.0 Læringsmiljø 4.0 Samarbeid skole/hjem 5.0 Satsingsområder 5.1 Satsingsområde 1: Økt læringsutbytte Beskrivelse av område Lokal strategiplan 5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole Beskrivelse av område Lokal strategiplan 6.0 Skolebasert vurdering 7.0 Annen informasjon fra virksomheten 8.0 Måleindikatorer

3 1.0 Forord I Opplæringsloven 1 står det at opplæringens formål er å «åpne dører mot verden og framtiden». Det betyr at skolens viktigste oppgave er å forberede ungdommene på livet etter skolen. Gjennom undervisning i flere fag skal ungdommene våre lære det de trenger for å kunne mestre videregående skole, og etter hvert kunne ta hånd om eget liv. Rammene for undervisningen er gitt gjennom lovverket, nasjonale føringer og kommunale planer, og det er rektors ansvar å påse at opplæringen på Ørnes skole er i tråd med disse. For å sikre dette har skolen forpliktende retningslinjer for det daglige pedagogiske arbeidet her på skolen, og et system for å følge opp at disse gjennomføres. Dersom elevene våre skal lære, må de også trives og føle seg trygge. Et godt skolemiljø gir et godt fundament for læring. Skolen har ungdommene til låns, og må derfor kunne forsikre både elevene og foreldrene om at her skal alle ha det trygt. Vi skal ha nulltoleranse for all form for mobbing og krenkelser i skolehverdagen og sørge for at alle voksne på skolen etterlever den lovpålagte handlingsplikten vi har. Også de ansatte på Ørnes skole skal ha et godt arbeidsmiljø, med handlingsrom og mulighet til å kunne gjøre en god jobb. Lærere og assistenter som trives på arbeid blir også bedre læringsledere. Samtidig må vi voksne på skolen dra i samme retning. Denne virksomhetsplanen skal sikre nettopp dèt: at vi har felles mål og felles rammer for arbeidet vi utfører på skolen. I tillegg til det daglige undervisningsarbeidet skal skolen drive pedagogisk utviklingsarbeid. Hensikten er å undersøke om den pedagogiske praksisen vi har kan forbedres med tanke på elevenes læringsutbytte. Da må ansatte sette seg inn i ny kunnskap og teste ut denne i klasserommet. Dette kan medføre både systemforandringer og individuell endring av praksis. I Meløy kommunes strategiplan er det to satsningsområder som skal ha fokus; økt læringsutbytte og helsefremmende skole, og i denne virksomhetsplanen gjøres det rede for hvordan Ørnes skole skal arbeide med dette. Planen er drøftet og vedtatt i SU 25. oktober Nelly Undersåker Enga - rektor -

4 2.0 Pedagogisk arbeid Ørnes skoles visjon: Skolen skal gjennom faglig dyktighet, tydelige mål, samarbeid og fokus på egen praksis, bidra til et godt læringsutbytte for elevene. Skolen skal være et godt sted for læring, mestring og utvikling Planlegging av undervisningen Hver enkelt faglærer har ansvar for å utarbeide en årsplan/lokal læreplan i sitt fag. Dette gjøres for å sikre at alle kompetansemål fra den nasjonale læreplanen dekkes i løpet av de tre årene elevene er på ungdomsskolen. Årsplanene skal også klargjøre hvordan faglærer planlegger å integrere de grunnleggende ferdighetene i faget. Å beherske de grunnleggende ferdighetene (å skrive, lese, snakke, regne og bruke PC) er nødvendig kompetanse for alle elever dersom de senere skal greie å delta i samfunnet og ta vare på seg selv. Elevene får annenhver uke utdelt en arbeidsplan som angir læringsmål og arbeidsoppgaver i alle fag. Lærerne på klassetrinnet skal samarbeide ved utformingen av arbeidsplanene, slik at man sikrer passende arbeidsmengde og varierte arbeidsformer. Arbeidsplanene skal legges ut på Skooler som er Meløy kommunes nye digitale læringsplattform. De foresatte har tilgang til Skooler med det samme passordet som eleven har. Her finner foreldre arbeidsplaner og kan samtidig ha innsyn i det arbeidet deres ungdom leverer på skolen. Her vil de også etter hvert kunne lese underveisvurderinger av elevenes arbeid. Ikke alle elever kan følge ordinær undervisning eller ordinære kompetansemål. For disse må det utarbeides egne individuelle opplæringsplaner (IOP). Her får skolen råd fra barneskole, PPT og foresatte når denne blir utarbeidet. 2.2 Gjennomføring av undervisningen Tydelig og god klasseledelse er avgjørende for å skape et godt læringsmiljø i klassen. Det handler ikke bare om struktur og regler, men minst like mye om lærerens evne til å skape gode relasjoner til elevene sine. Vi ønsker å skape en læringskultur i klasserommet der elever vet hva som er forventet av dem, både i forhold til oppførsel og faglige prestasjoner. Lærerens oppgave er å styre dette sosiale systemet på en måte som fremmer læring, helse og trivsel hos den enkelte ungdommen. Det er ikke en enkel jobb, og krever at lærere har både faglige, pedagogiske og personlige kvalifikasjoner.

5 2.3 Innholdet i undervisningen Skolen følger nasjonale læreplaner i alle fag. Fagene som elevene skal ha er illustrert i figuren under. De grunnleggende ferdighetene; lese, skrive, snakke, regne og bruke data skal inkluderes i alle fag fordi det er nødvendige ferdigheter om man skal kunne ta vare på seg selv i dagens samfunn. I tillegg skal lærere planlegge slik at elevene opplever undervisning som er praktisk og variert, også i teoritunge fag. Norsk Valgfag Engelsk Utdannings - valg Språkfag/ arb.livfag Grunnleggende ferdigheter Praktiske og varierte metoder. KRLE Kunst & håndver k Helsefremmende skole Mat & helse Matematikk Samffag Naturfag Kroppsøving Musikk 2.4 Vurdering av elevene Kontaktlærere påser at alle elever får vurdering i alle fag, med eller uten karakter. Elevene skal også få vurdering i orden og oppførsel. Alle lærere skal ha kunnskap om prinsippene bak vurdering for læring, og sørge for at de gir underveisvurderinger som gir elevene motivasjon til å arbeide mer. Elevene skal få vite hva de må gjøre for å bli bedre i fag, og disse rådene skal være konkrete og realistiske. Foreldrene har rett til å bli varslet dersom en elev mangler vurderingsgrunnlag i fag, eller står i fare for å få nedsatt karakter i orden eller oppførsel. Dette gjelder alle klassetrinn.

6 Faglærere må snarest gi beskjed til kontaktlærer dersom en elev ikke leverer inn skriftlig arbeid, slik at kontaktlærer kan informere foreldre om dette. Faglærerne har ansvar for å dokumentere karaktergrunnlaget på en forsvarlig måte, både fordi det kan bli etterspurt ved en klage, og dersom det blir nødvendig med et skifte av faglærer. Tidligere har skolen avholdt heldagsprøver/tentamen i norsk, engelsk og matematikk. Erfaringer viser at disse prøvene ikke fungerer spesielt godt, og fra og med i år vil det kun avholdes heldagsprøver om våren i 10. klasse. I stedet for tentamener vil faglærerne avholde kortere prøver. Elever med spesialundervisning skal ha egne tilpassede prøver når dette er aktuelt. 2.4 Valgfag og språkfag Alle elever har tilbud om 1,5 timer valgfag hver uke. Målet med valgfagene er å gjøre skoledagen mer praktisk og motiverende for elevene. Karakteren elevene får i valgfag står på vitnemålet, og de kan velge nye fag hvert år. I år tilbyr skolen seks ulike valgfag i 8. og 9. klasse, mens samtlige elever i 10. klasse har valgt faget trafikk. I tillegg skal alle elever velge et språkfag. Skolen tilbyr i utgangspunktet tysk, spansk og engelsk. Det gis også tilbud om Arbeidslivsfag som et alternativ til språkfag. Dette opplæringstilbudet har begrenset med plasser og foregår på skolens verksted, på sløyden, eller i elevkantina. Enkelte elever kan også få tilbud om utplassering i yrkeslivet noen timer hver uke. Dette organiseres av skolens rådgiver etter sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak.

7 2.6 Leksehjelp Lærere tilbyr leksehjelp for elevene mandager og torsdager mellom og 15.30, og her kan elevene få hjelp til arbeid som de ellers ville tatt med seg hjem. Tilbudet er frivillig og åpent for alle, men foreldre og lærere kan gjøre avtaler om oppmøteplikt dersom heimen ønsker dette. 3.0 Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er en forutsetning for at elever skal oppleve faglig og sosial læring. Det er skoleledelsen som må lede arbeidet for nulltoleranse mot krenkelser, og iverksette andre tiltak for å sikre læringsmiljøet. Målet er at alle elever skal oppleve at de har en god relasjon til faglærerne sine, og at de voksne tar ansvar for å bygge denne relasjonen. Vennskap og toleranse i elevgruppen er også viktig, og her har skolen mange forebyggende tiltak for å bygge opp et godt læringsmiljø. Dette er nærmere redegjort for i skolens plan for å sikre et godt psykososialt miljø. Denne planen finner du på skolens hjemmeside: venes%20psykososiale%20milj%c3%b8,%20rev.%20september% pdf

8 4.0 Samarbeid skole/hjem Det har stor betydning at skole og hjem samarbeider om elevens læring og trivsel. Foreldre er lovpålagt å samarbeide med skolen, men det er skolens oppgave å legge til rette for samarbeidet. Det skal være enkelt å kontakte skolen, både ved besøk, på telefon eller via Visma, brev og mail. Skolen skal svare på alle henvendelser. Hjemmesiden skal også være oppdatert, slik at foreldre skal kunne finne svar på spørsmål også her. 4.1 Foreldremøter Det skal avholdes foreldremøte hver høst i alle klasser. I tillegg innkalles foreldre til 7.klassinger på avgiverskolene til et felles foreldremøte på våren før de starter i 8. klasse. Innholdet i disse møtene er spesifisert i skolens retningslinjer, slik at vi kvalitetssikrer informasjonen som gis av de ulike kontaktlærerne. Referat sendes ut som ranselpost. 4.2 Elevsamtaler og utviklingssamtaler Alle elever har krav på to elevsamtaler med sin kontaktlærer i løpet av skoleåret. I tillegg skal hver elev og foresatte innkalles til utviklingssamtale innen uke i høst og innen uke til våren Foreldremedvirkning Samarbeidet mellom hjem og skole har som utgangspunkt at foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn. I Kunnskapsløftet (2006) heter det at dette ansvaret ikke kan overlates til skolen, men bør utøves i et samarbeid mellom skole og hjem. Foreldre har altså en lovpålagt plikt å samarbeide med skolen og lærere til barnets beste, og må derfor få medinnflytelse og innsyn i elevens situasjon på skolen. God informasjonsflyt begge veier er grunnlaget for å sikre felles forståelse for hva som er det beste for hver enkelt elev. I tillegg vil elevene lettere tilpasse seg skolens rutiner og regler når foreldrene også støtter disse. Gjennom formelle organ som FAU, SU og SMU sikres foreldrenes innflytelse. I tillegg har skolen tatt i bruk digitale hjelpemiddel i kommunikasjon og informasjonsflyt til hjemmene. Vi gjennomfører også en brukerundersøkelse (Udirs) i etterkant av utviklingssamtaler for å få et bilde av hvor fornøyde foreldre er med samarbeidet med skolen. 5.0 Satsingsområder Strategiplanen for Meløyskolene fastslår at alle skoler skal ha to hovedområder de skal arbeide mer med i denne perioden: Økt læringsutbytte og helsefremmende skole.

9 5.1 Satsingsområde 1: Økt læringsutbytte For å arbeide mot at elevene skal få økt læringsutbytte, vil vi fokusere på grunnleggende ferdigheter og bruke Språkløyper som verktøy. Dette er digitale kompetanseutviklingspakker utviklet av Universitetet i Stavanger på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Språkløyper skal være en støtte i vårt lokalt utviklingsarbeid, og skal bidra til læringsprosesser i personalet. Målet er at de ansatte opplever å få styrket egen kompetanse og videreutviklet egen praksis innen lese- og skriveopplæring. For å lykkes med lokalt utviklingsarbeid er det viktig å sette av tid, forankre arbeidet i lokale planer, og at skoleledelsen sammen med teamledere tar del i planlegging, organisering og ledelse av satsingen. Personalet får konkrete oppdrag underveis, som de må prøve ut i klasserommet, i egen planlegging og diskutere med kollegaer. Rektors skolevandring og medarbeider-samtaler vil i år i stor grad dreie seg om den enkelte ansattes kompetanseheving på dette området Beskrivelse av område Som skoleelev vil din evne til å lese og skrive påvirke hvor mye du kan lære i alle fag, og hvor godt du får vist kompetansen din i fag. Det å styrke elevers lese- og skrivekompetanse i alle fag vil utvilsomt føre til økt læring. Samtidig vet vi at evnen til å lese og skrive også påvirker hvor godt du vil evne å delta i samfunnet og ta hånd om eget liv Lokal strategiplan Overordnet målsetting for satsingsområde økt læringsutbytte: Alle lærere skal få bedre kunnskap om og kompetanse i hvordan de kan drive fagspesifikk lese- og skriveopplæring. Dette skal gi utslag i konkrete endringer i praksis som elevene skal merke i klasserommet. Skolens lokale mål og tiltak for økt læringsutbytte: Grunnleggende ferdigheter Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering Få en felles forståelse av hva som menes med grunnleggende ferdigheter og få økt bevissthet om hva som kjennetegner lesing og skriving i eget fag. Bli kjent med nettressursen og få oversikt over det Introduksjon til Språkløyper i fellestid. Har vi bruk for dette? Refleksjon over egen praksis og skolen praksis i forhold til grunnleggende ferdigheter i fag. Lage en framdriftsplan med faste ukentlige arbeidskrav. Diskutere hvordan møte- og samarbeidskultur kan Rektor Rektor Okt. Teamledergruppa Skoleledelsen

10 utviklingsarbeidet vi skal gjøre. hemme og fremme læring og utvikling i kollegiet. Teamledere Å forstå hva og hvorfor alle lærere må være lese- og skrivelærer i sine fag. Hvordan kan fokus på fagspesifikk skriving føre til økt læringsutbytte i faget? Hvordan kan fokus på fagspesifikk lesing føre til økt læringsutbytte i faget? Ta i bruk flere digitale språkpakker i undervisningen se nytteeffekt av disse. Økt kompetanse hos den enkelte lærer Refleksjonsoppgave om læreplanarbeid. Første oppdrag om egen praksis, se på eget fokus på grunnleggende ferdigheter i eget klasserom. Fellesmøter med foredrag, film og diskusjoner. Ulike praksisoppdrag ut fra nettressurs. Presentasjon av praksisoppdrag i fellesskap eller på team. Fellesmøter med foredrag, film og diskusjoner. Ulike praksisoppdrag ut fra nettressurs. Presentasjon av praksisoppdrag i fellesskap eller på team. Hvert team velger selv en digital pakke; bli enige om hvilket behov som er størst. Skolevanding og oppfølgingssamtale, med fokus på den enkelte ansattes egen kompetanseheving på dette feltet. Tilleggsområde for økt læringsutbytte: dybdelæring Alle ansatte Rektor Alle ansatte Rektor Alle ansatte Alle ansatte rektor Nov. Des. Jan. Feb. Mar. Skoleledelsen Teamledergruppa Oktfeb. Alle ansatte Skoleledelsen Teamledergruppa Skoleledelsen Teamledergruppa Rektor og personalet Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering Noen tema går igjen i flere fag. Slike viktige tema må elever få tid til å lære i dybden. Tverrfaglige tema i årsplaner. Treårig matematikkprosjekt, der dybdelæringsprinsippet overtar for spiralprinsippet. Teamene Matem.- lærere Sept -17 Vår Satsingsområde 2: Helsefremmende skole Å utvikle helsefremmende tilbud i skolen har lenge vært en prioritert strategi i folkehelsearbeidet, og flere fylkeskommuner har i tett samarbeid med folkehelsetjenesten

11 satt opp ti kriterier for «Helsefremmende skoler». Intensjonen med kriteriene er å kunne systematisere det helsefremmende arbeidet i skolen Beskrivelse av område Personalet har gjennomført en egenvurdering av skolens praksis i forhold til de ti kriterier skolen skal oppfylle for å kunne betegnes som en helsefremmende skole. Basert på resultatet av denne egenvurderingen skal skolen arbeide mer med enkelte områder. Ørnes skole oppfyller langt på vei alle kriterier, men fortsatt ikke kravet om at alle elever skal være 60 minutter fysisk aktive hver dag på skolen. Dette handler om at læreplanene i fag er så krevende, at det ikke vil være tid til å «stjele» så mye tid fra fagene hver dag til fysisk aktivitet. I påvente av ny læreplan vil vi forholde oss til det timetallet vi er pålagt, og heller inkludere fysisk aktivitet der det er naturlig. Det betyr ikke at vi ikke oppfordrer elevene våre til fysisk aktivitet, men det kan ikke skje på bekostning av fag i så stor grad. Basert på resultatene av egenvurderingen, har skolen satt opp en lokalstategiplan: Lokal strategiplan Overordnet målsetting for satsingsområde helsefremmende skole: Det helsefremmende arbeidet på skolen skal bidra til god helse, trivsel og læring blant både elever og ansatte. Skolens lokale mål og tiltak for helsefremmende skole: Mål Tiltak Ansvar Frist Eval. Alle ansatte skal være tobakk- og snusfrie i arbeidstiden Motivere ansatte til å avstå fra dette i arbeidstiden; jmfr. Kommunalt reglement. Rektor og den enkelte ansatte Nov. 17 Vår- 18 Flere ansatte skal få kompetanseheving, slik at de føler seg mer kompetente til å undervise elevene i levevaner Skolens uteområde må forbedres Kurstilbud: Samarbeide med Folkehelse-koordinator og forebyggende team. Kontakte kursholdere Knut Berntsen om fysisk aktivitet i skolen og Elin Bratt om psykisk helse. Formidle litteratur og leseoppdrag slik at ansatte lettere motiveres til å oppdatere seg i ubunden tid. Arbeidsgruppe etablert: arbeider videre med planer knyttet til kunstgressbane og bålhus. Rektor Vår - 18 Rektor og arbeidsgruppe fra KF Eiendom, Folkehelsekoordinator, FAU og elevråd. Vår- 19

12 Skolen skal ha færre elever med alvorlig skolefravær Alle ansatte må lære mer om betydningen av tidlig innsats; hvordan forebygge skolevegring før den blir alvorlig. Tett samarbeid med PPT, BUP og barnevern i alvorlige tilfeller. Rektor barneskoler må sørge for informasjon til u-skolen om elever med fravær. Kontaktlærere følger opp kommunale retningslinjer for oppfølging av skolefravær. Hver vår 6.0 Skolebasert vurdering Opplæringsloven 2.1 krever at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i læreplanen. Det er derfor nødvendig å gjennomføre flere ulike undersøkelser blant alle aktørene i skolen, der resultatene brukes til å gjøre endringer der dette er påkrevd: - Spekter en ikke-anonym mobbeundersøkelse - Elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet - Foreldreundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet - Medarbeiderundersøkelsen for alle ansatte i Meløy kommune - Medarbeidersamtaler med rektor - Elevsamtaler mellom elev og kontaktlærer - Utviklingssamtaler med foresatte og eleven - Faglige drøftinger i fellesmøter - Diskusjoner og oppgaver i fagteam - Ståstedsanalysen (annethvert år) - Selvevalueringsverktøy helsefremmende skole - GSI (Grunnskolens innformasjonssystem) - Eventuelt tilsyn fra Fylkesmannen - Driftsbesøk fra Kommunalsjefen - Eksamensresultater og standpunktkarakterer - Resultat på Nasjonale prøver - Karakter- og Læringsstøttende prøver Skolebasert vurdering er viktig for å kartlegge sterke sider ved skolen, og for å avdekke og prioritere områder for forbedring. Samtidig håper vi at dette arbeidet kan bidra til økt bevissthet hos den enkelte i forhold til egen praksis.

13 Det er også viktig at skoleledelsen utvikler sin kompetanse i forhold til hvordan man kan bruke den kunnskapen skolebaserte vurderingssystem gir. Det er skoleledelsens ansvar å sørge for at retningslinjer som er lagt blir fulgt opp. Den skal også påse at skolehverdagen gir kollegiet mulighet for pedagogisk refleksjon og erfaringsdeling i fellesskap, til beste for elevene. 7.0 Annen informasjon fra virksomheten Her henviser vi til skolens hjemmeside: Måleindikatorer Kommunestyret i Meløy har i sak 81/14 vedtatt et utvalg måleindikatorer for skolene i Meløy. Disse måleindikatorene inngår som en del av skolens egenvurdering, og skolene skal rapportere på disse. Mål 2017/2018: Måleindikatorer Ønsket Tiltak Tiltak resultat vurderes iverksettes Sykefravær < 8 % 8 10 % > 10 % Gjennomførte medarbeidersamtaler skolene og SFO 100 % % < 75 % Avvik i forhold til netto budsjett 0 % neg. > 1.0% Skolene og SFO avvik 0,1-1.0% neg. neg. avvik Andel ansatte med mindre enn 0 % 0-10 % > 10 % 50 % stilling skolene og SFO Andel av stillinger som har 100 % % 0-79 % Ansvars- og funksjonsbeskrivelse Antall elever pr. PC 1.0 1,1-2,0 > 2,0 Gjennomsnittskarakter ved avgangseks. matem. skriftlig > 3,5 3,0-3,5 < 3,0 Rapporteringsfrekvens 2016/2017 Hvert tertial (tertialrapportene) Hvert tertial (tertialrapportene) Hvert tertial (tertialrapportene) Pr Årsmelding Pr Årsmelding Pr Årsmelding Pr (2. tertialrapportering) Mestringsnivå regning 8. kl. > 32% i 27-32% i < 27% i Årsmelding Nasjonale prøver m.nivå 4 og 5 m. nivå 4 og 5 m.nivå 4 og 5 Andel lærere med godkjent 100 % 95-99% < 95% Årsmelding utdanning

14 Andel elever fra 10 år som er > 90% 70-89% < 70% Årsmelding svømmedyktige Gjennomført medarbeiderundersøkelse Ja Undersøkelsen er påbegynt Nei Hvert tertial (tertialrapportene) Det er Ørnes skoles klare målsetting at vi skal nå ønsket resultat, grønt nivå, på samtlige av måleindikatorene. Det er eksamensresultatene i matematikk og resultatene på nasjonale prøver vi vil ha størst utfordring med å nå grønt nivå, siden dette er satt til godt over nasjonalt snitt.