Virksomhetsplan Meløyskolene. Ørnes skole SKOLEÅRET 2015/2016

Transkript

1 Virksomhetsplan Meløyskolene Ørnes skole SKOLEÅRET 2015/2016

2 2 Innhold 1.0 Forord 2.0 Pedagogisk arbeid 3.0 Læringsmiljø 4.0 Samarbeid skole/hjem 5.0 Satsingsområder 5.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter Beskrivelse av område Lokal strategiplan 5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole Beskrivelse av område Lokal strategiplan 6.0 Skolebasert vurdering 7.0 Annen informasjon fra virksomheten 8.0 Måleindikatorer 2

3 3 1.0 Forord Denne virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Den legger felles føringer for virksomheten og skal sikre at skolen gir god undervisning og har ansatte som arbeider mot felles mål. De ansatte ved skolen plikter å gjøre seg kjent med innholdet i virksomhetsplanen, og retningslinjer som gis her er forpliktende for alle som arbeider ved skolen. Ørnes skoles virksomhetsplan er i tråd med Meløy kommunes strategiplan, og gjør rede for hvordan vi vil arbeide med de felles kommunale satsingsområdene. I tillegg forteller planen om hvilke andre felt det skal arbeides med på Ørnes skole dette skoleåret. For øvrig henvises det til hjemmesiden for oppdatert informasjon om skolen og daglig drift. Hjemmesiden finner du på Planen er vedtatt i Samarbeidsutvalget ved skolen den Ørnes skole Nelly Undersåker Enga 3

4 4 2.0 Pedagogisk arbeid I vår visjon har vi satt mål for det pedagogiske arbeidet ved Ørnes skole: «Ørnes skole skal gjennom faglig dyktighet, tydelige mål, samarbeid og fokus på egen praksis, bidra til et godt læringsutbytte for elevene. Skolen skal være et godt sted for læring, mestring og utvikling.» For å sikre at undervisningen fører til god læring, mestring og utvikling for elevene, har skolen laget retningslinjer for det pedagogiske arbeidet som alle ansatte må følge. 2.1 Planlegging av undervisningen Hver enkelt faglærer har ansvar for å utarbeide en årsplan/lokal læreplan i sitt fag. Dette gjøres for å sikre at alle kompetansemål fra den nasjonale læreplanen dekkes i løpet av de tre årene elevene er på ungdomsskolen. Elevene på Ørnes skole får annenhver uke utdelt en arbeidsplan som angir læringsmål og arbeidsoppgaver i alle fag. Lærerne på klassetrinnet skal samarbeide ved utformingen av arbeidsplanene, slik at man sikrer passende arbeidsmengde og varierte arbeidsformer. Vi tilstreber å finne praktiske metoder også i teoretiske fag, slik at elevene opplever undervisningen som variert og motiverende. Arbeidsplanene skal legges ut på Fronter. De foresatte har tilgang til Fronter med det samme passordet som eleven har fått, slik at de både kan orientere seg om planer og samtidig ha innsyn i det arbeidet deres ungdom leverer på skolen. Alle elever har krav på tilpasset undervisning og for å gjøre dette lettere har skolen opprettet ekstra grupper i matematikk, norsk og engelsk. Dette gjør at flere elever får hjelp og støtte hos læreren. Ikke alle elever kan følge ordinær undervisning eller ordinære kompetansemål. For disse må det utarbeides egne individuelle opplæringsplaner (IOP). For å sikre at planene er tilpasset den enkelte elev får skolen her råd og bistand fra barneskole, PPT og foresatte. 2.2 Gjennomføring av undervisningen Lærerne forplikter seg til å gjennomføre sin undervisning med bevissthet omkring klasseledelse, samt faglig og pedagogisk dyktighet. Det forventes at alle ansatte har satt seg inn i og viser lojalitet overfor ordensregler og andre retningslinjer på skolen når de gjennomfører timene sine. Det er den enkeltes ansvar å sørge for å holde seg faglig oppdatert i sine undervisningsfag, slik at elevene opplever undervisningen som motiverende og i samsvar med gjeldende krav i læreplanen. Det er rektors ansvar å påse at elevene får undervisning som er god nok, og at lærere får mulighet til faglig utvikling gjennom samarbeid, fellesmøter, kurs eller etterutdanning. 2.3 Vurdering av elevene Kontaktlærere påser at alle elever får vurdering i alle fag, med og uten karakter. Elevene skal også få vurdering i orden og oppførsel. 4

5 5 Alle lærere skal ha kunnskap om prinsippene bak vurdering for læring, og sørge for at de gir underveisvurderinger som fremmer elevens læring og motivasjon. Elevene må også få mulighet til selv å vurdere eget arbeid. Ved karakteroppgjør og til utviklingssamtaler skal eleven få en veiledning om hvordan kompetansen kan heves. Underveisvurderingen ved karakteroppgjør kan også skje muntlig. Foreldrene har rett til å bli varslet dersom en elev mangler vurderingsgrunnlag i fag, eller står i fare for å få nedsatt karakter i orden eller oppførsel. Dette gjelder alle klassetrinn. Faglærerne har selvstendig ansvar for å dokumentere på hvilket grunnlag termin- og standpunktkarakterer fastsettes. Denne dokumentasjonen skal brukes ved en eventuell klage på standpunktkarakter. Faglærere må snarest gi beskjed til kontaktlærer dersom en elev ikke leverer inn skriftlig arbeid, slik at kontaktlærer kan informere foreldre om dette. I løpet av et skoleår mottar elevene flere underveisvurderinger: Når Hvordan Hver uke Muntlig veiledning i timer. Annenhver uke Kontroll/retting av innlevert arbeid i fag. Eller prøver/tester med kommentarer/karakterer. September Underveislogg: skriftlig tilbakemeldinger til elev og foresatte på resultater i fag, arbeidsinnsats, fravær, orden og oppførsel Oktober Elevsamtaler og utviklingssamtaler med elev og foresatte November Desember Februar April Mai Juni Halvårsprøver (tentamen) med karakterer og muntlige/skriftlige veiledninger Halvårsvurderinger med karakterer og skriftlige/ muntlige veiledninger Underveislogg: skriftlig tilbakemeldinger til elev og foresatte på resultater i fag, arbeidsinnsats, fravær, orden og oppførsel Elevsamtaler og utviklingssamtaler med elev og foresatte Halvårsprøver (tentamen) med karakterer og muntlige/skriftlige veiledninger Halvårsvurderinger med karakterer og skriftlige/ muntlige veiledninger for 8. og 9. trinn. Sluttvurdering (vitnemål) 10. trinn. 2.4 Valgfag og språkfag Alle elever har tilbud om 1,5 timer valgfag hver uke. Målet med valgfagene er å gjøre skoledagen mer praktisk og motiverende for elevene. Karakteren elevene får i valgfag står på vitnemålet, og de kan velge nye fag hvert år. I år tilbyr skolen seks ulike valgfag. 5

6 6 I tillegg skal alle elever velge et språkfag. Skolen tilbyr i utgangspunktet tysk, spansk og engelsk, men på 8. trinn i år er det kun tilbud om tysk som fremmedspråk. Det gis også tilbud om Arbeidslivsfag som et alternativ til språkfag. Dette opplæringstilbudet har begrenset med plasser og foregår på skolens verksted eller i elevkantina. Enkelte elever kan også få tilbud om utplassering i yrkeslivet noen timer hver uke. Dette organiseres av skolens rådgiver etter sakkyndig vurdering fra PPT. 2.5 Leksehjelp Nytt i år er tilbudet om leksehjelp. Lærere er tilgjengelig for elevene mandager og torsdager mellom og 15.30, og her kan elevene få hjelp til arbeid som de ellers ville tatt med seg hjem. Tilbudet er frivillig og åpent for alle, men foreldre og lærere kan gjøre avtaler om oppmøteplikt dersom heimen ønsker dette. 3.0 Læringsmiljø Alle elever har en lovfestet rett til et godt læringsmiljø der de kan oppleve god læring og trivsel under helsefremmende forhold på skolen. De fysiske forholdene ved Ørnes skole har i mange år vært kritikkverdige på grunn av manglende vedlikehold av bygningsmassen og uteområdet. Dette er nå i ferd med å bli bedre. Skolen vil i løpet av dette skoleåret framstå som tilnærmet totalrenovert, med lyse og trivelige lokaler. Det gjenstår fortsatt en del arbeid før vi kan si oss fornøyd med uteområdet, men også her er det skjedd utbedringer i samarbeid med FAU og elevråd. Dette arbeidet fortsetter. Det pedagogiske utviklingsarbeidet blant de ansatte har de tre siste årene hatt sterkt fokus på hvordan man kan oppnå god klasseledelse. Dette er et av de viktigste punktene for å sikre at elevene opplever et godt læringsmiljø. God klasseledelse dreier seg ikke bare om evnen til å lede klasser og undervisning, men også den enkelte ansattes evne og plikt til å utvikle gode relasjoner til hver enkelt elev. Når lærere arbeider bevisst med dette vil også dette gi positive virkninger på elevenes relasjoner seg i mellom, der det å være aktiv og interessert blir sett på som positivt i klasserommet. Minst like viktig er det at skolen og hjemmet opplever at de spiller på samme lag. De foresatte må oppleve at skolen ivaretar deres ungdom, og at det er samsvar mellom de forventninger eleven møter hjemme og de han/hun møter på skolen. Skolen har derfor retningslinjer for hvordan skole-hjem-samarbeidet skal foregå. Det er skoleledelsen som bærer det overordnede ansvaret for et godt læringsmiljø. Det betyr at ledelsen også må stille krav og forventninger til de ansatte, og kontrollere at disse følges opp gjennom tydelige tilbakemeldinger på arbeidet som gjøres i klasserommet og ellers på skolen. Vi har over år arbeidet for å lage system og retningslinjer som skal gjøre det 6

7 7 enklere for de ansatte å følge opp sine oppgaver. Dialogen mellom ansatte og ledelsen er preget av et positivt samarbeidsklima, fordi man ser at felles rutiner også gir et kollegialt og faglig fellesskap. Sammen er vi sterkere og bedre, både pedagogisk og sosialt. De planene som finnes i forhold til det psykososiale miljøet på skolen, skole-hjemsamarbeid og andre retningslinjer finnes på skolens hjemmeside. I tillegg informeres både elever og foresatte på møter og gjennom skriftlige dokumenter som deles ut, slik at de er kjente med de rettigheter de har i forhold til skolemiljøet. Det skal arbeides bevisst og kontinuerlig i forhold til mobbing, der skolen skal oppfylle sine plikter når slike saker oppdages. 4.0 Samarbeid skole/hjem Skolen har laget en plan for foreldresamarbeidet for de ansatte. Her beskrives hvilke rutiner skolen har for samarbeid og kommunikasjon med hjemmet, og denne finnes på skolens hjemmeside. 4.1 Foreldremøter Det skal avholdes foreldremøte hver høst i alle klasser. I tillegg innkalles foreldre til 7.klassinger på avgiverskolene til et felles foreldremøte på våren før de starter i 8. klasse. Innholdet i disse møtene er spesifisert i skolens retningslinjer, slik at vi kvalitetssikrer informasjonen som gis av de ulike kontaktlærerne. Det er også laget informasjonsvideoer for foresatte om Fronter som ligger på hjemmesiden. 4.2 Temamøter Det skal avholdes et temamøte for foreldre hver vår i alle klasser. Tema i 8. klasse er i utgangspunktet grensesetting i forhold til mobilbruk og nettvett. På 9. trinn er det fokus på rusmidler, mens 10. trinn har videregående skolegang som tema på møtet. Skolen innhenter ressurspersoner fra andre fagmiljø til disse temakveldene ved behov, som for eksempel helsesøster, politi og ruskonsulent. Temaet for disse møtene kan endres i samråd med foreldregruppa og klassekontaktene. 4.3 Elevsamtaler og utviklingssamtaler Alle elever har krav på to elevsamtaler med sin kontaktlærer i løpet av skoleåret. Skolen har en mal for hvilke tema som er aktuelle å ta opp på disse samtalene. I tillegg skal hver elev og foresatte innkalles til utviklingssamtale hver vår og hver høst. Tema for utviklingssamtalen vil i hovedsak være elevens kompetansenivå i de ulike fagene, elevens arbeid på skolen, orden og oppførsel, trivsel og øvrig utvikling. Det er i tillegg et mål å bli enig om hva som bør være fokus fremover. Eleven selv og fag-/kontaktlærer har på forhånd vurdert ståsted i de ulike fagene samt i orden og oppførsel, og disse vurderingsskjemaene ligger vedlagt innkallingen. Skolen oppfordrer alle foresatte og elever til å diskutere vurderingene i forkant av utviklingssamtalen, slik at begge parter er forberedt til møtet. 4.4 Foreldremedvirkning Samarbeidet mellom hjem og skole har som utgangspunkt at foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn. I Kunnskapsløftet (2006) heter det at dette ansvaret ikke kan 7

8 8 overlates til skolen, men bør utøves i et samarbeid mellom skole og hjem. Det betyr at foreldre må ha medinnflytelse og innsyn i elevens situasjon på skolen. Dersom foreldre ikke involveres vil dette føre til at de lettere blir negative til skolen, eller at de ikke ønsker å engasjerer seg i skolen. God informasjonsflyt begge veier er derfor grunnlaget for å sikre felles forståelse for hva som er det beste for hver enkelt elev. I tillegg vil elevene lettere ta til seg skolens normer og verdier når foreldrene også støtter disse. Gjennom formelle organ som FAU, SU og SMU sikres foreldrenes innflytelse. I tillegg har skolen tatt i bruk digitale hjelpemiddel i kommunikasjon og informasjonsflyt til hjemmene. Vi gjennomfører en brukerundersøkelse (Udirs) i etterkant av utviklingssamtaler for å få et bilde av hvor fornøyde foreldre er med samarbeidet med skolen. 5.0 Satsingsområder Oppvekstavdelingen i Meløy kommune har bestemt at Meløyskolene skal ha to felles satsingsområder dette skoleåret: Grunnleggende ferdigheter og helsefremmende skole. 5.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter I Læreplanen defineres fem grunnleggende ferdigheter: digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. En del elever behersker ikke disse ferdighetene godt nok når de går ut av ungdomsskolen, og mange av disse makter derfor ikke å fullføre videregående skole. Det gjelder spesielt lese-, skrive- og regneferdigheter. Det store frafallet i videregående skole er årsaken til at det nå satses nasjonalt for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, bla. gjennom «Ungdomstrinn i utvikling» som er en nasjonal satsing for å gjøre ungdomsskolen mer variert, praktisk og motiverende. Ørnes skole har deltatt i denne satsingen i tre år allerede. Elevene skal merke satsingen i klasserommet gjennom mer varierte og praktiske arbeidsmåter, og større vekt på utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag Lokal strategiplan Overordnet målsetting for satsingsområde grunnleggende ferdigheter: Å beherske disse ferdighetene er en forutsetning for å kunne lære i alle fag og for å kunne delta aktivt i samfunnet vårt. Den overordna målsettingen er derfor at satsingen skal bidra både til økt motivasjon og læringsutbytte i alle fag, slik at alle elever er rustet til å kunne gjennomføre videregående skole. Det betyr at ferdighetene må inngå i alle lokale læreplaner. Skolens lokale mål og tiltak for grunnleggende ferdigheter: Mål Tiltak Ansvar, frist, evaluering Å øke elevenes digitale ferdigheter Sørge for at skolen har oppdatert digitalt utstyr til alle elever og ansatte. 8

9 9 Å øke elevenes muntlige ferdigheter Å øke elevenes leseferdigheter Å øke elevenes skriveferdigheter Å øke elevenes regneferdigheter Å sørge for at elever lærer digitale arbeidsmåter og utvikler digital dømmekraft. Alle elever skal få utviklet sine evner til å lytte, tale og samtale i faglige og sosiale sammenhenger. På ungdomsskolen betyr dette å bla. lære seg å begrunne, drøfte og tolke i muntlige sammenhenger i alle fag. Elevene møter ulike typer tekster i ulike fag. De trenger derfor opplæring i ulike typer lesestrategier for å kunne tilegne seg og forstå det de leser. Alle lærere er derfor leselærere. I løpet av ungdomsskolen skal alle elever få tilpasset opplæring som gjør dem i stand til å kunne utforme og bearbeide tekster som kommuniserer godt. Skriving skal være et redskap for læring i alle fag, slik at samtidig som skriveferdighetene utvikles vil også dette føre til faglig progresjon. Tall, beregninger og mål brukes i mange fag og på mange områder. Det er derfor viktig at elevene øver opp grunnleggende forståelse for regning og matematikk. Skolen satser videre på matematikkfaget, bla med økt lærertetthet, deltakelse i Lektor-2 ordningen og opplæringsvideoer på hjemmesiden. 5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole Beskrivelse av område Skolen har lenge vært en arena for forebyggende helsearbeid. Lærere har tatt ansvar for å lære elever om konsekvenser av røyk og rus, kosthold, fysisk aktivitet og hygiene. Samtidig er det nå en økt bevissthet omkring begrepet folkehelse, og det potensialet som ligger i å inkludere skolene mer i det helsefremmende arbeidet i befolkningen. Det er derfor utviklet ti 9

10 10 kriterier som kjennetegner en helsefremmende skole, og vårt mål er å oppfylle samtlige av disse på sikt Lokal strategiplan Overordnet målsetting for satsingsområde helsefremmende skole: Tre hovedmålsettinger: oppnå bedre helse for elever fordi dette også gir økt trivsel og læring skape gode undervisnings- og læringsforhold stimulere elevene til å velge en helsemessig gunstig livsstil Skolens lokale mål og tiltak for å bli en helsefremmende skole: Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering Alle ansatte må få en felles forståelse i forhold til helsefremmende tekning. Skoleledelsen setter temaet på dagsordenen i personalet; på fellesmøter og teammøter. Skoleledelsen Teamledere Skolestart 2015, planleggingsdager Alle ansatte må få mer kunnskap om, og bevisst forhold til sammenhengen mellom helse og læring. Lage en plan for hvordan skolen skal nå målet om å bli en helsefremmende skole. Utbedre fysiske forhold ved skolen, både ute og inne. Oppfylle de 10 kriteriene som kjennetegner helsefremmende skoler Bruke fagpersoner som bidragsytere i skolens utviklingsarbeid. Legge til rette for intern kompetanseheving. Gjennomføre en selvevaluering i forhold til skolens ståsted i dag med tanke på helsefremmende arbeid. Analysere resultat og prioritere tiltak. Oppussing av skolebygg. Oppgradering av uteområde. Gjøre disse kjent i kollegiet og blant elevene og deres foresatte. Skoleledelsen Høsten 2015 Våren 2016 Skoleledelsen Alle ansatte Eiendom Skoleledelsen 10 Oktober 2015 Våren 2016 Våren 2016 Våren 2016 Alle Hvert skoleår Våren 2018

11 Skolebasert vurdering Opplæringsloven 2.1 krever at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i læreplanen. Det er derfor nødvendig å gjennomføre flere ulike undersøkelser blant alle aktørene i skolen, der resultatene brukes til å gjøre endringer der dette er påkrevd: - Trivselsundersøkelse blant elevene (lokal, lages i samarbeid med Elevrådet) - Elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet - Foreldreundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet - Medarbeiderundersøkelsen for alle ansatte i Meløy kommune - Medarbeidersamtaler - Elevsamtaler - Utviklingssamtaler - Faglige drøftinger i fellesmøter - Diskusjoner og oppgaver i fagteam - Ståstedsanalysen (annethvert år) - Selvevalueringsverktøy helsefremmende skole - GSI - Eventuelt tilsyn fra Fylkesmannen - Eksamensresultater - Resultat på Nasjonale prøver - Karakter- og Læringsstøttende prøver Skolebasert vurdering er viktig for å kartlegge sterke sider ved skolen, og for å avdekke og prioritere områder for forbedring. Samtidig håper vi at dette arbeidet kan bidra til økt bevissthet hos den enkelte i forhold til egen praksis. Det er også viktig at skoleledelsen utvikler sin kompetanse i forhold til hvordan man kan bruke den kunnskapen skolebaserte vurderingssystem gir. Det er skoleledelsens ansvar å sørge for at retningslinjer som er lagt blir fulgt opp. Den skal også påse at skolehverdagen gir kollegiet mulighet for pedagogisk refleksjon og erfaringsdeling i fellesskap, til beste for elevene. 7.0 Annen informasjon fra virksomheten Ørnes skole har prioritert å ha en oppdatert hjemmeside der både ansatte, elever og foresatte skal kunne finne den informasjonen de trenger. Vi har bla. opprettet et eget område for ansatte, som ikke er åpent for øvrige besøkende på hjemmesiden. Her legges alle interne retningslinjer, maler og skjema som den ansatte trenger i utførelsen av sitt arbeid. Dette sikrer at vi lettere kan gjennomføre felles rutiner, og gjør det enklere for ansatte å ha tilgang til skolens dokumenter også i arbeidstiden etter skoletid. Bruken av hjemmesiden har økt, og vi ser dette som en viktig informasjonskanal. 11

12 Måleindikatorer Kommunestyret i Meløy har i sak 81/14 vedtatt et utvalg måleindikatorer for skolene i Meløy. Disse måleindikatorene inngår som en del av skolens egenvurdering, og skolene skal rapportere på disse (se rapportfrekvens i tabellen). Mål 2015: Måleindikatorer Ønsket Tiltak Tiltak resultat vurderes iverksettes Sykefravær < 8 % 8 10 % > 10 % Gjennomførte medarbeidersamtaler skolene og SFO 100 % % < 75 % Avvik i forhold til netto budsjett 0 % neg. > 1.0% Skolene og SFO avvik 0,1-1.0% neg. neg. avvik Andel ansatte med mindre enn 0 % 0-10 % > 10 % 50 % stilling skolene og SFO Andel av stillinger som har 100 % % 0-79 % ansvars- og funksjonsbeskrivelse Antall elever pr. PC 1.0 1,1-2,0 > 2,0 Gjennomsnittskarakter ved avgangseks. mat. skriftlig > 3,5 3,0-3,5 < 3,0 Mestringsnivå regning 8. kl. > 32% i 27-32% i < 27% i Nasjonale prøver m.nivå 4 og 5 m. nivå 4 og 5 m.nivå 4 og 5 Andel lærere med godkjent 100 % 95-99% < 95% utdanning Andel elever fra 10 år som er > 90% 70-89% < 70% svømmedyktige Gjennomført brukerundersøkelse (bedrekommune.no) 2015: SFO-undersøkelsen Ja Undersøkelsen er påbegynt Nei Rapporteringsfrekvens 2015 Hvert tertial (tertialrapportene) 12

13