Ingen vei utenom. Kunnskapsgrunnlag for transportforskning

Ingen vei utenom Kunnskapsgrunnlag for transportforskning

Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/ Publikasjonen kan bestilles via internett: www.forskningsradet.no/publikasjoner eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Grafisk design omslag: Melkeveien designkontor Foto/ill. omslagsside: Shutterstock Trykk: 07 Gruppen/Forskningsrådet Opplag: 300 Oslo, september 2013 ISBN 978-82-12-03243-9 (trykksak) ISBN 978-82-12-03244-6 (pdf)

Forord Transportspørsmål står høyt på dagsordenen i politikk, offentlig debatt og for hver enkelt av oss. Et moderne transportsystem med tilhørende transporttjenester er viktig for næringsliv, bosetting og velferdsutviklingen, samtidig som transportsektoren har tydelige miljø- og klimautfordringer. Stortingsmeldingen om nasjonal transportplan (NTP 2014 2023) beskriver en rekke utfordringer som bør adresseres gjennom forskning og innovasjon. Forskningsrådet har som oppdrag og ambisjon å være rådgiver om forskingsinnsats og endringsbehov i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Vi har nå utarbeidet strategidokumentet «Ingen vei utenom» som belyser transportforskningsområdet. Dokumentet er utarbeidet på basis av fakta fra ulike databaser, spørreundersøkelser, analyser og dialog med ulike interessenter innenfor forskning, næringsliv og offentlige etater. Transportområdet er bredt sammensatt og kunnskapsutfordringene krysser departementers ansvarsområder, treffer flere bransjer og omfatter ulike fag og disipliner i akademia. Forskningsrådet har derfor i «Ingen vei utenom» valgt en bred og tverrfaglig tilnærming som omfatter bredden av transportområdet. Forskningsrådet håper at «Ingen vei utenom» gir verdifulle innspill til Samferdselsdepartementets forskningsstrategi og til kommende nasjonale transportplaner. Forskningsrådet ønsker å forsterke forskningsinnsatsen på transportområdet og ser frem til dialog med Samferdselsdepartementet og andre departementer om våre konkrete innspill gjennom budsjettprosessene. Vi takker alle deltakere i prosessen og ser frem til samspill om utvikling av fremtidig transportforskning i Norge. Oslo, september 2013 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør Divisjon for innovasjon

Innhold 1 Sammendrag... 1 2 Bakgrunn... 3 3 Rammebetingelser... 6 4 Utviklingstrekk og perspektiver... 11 5 Norsk transportnæring... 16 6 Forsknings- og innovasjonslandskapet... 20 7 Utfordringer og kunnskapsbehov... 32 8 Forslag til tiltak... 36 VEDLEGG... 42 Vedlegg A Rammebetingelser for norsk transportforskning... 42 Vedlegg B Forskningsmiljøenes faglige fokus... 48 Vedlegg C Forskningsrådets programmer som er relevant for transportforskning... 53 Vedlegg D Transportforskning i Sverige... 56

1 Sammendrag Forskningsrådet er regjeringens forskningsrådgiver og skal identifisere behov og foreslå prioriteringer for forsknings- og innovasjonssatsinger. Forskningsrådet har et særskilt ansvar for å følge opp Forskningsmeldingen. Meldingen etterspør blant annet et offensivt forskningsråd som er en endringsagent i det norske forskningssystemet. Dette kunnskapsgrunnlaget tar mål av seg å svare på denne utfordringen innen transportområdet. Forskningsrådets ambisjon er at kunnskapsgrunnlaget skal anvendes for å realisere mål i nasjonal transportplan (NTP), og være et viktig kunnskapsgrunnlag for Samferdselsdepartementets forskningsstrategi. I tillegg er ambisjonen at når neste NTP fremlegges i 2017, vil den legge større vekt på betydningen av kunnskap, forskning og innovasjon. Forskningsrådet foreslår fire grep for å styrke norsk transportforskning: 1. Etablere et nytt, stort nasjonalt forskningsprogram, Transport2025, f.o.m. 2015 2. Styrke mulighetene for gjennomføring av pilot- og demonstrasjonsaktiviteter på hele transportområdet 3. Stimulere til mer forskning i transportetatene 4. Gjennomføre en aktørforankret strategiprosess for forskning, innovasjon og utdanning på transportområdet ala 21-prosessene (Transport21) før neste NTP i 2017. Det er behov for et løft i transportrelatert FoU, næringslivets og offentliges innovasjonsevne og bedre utnyttelse av forskningsresultater. Programmet Transport2025 vil møte udekkede kunnskapsbehov samt sikre kontinuitet i norsk transportforskning etter at SMARTRANS avsluttes. Programmet bør ha en langsiktig, strategisk og helhetlig innretning og økonomisk handlingsrom. Programmets faglige profil er sektorovergripende med nedslagsfelt i flere finansierende departementer. Programmet bør bidra til nasjonal koordinering, internasjonalisering samt kopling mellom utdanning, forskning, næringsutvikling og brukere/marked. Programmet bør ha tilstrekkelig varighet som muliggjør at FoUinstitusjonene, transportetatene og næringslivet kan innrette egne strategier i forvissning om programmet som en langsiktig strategisk partner. En overordnet utfordring for norsk transportforskning er å ha kompetansemiljøer som er attraktive som deltakere i Horisont 2020. Transport2025 skal ha bevisst interaksjon med Horisont 2020 og konkretisere hvilke forskningsområder som bør finansieres hvor. I tillegg til et nytt nasjonalt forskningsprogram ser Forskningsrådet behov for å styrke mulighetene for gjennomføring av pilot- og demonstrasjonsaktiviteter på hele transportområdet og stimulere til mer forskning i transportetatene som et ledd i satsingen på innovasjon i offentlig forvaltning. På lengre sikt ser Forskningsrådet behov for å styrke neste NTP slik at den vil legge større vekt på kunnskap, forskning og innovasjon enn nåværende NTP. Dette kan gjøres ved å gjennomføre en uavhengig strategiprosess kalt Transport21. Den uavhengige strategiprosessen bør ha et bredt forsknings-, innovasjons- og utdanningsfokus med næringsaktører og brukerperspektiv, og være komplementær til de godt etablerte NTPprosessene. 1

Forskningsrådet har i arbeidet med dette kunnskapsgrunnlaget tatt et helhetlig perspektiv på transportområdet. Dette innebærer en bred og tverrfaglig tilnærming som i størst mulig grad omfatter hele transportområdet. Gjennom nye fagkonstellasjoner og økt tverrfaglighet vil forskningen frambringe kunnskap og innsikt som vil gi viktige bidrag til å løse framtidige utfordringer. Forskning og innovasjon vil i større grad enn tidligere finne sted i grensesnittet mellom samfunnsfag, humaniora, naturvitenskap og teknologifag. Transportfeltet er sammensatt og kunnskapsutfordringene krysser departementers ansvarsområder og berører store deler av næringslivet. Et helthetlig perspektiv på norsk transportforskning gjør det nødvendig å kjenne nasjonale og internasjonale rammebetingelser. De viktigste rammebetingelsene er gitt i stortingsmeldinger framlagt i vårsesjonen 2013 og rapporten beskriver relevansen av disse for transportområdet. Rapporten påpeker at flere departementer har behov for den kunnskap som transportforskning fremskaffer, men et fåtall departementer finansierer transportforskning. Globalisering, økonomisk vekst og kraftig befolkningsvekst er dominerende faktorer som vil påvirke norsk transport. Kapasiteten og kvaliteten i transportsystemet må utvides og forbedres, og transportsektoren må utvikles i en mer miljøvennlig retning for å begrense klimagassutslipp og andre miljøskadelige virkninger. Et av de viktigste forskningsbaserte løpene innenfor bilindustrien er mer energieffektive kjøretøy. Anvendelse av IKT i kjøretøy og infrastruktur får stadig større betydning, og rapporten beskriver et utviklingsscenario som går i retning av førerløse biler. Næringsaktører på transportområdet er både transportører og andre som tilbyr logistikk- og transporttjenester, transportbrukere som bedrifter og enkeltpersoner på jobbreiser, ulike typer leverandører og intresseorganisasjoner. Transportnæringen utgjør tilbydersiden og er en relativt homogen gruppe som det finnes næringsstatistikk for, i motsetning til etterspørselssiden som er svært sammensatt. Transportnæringen er en stor og viktig næring, både når det gjelder antall ansatte og bidrag til BNP. Sammenlignet med andre næringer har transportnæringen et begrenset FoU-engasjement og næringen er i gjennomsnitt kun om lag halvparten så innovativ som næringslivet for øvrig. Forskningsmiljøene innenfor transportforskning består av tre-fire store og mange mindre miljøer. Noen av aktørene, spesielt på instituttsiden, er relativt spesialiserte, mens andre jobber mer med anvendt transportforskning knyttet opp til annen aktivitet. Det utføres transportforskning for i overkant av 400 millioner kroner årlig i Norge (2008-2011). Transportetatene finansierer mer transportforskning enn Forskningsrådet som på sin side finansierer noe mer enn næringslivet. Finansiering fra EUs rammeprogrammer var på bare 4 % i kartleggingsperioden. Teknologi (51 %) og samfunnsvitenskap (43 %) er dominerende og 85 % er anvendt forskning. Forskning på veisiden utgjør 40 %, på sjøtransport 18 % mens forskningsinnsatsen på jernbane og fly er svært beskjeden, hhv. 9 % og 1 %. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget har identifisert en rekke utfordringer og tilhørende kunnskapsbehov. De fire hovedmålene for norsk transportpolitikk danner en god struktur for kategorisering av utfordringer på transportområdet. I tillegg er det mange tverrgående problemstillinger som ikke har en naturlig plass innenfor ett av de fire målene. Innenfor denne femdelte strukturen beskrives udekkede kunnskapsbehov fra 2015. 2

2 Bakgrunn Transportspørsmål står høyt på dagsordenen i politikk, offentlig debatt og for hver enkelt av oss. Et moderne transportsystem med tilhørende transporttjenester er viktig for næringsliv, bosetting og velferdsutviklingen, samtidig som transportsektoren har tydelige miljø- og klimautfordringer. Stortingsmeldingen om ny nasjonal transportplanen (NTP 2014-2023 1 ) foreslår investeringer i veier, jernbane og annen fysisk infrastruktur for mer enn 500 milliarder for tiårsperioden, og beskriver en rekke utfordringer som må løses. Selv om planen legger vekt på at økte investeringer krever kunnskap for å kunne fatte kvalifiserte beslutninger, er den etter Forskningsrådets mening svak på å koble utfordringene til kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon. Dagens samlede norske transportforskning tilsvarer ca. 1 % av planlagte investeringer foreslått i NTP. Det er naturlig å spørre om kunnskapsbyggingen står i rimelig forhold til samfunnets og næringslivets behov for et miljøvennlig og effektivt transportsystem. Dette perspektivet danner bakteppet for arbeidet med dette kunnskapsgrunnlaget. Forskningsrådets portefølje av transportrelaterte FoU-prosjekter er et resultat av prioriteringer i tidligere NTPer og forskningsstrategier, og omfatter transportsikkerhet, sjøtransport, miljøvennlig transport, næringslivets transporter og ITS 2. Transportfeltet er sammensatt og kunnskapsutfordringene krysser departementers ansvarsområder, næringsorganisasjoners interessefelt og ulike fag og disipliner i akademia. Forskningsrådet har i arbeidet med dette kunnskapsgrunnlaget tatt et helhetlig perspektiv på transportområdet. Dette innebærer en bred og tverrfaglig tilnærming som i størst mulig grad omfatter hele transportområdet. Denne rapporten presenterer hovedresultatene fra arbeidet, inkludert anbefalinger om forsknings- og innovasjonssatsingen i årene framover. Forskningsrådets rolle og ambisjon Forskningsrådet er regjeringens forskningsrådgiver og skal identifisere behov og foreslå prioriteringer for forsknings- og innovasjonssatsinger. Gjennom ulike finansieringsordninger iverksetter også Forskningsrådet forskningspolitiske vedtak og har et særskilt ansvar for å følge opp Forskningsmeldingen 3. Meldingen etterspør blant annet et offensivt forskningsråd som er endringsagent i det norske forskningsystemet. Dette dokumentet tar mål av seg å svare på denne utfordringen innen transportområdet. Forskningsrådets ambisjon er at rapporten skal anvendes for å realisere mål i NTP og være et viktig kunnskapsgrunnlag for Samferdselsdepartementets (SD) forskningsstrategi. Når neste NTP legges fram i 2017, vil den i større grad vektlegge den betydning kunnskap, forskning og innovasjon har for å løse oppgavene i sektoren. Prosjektets arbeidsform Forskningsrådet har i 2012-13 gjennomført et status- og analyseprosjekt av norsk transportforskning. Prosjektet er gjennomført av en bredt sammensatt arbeidsgruppe i 1 Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 2 ITS: Intelligente transportsystemer og tjenester 3 Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter 3

Forskningsrådet. Data er hentet inn fra Forskningsrådet, nasjonal forsknings- og innovasjonsstatistikk, fra EUs rammeprogram for forskning, en oppdragsstudie 4, intervjuer med ulike aktører mm. Funn fra prosjektet er underveis drøftet med forskningsmiljøer, næringsliv, offentlige etater og andre samfunnsaktører. Det er gjennomført en spørreundersøkelse (QuestBack) for å identifisere utfordringer og kunnskapsbehov. Undersøkelsen dannet grunnlag for dialogmøter med aktørene og for skiftelige innspill fra flere deltakere. I tillegg har forskningsmiljøene blitt oppfordret til å gi innspill på hvilke utfordringer i NTP 2014-2023 som krever ny kunnskap og hvilke forskningsområder som bør prioriteres. Forskningsmiljøene har også deltatt på et høringsmøte hvor utkast til rapporten har vært diskutert. I arbeidet er SD, Statens vegvesen og Jernbaneverket holdt løpende orientert. Definisjon og avgrensning Forskningsrådets helhetlige perspektiv på transportområdet omfatter de fire transportformene vei, jernbane, sjø og luft for person- og næringstransport, transportinfrastruktur, energi og miljø relatert til transport samt logistikksystemer, IKT og andre relevante teknologi- og kunnskapsområder. Vi har samtidig valgt å avgrense rapporten til forskning som har transport- eller trafikkmessige komponenter og/eller konsekvenser. Dette gjelder problemstillinger som knytter seg til utførelse, konkurranseforhold, bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av transportvalg og modeller og metoder for analyse av transport. Videre er forskning som omfatter bruk av IKT til styring og kontroll av transport inkludert samt effekter for risiko og sikkerhet, miljøeffekter og utvikling av energibærere og energisystemer. I tillegg er fysisk og elektronisk infrastruktur, inkludert i transportforskning. Det vil selv med vår relativ brede definisjon av transportforskning være en vurderingssak hva som ligger innenfor og utenfor feltet. Det er avgjørende at forskningen har elementer med fokus på transport- eller trafikkmessige forhold. Ren byggeteknikk knyttet til infrastruktur er holdt utenfor dersom forskningen ikke samtidig har fokusert på de transport- eller trafikkmessige konsekvenser av teknologien. Det samme gjelder IKT-prosjekter og for eksempel prosjekter med samfunnsfaglige problemsstillinger og FoU i norsk bildelsindustri. Optimalisering og logistikkprosjekter som også har en klar transportøkonomisk komponent er inkludert i definisjonen av transportforskning. Strukturen i denne rapporten Rapporten har tre deler (figur 2.1): a. Faktaområder det er viktig å kjenne: kapittel 3-6 b. Analyse av utfordringer og kunnskapsbehov: kapittel 7 c. Forslag til tiltak for framtidig transportforskning sett i et helthetlig perspektiv: kapittel 8. Faktainformasjon er også å finne i vedleggene A-D. 4 Transportforskning i Norge, SITMA AS, Stein Erik Grønland og Geir Berg, mars 2013 4

Figur 2.1: Rapportens struktur 5

3 Rammebetingelser Et helthetlig perspektiv på norsk transportforskning gjør det nødvendig å kjenne nasjonale og internasjonale føringer og rammebetingelser. Transportområdets mangfold og sektorovergripende karakter gjør at norsk transportpolitikk og kunnskapsutvikling berører mange departementers ansvarsområde enten direkte eller indirekte. Vedlegg A gir en oversikt over relevante dokumenter og de mest relevante er stortingsmeldingene beskrevet under. Nasjonal Transportplan (NTP) Nasjonal Transportplan (NTP) er Regjeringens viktigste plandokument for transportpolitikken og for mål og prioriteringer. I NTP 2014-2023 som ble framlagt og vedtatt av Stortinget våren 2013, videreføres de fire hovedmålene for transportpolitikken fra forrige NTP. Hovedmålene peker framover mot en ønsket tilstand for transportsektoren, uten å være tid- eller tallfestet: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet Et universelt utformet transportsystem NTP beskriver en investeringsplan med en planramme på over 500 milliarder kroner. I tillegg er det lagt til grunn om lag 100 milliarder kroner i bompenger. Planen legger vekt på at utfordringene i mange tilfeller ikke vil la seg realisere uten ny kunnskap om teknologi, finansiering eller organisering. Videre framheves det at økte investeringer krever kunnskap og at kunnskap er avgjørende for at tiltakene kan gjennomføres effektivt og med høy kvalitet. Planen gir ingen mål for kunnskapsutvikling og forskning. Internasjonalt forskningssamarbeid framheves og planen gir uttrykk for at regjeringen vil være en pådriver for økt internasjonalt samarbeid om transportforsking. Forskningsmeldingen Forskningsmeldingen Lange linjer kunnskap gir muligheter ble vedtatt våren 2013 og beskriver regjeringens mål for norsk forskning og høyere utdanning. De fem strategiske målene fra forrige melding videreføres. Målet om at forskningen skal bidra til å møte globale utfordringer innen miljø, klima, energi og god helse er av særlig betydning for transportområdet. Også målet om et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet er relevant. Det presiseres også her at Forskningsrådet må styrke kunnskapsgrunnlaget for sin rådgivningsvirksomhet og videreutvikle sitt strategiske arbeid. Næringsmeldingen Næringsmeldingen 5 ble framlagt våren 2013, men er ikke behandlet av Stortinget. Den varsler en enda tydeligere og ambisiøs næringspolitikk for varehandel-, bygg og anlegg- og transportnæringene. Dette er næringer som i kraft av sin størrelse betyr mye for norsk 5 Meld. St. 39 (2012-2013) Mangfold av vinnere. Næringspolitikken mot 2020 6

økonomi, derfor vil en vellykket utvikling av disse næringsgrenene være viktig for verdiskaping og arbeid. Videre fremgår det i meldingen at effektive transportnæringer er av stor betydning for næringslivet. Disse bidrar til reduserte kostnader for næringslivets transporter og dermed også næringslivets kostnadsmessige konkurransekraft. Ut fra en generell næringspolitisk tilnærming er det viktig at transportnæringene har en god produktivitetsutvikling og kan tilby kostnadseffektive transporter for fremtiden. Distrikts- og regionalmeldingen Distrikts- og regionalmeldingen 6 ser regional utvikling i sammenheng med viktigheten av et pålitelig transporttilbud og den betydning transportsystemet har for regionale arbeidsmarkeder, bosetting og utvikling. Et godt transporttilbud er viktig for å nå de distriktsog regionalpolitiske målene om frihet til bosetting og likeverdige levevilkår. Transportinvesteringer kan binde folk og arbeidsmarked sammen og gir dermed regionene større tyngde og rekkevidde. Klimameldingen Transport er bredt omtalt i Klimameldingen 7 og framstår som den mest omfattende, største og mest krevende sektoren for utslippskutt. Mange av virkemidlene som foreslås er knyttet til det å redusere transportomfanget og å stimulere til mer ressurseffektive transportformer ved en omlegging fra individuell til kollektiv transport og ved en omlegging fra transport på vei til transport på bane og til sjøs. Samtidig er dokumentet tydelig på at klimagassutslippene fra transportsektoren i all hovedsak er knyttet til bruk av fossil energi i form av bensin og diesel og at vi trenger drivstoff og kjøretøyer som både gir bedre energieffektivitet og som innebærer en overgang fra fossil til fornybar energi. Regjeringen legger opp til en fortsatt bred stimulering for å bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren. Dette skal oppnås med et bredt sett av virkemidler, med alt fra reguleringer (f.eks. omsetningspåbud for biodrivstoff), planarbeid, skatte- og avgiftsinsentiver, FoU-støtte og drift- og investeringsstøtte. 6 Meld. St. 13 (2012-2013) Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken 7 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk 7

Transportforskning og sektoransvar Flere departementer har behov for den kunnskap som transportforskning fremskaffer, men et fåtall departementer finansierer i dag transportforskning. I figuren 3.1 skisseres de relevante departementenes sektoransvar i forhold til transportområdet og en nærmere beskrivelse er gitt i det følgende. Figur 3.1 Departementenes sektoransvar for transport Samferdselsdepartementet (SD) SD har det overordnede ansvaret for rammevilkår for post- og televirksomheten, luftfarts-, veg- og jernbanesektoren og riksvegferjene. Departementet har etatsstyring av blant annet Statens vegvesen og Jernbaneverket og forvalter statens eierinteresser i blant annet Avinor AS, NSB AS og Baneservice AS. SD bevilger mest til forskning og kunnskapsutvikling på transportområdet. Departementet har en forskningsstrategi for tele- og transportforskningen som skal møte kunnskapsbehovene i sektoren. SD finansierer både forskning som er direkte politikk- og forvaltningsrelevant, men også forskning på vegne av sektoren 8. Departementet er finansiør av programmene ENERGIX, SMARTRANS, TRANSIKK, SAMRISK II på transportsiden. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Et effektivt og pålitelig transportsystem er en viktig forutsetning for næringsutvikling i hele landet. NHD har så langt ikke hatt et vesentlig FoU-engasjement knyttet til effektivisering av transportsystemet eller på den landbaserte transport- og logistikknæringen. NHD har derimot en tydelig maritim næringspolitikk ut fra at Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner. Departementet finansierer deler av ENERGIX og er hovedfinansiør av MAROFF og BIA. 8 DAMVAD (2013). Utredning om departementets arbeid med forskning. 8

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Distrikts- og regionalmeldingen beskriver hvilken betydning et effektivt transportsystem har for regionale arbeidsmarkeder, bosetting og utvikling. Transportforskning med et regionalt perspektiv er derfor viktig for departementet. KRD finansierer ikke transportforskning i Forskningsrådets programmer. Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) NTP beskriver hovedelementene i en ny godsstrategi for å styrke nærskipsfarten og fremme økt bruk av sjøtransport. Strategien legger vekt på forskning og utredning om transport av gods på sjø der Kystverket skal ha en viktig rolle. Havner er viktige intermodale knutepunkter og mer kunnskap om terminalstruktur og samlokaliseringseffekter av havn/jernbaneterminal, er nødvendig før en kan ta stilling til videre utvikling av godsterminalene. FKD arbeider også for å styrke den forebyggende sjøsikkerheten og beredskap mot akutt forurensing i nord og transportsystemet i nordområdene bør utvikles koordinert og helhetlig. Sjøtransport og sjøsikkerhet er av departementets prioriterte forskningsområder. FKD er finansiør av programmene ENERGIX, SMARTRANS, MAROFF og TRANSIKK på transportsiden. Landbruks- og matdepartementet (LMD) Bygging av transportinfrastruktur fører til inngrep i landskapet. Kunnskapsbasert og helhetlig arealforvaltning vil være viktig for utvikling av framtidens transportsystem med mulige konsekvenser for landbruksnæringen. Det er behov for mer kunnskap om effekter av inngrep i naturområder og konsekvenser for naturmangfold som følge av samferdselsutbygging. For å minske belastningen på kollektiv- og biltransport i byene, er et mål at det skal satses på økt sykling og gange. I NTP 2014-23 stilles det krav om en arealpolitikk som bygger opp under økt kollektivandel, sykkel og gange. Mer kunnskap trengs om innvirkningen utbygging av samferdselsanlegg har for naturen og arealforvaltningen. Utvikling av neste generasjons biodrivstoff for transport er også et område med relevans for landbruket. LMD finansierer ENERGIX i samme størrelsesorden som SD. For øvrig finansierer ikke LMD transportforskning i Forskningsrådets programmer. Olje- og energidepartementet (OED) OED har ansvar for forsyning av energi i et bredt perspektiv, som i prinsippet også inkluderer forsyning av drivstoff og andre former for flytende og gassformige energibærere. Mål for energipolitikken er at Norge reduserer sine utslipp av klimagasser og øker andelen fornybar energi. Miljøvennlig energi i transport blir derfor et stadig mer sentralt tema. OED er ansvarlig departement overfor EU når det gjelder oppfyllelsen av EUs fornybardirektiv. Direktivet har en bestemmelse om at det skal være en 10 % fornybarandel i transport innen 2020. OED finansierer ca. 2/3 av ENERGIX. Miljøverndepartementet (MD) Det har vært betydelig satsing på forskningsområdet miljøvennlig transport, og dette vil trolig fortsette. Et overordnet mål er at transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet. MD skal sørge for resultatoppfølging av miljøpolitikken i alle deler av samfunnet, og har ansvar for planlegging for bærekraftig utvikling. Departementet har et ansvar for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt, og sammenhengen mellom transport og miljøbelastning er stor. MD finansierer ENERGIX med en mindre andel. 9

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Helsegevinst ved at flere sykler og går skal prioriteres fremover. Dette fører også til lavere belastning for kollektivsystemet og renere luft spesielt i byområder. Helseeffekten er også positiv for astmatikere og andre som opplever renere luft ved mindre miljøutslipp. Universell utforming av transportsystemet er også relevant for departementet, spesielt i forhold til funksjonshemmede, eldre og innvandrere med begrensede kunnskaper i norsk. HOD finansierer ikke transportforskning i Forskningsrådets programmer. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Terroraksjonen 22. juli 2011 avdekket et behov for sektorovergripende forskningsinnsats på området samfunnssikkerhet og beredskap. Utvikling av nye tiltak for bedre samfunnssikkerhet er en viktig oppgave framover. I dette ligger bl.a. tiltak som bidrar til å sikre høy grad av fremkommelighet og pålitelighet i transportsystemet uansett hvilken transportform som benyttes. Det er satt i gang et nytt program i Forskningsrådet (SAMRISK II) med finansiering fra JD og flere andre departementer. Kunnskapsdepartementet (KD) Ambisiøse investeringsplaner på transportområdet medfører stort behov for akademisk arbeidskraft, blant annet ingeniørkompetanse. Behovet vil bli større enn det som kan dekkes av dagens kompetanse og med nåværende utdanningssystem. Det er behov for en analyse av disse problemstillingene hvor forskningsbasert utdanning også blir vurdert. KD er finansiør av programmene ENERGIX, SAMRISKII og BIA, men ikke innenfor transportforsking. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) Samferdselssektoren står overfor et bredt og sammensatt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde og IKT-sikkerhet blir stadig viktigere for påliteligheten i transportsystemet. Kritiske systemer som trafikkstyrings- og kontrollsystemer, terminaler for gods- og persontransport, havner og annen infrastruktur må få minst mulig bortfall i en krise. Kunnskap om forebyggende sikkerhetstiltak og beredskap må utvikles. FAD finansierer ikke transportforskning gjennom Forskningsrådet. 10

4 Utviklingstrekk og perspektiver Dette kapittelet gir en beskrivelse av utviklingstrekk og perspektiver som er viktige for framtidig transportforsking. Globalisering, økonomisk vekst og kraftig befolkningsvekst er dominerende faktorer som vil påvirke norsk transport. Kapasiteten og kvaliteten i transportsystemet må utvides og forbedres og transportsektoren må utvikles i en mer miljøvennlig retning for å begrense klimagassutslipp og andre miljøskadelige virkninger. Kvantifisering av framtidige utviklingstrekk er basert på framskrivninger av økonomisk vekst, og det er i liten grad tatt hensyn til alternative utviklingsbaner som bygger på et mer bærekraftig samfunn. Globale utviklingstrekk Globaliseringen innebærer økende økonomisk integrasjon mellom land. Bak dette ligger faktorer som teknologisk utvikling med fallende transport- og kommunikasjonskostnader samt en mer åpen økonomi. Samtidig utgjør energi en stadig større del av den totale transportkostnaden. Reduksjoner i toll og andre hindre mot handel og økt kapitalflyt over landegrensene og utvikling innen IKT er viktige elementer i globaliseringen. En voksende verdensøkonomi med global inntektsvekst er en sterk drivkraft for økt handel og økt gods- og persontransport. Det er en gjensidig avhengighet mellom inntektsvekst og handel, og det er en sterk sammenheng mellom BNP-vekst, transportvekst og velstand. Den internasjonale handelen har vokst raskere enn den samlede produksjonen. Som andel av verdens samlede BNP, har verdenshandelen økt fra 36 % i 1980 til om lag 55 %. i 2008. Med samme veksttakt fram til 2040 vil den internasjonale handelen ha økt med 80 %. Innenfor EU regner man med en vekst i godstransporten på 1,5 % per år. Det tilsvarer 55 % fram til 2040. Den omfattende uroen i verdensøkonomien med bl.a. gjeldskrise i EU-landene og USA gir midlertidig redusert etterspørsel etter varer og tjenester og redusert handel og transport. Dette skaper usikkerhet om utviklingen framover. Både klimaendring og klimapolitikk vil påvirke inntektsutviklingen, kostnader og lokalisering av produksjon globalt. Klimaendringene forventes å påvirke transportsektoren betydelig framover, bl.a. ved at infrastrukturen blir mer utsatt for bl.a. snø- og jordras. Issmelting ved polene vil muliggjøre nye transportveier til sjøs, bl.a. gjennom Nordvestpassasjen. Samtidig går vi mot en framtid med stadig bedre navigasjons- og kommunikasjonssystemer, mer nøyaktige værmeldinger og generelt mer kunnskap om hvordan veier og annen transportinfrastruktur skal bygges robust. Globale endringer i produksjon av varer og tjenester og økte private inntekter medfører økt behov for transport av både personer og gods. Flere og lengre fritidsreiser har bidratt til at turisme har blitt en stor næring. Det er særlig omfanget av reiser med fly som har økt. Utfordringene knyttet til global oppvarming kan bidra til at prognoser knyttet til vekst og befolkningsutvikling blir brutt. Perspektivmeldingen påpeker også at klimaendringene er en trussel mot den globale økonomien, der det advares mot store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av havnivåstigning, ekstremvær, tørke og vannmangel dersom det ikke gjennomføres betydelige tiltak mot utslipp av klimagasser. 11

Global vareproduksjon preges av en utvikling mot konsentrasjon av produksjon, lager og distribusjonspunkter, reduserte transportkostnader, utvikling av informasjonsteknologi og nye helhetlige logistikkløsninger. Det har blitt lettere å dele opp produksjonen av varer i ulike produksjonsprosesser. Utviklingen går i retning av at de enkelte oppgaver i større grad blir utført der det er billigst. Det har blitt mulig å nå større markeder fra færre distribusjonspunkter, og distribusjonsopplegget kan gjøres ferdig i produksjonslandet. En av de transportmessige konsekvensene er sterk økning i varehandel med oversjøisk transport. Den sterkt voksende interkontinentale handelen har medført en overgang til stadig større containerskip i oversjøisk drift. Globaliseringen og de logistikkmessige endringene har for Europa gitt en kraftig konsentrasjon av oversjøisk trafikk til et avtagende antall større havner, noe som også vil påvirke matetrafikken til Norge. Den oversjøiske trafikken forventes fortsatt å øke globalt, men muligens med noe lavere vekst enn tidligere. Utviklingen i Europa Europeiske land innenfor EU/EØS-samarbeidet har blitt stadig tettere økonomisk integrert. Dette har bidratt til kraftig vekst i vare- og tjenestehandelen innad i Europa, men også Europas handel med omverdenen har økt kraftig. EU er Norges viktigste handelspartner og Norge er del av EUs indre marked. Etter utvidelsen av EU i 2004 har mange sentrallagre flyttet østover i Europa. Dette har økt øst-vest-transportene, og for Norges del har dette bidratt til en økt andel import ved veitransport via Sverige. EU la fram sin hvitbok 9 om transport i 2011 og her foreslås ambisiøse mål der målkonfliktene er betydelige. Hvitboken foreslår en strategi for EUs transportpolitikk fram til 2050, der målet er et konkurransedyktig transportsystem som vil øke mobiliteten, fjerne store barrierer i nøkkelområder, redusere veksten i drivstofforbruket og øke sysselsettingen. Samtidig forventes forslagene å lede til en dramatisk reduksjon i EUs importavhengighet av olje, samt kutt i klimagassutslippene fra transportsektoren på 60 % i 2050. For å nå dette vil det kreves en transformasjon av EUs transportsystem slik det fremstår i dag. Nøkkelmålsettinger som skal være nådd i 2050 inkluderer: Ikke lenger biler med konvensjonelt drivstoff i byer 40 % bruk av bærekraftig lavkarbondrivstoff i luftfarten Minst 40 % kutt i utslippene fra skipsfarten Minst 50 % av godstransport over 300 km på vei skal fraktes på jernbane og skip Minst 50 % av mellomdistanse passasjertrafikken skal foregå med tog EUs hvitbok følges opp av blant annet fornybardirektivet og drivstoffdirektivet: Fornybardirektivet 2009/28/EF er ratifisert av Norge og stiller blant annet krav om 10 % fornybarandel i transportsektoren i 2020. Dette kravet kan nås gjennom for eksempel økt bruk av biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen, samt ved redusert fossil energibruk. Drivstoffkvalitetsdirektivet (2009/30/EF) inneholder blant annet krav om at landets leverandører skal redusere livssyklusutslippene av klimagasser fra drivstoff og transportenergi til visse transportformer (vei, fritidsbåter og ikke veigående mobile maskiner) med minimum 6 % per energienhet i 2020 sammenliknet med en standardverdi for klimagassutslipp fra fossile drivstoff i EU i 2010. Det er besluttet at Norge skal innføre dette direktivet, men det er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. 9 Roadmap to a Single European Transport Area Towards a competitive and resource efficient transport system 12