212 ÅRSRAPPORT
ENERGIET TROMS KRAFT Troms Kraft er et nordnorsk energikonsern etablert i 1898 som eies av henholdsvis Troms fylkeskommune med 6 prosent og Tromsø kommune med 4 prosent. Kjernevirksomheten er kraftproduksjon, nettvirksomhet, entreprenørtjenester og sluttbrukermarkedet. Troms Kraft har hovedkontor i Tromsø og om lag 38 medarbeidere. I 212 produserte konsernets heleide vann- og vindkraftverk 1.142 GWh fornybar energi, tilsvarende årsforbruket til drøyt 57. nordnorske husstander. I tillegg har Troms Kraft eierandeler i produksjonen til Kvænangen kraftverk AS, Nordkraft AS og Salten Kraftsamband AS. All kraftproduksjon omsettes gjennom NordPool, den nordiske kraftbørsen. I 212 var kraftmarkedet preget av rekordhøy vannkraftprodusjon og lave priser på kull, CO 2 -kvoter og europeisk kraft. Dette medførte en generell nedgang i kraftprisene. I 212 åpnet Troms Kraft konsernets første, og Nord-Norges hittil største vindpark; Fakken på Vannøya i Karlsøy kommune. 18 vindturbiner skal produsere om lag138 GWh årlig, noe som tilsvarer årsforbruket til omkring 7. husstander. Mot slutten av 211 ble det i Kraft & Kultur, vårt svenske sluttbrukerselskap, avdekket vesentlige regnskapsfeil. Som en følge av dette ble konsernets egenkapitalandel betydelig svekket. Det ble gjennomført en rekke kapitalfrigjørende tiltak for å øke egenkapitalen og redusere gjelden. Ett av disse var avtalen med det svenske kraftselskapet Jämtkraft fra Östersund som i 212 gikk inn som medinvestor i Troms Krafts datterselskap Troms Kraftforsyning og Energi AS. Ansatte og ledelsen i Troms Kraft vil fokusere på effektiv drift og nøye prioriteringer av investeringer i årene fremover. Troms Krafts strategiske fokus vil være innenfor kjernevirksomheten. Resultatuvikling Konsern Tall i hele 1 212 211 Resultatregnskap Driftsinntekter 3 143 69 3 442 362 EBITDA 218 394 693 89 Driftsresultat -27 83 531 219 Årsresultat -326 73 158 553 Balanse Egenkapital 1 781 194 949 81 Egenkapitalandel 23,6 % 11,5 % Netto rentebærende gjeld 3 915 788 5 398 366 konsernkart eiere: troms fylkeskommune og tromsø kommune Troms kraft as ishavskraft as (5 %) nordnorsk havkraft as (25 %) MEDEIER (33,33%) JÄMTKRAFT AB troms kraft handel as SWITCH NORDIC green AB troms kraft produksjon as troms kraft nett as troms kraft entreprenør as troms kraft varme as troms kraft invest as troms kraftforsyning og energi as echoz (11 %) sørfjord kraft as kvænangen kraftverk as (48,2 %) nord-norsk vindkraft as (4 %) elektro-linje as salten nettjenester as (49 %) strandkanten infrastruktur as nordkraft as (33,33 %) salten KRAFTsamband as (23,67 %) SkIBOTN OG LAVKA KRAFTVERK Redaksjonelt ansvar: Troms Kraft Design: Rød Tråd 2 3
Tillit og handlekraft 212 ble det mørkeste året i Troms Krafts snart 115-årige historie. Ved inngangen av året lå sjokket fortsatt som et tåkete slør over organisasjonen. Mange følelser var i sving. Følelse av svik og avmakt. Sjokk kan føre til handlingslammelse. Samtidig hadde erkjennelsen av at Troms Kraft var i dyp krise festet seg. Eventyret i Sverige viste seg å være et luftslott; 1,5 milliarder kroner hadde aldri vært der. Hverdagen vår kom til å bli en helt annen. Selskapet var i brudd med alle våre bankforbindelser. Vi var i en akutt gjeldskrise, og mange spørsmål rundt Kraft & Kultur hang i luften. bruker all sin styrke og konsentrasjon, coxen motiverer og leder karene mot målet. De gir alt. Jeg føler meg beæret over å være «coxen» for en organisasjon som har vist en fantastisk evne til å komme seg gjennom en krise få andre noen sinne vil oppleve. Alle har gitt alt. Rolaget nådde sitt mål. Jeg har troen på at det vil også vi gjøre. I stedet for handlingslammelse, ble det handling. Alle viste en enorm vilje til å finne løsninger. Vi har ryddet opp og solgt ut. Det var en vanskelig situasjon; vi var nødt til å ta vanskelige valg og raske avgjørelser. Følelsen av å måtte selge en del av «arvesølvet» var ikke god. Selv om det falt mange tungt for brystet, var det tvingende nødvendig å gjøre grep for å få slukket de røde varsellampene. Redaksjonelt ansvar: Troms Kraft Design: Rød Tråd Bilder/Illustrasjoner: Ingun A. Mæhlum, Gaute Bruvik, Troms Kraft, Rød Tråd, og Tank Omdømmet vårt eies av omgivelsene våre, men det er kun vi selv som kan være våre beste ambassadører. Skal vi klare å bygge opp selskapet igjen, må vi vise evne til å samhandle og samarbeide. Derfor har det vært viktig å etablere felles mål, skape tillit og ro båten i samme retning. Vi har et fotografi jeg stadig bruker som et bilde på dette; det er tatt i 27, under den årlige roregattaen i Tromsø. Seks Troms Kraft-karer Semming Semmingsen Konsernsjef Foto: Torgrim Rath Olsen 5
ÅRET 212 JANUAR Statkraft overtar Bardufoss I september 211 falt voldgiftsdommen mellom Troms Kraft Produksjon AS og Statkraft Energi AS om Bardufoss kraftverk, hvor Statkraft fikk medhold og rett til å innløse kraftverket mot vederlag. Enighet om betingelsene for innløsning forelå i januar 212. Kampen om Bardufoss kraftverk startet i 28, da konsesjonsavtalen med Staten nærmet seg sitt utløp. Kraftverket hadde da vært i Troms Krafts eie siden 1922. FEBRUAR Roald Linaker ny leder av bedriftsforsamlingen Troms Krafts bedriftsforsamling valgte 22. februar Roald Linaker til ny leder. Linaker er bosatt i Bardu og arbeider til daglig som brigadeprest i Forsvaret. Han er i tillegg kommunestyremedlem for Ap i Bardu, fylkestingsrepresentant og leder av utdanningskomiteen i fylket. APRIL Tre personer varetektsfengsles i Kraft & Kultur-saken I april ble fire personer pågrepet og tre varetektsfengslet i forbindelse med Kraft & Kultur-saken i Sverige. De etterforskes av Ekobrottsmyndigheten for grovt regnskapslovbrudd, grov økonomisk utroskap og medvirkning til grovt regnskapslovbrudd. Kraft & Kultur (nå Nordic Green Energy) er et heleid datterselskap av Troms Kraft. JUNI AvtalE med Jämtkraft ab 1. juni ble det gjort kjent at det svenske kraftselskapet Jämtkraft AB går inn som medinvestor i Troms Krafts datterselskap Troms Kraftforsyning og Energi AS (TKFE). Dette selskapet eier aksjeposter i Nordkraft AS (33,33%) og Salten Kraftsamband AS (23,67%) samt kraftverkene Skibotn og Lavkajokka. Jämtkrafts eierandel i TKFE er 33,33 prosent. Konsernsjef Oddbjørn Schei fratrer 11. juni valgte Oddbjørn Schei å fratre stillingen som konsernsjef i Troms Kraft. Årsaken var uroen knyttet til konsernets virksomhet. Semming Semmingsen konstituert som konsernsjef Samme dato som Oddbjørn Schei fratrer stillingen, konstitueres Semming Semmingsen som ny konsernsjef i Troms Kraft. Semmingsen kom fra stillingen som konserndirektør for strategi og forretningsutvikling i konsernet. Han har vært medlem av konsernstyret i Troms Kraft i perioden 25-211. Clemens Kraft KS kjøper Elvekraft AS Troms Kraft Invest AS og Clemens Kraft KS signerte 27. juni en avtale hvor Clemens Kraft kjøper Elvekraft AS, et selskap Troms Kraft selv kjøpte i 29. Elvekraft AS bygger ut og drifter småkraftverk i flere fylker rundt om i landet. Fakken vindpark i produksjon 28. juni ble de første tre vindturbinene på Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune satt i drift av administrerende direktør i Troms Kraft Produksjon AS, Anna Maria Aursund. Få dager senere ble siste turbin montert og vindparken var komplett. Troms Kraft avhender aksjepost i Front X I juni inngikk Troms Kraft Invest AS, Spare- Bank 1 Nord-Norge Invest AS og øvrige eiere i det Tromsø-baserte oljeselskapet Front Exploration AS avtale med Dong E&P Norge AS om overdragelse av eiendeler, avtaler, lisenser og ansatte. Dong E&P Norge AS viderefører virksomheten i Tromsø. juli Salg av telecomvirksomhet Tidlig i juli ble det kjent at EQT-selskapet Broadnet kjøper Troms Krafts heleide datterselskap Pronea og Troms Kraft Fiber AS. Med dette oppkjøpet ble Broadnet den ledende fiberaktøren i Nord-Norge. Rettslig krav om granskning Ved Nord-Troms tingretts kjennelse av 4. juli 212 ble det besluttet rettslig gransking av Troms Kraft AS. Leiv L. Nergaard oppnevnes som gransker og advokatbyrået Grette engasjeres til å bistå gransker. Tingrettens kjennelse kom etter at Troms Krafts generalforsamling 14. juni 212 vedtok krav om granskning av Troms Kraft. SEPTEMBER OED godkjenner avtalen med Jämtkraft I statsråd 7. september ble Troms Kraftforsyning og Energi AS gitt konsesjon til erverv av fallrettigheter og overføring av reguleringskonsesjoner med videre for Skibotn og Lavka kraftverker. Jämtkraft AB gis konsesjon til erverv av 33,33 prosent av aksjene i Troms Kraftforsyning og Energi AS. Fakken vindpark åpnet En solfylt og vakker høstdag, 25. september 212, ble Fakken, Troms Krafts første og Nord-Norges hittil største vindpark, offisielt åpnet av fylkesmann Svein Ludvigsen. OKTOBER Nordic Green Energy Kraft & Kultur i Sverige AB endrer profil og skifter navn til Nordic Green Energy (NGE). NOVEMBER Skibotn og Lavkajokka 1. november ble Troms Kraft Produksjons kraftverk Skibotn og Lavkajokka formelt overført til selskapet Troms Kraftforsyning og Energi AS, hvor svenske Jämtkraft er deleier med 33,33 prosent. Klarsignal for Brensholmenlinja 29. november ble det endelig klart at det blir ny 132 kv-linje fra Håkøybotn til Brensholmeneidet. Den totale investeringen er på rundt 9 millioner, hvorav 1 er finansiert med RDA-midler. Byggetiden er beregnet til to år, med oppstart våren 213. 6 7
«Å skaffe lys i husan» Vi har løst den mest akutte krisen og beveger oss med forsiktig optimisme videre. Med fokus på vår opprinnelse, våre verdier og vår kultur skal vi ivareta vårt samfunnsoppdrag; Å «skaffe lys i husan til folk». Krisen vi har vært gjennom har endret Troms Kraft, men noen ting vil alltid bestå. Som behovet for kraft. I generasjoner har vi vært en samfunnsbyggende bedrift, med et evigvarende produkt basert på den reneste og norskeste råvare som finnes; fjellvann. I 115 år har vi ivaretatt en av samfunnets viktigste og mest kritiske infrastrukturer. Våre linjebyggere skaffet lys i husan i etterkrigstiden, og opp gjennom årene har våre folk alltid hatt dette i fokus. Uavhengig av vær og vind rykker de ut for å reparere skader. Med sin innsats sørger de for at samfunnshjulene holdes i gang. Medarbeiderne har alltid vært stolte av jobben sin, stolte av å være en viktig del av en solid og robust samfunnsbygger. Noe Troms Kraft fortsatt skal være. De evigvarende energikildene er basisen for vår aktivitet, og produksjon og distribusjon av kraft er vår oppgave nummer én. Med dette som kjernevirksomhet, vil vi videreutvikle våre virksomheter innenfor entreprenørfeltet, krafthandel og sluttbrukermarkedet. Vår visjon er at vi igjen skal bli et lønnsomt selskap som skaper positive ringvirkninger i samfunnet rundt oss. Med oss har vi en godt samlet organisasjon tuftet på verdier som oppriktighet, ærlighet og åpenhet, og en sterk bedriftskultur med lange og innarbeidede tradisjoner for samarbeid og samhold. Mange av våre medarbeidere utfører krevende oppgaver ute i felten. Da er det godt å vite at sikkerheten går foran alt, og at dette er en arbeidsplass hvor kolleger passer på og tar vare på hverandre. Mange kaller dette for TK-familien. Sammen har vi en hovedoppgave; vi skal levere lys i husan. 8 9
Nord-Norges største vindpark gir løft Fakken vindpark på Vannøya er det største utbyggingsprosjektet i Troms Kraft på 3 år. Med sine 18 turbiner leverer anlegget fornybar energi tilsvarende tre ganger det totale elektrisitetsforbruket i hele Karlsøy kommune. Vår langstrakte kyst har et stort potensial for vindkraft. Med sin topografi og gode infrastruktur, ble området Fakken, øst på Vannøya, tidlig pekt ut som et ideelt sted for nyttiggjørelse av disse ressursene. 31. oktober 212 overtok Troms Kraft formelt sin aller første vindpark og kunne øke kraftproduksjonen med om lag 138 GWh pr. år, tilsvarende årsforbruket til 7. husstander. Omregnet i CO 2 -ekivialenter bidrar utbyggingen med en utslippsreduksjon av klimagasser på 37. tonnpr. år. Vindparken er dermed et direkte svar på myndighetens mål om økt produksjon av fornybar energi i Norge. Vindparken og linjenettet har en kostnadsramme på 741,6 millioner kroner, der Staten gjennom Enova har bidratt med 346 millioner Stabil kraft til regionen Produksjonen starter allerede ved 3,5 sekundmeter vind og produserer for fullt ved 15 sekundmeter og kuling styrke. På gode dager produserer Fakken 1 ganger mer elektrisitet enn Karlsøy kommunes behov, eller 3 prosent av hele Tromsø kommunes forbruk. Elektrisiteten føres til Hessfjord ved Hansnes via en nyreist 132 kv høyspentlinje og sjøkabel under Vannsundet. Derfra er nettet inn mot Tromsø oppgradert til høyere overføringskapasitet, blant annet med en ny sjøkabel under Kvalsundet. Dette sikrer både at produksjonen overføres med lite tap, og at Karlsøy kommune nå får mer stabile kraftleveranser. ringvirkninger Utbyggingen skaper også varige ringvirkninger for kommunen. Med fire fast tilsatte på anlegget, kjøp av lokale varer og tjenester samt økt skatteinngang til kommunen, bidrar Fakken i det store fellesskapet. Et overordnet mål har vært å gjøre inngrepene så små som mulig, slik at området skal kunne tilbakeføres til naturen over tid. Tilrettelegging og infrastruktur rundt møllene har også gjort området til et populært utfartssted for lokalbefolkningen. Det er heller ikke rapportert om funn som tilsier at anlegget har hatt negative innvirkninger på flora eller fauna. Kompetanseløft Prosjektet ble gjennomført i henhold til målene for økonomi, kvalitet og tidsforbruk. Med over 99 prosent oppetid på turbinene, produserer Fakken som prosjektert. Utbyggingen har vært et viktig løft for Troms Kraft som kompetansebedrift. Høy involvering fra flere datterselskap har gitt synergier på tvers av fagfelt og økt samlet kompetanse på gjennomføring av store utbyggingsprosjekter. Et viktig mål har også vært å overføre kunnskap fra eksterne leverandører til de ansatte i selskapet. Dermed står vi langt bedre rustet når samfunnet har behov for ytterligere økning i strømproduksjonen. 1 11
samfunnsregnskap 212 SAMFUNNSREGNSKAP 212 Verdiskapning (1 kr) 212 211 SKATTER OG AVGIFTER FORDELT PÅ KOMMUNER, FYLKE OG STAT (alle beløp i hele kroner) Totale driftsinntekter 3 143 69 3 442 362 Forbruk av innkjøpte varer og tjenester 2 599 925 2 414 481 Brutto verdiskapning 543 765 1 27 882 Kapitalslit 246 197 162 59 Netto verdiskapning 297 568 865 291 Finans (- kostnad/+ inntekt) -91 8-61 871 VERDIER TIL FORDELING FRA EGEN VIRKSOMHET 25 679 83 42 Verdiskapningen i konsernet tilføres ansatte, offentlig sektor, långivere, eiere og konsernet. Balsfjord 1 487 777 Bardu 8 59 Berg 1 413 226 Karlsøy 3 43 418 Kåfjord 1 761 464 Lenvik 1 49 512 Lyngen 738 42 Målselv 6 371 537 Salangen 83 716 Storfjord 14 962 351 Torsken 131 429 Tranøy 235 653 Tromsø 4 558 625 Årets verdiskapning har slik fordeling (1 kr) 212 211 VARE- OG TJENESTEKJØP I TROMS Troms fylkeskommune 1 639 35 Staten (inkl. skatt Sverige og endring utsatt skatt) -191 182 718 VARE- OG TJENESTEKJØP TOTALT (kun Norge) Ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) 288 661 14 % 299 52 Långivere (netto finans) 387 653 188 % 274 22 Skatt og avgift (fra selskapet) -143 96-7 % 71 145 Eiere (utbytte) % Tilbakeholdt overskudd (eksl andre endringer egenkapital) /underskudd -326 73 159 % 158 553 Balsfjord 2 48 118 SUM FORDELTE VERDIER 25 679 1 % 83 42 Bardu 661 513 Berg 82 8 Dyrøy 3 6 Harstad 3 752 826 Karlsøy 6 694 452 Kvæfjord 15 664 Kvænangen 5 83 Kåfjord 879 128 Lavangen konsesjonskraft gir netto til kommunene Lenvik 23 212 42 Lyngen 686 634 Målselv 3 37 491 Nordreisa 592 867 Salangen 2 682 227 Skjervøy 17 525 324 Skånland 17 213 Storfjord 548 458 Sørreisa 279 236 Torsken 62 599 Tranøy 112 5 Tromsø 82 939 915 Ullsfjord Totalt 146 567 5 Utlandet 21 998 148 Finnmark 3 124 762 Troms 146 567 5 Nordland 26 515 979 Øvrig Norge 547 377 472 I 212 leverte Troms Kraft nærmere 84 millioner kwh* i konsesjonskraft til totalt åtte kommuner i Troms fylke. Dette er kommuner som er berørt av kraftutbygging, og som derfor mottar konsesjonskraft fra eieren av anlegget. Kommunene betalte drøyt 11 millioner kroner for kraften mens beregnet markedsverdi vil være drøyt 2 millioner kroner. Eiere av vannkraftanlegg, som Troms Kraft, pålegges gjerne å levere konsesjonskraft til kommuner som påvirkes av anlegg eller regulering. Pris og mengde fastsettes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er uavhengig av markedsprisen på kraft. Kommunene velger selv hva de ønsker å gjøre med konsesjonskraften: om de vil bruke den i kommunale bygg, selge den rimelig til kommunens innbyggere eller selge til markedspris. * Gjennomsnittsforbruket til en privathusholdning i Nord-Norge er 2. kwh pr. år. 13 Kommune Levert i kwh Målselv 12 192 Lyngen 821 Kåfjord 29 517 Storfjord 32 827 Berg 3 16 Lenvik 2 33 Torsken 1 261 Tromsø 1 766 Totalt 83 847
årsberetning 212 Denne årsberetningen erstatter årsberetningen av 3. mai 213. Troms Kraft innehar en betydelig eierposisjon i Nordkraft AS, hvor styret den 24. juni 213 vedtok å avlegge et nytt årsregnskap for 212 hvor det var foretatt vesentlige nedskrivninger. Disse endringene påvirker også årsregnskapet for vårt datterselskap Troms Kraftforsyning og Energi AS, morselskapet Troms Kraft AS og konsernregnskapet. Styret i Troms Kraft har med bakgrunn i dette sett det som nødvendig å avlegge nye årsregnskaper for 212 for disse selskapene. 1. ETS VIRKSOMHET Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern, med hovedkontor i Tromsø og nettvirksomhet i15 av 25 kommuner i Troms fylke, samt sluttbrukersalg av kraft i Sverige og Finland. Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune (6%) og Tromsø kommune (4%). Konsernet har følgende forretningsområder: Vannkraftproduksjon Fjernvarme Nettvirksomhet Entreprenørvirksomhet Distribusjon/salg av elkraft i Norge og Norden Telecom Investeringsaktivitet og kapitalforvaltning Datterselskaper innenfor forretningsområdet Telecom ble solgt i 212. Foretaket er organisert etter en konsernmodell, hvor morselskapet Troms Kraft AS eier og forvalter følgende datterselskap: Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Handel AS Switch Nordic Green AB (Nordic Green Energy NGE) Troms Kraft Invest AS Troms Kraftforsyning og Energi AS (Troms Kraft AS eier 66,67 %, Jämtkraft AB eier 33,33 %) Datterselskapene Troms Kraft Fiber AS, Pronea AS og Elvekraft AS ble solgt i 212. Troms Kraft-konsernet har videre følgende eierinteresser av industriell karakter: Ishavskraft AS (5 %) Kvænangen Kraftverk AS (48,2 %) Nord-Norsk Vindkraft AS (39,7 %) Nordkraft AS (33,33 %) Salten Kraftsamband AS (23,67 %) Ecohz AS (12,4 %) Troms Kraft driver i begrenset grad aktiviteter som har karakter av teknologisk forskning og utvikling (FoU), men støtter fra tid til annen slikt arbeid. Konsernet har ved utgangen av året 459 ansatte inklusiv lærlinger og midlertidige stillinger. Det er i 212 utført 466 årsverk i konsernet. I morselskapet var det 65 ansatte pr. 31.12.212. 2. Resultat, verdiskaping og balanse i 212 Det ble i november 211 avdekket vesentlige regnskapsfeil hos det heleide datterselskapet Switch Nordic Green AB (tidligere Kraft & Kultur i Sverige AB, heretter kalt NGE). Oppryddingen og restruktureringen av NGE har preget konsernet i 212. Etter at styret hadde behandlet regnskapet for 212 ble det av styret i Nordkraft AS vedtatt betydelige nedskrivinger. Morselskapet og konsernets resultat er belastet med MNOK 77. Nedskrivingen preger derfor sterkt årets resultat. Konsernets driftsinntekter ble MNOK 3.144 mot MNOK 3.442 samme periode i fjor. Det har netto vært en liten økning i kraftsalg mens utsalg av virksomhet i 212 har medført reduksjon av øvrig omsetning. Lavere kraftpris i 212 sammenlignet med 211 ga lavere omsetning fra kraftproduksjon. Totale driftskostnader eksklusiv varekjøp utgjør MNOK 771 sammenliknet med MNOK 768 forrige år. Telecomvirksomheten er solgt sommeren 212. For øvrig har konsernet hatt god kostnadskontroll. Det er gjort en mindre reversering av tidligere gjennomførte nedskrivinger. Videre er det foretatt nedskrivinger av driftsmidler knyttet til produksjon med MNOK 98. Driftsresultatet ble MNOK (28) mot MNOK 531 i 211. Betydelig negativt driftsresultat i datterselskapet NGE samt nedskrivinger drar ned driftsresultatet i 212. Resultat fra finansielle poster ble MNOK (479) mot MNOK (336) i 211. Hovedårsaken til økningen i finanskostnader skyldes engangseffekt ved resultatføring av negativ verdi av rentesikringsavtale i NGE og innarbeidelse av vår andel av foretatt nedskrivinger i Nordkraft AS. Konsernets netto rentebærende gjeld ble i 212 redusert med om lag MNOK 1.5. En betydelig andel av dette ble nedbetalt i slutten av 212 og renteffekten for året som helhet har derfor vært liten. For øvrig er realisert tap på finansielle anleggsmidler betydelig redusert sammenlignet med 211. Skattekostnaden ble MNOK (18) mot MNOK 36 i 211. Grunnrentekomponenten i skattekostnaden er noe redusert som følge av lavere gjennomsnittlig spotpris i 212 enn det som var tilfelle i 211. Skattekostnaden er vesentlig påvirket av krav om fradrag for tap knyttet til morselskapets garantiansvar for lån i NGE. Konsernet vil gjøre nytte av utsatt skattefordel i årene fremover. Konsernets resultat etter skatt ble MNOK (327) mot MNOK 158 samme periode i fjor. Årsresultatet må karakteriseres som svakt, og er vesentlig påvirket av svakt resultat i NGE, nedskrivinger, høye finanskostnader og engangseffekter knyttet til skattekostnader. Konsernets egenkapital utgjør MNOK 1 781 mot MNOK 95 i 211. Egenkapitalandelen for konsernet er 23,6 % mot 11,5 % i 211. Morselskapets egenkapital er MNOK 915, som tilsvarer en egenkapitalandel på 16,2 %. Flere av låneavtalene til Troms Kraft inneholder ulike finansielle lånebetingelser. Troms Kraft var pr. 31.12.212 i brudd med betingelsen knyttet til bokført egenkapitalandel på 25 % for konsernet. Det er innhentet waivere fra aktuelle långivere for årsregnskapet 212. Neste måletidspunkt er 3.6.213. For deler av innlånene er det innhentet waivere utover dette tidspunktet. For hoveddelen av gjelden er det imidlertid ikke innhentet waiver pr. 3.6.213. Konsernet arbeider med ulike tiltak for å imøtekomme de lånebetingelser som låneavtalene hjemler, og vurderer situasjonen som håndterbar. Som et resultat av tapene på garantier ovenfor NGE har konsernet skattemessig fradragsført dette. Dette medfører at konsernet har bokført en betydelig utsatt skattefordel i balansen. Utnyttelsen av skattefordelen har et langsiktig perspektiv. Totalkapitalen for konsernet er redusert fra MNOK 8 255 i 211 til MNOK 7 555 i 212. Både anleggsmidler og omløpsmidler er redusert, og hovedårsaken til dette er utsalg av virksomhet og foretatte nedskrivinger. 3. Kraftmarkedet i 212 Rekordhøy vannkraftproduksjon og lavere priser på kull, CO 2 og europeisk kraft, bidro til nedgang i kraftprisene i 212. Gjennomsnittlig systempris ble 234 NOK/ MWh, ned 134 NOK/MWh fra 211. Prisen i Nord-Norge viste små avvik fra systemprisen med en gjennomsnittspris på 233 NOK/MWh i 212. Dette var en nedgang på 137 NOK/MWh fra 211. Høy magasinfylling, mye nedbør og rekordhøy vannkrafproduksjon Ved utgangen av uke 52 i 211 var fyllingsgraden i nordiske vannmagasin på 78,6 % i gjennomsnitt. Dette var 13,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittlig nivå siste 15 år og høyeste nivå noen gang registrert for uke 52. Årsaken til den høye magasinfyllingen var svært mye nedbør i 211. Også i 212 kom det godt over normalt med nedbør i Norden. Sammen med høy magasinfylling ved inngangen til året, bidro dette til rekordhøy vannkraftproduksjon i Norden i 212. Produksjonspresset i vannkraftsystemet holdt seg høyt gjennom store deler av 212. Med unntak av en kuldeperiode i februar, bidro den sterke ressurssituasjonen til å legge press på kraftprisene i Norden. Særlig sommeren 212 ble prisene lave. Gjennomsnittsprisen i juli ble 13 NOK/MWh og bunnen i spotmarkedet ble nådd i uke 3 med en systempris på 62 NOK/MWh. Dette var det laveste nivået siden sommeren 2. Utover høsten steg kraftprisene i takt med kaldere vær og økt kraftforbruk. Gjennom- snittlig systempris i 4. kvartal ble 275 NOK/ MWh, med den høyeste prisen i desember på 316 NOK/MWh. Avslutningen på 212 var kald og tørr, men ved utgangen av året var magasinfyllingen fortsatt høyere enn normalt. Lavere langsiktige prisforventninger i kraftmarkedet Terminkontraktene for levering av kraft i årene 214-216 falt med mellom 5, og 5,9 EUR/MWh til mellom 37,1 og 38,1 EUR/MWh i løpet av 212. Kullprisene i Europa falt betydelig gjennom 212 på grunn av sterk vekst på tilbudssiden i det globale kullmarkedet. CO 2 -kvoteprisen falt videre fra et allerede lavt nivå. Lavere kull og CO 2- kvotepriser bidro også til nedgang i kraftprisene i Tyskland. Her falt prisene mer enn i Norden. Dette skyldes en sterkere kraftbalanse gjennom nedgang i kraftforbruket og en betydelig vekst i ny fornybar kraftproduksjon. Utvikling hittil i 213 og utsikter fremover 213 har startet med en kald og tørr værtype i Norden. Prisene i spotmarkedet har likevel holdt seg på et moderat nivå, nær samme nivå som vinteren 212. Sterk magasinfylling ved inngangen til året og fallende priser på europeisk kraft og CO 2 har bidratt til å holde prisene nede. I tillegg har kjernekraftproduksjonen i Sverige og Finland gått for tilnærmet full kapasitet. Den totale ressurssituasjonen i vannkraftsystemet viser imidlertid et betydelig underskudd på grunn av under normalt med snø vinteren 212/213. Markedsaktørene forventer derfor høyere spotpriser i 213 enn i 212. Pr. primo april forventer markedet en gjennomsnittlig systempris i 213 og 214 på henholdsvis 317 NOK/ MWh og 295 NOK/MWh. 4. BEGIVENHETER i løpet AV ÅRET Fakken vindpark Troms Kraft fikk i november 28 konsesjon for bygging av Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Selskapet ble i juli 29 tildelt et investeringstilskudd på ca. MNOK 346 fra Enova. 14 15
Troms Kraft fattet i 2. kvartal 21 beslutning om å foreta investering i vindparken samt oppføring av ny 132 kv kraftlinje fra Hessfjord på Ringvassøy til Fakken. Fakken vindpark ble ferdigstilt høsten 212, og total prosjektkostnad ble i underkant av MNOK 75. Prosjektet gikk som planlagt, og ble ferdigstilt før opprinnelig planlagt. De første turbinene ble satt i drift allerede sommeren 212. Vindparken er forventet å produsere årlig ca. 138 GWh og gir et vesentlig bidrag av ny fornybar energi. I tillegg er forsyningssikkerheten styrket både lokalt og regionalt. Sammendrag produksjon/pris 212 Brutto produksjon (GWh) 53 Pris omsatt volum spot/rk (NOK/MWh) 239 Samlet omsetningsverdi (MNOK) 12,6 Lave kraftpriser medfører problemer med å generere tilstrekkelige positive kontantstrømmer fra driften av anlegget. Med bakgrunn i de langsiktige prisbaner som foreligger har en derfor valgt å nedskrive Fakken Vindpark med MNOK 77. Konsernet har i tillegg andre vindkraftprosjekt til vurdering, og er også medeier i selskapet Nord-Norsk Vindkraft AS, som har en betydelig prosjektportefølje i Nordland fylke. Nordic Green Energy (NGE) Som tidligere nevnt, ble det i november 211 avdekket vesentlige regnskapsfeil hos det heleide datterselskapet NGE. Selskapets administrerende direktør ble avskjediget fra sin stilling i desember 211. Konsernet har i tiden som har gått fra forholdet ble avdekket lagt ned betydelige ressurser i å etablere en tilstrekkelig oversikt både hva gjelder historiske regnskapsdata, kundeavtaler samt sikringskontrakter. Arbeidet har vært svært krevende, spesielt med tanke på at feilrapporteringen etter Troms Krafts vurdering har pågått over flere år. Forholdet er anmeldt til svenske Ekobrottsmyndighetene. Det forventes tiltale i saken knyttet til brudd på regnskapsloven og misligheter ovenfor eier i løpet av 213. I 212 har selskapet gjennomgått en total omstilling. Bedriftsforsamlingen i Troms Kraft fattet i oktober 212 vedtak om at egenkapitalen i NGE tilbakestilles i henhold til svensk regelverk, og sluttet seg videre til konsernstyrets forslag om å tilføre selskapet MSEK 1.95 i ny egenkapital gjennom konvertering av fordringer på selskapet og innskudd av kontanter. Selskapet endret navn i desember 212 til Switch Nordic Green AB, og opererer nå under merkenavnet Nordic Green Energy. I april 213 fattet konsernstyret og bedriftsforsamlingen i Troms Kraft vedtak om ytterligere styrkning av egenkapitalen i NGE med MSEK 85,7 gjennom konvertering av fordring på selskapet. I januar 213 har Troms Kraft AS stevnet revisjonsselskapet Grant Thornton Sweden AB og revisor Elisabeth Simonsson inn for retten. Revisjonsselskapet er saksøkt for MSEK 1.774. Grant Thornton Sweden AB var revisor for NGE for regnskapsårene 23 21. Bakgrunnen for stevningen er at det etter selskapets oppfatning foreligger alvorlige feil og mangler i revisjonen. Stevningen inklusive fagrapporter er tilgjengelige på Troms Krafts internettsider. Tvist med Statkraft om fallrettigheter i Bardufossvassdraget Troms Kraft Produksjon AS (TKP) hadde et avtaleforhold tilbake til 1922 om leie av fallrettigheter i Bardufossen, som i sin tid ble inngått med den norske stat, men som senere er overført til Statkraft Energi AS. Falleieavtalen inneholder både konsesjonsvilkår og kontraktsvilkår, i og med at staten både var konsesjonsmyndighet og falleier på tidspunktet for avtaleinngåelse. Falleieavtalen utløp etter sin ordlyd i april 21, og inneholdt etter sin ordlyd visse bestemmelser om innløsning. Partene var uenige om hvordan dette var å forstå, og saken ble behandlet i voldgiftsrett våren 211. Dom i voldgiftssaken forelå i september 211. Statkraft fikk her medhold og rett til å innløse kraftverket mot vederlag. Partene kom i årsskiftet 211/212 til enighet om betingelsene for innløsningen. Vederlaget ble MNOK 45 for eiendommer, anlegg og rettigheter, og endelig oppgjør ble foretatt i juni 212. Avtale med Jämtkraft AB Konsernets bokførte egenkapital ble vesentlig svekket som følge av hendelsen i NGE og Troms Kraft var i brudd med sine lånebetingelser. Som følge av dette var det avgjørende å gjennomføre kapitalfrigjørende tiltak som både forbedret konsernets bokførte egenkapital og reduserte gjelden. Det svenske kraftselskapet Jämtkraft AB gikk i 212 inn som medinvestor i Troms Krafts datterselskap Troms Kraftforsyning og Energi AS (TKFE). Jämtkraft kjøpte 33,33 % av TKFE og kjøpesummen var MNOK 1.15. Avtalen ble inngått i mai 212. Avtalen med Jämtkraft er en god løsning for Troms Kraft både finansielt og industrielt. I Jämtkraft har konsernet funnet en svensk offentlig eid og ambisiøs partner med fokus på utvikling. Både Troms Kraft og Jämtkraft har en lang og tradisjonsrik historie, og har sammenfallende virksomhetsområder. Sammen kan selskapene bygge et langsiktig partnerskap til nytte for eierne, kundene, ansatte og samfunnet vi er en del av. Avtalen med Jämtkraft ble gjennomført i november 212. Granskning av Troms Kraft AS 14. juni 212 ble det avholdt ordinær generalforsamling i Troms Kraft. Samtlige aksjer var representert. Under generalforsamlingen fremsatte Tromsø kommune forslag om granskning av flere forhold i selskapet. Det ble stemt over forslaget, og generalforsamlingen traff enstemmig vedtak om at det skulle iverksettes rettslig granskning av selskapet etter aksjeloven 5-25. Nord-Troms tingrett ga kjennelse om rettslig granskning av forholdene, og Leiv L. Nergaard ble oppnevnt som gransker. Tromsø kommune ba om at det ble satt et kostnadstak for granskningen på MNOK 5. Nord-Troms tingrett utvidet rammen for granskingen til MNOK 15 den 21. september og senere til MNOK 3 den 21. desember 212. Granskningen pågår fortsatt, og forventes avsluttet innen utgangen av 1. halvår 213. Salg av Elvekraft AS, Pronea AS og Troms Kraft Fiber AS Troms Kraft Invest AS kjøpte Elvekraft AS i 29. I juni 212 ble det inngått avtale om salg av Elvekraft AS fra Troms Kraft Invest AS til Clemens Kraft KS. Endelig oppgjør var primo juli 212. I juli 212 ble det inngått avtale om salg av Troms Krafts telecomselskaper Pronea AS og Troms Kraft Fiber AS til Broadnet. Salget innebar at Troms Kraft ytterligere styrket fokuset på kjernevirksomhet, og gikk ut av forretningsområdet Telecom. Endelig oppgjør ble foretatt ultimo august 212. Nedskrivinger foretatt i Nordkraft AS Resultatandelen fra Nordkraft AS ble opprinnelig innarbeidet på bakgrunn av styrebehandlet regnskap i Nordkraft AS. Styret i Nordkraft AS vedtok imidlertid den 24. juni 213 en betydelig nedskriving med bakgrunn i verdifallstest på selskapets småkraftportefølje og valgte å omarbeide sine regnskaper for 212. Nedskrivingen knytter seg hovedsakelig til investeringene i Fjellkraft AS og er av så vesentlig karakter at vårt regnskap også måtte endres. Forutsetning om fortsatt drift Konsernets bokførte egenkapital ble vesentlig svekket som følge av den oppståtte finansielle situasjonen i datterselskapet NGE og nedskrivningen av eierandelen i Nordkraft AS. Egenkapitalandelen er ved årsskiftet på 23,6 %. Styret arbeider med tiltak for å styrke egenkapitalen, redusere gjelden og forbedre resultat og kontantstrøm. Tiltakene som vurderes omfatter blant annet tilførsel av ny egenkapital, prosesser for salg av aktiva og tiltak knyttet til finansieringen. Tilførsel av ny egenkapital og reduksjon av gjeldsgrad Konsernet vurderer tiltak for ytterligere reduksjon av gjeld og styrking av egenkapitalen, herunder eventuelle emisjoner i morselskap eller datterselskap. Prosesser for salg av aktiva I 212 ble det iverksatt avhending av enkeltaktiva og forretningsområder som styrket egenkapitalen og reduserte gjelden. Dette har funnet sted gjennom strukturerte prosesser. Samlet sett har salg av virksomhet og nedsalg datterselskap tilført konsernet om lag MNOK 2. i likviditet. Tiltakene som er gjennomført forventes også å gi positiv effekt både på konsernets resultat og kontantstrøm i årene fremover. Konsernet vurderer tiltak for ytterligere reduksjon av gjeld, styrking av balansen og forbedring av resultat og kontantstrøm, herunder salg av eiendeler. Tiltak knyttet til finansiering Gjennomsnittlig løpetid på morselskapets rentebærende gjeld var om lag 1,6 år pr 31.12.212. I 212 har morselskapet netto refinansiert lån for MNOK 1.72. Samlede låneforfall i 213 utgjør MNOK 2. og i januar 214 forfaller ytterligere MNOK 1.2. Så langt i 213 har selskapet refinansiert MNOK 55 og nedbetalt MNOK 5 i bankgjeld. Styret er av den oppfatning at det knytter seg en viss risiko til om selskapet vil være i stand til å refinansiere sin gjeld ved forfall, men anser denne for å være lav. Troms Kraft har lagt betydelig vekt på å opprettholde en god og tett dialog med selskapets långivere. Dialogen omfatter den seneste tids nedskrivninger i Nordkraft AS, endringer i betingelsene for gjelden og en restrukturering av gjelden i retning av en mer langsiktig finansiering. Samtlige långivere har etter vår vurdering opptrådt løsningsorientert i samarbeid med selskapets ledelse. Tiltak knyttet til drift Ledelsen fokuserer på effektiv drift og nøye prioriteringer av investeringer i årene fremover. Troms Krafts strategiske fokus vil være innenfor kjernevirksomheten. Ved fastsettelsen av regnskapet er det lagt til grunn at Troms Kraft har en organisasjon som er i stand til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak, både når det gjelder de prosesser som allerede er besluttet samt strukturelle grep som vil bli gjenstand for nærmere vurdering og eventuell iverksetting fremover. Prognosene for 213, så vel som de langsiktige prognosene for årene fremover er positive. Konsernet har økonomi og finansiell posisjon til å ivareta videre drift. På bakgrunn av dette er årsregnskapet utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for dette er oppfylt. 5. Konsernets forretningsområder i 212 Vannkraftproduksjon Driftsresultat fra Troms Kraft Produksjon AS er MNOK 657 mot MNOK 528 samme periode i fjor. Det har vært gjennomført en utfisjonering av kraftverkene Skibotn og Lavka fra Troms Kraft Produksjon AS som overdragende selskap til Troms Kraftforsyning og Energi AS som overtakende selskap. Utfisjoneringen er gjennomført til virkelig verdi og selskapsregnskapet til Troms Kraft Produksjon AS for 212 er vesentlig påvirket av denne transaksjonen. Gjennomføringstidspunktet for fisjonen var 1. november 212. I selskapets driftsinntekter i 211 inngikk engangseffekt knyttet til innløsning av Bardufoss Kraftverk på MNOK 29. Resultat etter skatt for Troms Kraft Produksjon AS ble MNOK 611 mot MNOK 215 i 211. Resultat etter skatt for Troms Kraft Produksjon AS korrigert for fisjon/salg ble MNOK 83 i 212. Driftsresultatet fra Troms Kraftforsyning og Energi AS (TKFE) er MNOK 13 mot MNOK (1) samme periode i fjor. Fra 1. november 212 inngår resultatet fra kraftverkene Skibotn og Lavka i regnskapet til TKFE. Sammendrag produksjon/pris 212 211 Brutto produksjon (GWh) 189 1167 Konsesjonskraft (GWh) 84 1 Pris omsatt volum spot/rk (NOK/MWh) 249 377 Pris inkl. prissikringsforretn. (NOK/MWh) 28 389 Konsesjonskraftpris (NOK/MWh) 18 17 Samlet omsetningsverdi (MNOK) 291 424 Bardufoss Kraftverk er ikke inkludert i tallene for 212 (233 GWh brutto produksjon og 17,1 GWh konsesjonskraft). Skibotn og Lavka Kraftverk er inkludert i tallene for hele 212. Gjennomsnittlig spotpris for prisområde Tromsø i perioden januar-desember 212 ble 233 NOK/MWh mot 37 NOK/ MWh i 211. Disse prisene er aritmetiske gjennomsnitt, og tar ikke hensyn til at kraftvolumet varierer mye blant annet grunnet klimatiske forhold. Oppgitte produksjonsstørrelser omfatter heleide kraftverk i Troms Kraft Produksjon AS og Troms Kraftforsyning og Energi AS. VINDKRAFTproduksjon (FAKKEN VINDKRAFT) Fakken Vindpark startet produksjon i uke 26 212. Det er gjennomført regnskapsmessig 16 17