Høringssvar fra BAMA Gruppen AS vedrørende etablering av en dagligvareportal

Like dokumenter
Grossistenes utfordring med økt etterspørsel etter økologisk mat. Espen Gultvedt, Bama

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Blomster i BAMA Rune Flaen, administrerende direktør

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

kvalitetskrav. Vi skal alltid skaffe de varene som er best, ikke minst når de er som best. I denne brosjyren har vi plukket ut noen av våre tomater.

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2011

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Økologisk Drivhusproduksjon Bama Gruppen AS 04/04/08

Den økologiske forbruker -Hvem kjøper økologisk og hvorfor gjør de det. Kristina Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge

Gartnerhallen og grøntbransjen

Økologisk veksthusproduksjon i Norge

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser. grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2015

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2013

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Vekst gjennom samspill

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2016

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2017

Grøntsektoren på Toten. Utfordringer & Muligheter

Hva vil forbrukerne ha?

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

BAMA GJØR NORGE FERSKERE OG SUNNERE

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Østfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus

UKE 44 OG 45. Fremdeles god dekning på norsk blomkål, vi tilbyr 8 stk. flott, nyhøstet lokal vare fra Akershus.

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2012

Hva slags poteter ønsker forbrukeren seg? Gerd Byermoen, Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no

Den norske organisasjonen Frukt og grønnsaker

med flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter

Nysgjerrigper-konkurransen Er det forskjell på økologiske og ikkeøkologiske

Sommeren- kommer 'an?

AKTIVITET: SFO SMUUUDI

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler. Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO)

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold % i 2020

Potet til ferskkonsum

Fremtidens potetforbruker

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2014

Forbruk av frukt og grønnsaker i noen Europeiske land

Strategisk analyseverktøy for optimal emballering

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

BA MA - LEDE ND E INNEN SI TT FELT

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand

FORBRUKERNES FORVENTINGER

Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Norske grøntprodusenter annerledesbarnet i norsk landbruk?

MIRAKEL NORSK MEL FRA VÅRHVETEN MIRAKEL

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

SPIS MER MILJØVENNLIG

AKTIVITET: SFO EN RÅVARE I FOKUS

SPIS MER MILJØVENNLIG

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

AKTIVITET: SFO EN RÅVARE I FOKUS

Innspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa

Grønnsaker ut av istiden!

Hvorfor produsere mat i Norge?

2f60. 2f48. Hent vårt nye oppskriftshefte i butikk nå! -30% % 2f50 PRIS. Fast KNALL- DR. OETKER PIZZA Gjelder avbildede varianter.

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Muligheter for vekst i potetsektoren

Sak 182/11 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

BAMAs visjon er å gjøre Norge sunnere og ferskere. Rune Flaen, administrerende direktør

Coops satsning på økologisk mat

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

SPIS MER MILJØVENNLIG

Høringsuttalelse - endringer i prisopplysningsforskriften, maksimalprisforskriften og yrkestransportforskriften

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

SLF-660. Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt Gjeldende fra 1. juli 2009

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Utfordringer i eplemarkedet

Markedsutsikter Forord - forventninger 2013

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Undersøkelse om Skolefrukt

V elkommen til HOVEDSPONSOR

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA

En del av en norsk verdikjede. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

5 OM DAGEN. et pluss for familien

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Versjon I, 11. august Skolefruktleverandører i perioden august 2014 juni 2016

Transkript:

Barne- og likestillingsdepartementet BAMA GRUPPEN AS Nedre Kalbakkvei 40 Postboks 263 Alnabru 0614 Oslo Tel.: 22 88 05 00 Fax: 22 88 05 02 Org.nr.: NO 914 224 314 MVA Oslo, 30/9-16 Høringssvar fra BAMA Gruppen AS vedrørende etablering av en dagligvareportal BAMA Gruppen AS viser til høringsbrev datert 30. juni 2016, og ønsker å benytte muligheten til å komme med kommentarer til «Endringer i markedsføringsloven og prisopplysningsforskriften i forbindelse med etablering av en dagligvareportal». Sammendrag BAMAs oppfatning er at dagligvareportalen, slik den er foreslått i høringsnotatet, ikke vil fungere for frukt og grønnsaker. Dersom portalen skulle inkludere disse produktene, vil den komme i strid med helsepolitiske mål om et sunt kosthold med stort innslag av grønnsaker, frukt og bær. Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig de siste 50 årene. Likevel er det bare drøyt 20 prosent av den voksne befolkningen som følger Helsedirektoratets anbefalinger om å spise minst fem porsjoner om dagen. En undersøkelse utført av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning viser dessuten at hele 90 prosent av 9.-klassingene spiser langt mindre frukt og grønt enn anbefalt. I tillegg viser tall fra Norsk Spisefakta at færre spiser frukt og grønt flere ganger om dagen sammenlignet med for to år siden. Helsedirektoratets nylig utgitte rapport «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd», anslår de potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger de norske kostrådene til å være totalt 154 milliarder kroner per år. For kategorien frukt og grønt utgjør samfunnsgevinsten 37 milliarder. Det er derfor liten tvil om at det er behov for et bredt samarbeid for å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, samt unngå å innføre systemer som kan føre til det motsatte. Frukt og grønnsaker er levende produkter som finnes i et enormt antall sorter, størrelser og kvaliteter, til forskjellige priser. Vår største bekymring med en dagligvareportal, er at det vil føre til økt, og kanskje ensidig fokus på pris. Eventuell registrering vil kanskje kunne gi forbruker et forhold til pris på produktgruppe-nivå (for eksempel «røde epler»), men ikke mangfoldet innenfor gruppen. 1

Avhengig av sesong selger BAMA 34 forskjellige varianter røde epler gjennom dagligvarekjedene i løpet av et år, fordelt på pakninger og i løs vekt, av ulik kvalitet og pris. Samme sort eple kan være dyrket i samme distrikt, men i spesielle mikroklimaer hvor man oppnår forskjellig smak og farge, og som prises forskjellig. Om lag 85 prosent av eplene på markedet er importert og prisen settes i forhold til tilbud og etterspørsel i markedet, og kan i enkelte tilfeller derfor endre seg fra dag til dag. Nytte-effekten av å registrere frukt og grønnsaker i en dagligvareportal er derfor i beste fall tvilsom, siden forbrukerne ikke vil ha tilstrekkelig forutsetning for å sette seg inn i kvalitetsforskjellene som gir prisforskjeller. De endrer seg hurtig med store svingninger. Det er i dag bred enighet i bransjen om at frukt og grønnsaker skal være unntatt registrering i Tradesolution. Kun foredlede produkter levert fra Bama Industri er inkludert. BAMA vil ha store utfordringer med å kunne levere data på det forbrukerne er ute etter å sammenligne. Det den upresise prissammenligningen imidlertid kan føre til, er et press på kvaliteten som i neste omgang vil gi nedgang i forbruk. Den potensielle nedsiden og kostnaden for samfunn og enkeltpersoner er derfor stor, sett i forhold til nytten av å kunne sammenligne pris på produkter som reelt sett har ulik smak, ulikt næringsinnhold og er av ulik kvalitet. Kvalitet, pris og forbruk BAMA jobber for å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær gjennom kunnskapsformidling og fokus på å levere ferske produkter med god smak av høy kvalitet. Vi ønsker å bidra til å fremme sunnhet, helse og gode kostvalg i befolkningen. På den ene siden handler det om å være konkurransedyktige på pris. På den andre siden handler det vel så mye om å levere kvaliteten og mangfoldet dagligvarekjedene og forbrukerne forventer og etterspør. Forbruksveksten skyldes ikke et ensidig jag etter lavest mulig pris på frukt og grønt. Forbruksveksten har handlet om økt kvalitet på produktene og flere valgmuligheter. Det ser vi på en lang rekke produkter som for eksempel norske gulrøtter, løk og bær der det har vært en utrolig utvikling på smak og antall sorter. Og vi ser det på importerte produkter som blant annet avokado og mango. Prisbildet på frukt og grønt påvirkes av en rekke faktorer utover kvalitetsforskjeller. Ytre rammevilkår med økende grad av ekstremvær - nasjonalt og internasjonalt skader avlinger og fører til ubalanse i markedet og tilgangen av kvalitetsprodukter. Sytti prosent av BAMAs produkter er import og påvirkes også av en svekket og varierende kronekurs i forhold til Euro og Dollar. Samlet sett fører dette til hyppige prisendringer. Forbruksveksten i Norge skyldes produktutvikling, tilgjengelighet og smak. Hvis det kun blir viktig å konkurrere på pris, vil dette gå utover produsentenes risikovillighet til å utvikle nye produkter, og dermed tilgjengeligheten og mangfoldet av smaker og størrelser. Ett av mange eksempler er utviklingen vi har hatt på tomater. Fra at forbrukerne for en del år tilbake kun hadde tilgang til vanlige runde tomater av en viss størrelse, har produktutviklingen vært stor og mangfoldet har vokst til glede for norske forbrukere. BAMA har i dag tilgjengelig over 60 forskjellige kvaliteter og varianter gjennom året, fordelt på 2

pakninger og i løs vekt. Innenfor samme kategori tomat (f.eks. miniplommetomat) tilbys flere sorter med helt forskjellig smak og kvalitet. Samlet sett har derfor prisbildet på tomater store variasjoner. Å få frem disse kvalitetsforskjellene og prisendringer i en portal, vil være nærmest umulig. Tomater - antall varianter 66 3001-12 TOMAT IMPORT 57-67 3015-45 TOMAT CHERRY 250G FP 3016-46 TOMAT DELICIOSO LØS 5 KG 3001-26 TOMATER 3015-46 GO ECO CHERRY KLASE 250G 3016-48 KLASETOMAT 500G ØKO. 3001-34 TOMAT,ØKOLOGISK 3015-48 CHE.KLASETOMAT,ØKO 3016-49 KLASETOMAT ØKOLOGISK 3001-52 TOMAT NORSK 47/67 3015-49 CHERRYTOMAT ØKOLOGISK 3016-50 GO ECO KLASETOMAT 500 GR 3001-59 TOMAT LØSVEKT BaRe 47/67 3015-55 CHERRYTOMAT KLASE LØS ØKO 3016-55 DELICIOSO TOMAT 500 GARTNER 3001-64 TOMAT N. 57/67 3015-56 JUANITA TOMAT 200G FSF 3016-56 GO ECO DELICIOSOTOMAT 300GR 3001-67 TOMAT TRIPPELTOMAT 3 KG 3015-60 TOMAT,DULCITA 3016-64 TOMAT,KLASE FLOWPK 3002-13 TOMAT 3 STK GÅRDENS 15x300 GR 3015-68 TOMAT,JUANITA 3016-81 KLASETOMAT 500 GR FLOWPACK 3002-78 GO ECO TOMAT BEGER 400 GR 3015-70 PROFF CHERRYTOMAT 4KG 3017-04 TOMAT SOLTØRKET GARTNER 100G 3011-01 BIFFTOMAT 3015-71 KLASETOMAT, CHERRY 500 GR 3017-14 SOLTØRKET TOMAT PK 3011-53 BIFFTOMAT 2 PK 3015-72 JACOBS CHERRYTOMATER 3 KG 3017-16 SOLT.TOMAT M.OREGANO DELICATA 3012-19 PERLETOMAT SHAKER 175 GR. 3015-73 CHE.TOM.RØD BaRe 250 GR 3017-17 SOLT.TOMAT M.BASILIKUM DELICAT 3012-21 TOMAT, COCKTAIL 3015-79 CHE.TOMAT 250GR ØKO 3017-18 SOLT.TOMAT ØKOLOGISK DELICATA 3012-25 TOMAT TOMA D'OR 400 GR 3015-82 CHERRYTOMAT GUL PK TRANSIT 3018-01 TOMAT GRØNN 3012-28 TOMAT SHAKER MIX 12x250 GR 3015-85 CHERRYTOMATER KLASE 200 G 3018-02 TOMATILLO IMP. 3012-33 PERLETOM.ORAN.SHAK.12x175 GÅRD 3015-86 CHE.TOM RØD Kl.300 GR GARTNER 3021-03 PLOMMETOMAT 500 GR GARTNER 3015-02 TOMAT CHERRY GUL 250G 3015-88 JIPPITOMATER 175 GR 3021-12 TORRITO TOMATER GARTNER 250 GR 3015-05 CHERRYTOMAT KLASE RØD 300GR. 3015-90 CHERRYTOMAT 2- MATES 350GR 3021-14 TOMAT,MINIPLOMME 3015-13 TOMAT CHERRY KLASE RØD 3015-96 CHERRYTOMAT 250 GR BEST PRIS 3021-15 TOMAT,PLOMME FLOWPK 3015-40 CHERRYTOMAT 250 GR VASKET 3015-98 SØTE TOMATER GARTNER 175 GR 3021-22 MINI PLOMMETOMAT 250 GR.SHAKER 3015-41 CHERRYTOMAT COCKTAILMIX 250 GR 3015-99 SØTE TOMATER GULE GARTN.175 GR 3021-23 MINIPLOMMETOMAT 250G.ØKO 3015-44 DULCITA/JUANITA TOMAT 200G 3016-01 KLASETOMAT KG 3021-26 MINIPLOMMETOMAT ØKO For å øke forbruket av frukt og grønt kreves det kunnskap om produktet, anvendelse og kvalitet. I en dagligvareportal vil det det kunne vise seg mest hensiktsmessig å registrere «røde epler», «grønne epler», «små tomater» og «store tomater» uten at dette på noen måte er dekkende for spekteret av produkter som er tilgjengelig til en hver tid, og som vil gjøre både kvalitet og pris umulig å sammenligne. Korrekt bedømmelse av kvalitet og pris er voldsomt kunnskapskrevende, og dessuten vil ulik bedømmelse av kvalitet mellom de ulike distributørene av frukt og grønnsaker gi usammenlignbare pris-resultater. Ferskvarekvaliteten og utvalget i frukt- og grønnsaksdisken topper listen over hva forbrukere ser etter ved valg av butikk, ifølge Ipsos undersøkelse «Norske spisefakta 2016». I tillegg mener mer enn 80 prosent av befolkningen det er viktig at dagligvarekjedene har gode frukt og grønt-avdelinger. Det vil være uheldig om en dagligvareportal fører til det motsatte; et mer generisk utvalg som er lettere å sammenligne prismessig. Norsk produksjon Forbruksutviklingen på bær har vært veldig god, noe som skyldes produktutvikling og risikovillighet blant bær-produsentene. Hvis målet blir å levere bær som kommer godt ut i pristester, vil dette føre til mindre innovasjon. Potet er et annet eksempel. Satsingen på å øke markedsandelen til norsk potet har vært betydelig de siste 10 15 årene. Omfattende innovasjon og sortsutvikling har ført til et stort mangfold av norske poteter. Fra å ha valget mellom store, uvaskede poteter i sekker - eller store, uvaskede poteter i løsvekt, har forbrukerne i dag valget mellom 16 norske potetsorter, som i sesonger i løpet av året fordeler seg på et mangfold av forskjellige pakningsvarianter fordelt på sorter, størrelser 3

og pakningsstørrelser. Noen av disse sortene dyrkes og selges lokalt, og prisbildet endrer seg gjennom året, som for øvrige produkter. Mindre avlinger av høyere kvalitet er dyrere enn masseproduksjon, og koster derfor mer for både produsent og forbruker. Med et ensidig prisfokus, vil antakeligvis den avgjørende produktutviklingen vi har sett hos norske produsenter bli mindre lønnsom. Vi vil se få og standardiserte produkter som kan sammenlignes i pris. Samtidig vil ikke «standardprodukter» gi noe konkurransefortrinn, og lønnsomheten hos produsentene faller. Dette kan igjen føre til at vi mister rekrutteringen til norsk landbruk. I tillegg til norske poteter, kommer importen som også selges i forskjellige pakningsvarianter fordelt på sorter, størrelser og med et variert prisbilde som for de norske potetene. BAMA selger rundt 120 potetvarianter gjennom dagligvare i løpet av et år. Registrering BAMA har til en hver tid ca. 1300 produktvarianter som selges gjennom dagligvarekjedene, med unike produktspesifikasjoner som angir kvalitet. Disse går inn og ut av sortimentet på ukesbasis, basert på tilgjengelighet i markedet. Gjennom de siste årene har vi erfart hyppigere endringer basert på klimaendringer og uforutsette hendelser i produsentleddet. Produktspesifikasjonene beskriver blant annet sort, smak, farge, størrelse, emballasje, ytre og indre skader, temperatur og merking. Elementer som også inngår i vurdering av pris og kvalitet er opprinnelsesland, hvor kaldt og vått det har vært, hvordan jordsmonnet har vært, variasjoner i produsert mengde, og variasjoner i etterspørsel fra resten av verden. I tillegg til stadige prisendringer på våre produktkategorier, kan prisbildet i tillegg ha lokale variasjoner, uavhengig av kjedetilknytning, som for eksempel transporttillegg i de nordligste delene av landet. Det er nærmest umulig å automatisere kvalitetsforskjellene. Det vil eventuelt innebære oppdatering av 1300 produkter hver uke med kvalifisert vurdering av hvert enkelt produkts kvalitet. I tillegg har hver leverandør sitt unike sortiment, som ikke uten videre kan sammenlignes med hverandre. Tradesolution Tradesolution er et system laget for produktlanseringer noen få ganger i året. I motsetning til produkter «laget på resept», med råvarepriser som kan kalkuleres inn mot tidsvinduene, og som er enkelt å registrere i en database, endres prisene på frukt og grønt kontinuerlig. Opprinnelsesland, typer og varianter endres hyppig. Derfor er det bred enighet i bransjen om at frukt og grønt er unntatt lanseringsvinduene og registrering i Tradesolution, og det er kun foredlede produkter fra BAMA Industri som er registrert i databasen. Andre databaser De forskjellige aktørene opererer med ulikt sortiment og unik ID på produktene, noe som vil gjøre at produktene registreres, men ikke har noe reelt sammenligningsgrunnlag. I tillegg gjelder de samme motargumentene som for registrering i Tradesolution. 4

Konklusjon Dagligvareportalen vil ikke fungere for frukt, grønnsaker og bær. Kvalitetsforskjellene som gir prisforskjeller vil være vanskelig å få frem, og dermed ender forbrukerne opp med å sammenligne produkter som ikke er sammenlignbare. BAMA Gruppen ber derfor om at frukt, grønnsaker og bær holdes utenfor en dagligvareportal. Med vennlig hilsen Pia Gulbrandsen Direktør kommunikasjon og samfunnskontakt BAMA Gruppen AS 5