SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler. Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO)

Transkript

1 SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO)

2 Forbrukere og integrert plantevern Spørsmål: I hvilken grad verdsetter forbrukere at produsenter bruker integrert plantevern? Metode: Fokusgruppeintervju og nettbasert spørreundersøkelse

3 Fokusgruppeintervju Åpen samtale med gruppe på ca. 8 personer, alle vanlige forbrukere som jevnlig spiser epler og jordbær I løpet av intervjuet ble det gjort en presentasjon på ca. 15 min om integrert plantevern 2 fokusgruppeintervjuer ble gjennomført Målet er å få kunnskap som kan brukes til å utarbeide spørreskjema, samt kvalitativ informasjon om problemstillingen

4 Hva er viktig for forbrukere når det gjelder valg av epler og jordbær? «Jeg kjøper aldri Granny Smith. De kan ligge to år og se like fine ut. Så det er noe galt med dem på en eller annen måte. De må være genmodifiserte eller behandlet med noe klarlakk eller noe.» «For min del så, på høsten er det norske epler som gjelder, de har mye mer smak, mer syrlig, aromatisk smak.» «Når et eple skal nytes på farten så har utseende noe å si. Hvis du får den typiske frukthage-eplet, litt brunt her og litt hull der og sånt, så er det ikke helt attraktivt å bare gå og gumle i seg det.»

5 Tror forbrukere at eple- og jordbærproduksjon skader miljøet? «Jordbærproduksjon vet jeg ikke så mye om, jeg kjøper jo stort sett fra Lierne, og der har jeg jo sett hvordan forholdene er. Der er jeg ikke redd.» «Jeg tenker jo litt på om man sprøyter frukttrær, men så tenker jeg, ok, men hvor skal jeg sjekke det da? Så blir det ikke noe av at jeg gjør det. Men det kan jo hende det er skadelige ting.» «Jeg tenker at vi må prøve å ta vare på naturen litt, og gjerne bruke naturlige metoder, og ikke skade naturen. Men det står jo ingenting på de pakkene, hvordan de eplene er dyrket, det står det jo ikke noe om, hvilken gård de kommer fra, om det er dyrket sånn og sånn. Det kan jo stå at det er økologisk, men hva, hvordan økologisk, liksom?»

6 Tror forbrukere at eple- og jordbærproduksjon skader helsen? «Jeg er veldig lite bekymret når jeg spiser begge deler.» «Jeg syns det er lettere å stole på at det er riktig og sunt når det er norske produkt.» «Det er det jeg syns er mest skummelt, hvis vi på en måte ødelegger noe av arveanlegget vårt. Jeg syns det er viktig at mine unger igjen får det beste, sånn at ikke de igjen får barn som kan være skadet. Og så syns jeg det er viktig at vi tenker på alle de små, siden jeg er styrer i den barnehagen, jeg er veldig streng i barnehagen på at all frukt skal vaskes.» «Jeg tror ikke jeg blir skadet av å spise vanlig, konvensjonell mat. Jeg tror jeg er for gammel til at det kan ha noen innvirkning på meg, og jeg tror at det meste jeg spiste da jeg var liten det var ikke sprøytet med så mye rart, så jeg fikk en god start.» «Jeg tror det er mer skadelig å spise jordbær sånn som vi spiser det fordi jordbær er veldig vanskelig å vaske.»

7 Har forbrukere mer betalingsvilje for produkter produsert med mindre sprøytemidler? «I hvert fall en tier mer for kurven, da hadde jeg ikke blunket en gang, for jordbær. De økologiske eplene jeg kjøper nå koster kroner mer for 5-6 epler.» «De er dyre nok som de er syns jeg.» «Hvis kvaliteten fortsatt var god, så er det jo bedre å kjøpe noe som er litt sprøytet enn å, hvis man da ikke får tak i noe som er usprøytet så er det bedre med litt sprøytet enn mye sprøytet.» «Hvis det hadde stått ved varen, hva det var sprøytet med, hvor ille det er, hva som skjer på grunn av det de har sprøytet med, da tror jeg mange ville hatt mer betalingsvilje til å betale dyrere.» «Jeg kunne ha betalt mer for jordbærene, men eplene tror jeg ikke jeg hadde brydd meg så mye om.» «Jeg er litt skeptisk til det som koster mer fordi det skal gjøres på en annen måte, for da blir jeg litt sånn, ja da kanskje du ikke bør gjøre det, det viser seg å kreve mye mer ressurser av en eller annen grunn, og derfor så koster det mer.»

8 Hva forbrukere tenker om integrert plantevern (etter 15 min presentasjon) «En oppløftende nyhet for meg. Det er sånne ting jeg håpet på, men som jeg ikke visste fantes.» «Jeg syns det er en ganske ideell måte å gjøre ting på. Du begrenser bruk av sprøytemidler, men du mister fortsatt ikke halve avlingen din.» «Det vi ser nå er at nå kan vi føle oss tryggere på det å kjøpe norske epler. At det ikke er dynka i altså du vet ikke hva som skjer i utlandet.» «Det er det at vi ikke vet, denne behovsprøvde varianten, det kunne vært greit å visst, er det to eller er det ti ganger de har sprøytet, det er jo litt forskjell. En eller annen merking.»

9 Oppsummert Forbrukere opplever at de vet lite om hva som skjer med eplene og jordbærene under produksjon, men generelt er det stor tillit til det som er produsert i Norge Informasjon om Integrert plantevern og nyheten om at dette nå er obligatorisk i Norge blir positivt mottatt Etter en 15 minutters presentasjon om integrert plantevern er det flere som fortsatt ikke syns de kan nok om dette Ikke entydig på om det er økt betalingsvilje for produkter som er produsert med integrert plantevern