Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
Vi må ha en modell for å kunne måle stedlig attraktivitet Og det har vi lagd Vi må kunne måle om et sted er attraktivt eller ikke Vi må kunne måle om et sted blir mer eller mindre attraktivt over tid Vi må kunne måle hvordan strukturelle forhold påvirker utviklingen
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner) Befolkning
Modell for beregning av framtidig arbeidsplassvekst: Arbeidsplassberegning (Benevning i absolutte tall) A = Arbeidsplasser AV = Arbeidsplassvekst Næring = {Basis, Besøk, Regional, Lokal+Kommune, Offentlig} BV = Befolkningsvekst b = Bransje, n = Næring NB = Nasjonalt Bidrag BE = Bransjeeffekt BefE = Befolkningseffekt A i = n A i n A n n n i = A i 1 + AV i AV n i = NB n i + BE n i + BefE n n i + Atrakk i Atrakk n n i = Atrakk 2014 b i 2009 A i 1 BefE i n = BE i n = b n b n b A i 1 NB n n i = A i 1 β b b 1 BV i 1 A i 1 V i b,norge NBi n V i n,norge Norge BV i 1 = BV i 1 BV i 1 BV i 1 = 100 F i F i 1 F i 1 25.11.2015 9
A model is a good model if it: 1.Is elegant 2.Contains few arbitrary or adjustable elements 3.Agrees with and explains all existing observations 4.Makes detailed predictions about future 5: Oppleves relevant og nyttig for utforming av strategier i kommuner og regioner 25.11.2015 10
A model should be as simple as possible, but not simpler 25.11.2015 11
Arbeidsplasser Befolkning Fortid Framtid Analyse av drivkrefter for arbeidsplassutvikling Scenarier for arbeidsplassutvikling Analyse av drivkrefter for befolkningsutvikling Scenarier for befolkningsutvikling
Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Modellen kan forklare drivkreftene til arbeidsplassutviklingen i Kongsberg 1 200 1 000 800 600 Arbeidsplassvekst 910 628 400 200 267 0-200 -400-230 -143-600 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassutvikling i Kongsberg 25.11.2015 13
Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Relativ nettoflytting Modellen kan forklare drivkreftene til nettoflyttingen til Kongsberg 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0,5 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 1,1 0,5 0-0,2-0,4 0,0-0,1-0,2-0,2-0,6 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Kongsberg 25.11.2015 14
Vi kan bruke modellen til å beregne framtidig befolkningsutvikling i Kongsberg. 32 000 30 000 28 000 26 000 26711 28 494 24 000 22 000 22 293 20 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Befolkningsutvikling i Kongsberg, normalscenario 25.11.2015 15
Men også vise hvor stor usikkerheten er, selv når strukturelle forhold holdes konstant. 32 000 30 000 28 000 Høyvekst-scenario Lavvekst-scenario 30 644 26711 Høyvekstscenario: Kongsberg nummer 100 mht attraktivitet blant de 428 kommunene, for alle typer attraktivitet. 26 000 24 000 25380 Lavvekstscenario: Kongsberg nr 328 22 000 20 000 22 293 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 25.11.2015 16
Det er hva Kongsberg selv gjør som vil avgjøre hvilket scenario som blir realisert. 32 000 30 000 28 000 Høyvekst-scenario Lavvekst-scenario 30 644 26711 26 000 25380 24 000 22 000 22 293 20 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 25.11.2015 17
Modellen er god, dersom den gir bedre prediksjoner enn andre modeller 32 000 30 000 28 000 Høyvekst-scenario Lavvekst-scenario MMMM 31 282 30 644 26711 26 000 25380 24 000 22 000 22 293 20 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 25.11.2015 18
56 ulike områder har blitt analysert i egne rapporter i løpet av prosjektet
Hva skaper attraktivitet
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
Ikke attraktiv Attraktiv Uklare mål, ulik tolkning av situasjon og ståsted Skiftende og sprikende satsinger Fylkeskommunen står alene om satsingen. De andre jobber med andre mål og strategier Fine strategier og ambisjoner, men ingen faktiske handlinger Kommunereformen - sliter seg ut med å finne ut hvem de skal slå seg sammen med Høgskole og utdanning svekkes Felles mål, virkelighetsforståelse og strategier hos aktørene Langsiktighet og konsistens i satsingen Får med alle aktører Fylke, kommuner, institusjoner, næringsliv frivillig sektor Greier å konkretisere og faktisk sette i verk mange tiltak Finner ut av kommunereformen på en god måte Høgskole og utdanning videreutvikles 25.11.2015 26
25.11.2015 27
Takk for meg Knut Vareide