30 år med veisalting 710 ekstra drepte Stopp Veisaltingen mener at salting av veiene fører til flere trafikkdrepte. Nå har organisasjonen gjort en beregning som viser at 710 liv kunne vært spart uten veisalting i årene 1970 1999. Dersom forholdet mellom trafikkdrepte om sommeren og vinteren hadde vært som gjennomsnittet for 1960-årene, ville vi for årene 1970 1999 hatt 710 færre drepte om vinteren, viser beregningen. De 710 ekstra drepte betyr en økning på 25 prosent, og Stopp Veisaltingen forklarer økningen med veisaltingen som økte sterkt i begynnelsen av 1970- årene. I beregningene er det ikke korrigert for utvikling av vinterdekk og førerstøttesystemer, noe som ville ha øket tallet ytterligere. Det farlige overgangsføret - Da jeg tok førerprøven i 1972 lærte jeg at overgangsføret fra høst til vinter med mørke, våte og slapsete veier er det farligste, sier Jan Gunnar Garshol. Med salting får vi et slikt «overgangsføre» hele vinteren, og jeg har aldri fått det til å stemme at det skal være trafikksikkert slik vegvesenet påstår, sier han. For 1972 viser beregningen 57 ekstra drepte, en økning på hele 56,8 prosent. SINTEF-rapporten sier selv at saltingen ble trappet kraftig opp dette året. Mangelfulle undersøkelser Undersøkelser som SINTEF-rapporten (datert januar 1995) og andre undersøkelser som sammenligner antall ulykker på veier med og uten salt har vesentlige mangler. - En dødsulykke og en ulykke med lettere skade teller likt. Dermed fanger de ikke opp at antall dødsulykker og antall drepte kan øke blant de ulykkene som forekommer. - Sammenligningen fanger ikke opp om antall ulykker, drepte og skadde totalt sett øker pga. saltingen. Prioritere salt eller sikkerhet? I den svenske Minsalt-rapporten er det nevnt noen få undersøkelser der antall drepte er registrert. De viser at antall drepte øker på saltet vei. En av undersøkelsene viser dobbelt så mange drepte når veien var saltet, 30 med salt og 15 uten salt. Antall ulykker forandret seg ikke. En lignende undersøkelse ble avbrutt fordi noen lastebilsjåfører ville ha salt. Det viser en generell holdning hos vegmyndighetene; særinteresser og lysten til å salte prioriteres foran trafikksikkerhet. Fanger opp totalvirkningen Stopp Veisaltingens beregning baserer seg på offisiell statistikk som ikke tar hensyn til salt eller ikke, men som fanger opp den totale virkningen, inklusiv smitteeffekten. Virkningen av 1
saltingen smitter over på usaltete veier, på sjåførenes kompetanse og bilenes tilstand. - Egentlig burde vi hatt et saltfritt Norge 2 å sammenligne med, men i mangel av det bruker vi månedene juni, juli og august som vi regner med har minst påvirkning av veisaltet, sier Garshol. Andelen dødsulykker øker Antall drepte er en kombinasjon av antall ulykker og andelen dødsulykker. Beregningen viser at de 710 ekstra drepte kan forklares med en økning i andelen dødsulykker. For januar 1981 viser beregningen 14 ekstra drepte, en økning på 75,2 prosent og 16 ulykker per drept. (Stor andel dødsulykker.) For desember 1981 viser beregningen en reduksjon på 7 drepte, en reduksjon på 30,0 prosent og 37 ulykker per drept. (Liten andel dødsulykker.) Kan det skyldes en kald og snørik måned med lite salting? Stopp galskapen - Nå er det på tide at galskapen stopper og trafikksikkerhet prioriteres, sier Kåre Denholm, leder i Stopp Veisaltingen. Han er skuffet over at saltingen bare har økt mens han har vært leder. - Mange svikter, sier han, og etterlyser handling fra miljøvernere, bilorganisasjoner og Trygg Trafikk. Har sett mange dødsulykker En som har sett følgene av veisaltingen på nært hold er tidligere brannsjef/overingeniør i Eidsvoll kommune, Magnar Trondsgård. Han har observert det som statistikken og beregningen viser, at andelen dødsulykker øker betydelig på grunn av saltingen. Da han hadde fått en oversikt over de momenter som ikke skulle undersøkes i SINTEFundersøkelsen, sa han følgende til forskeren: «Da trenger du ikke å forske videre på dette. Jeg kan gi deg svaret på forhånd, nemlig at konklusjonen vil bli at salting øker trafikksikkerheten.» - Når en oppdragsgiver setter begrensninger for hva forskningen skal omfatte, så får man det svaret som man ønsker, sier Trondsgård, som har 37 års erfaring i aktiv utrykningstjeneste. Han har også 45 års erfaring fra forebyggende arbeid - herunder 8 år med planarbeid og trafikksikkerhetsarbeid. Hemmeligholdt rapport - Preventiv salting for å hindre at snø fester seg på veien har ingenting med trafikksikkerhet å gjøre, sier siv.ing. Lars Erik Bønå. Fagfeltet hans er tribologi som omhandler fagområdene friksjon, slitasje og smøring. I 2007 fikk han frigitt en SINTEF-rapport, bestilt av Vegdirektoratet, som konkluderte med at bildekkene ikke får nedsatt friksjon etter kjøring på saltete veier. Da var den holdt hemmelig i 15 år. Hvorfor det? Årsaken er at måleresultatene viser det motsatte, nemlig at friksjonen reduseres med inntil 40 prosent, og at Vegdirektoratet visste at «der ute» finnes noen med kompetanse til å tolke måleresultatene. 2
Vegdirektøren protesterte ikke Statens vegvesen er selektiv i sin "informasjon" - det som er fordelaktig for saltet trekkes fram, det som taler imot forties. På saltkonferansen i Trondheim i 2010 var det ingen som protesterte da Bønå påpekte at formlene i SINTEF-rapporten fra 1995 er feil fordi de ikke gir mulighet for et negativt svar, og at beviset for at de er feil kom i 2007 da SINTEF gjennomførte nye beregninger basert på ferske data. Da konkluderte de at saltet har 40 % ulykkesreduksjon (20 % i 1995) til tross for at både salting og ulykkesantall hadde økt betydelig. Vegdirektøren, som satt i panelet, virket uberørt, men etter konferansen gikk han hardt ut i media og fortalte at det er livsfarlig å slutte med salting. Motsigende budskap Vårt inntrykk er at det i Statens vegvesen er mange som steller med veisalting og noen få med trafikksikkerhet. Et budskap er at fem prosent fartsøkning fører til 10 prosent økning i antall ulykker og hele 25 prosent økning i antall døde (Kilde: Vegdirektoratet). Et annet budskap er at salting gjør at vi kan kjøre fort og trygt om vinteren. Bestilte rapport tier den i hjel TØI rapport 1171/2011, bestilt av Vegdirektoratet, ga ikke forventet resultat for bestilleren. I kapittel 4.4.2 med overskriften «God friksjon gir mer alvorlige ulykker» står følgende: Hvis salting gir 5-10 km/t fartsøkning, vil økningen i alvorlige ulykker langt på vei spise opp den gunstige effekten av bedret friksjon. At farten er høyere på saltet vei er godt dokumentert. TØI påpekte også store svakheter ved metodene som ble brukt i SINTEF-rapporten. Vegdirektoratet engasjerte TØI til å gjennomgå tidligere rapporter og lage en samlerapport som skulle brukes videre i trafikksikkerhetsarbeidet. Fordi TØI's rapport likevel ikke ble positiv for salting og kanskje spesielt fordi den nedvurderte studiene som Vegdirektoratet hadde fått gjennomført ved SINTEF, har Vegdirektoratet totalt utelatt å bruke den nyere TØIrapporten og fortsetter i stedet å referere til de gamle SINTEF-rapportene. Stopp Veisaltingens budskap Budskapet fra Stopp Veisaltingen er at saltingen gir betydelig flere drepte, at det er den viktigste årsaken til den må stoppe, og at trafikksikkerhet må prioriteres foran andre interesser. Dessverre ser vi at mange motvillig godtar saltingen fordi de er lurt til å tro at den sparer liv. Vi regner med at mange er skeptiske til oss på grunn av vår «særinteresse», men ber da publikum være klar over at også Statens vegvesen har sin særinteresse, men med motsatt holdning til veisaltingen. 3
Kontaktpersoner Kåre Denholm, 7540 Klæbu Telefon: 920 32 082 E-post: kare.denholm@stoppveisaltingen.no Leder i Stopp Veisaltingen Styremedlemmer i Stopp Veisaltingen: Magnar Trondsgård, 2074 Eidsvoll verk Telefon: 909 21 905 E-post: magnar.trondsgard@stoppveisaltingen.no Lars Erik Bønå, 9845 Tana. Telefon: 467 97 450 E-post: lars.erik.bona@stoppveisaltingen.no Jan Gunnar Garshol, 3160 Stokke. Telefon: 404 72 993 / 992 71 750 E-post: jan.gunnar.garshol@stoppveisaltingen.no Glenn Kullberg, 1400 Ski Telefon: 913 41 966 E-post: glenn.kullberg@stoppveisaltingen.no Vedlegg: - Forholdstall 1960-1969 (MS Excel) - Veisaltdrepte 1970-1979 (MS Excel) - Veisaltdrepte 1980-1981 (MS Excel) - Veisaltdrepte 1990-1999 (MS Excel) - Veisaltdrepte sammendrag (MS Excel) 4
Figur 1. Faktisk antall drepte sammenlignet med beregnet antall drepte uten veisalt. Drepte i vinterulykker 1970-1999 710 Beregnet antall drepte hvis saltfritt Veisaltdrepte 2818 Figur 2. Beregningen viser at 710 av totalt 3528 liv kunne ha vært spart i vinterulykkene 1970 1999 dersom veiene ikke hadde vært saltet. 5