Hva gjør denne dingsen da?

Transkript

1 Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende?

2 Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og Dette skyldes: Økt andel av eldre i befolkninga Sterkt økende førerkortandel i de aldersgruppene som etter hvert passerer 70 år Vi ser med andre ord en dobbelt effekt

3 En stor utfordring? Bortimot en femdobling av antallet førerkortinnehavere over 70 år viser at det er en stor endring i alderssammensetningen blant bilførere Dersom det er slik at eldre har høyere ulykkesrisiko enn gjennomsnittet så kan dette bildet bety at vi har et trafikksikkerhetsproblem Spørsmålet som reises i tittelen på dette innlegget er om teknologi i form av moderne og avanserte førerstøttesystemer kan bidra til å håndtere noen av de problemene eldre kan ha i trafikken

4 Hvordan er den eldre trafikanten? Viktig: Eldre er forskjellige slik som alle andre grupper Noen eldre er gode til å kjøre bil, har god helse, og god sjølinnsikt i egne ferdigheter Andre eldre kan være i en tilstand, (for eksempel helsemessig, mentalt og motorisk) der de helst ikke burde kjøre bil Det betyr at dersom gruppetilhørighet alene skal brukes som kriterium for iverksettelse av tiltak så er det stor risiko for at vi bommer og at eldre som er sikre og trygge sjåfører rammes Det å kjøre bil er et viktig gode som har stor betydning for den enkeltes livskvalitet En restriktiv førerkortpolicy kan ha en negativ virkning totalt sett fordi det blir flere eldre som ferdes i trafikken som myke trafikanter i stedet for å kjøre bil

5 «Eldre» i trafikken hva vet vi? Det er mer sannsynlig at eldre skader seg selv i trafikken framfor at de skader andre. Dødsraten for bilførere over 75 år er fem ganger høyere enn gjennomsnittet mens skaderaten er det dobbelte Bakgrunnen for eldres spesielle situasjon i trafikken er blant annet dette: redusert helse og fysikk (for eksempel benskjørhet, men også syn, hørsel, reaksjonsevne, motorikk) mindre bilkjøring noe som gir mindre vedlikeholdstrening av kjøreferdigheter og vi ser hos alle aldersgrupper at ferdighetene synker med mindre de vedlikeholdes jevnlig Eldres dødsrisiko øker betydelig ved overgang fra bil til andre framkomstmidler som sykling, moped, gange fordi bilen gir beskyttelse

6 Eldres «problemer» Analyser av eldres sterke og svake sider som bilførere har vist at de viktigste problemene er følgende: Oppdage andre trafikanter (også myke trafikanter) på veg inn mot kryss samt å vurdere deres avstand og fart Oppdage andre trafikanter ved behov for fletting og feltskifte Oppdage trafikklys og skilt Oppfatte og reagere raskt nok i komplekse trafikksituasjoner Dette er problemer som alle bilførere kan ha i gitte situasjoner og i dårlige øyeblikk

7 Hvordan er ulykkessituasjonen for eldre bilførere i Norge? Eldre bilførere over 65 år deres andel av totalt antall ulykker (alle aldre) pr ulykkestype Ulykkestype Prosentandel (Antall ulykker) Samme kjøreretning: 20 % (1151) Motsatt kjøreretning: 21 % (873) Kryssende kjøreretning: 22 % (1263) Fotgjenger innblandet: 26 % (717) Utforkjøring: 13 % (1011) Andre uhell: 22 % (240) Dette forteller oss at de ulykkene som er det relativt sett største problemet for eldre over 65 år sammenliknet med totalbildet, er ulykker der fotgjenger er innblandet. Det minste problemet ser ut til å være utforkjøringsulykkene Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015

8 Trafikksikkerhetstiltak overfor eldre førere Tiltak kan tenkes på en rekke områder: Opplæring og kjøretrening Utformingstiltak slik at vegsystemet er enkelt å forstå og bruke Avansert førerstøtte/kjøretøyretta tiltak for eksempel forbedret kollisjonssikkerhet, bedre aktive egenskaper (antiskrens, city safety, autobrems etc.) Alle tiltak som har god effekt på eldre førere har også god effekt for alle førere Det er derfor ønskelig å tenke bredt i tilnærminga til tiltak

9 Kjøretøyet ny førerstøtteteknologi Samfunnets «trafikksikkerhetsbehov» har bidratt til å utvikle teknologi som gjør det mulig i langt større grad å ivareta samspillet mellom trafikanten, kjøretøyet og vegen I sin ytterste konsekvens ser vi dette i form av de forsøkene som er gjort med «automatisk kjøring» (for eksempel Googlebilen) Avanserte førerstøttesystemer hjelper føreren slik at kjøreprosessen blir enklere og slik at feil får mindre konsekvenser noe som er helt i tråd med nullvisjonen

10 Effekter av førerstøttesystemer Det er gjort beregninger av effekten av ulike førerstøttesystemer ved implementering på ulike nivåer TØI-rapport 1202/2012 Effektene er til dels store men det er et generelt trekk at det gir relativt marginal effekt dersom tiltaket reserveres såkalte risikogrupper for eksempel dersom alle promilledømte får alkolås sparer vi 4 liv i året hvis alkolås installeres i alle biler sparer vi mellom 30 og 40 liv i året, dersom de som er dømt for fartsovertredelser får ISA sparer vi 1 liv i året hvis alle får det så sparer vi 41 liv i året

11 Effekter forts. Det er altså når systemene gjøres tilgjengelig i alle biler at effektene kommer med full styrke Det betyr kort og godt at gode førerstøttesystemer virker positivt for alle grupper førere ikke bare problemførerne Likevel i denne sammenhengen er spørsmålet: Hvilke systemer svarer best opp til de behov eldre bilførere har?

12 Mange gode systemer er i dag standard Fra 2014 er for eksempel ESP eller antiskrens standard på alle nye biler i Norge (Nye biler har dessuten langt bedre kollisjonssikkerhet enn hva eldre biler har men obs-obs!!! - det er fortsatt store forskjeller (EuroNCAP) Høy kollisjonssikkerhet er viktig for eldre bilister fordi det bidrar til lavere G-belastning på kroppen) I tillegg er det en rekke gode systemer som er tilgjengelige for kjøpere som etterspør slikt utstyr for eksempel: ISA (intelligent fartstilpasning) adaptiv fartsholder (ACC) City safety systemer autobrems - lane departure warning (LDW) programmerbar nøkkel

13 City safety systemer Dette fungerer på den måten at bilen i lave hastigheter identifiserer hindringer som fotgjengere, syklister, andre biler og iverksetter automatisk bremsing dersom ikke føreren selv reagerer Også nå i en del utgaver kombinert med autobrems ved venstresving i kryss i konflikt med møtende kjøretøy

14 KRT-atah8

15 Lane departure warning Noe av problemene eldre har henger sammen med feltskifte og fletteproblematikk Det finnes i dag systemer som varsler dersom bilen forlater kjørefeltet uten at blinklyset står på Enkelte systemer registrerer også trafikk som kommer bakfra og kan korrigere bilen inn i eget kjørefelt igjen. Dette er systemer som vil være nyttige for alle førere fordi alle førere kan gjøre feil. Også for eldre førere absolutt nyttig

16 Adaptiv fartsholder (adaptiv cruise-control) med autobrems Dette er et system som ved hjelp av radar «observerer» trafikken foran og tar hensyn til avstanden til forankjørende slik at denne opprettholdes En fordel med slike systemer er at de kan integreres med autobrems slik at bilen selv foretar en nødbrems i tilfeller der føreren ikke reagerer Dette bidrar til å redusere kollisjoner og konsekvensene av en eventuell kollisjon fordi farten blir redusert Effekten av full implementering av slike systemer i Norge er estimert til 37 sparte liv årlig (2012)

17 eller virker dette bare forstyrrende? Slike systemer er laget slik at de dels varsler føreren dersom han ikke griper inn, dels at systemene intervenerer i kjøringa (korrigerer kurs, iverksetter nødbrems automatisk, korrigerer hastighet) Systemene er designet slik at de ikke iverksetter noenting før føreren virkelig trenger det De fleste førere vil derfor ikke ha «daglig kontakt» med systemene mange vil til og med bli tvilende til at de faktisk virker Oppegående førere vil helt naturlig reagere lenge før systemet sier ifra Systemene er derfor designet for de spesielle situasjonene og har liten betydning i den daglige bilkjøringa Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015

18 Seksjon for trafikantadferd Vi skal utgjøre en forskjell ved å bry oss, utfordre og ivareta helheten Torbjørn Tronsmoen: TryggTrafikk - konferansen 2015