Senior og juniorbilister. Pål Ulleberg Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo/ Transportøkonomisk institutt

Transkript

1 Senior og juniorbilister Pål Ulleberg Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo/ Transportøkonomisk institutt

2 Andel av alle over 65 år som har førerkort 90 Prosentandel over 65 år med førerkort

3 Hva er ulykkesrisiko? Vanlig måte å beregne risiko for en gruppe: Antall ulykker en gruppe førere har Hvor mye gruppen kjører

4 Personbilførere drept og skadd per million kjørte kilometer fordelt på kjønn og alder i ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Menn Kvinner 0,3 0,2 0,

5 Ulykkesrisiko for eldre kan være overvurdert fordi De kjører lite dermed foregår mye av kjøringen på steder med høy risiko De skades lettere Dermed flere personskader

6 Innblanding i personskadeulykker etter om føreren selv ble skadd eller ikke 1,60 Innblandede førere pr. mill. km 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Skadde/drepte Uskadde 0,20 0, år år år år år år år 75 år +

7 Hva med risiko for å skade de som er utenfor bilen? 0,30 0,25 Innblandede førere pr. mill. km 0,20 0,15 0,10 0,05 0, år år år år år år år 75 år +

8 Konklusjon ulykkesrisiko Eldre førere ser ut til å ha økt risiko for å skade seg selv og andre Men økningen blir ikke så stor når man tar hensyn til at de skades lettere Risiko er en ting hva med antall ulykker?

9 Over 65 år: Liten andel av skadde og drepte bilførere Andel av alle førerkort Personskadeulykker år år 65+

10 Situasjoner der eldre fører har særlig høy risiko Generelt: situasjoner der man må forholde seg til mye informasjon samtidig: i kryss når man skal svinge av veien (spesielt mot venstre) kjøre på hovedvei (pga brudd på vikeplikt og stopplikt) kjøring i skumring og mørke kjøre på fotgjengere og syklister ved feltskifte kjøring i feil kjøreretning mange har problemer i rundkjøringer Og når de kjører på steder de ikke er kjent

11 Mange av ulykkene skjer på steder der man sjelden ferdes Hvor ofte hadde du kjørt der uhellet inntraff eller mindre Over Prosent Daglig Ukentlig Flere ganger i måneden En gang i måneden eller sjeldnere Aldri

12 Direkte årsaker mangelfull observasjon eller uoppmerksomhet feilbedømmelse (som undervurdering av fart og avstand til møtende kjøretøy) inadekvate reaksjoner på endring i trafikkstrømmen

13 Bakenforliggende årsaker Sensorisk - særlig syn er viktig, svekkes med alderen og særlig under dårlige lysforhold Kognitivt oppmerksomhet, reaksjonstid, orientering, m.m. svekkes, særlig blant eldre med kognitiv svikt (demens) Motorisk mindre muskelkraft og bevegelighet. Kan reduserer observasjon Sykdom og bruk av medikamenter Kunnskap? Nye trafikkløsninger, f eks rundkjøringer vanskelig å forholde seg til

14 Burde ikke eldre fører forårsake mer ulykker da? Store individuelle forskjeller i slike svekkelser Generelt mindre bevisst sjansetaking blant eldre Mange kompensere for svekkelsene gjennom å: Kjøre mindre Kjøre saktere Unngå kompliserte kryss og lignende Unngå å kjøre når det er mørkt (m/regn), tett trafikk, glatt etc. Unngå å kjøre der de ikke er kjent Bruke passasjer som co-pilot Tar mer pauser når de kjører langt

15 Forebygging Redusere mental arbeidsbelastning Kjøretøyet Redusere skade hvis ulykker inntreffer Redusere svekkelser Seleksjon Gjøre det mindre komplekst å ferdes i Føreren Trening Motivasjon Veimiljøet Redusere skade for fører, skjerme myke trafikanter

16 Mulige tiltak Føreren Seleksjon (fjerne de med de alvorligste svekkelsene) Gjøre føreren bevisst på svekkelser, evt bedre svekkelser Restriksjoner ( f eks geografisk begrenset førerkort) Opplæring Kjøretøyet Teknologi som hjelper føreren Bedre passiv sikkerhet for eldre førere Trafikkmiljøet Gjøre dette mindre komplekst

17 Tiltak - Trafikkmiljøet Systemet er i dag primært designet for førere uten svekkelser Å lage et veisystem tilpasset eldre førere kan være en fordel for alle aldersgrupper Generelt prinsipp: gjøre trafikkmiljøet mindre komplekst

18 Eksempel forebygging av ulykker i kryss Hovedprinsipp: minske mental belastning Forenkle krysset (f eks fra X- til T-kryss) Eget felt for avsvingning til venstre og egne signallysfaser for venstresving Veibelysning ved kryss og fotgjengeroverganger Økt størrelse og synlighet for skilt og annen informasjon Økt tid fra informasjon presenteres til føreren skal respondere (mer enn 2.0 sek)

19 Several exits close to each other Original solution

20 Several exit close to each other New and improved solution

21 Eksempel: kjøring feil retning

22 Hvamkrysset Riktig Ønsket retning Feil vei!

23 Hvorfor så vanskelig? Flere rundkjøringer etter hverandre Mye skilt med kort tid til å respondere (Informasjons-overlast) Kontraintuitive retning for påkjøringsrampe Pårkjøringrampen plassert sammen med rundkjøring Alt dette bør ideelt sett unngås

24 Klassisk eksempel på feil kjøreretning Gas station

25 Bedre løsning? Forenkle beslutningstakning Kurve signaliserer at det er unaturlig å velge denne veien

26 Kjøretøytiltak for eldre Redusere virkning av svekkelser Motoriske: servostyring, bremsekraftforsterkere, automatgir Sensorisk og kognitivt: nattsyn, kollisjonsunngåelsesystemer (men usikker effekt) Passiv sikkerhet mye av dette er ikke tilpasset eldre: Airbag for kraftig setebelter kan skape skade (opplåsbart hylster alternativ)

27 Hva med føreren? Seleksjon Tester og helsesjekk To undersøkelser i Norge ang bruk av bedre tester for: Syn Kognitiv funksjon

28 Design Frivillige deltagere, eldre bilførere Kjøreprøve med vurdering av sensorer fra trafikkstasjon Testing av: Synsfunksjoner Kognitiv funksjon

29 Totalvurdering etter kjøring Oslo (42-63 år, 18 stk) Oslo (88 stk) Ikke fare Fare i trafikken Tønsberg (77 stk)

30 Resultat I 2002 (Tønsberg) fungerte disse testene godt: Nedsatt synsskarphet under blending Defekt i det sentrale synsfelt Redusert oppmerksomhet Tegn på kognitiv svikt I 2005 (Oslo) Svake sammenheng mellom testskåre og kjøreprestasjon

31 Defekt i det sentrale synsfelt

32 Opplæring: Bilfører 65% ser ut til å ha en gunstig effekt Ett år etter kurs: 22 % redusert ulykkesrisiko for kursdeltagere (men effekten statistisk usikker) Mest materiellskader (90 %) Disse kjører ikke mer (eller mindre) enn de som ikke to kurset. Heller ikke tegn på at de kjører under vanskeligere forhold Samfunnsøkonomisk lønnsomt Trenger mer forskning for å være sikker

33

34 Geografisk begrenset førerkort Lite utbredt (ca 200 stk) Vet lite om effekten

35 Hva med ungdommen da?

36 Kilde: Sagberg, 1997 Unge førere har særlig høy risiko for utforkjøringer

37 Ulykkesrisiko om natt vs. dag for etter alder

38 Økt ulykkesrisiko med unge passasjerer i bilen Relativ risko for dødsulykke pr 10 mill. kjøretur 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Ikke passasjer 1 passasjer 2 passasjerer 3 passasjerer Kilde: Chen, 2000

39 Unge mannlige bilførere innblandet i dødsulykker Alle dødsulykker , innblanding Prosent ,6 Mannlige bilførere år 1,9 Kvinnelige bilførere år

40 Hva med ungdom da? Størst ulykkesrisiko rett etter førerprøven reduksjon på 50 % første 9 mnd Innblandede førere pr. million km Måneder etter førerprøven Figur 1.1. Risiko for selvrapporterte uhell blant ferske førere, etter førerkortalder (basert på data fra Sagberg, 2000). Kilde: TØI rapport 656/2003

41 Hvorfor synker risikoen så raskt i løpet av de første 9 mnd etter ervervet førerkort? Bedres evnen til å oppfatte mulige faresituasjoner? Blir bilkjøring mer automatisert og dermed reduseres feilhandlinger? Blir man flinkere til å samhandle med andre i trafikken? Å forutse hvordan andre vil handle Å handle på en måte som er forutsigbar for andre Svaret er delvis ja på alle

42 Hvordan skape bedre kjøreferdighet på en trygg måte? Erfaringsparadokset- viktigste erfaring må tilegnes når føreren har størst risiko Mer formell opplæring? Mer privat øvelseskjøring? Gradert førerkort? Evalueringer gjort i Norge og Sverige: Stort omfang av mengdetrening reduserer ulykkesrisiko etter førerprøven Norge: Minimum 4000 km kjøring før førerkort, gjerne mer Internasjonale studier: gunstig effekt av graderte førerkort

43 Motivasjon: Unge bilførere er ikke en ensartet gruppe: Gruppe: Mye regelbrudd (15 %) Sikkerhetsorientering Lav Teknisk ferdighet Høy Skaderisiko Høy Middels regelbrudd (40 %) Lite regelbrudd (45 %) Ulleberg, 2002 Høy Lav Middels

44 Hvorfor kjører enkelte ungdommer som om en del av hjernen mangler? Fordi den gjør det!

45 Frontallappen i snitt ferdig utviklet i 25 årsalder Har funksjoner som Evne til å forstå fremtidige konsekvenser av nåtidige handligner Selektiv oppmerksomhet Regulering av følelser Tenkning og beslutningstaking Tilpasning til nye situasjoner

46 Frontallappen Utvikles tidligere hos kvinner Men store individuelle forskjeller Og evne til å forstå og respondere på farlige situasjoner ser ut til å være trenbar

47 Takk for oppmerksomheten!