Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Like dokumenter
Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Teknas politikkdokument om skole

SkoleInfo. Informasjon for medlemmer av Tekna som arbeider i skoleverket:

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Kompetanse for kvalitet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

STATSBUDSJETTET Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

Løpsmark skole Utviklingsplan

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Yrkesfaglærernes kompetanse

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag. Herdis Floan fagsjef for fagopplæring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

1. Pedagogisk ledelse

Faglig råd for restaurant- og matfag

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Realfagsstrategi Trones skole

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Haugesundskolen. Strategiplan

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Tidsbrukutvalget. Utdanningsforbundet Bergen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Lektor II-ordningen. Beskrivelse av ordningen og planene for prosjektet. Oppstartmøte 27/ Egil Olsen, Naturfagsenteret

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Den gode skole - en skole for framtida

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Vi skal bli flinke i matte!

Skolens strategiske plan

Best for barna. Venstres skole- og barnehagepolitikk

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

Meld. St. 18 og 22 ( )

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole

Overordnet del og fagfornyelsen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Strategiplan pedagogisk IKT

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

- Strategi for ungdomstrinnet

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Transkript:

Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016

Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon mener at: En solid offentlig fellesskole legger grunnlaget for en likeverdig utdanning av høy kvalitet. Private skoler vil være et supplement til utdanningen. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at offentlige skoler skal utvikle en tydelig utdanningsprofil i tett samarbeid og kontakt med andre skoler, universitets- og høgskolemiljøer, samt næringslivet. Å beherske grunnleggende ferdigheter bør defineres som en gjennomgående ferdighet i alle læreplaner- Dyktige fagutdannede pedagoger skal være den grunnleggende stammen i dagens skoler. Mer fleksibilitet og nytenkning rundt farbare veier inn i en vellykket lærerkarriere \ yrkeskarriere er nødvendig. Flere med høy fagkompetanse og reell praksis bør ansettes som pedagoger på vilkår av at de tar pedagogisk utdanning. Lønn må brukes som et personalpolitisk virkemiddel for å rekruttere og beholde kompetanse. Pedagoger skal ha mulighet til å utvikle kvaliteten i undervisningen systematisk over tid, inkludert aktuelle oppdateringskurs, samt reell mulighet til etterutdanning og vidreutdanning. Skolens ledelse \ skoleeier, skal legge til rette for en slik oppdatering. Tett oppfølging og tidlig innsats er viktig for å forhindre frafall av pedagoger og elever \ studenter. Verdier og prinsipper til grunn for Lærernes Yrkesorganisasjons skolepolitikk Lærernes Yrkesorganisasjon skal arbeide for å fremme rekruttering, utdanning, forskning og utvikling innen tekniske, naturvitenskapelige og praktisk estetiske fagområder, og skape verdier for samfunnet gjennom slik innsats. Grunnlaget legges i en solid skole som ivaretar bredden av fag, barn og unges rettigheter til tilpasset opplæring samt samfunnets demokratiske og etiske verdigrunnlag. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at private skoler skal være et likeverdig supplement, så sant offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Disse tilskudd skal underkastes offentlig kontroll.

Barn og unge skal få et best mulig faglig og sosialt utgangspunkt for videre utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv for å få erfaring med en stadig raskere utvikling i næringslivet. Deres kompetanse vil forme framtiden og vår evne til å sikre en bærekraftig verden. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at skolen i større grad må stimulere til tverrfaglighet og kreativitet og møte den enkelte elev med høye, men realistiske krav og positive forventninger til mestring. Lærernes Yrkesorganisasjon arbeider særlig med å styrke realfagene og teknologi ( FYR ) som en viktig del av helheten som den offentlige skolen skal ivareta. Kvalitet i utdanningen Lærernes Yrkesorganisasjon ønsker høy kvalitet i utdanningen. Arbeidsmåter og innholdet i skolen må ha som formål å gi elevene best og bredest mulig læring. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at kunnskap som krever tid og modning må starte så tidlig som mulig i videregående skole. Lærernes Yrkesorganisasjon mener også at opplæringen i grunnleggende ferdigheter må starte tidligere på barnetrinnet. Lærernes Yrkesorganisasjon mener det er viktig å satse på mer praktisk anvendelse av kunnskap i undervisningen, og særlig i matematikkfaget.

Lærernes Yrkesorganisasjon mener at skolen må stimulere til mer kreativ og tverrfaglig læring. Det er behov for å styrke også de praktisk-estetiske fagene for å skape kreative læringsmiljø og tverrfaglige læringskulturer. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at kvalitet i skolen fordrer: Solid fagkompetanse hos lærerne Lærernes Yrkesorganisasjon mener at gode fagutdannede pedagoger skal være hovedregelen i dagens skole. Faglig sterke og engasjerte lærere med høye, men realistiske forventninger (Pygmalioneffekten)til elevene er viktig for deres motivasjon, læring og mestring. Lærernes faglige og didaktiske kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at lærere skal ha 60 relevante studiepoeng for å kunne undervise i et fag. I videregående bør hovedregelen være minimum 120 studiepoeng i ett fag og 60 studiepoeng i andre undervisningsfag. Skolen skal være forpliktet til å legge forholdene til rette for nødvendig kompetanse både tidsmessig og økonomisk. Lærernes Yrkesorganisasjon mener det må bli flere farbare veier inn i læreryrket. Teknologer, fagfolk med fagbrev \ mesterbrev, og realister bør få fast ansettelse som lærer på vilkår av at de tar pedagogisk utdanning innen tre år, slik det gjøres for lærere på yrkesfag. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at lærere må ha gode rammevilkår og tillit som leder av undervisningen. Det er nødvendig for å rekruttere og beholde lærere med solid fagkompetanse. Variasjon i læringsarenaer og undervisningsopplegg Lærernes Yrkesorganisasjon mener at skole og arbeidsliv må styrke samarbeidet for å utvide antall læringsarenaer i alle fag. Skolen må samhandle tettere med samfunnet rundt. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at flere eksterne ressurspersoner og rollemodeller vil bidra til å gjøre undervisningen mer relevant både for lærere og elever. Barn og unge må få anvende mest mulig av kunnskapen i praksis. Konsekvensen av dette er at elevene må ut i lærlingeordninger. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at særlig undervisning i naturfagene må ut av skolebygget og at elever får se og oppleve hva realfagskompetanse kan brukes til. Fokus på vurdering for læring gode læreprosesser Lærernes Yrkesorganisasjon mener at det nasjonale arbeidet med skolenes vurderingspraksis er viktig. Det er nødvendig å utvikle lærerkollegier som lokalt diskuterer, lærer av erfaringer og velger vurderingsverktøy ut fra faglige begrunnelser. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at skolens ledelse har ansvar for å sikre at lærerne har kompetanse til å vurdere elevenes læring, samt egen og kollegers undervisning fortløpende og på en god måte.

Lærernes Yrkesorganisasjon mener at lærere skal kunne fokusere på kjerneoppgavene sine. Skoleeier må derfor være forsiktig med å bruke sin styringsrett til å innføre «tidstyver» som skriftlig rapportering og bruk av bestemte verktøy og prosedyrer ut over det som følger av lov og forskrift. Utvikling av kvalitet i undervisningen må skje systematisk og over tid. Lærere må gis mulighet til hospiteringer i næringslivet som en del av etterutdanning \ kompetanseheving. God ledelse av lærende fellesskap Lærernes Yrkesorganisasjon mener at kvalitet i skolen er avhengig av god ledelse som bygger på aktiv medvirkning og bidrar til gjensidig tillit. Tydelig skoleledelse bidrar til at lærerkollegiet deler erfaring og kunnskap og utvikler skolen til en lærende arbeidsplass. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at god skoleledelse har fokus på læringsarbeidet, bygger opp positive holdninger til kollegalæring og legger til rette for kollegabasert samhandling

egen praksis og ny forskning. Skoleledelsen må ha handlingsrom og kontroll over egne ressurser. Et system for systematisk etter- og videreutdanning Lærernes Yrkesorganisasjon mener at lærere på alle nivåer skal ha rett og plikt til faglig etter- og videreutdanning. Dette fordrer god personalledelse og kartlegging av kompetansebehov. Lærernes Yrkesorganisasjon mener det er behov for å utvikle bedre og mer relevante etter- og videreutdanningstilbud for lærere og at retten og plikten må følges opp med reelle muligheter til å delta i etter- og videreutdanning. Samspill om utdanning Lærernes Yrkesorganisasjon mener at tett oppfølging og tidlig innsats er viktig for å forhindre frafall. Det fordrer et bedre koordinert skolesystem og et godt integrert støtteapparat slik at elever ikke faller mellom ulike stoler. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at tett samarbeid mellom skoler og skoleeiere, særlig ved overgang fra ungdomsskole til videregående er viktig og at støtteapparatet bør være i nær tilknytning til skolen eller samlokalisert. Et løft for rådgivingstjenesten Lærernes Yrkesorganisasjon mener at rådgivingstjenesten må bygges ut og styrkes \ spesialiseres. Det er behov for høyere og tydeligere kompetansekrav for tilsetting i en rådgiverstilling. Det må differensieres tydeligere mellom stillinger som sosialpedagogiske rådgivere og yrkes-/studie- \ karriererådgivere. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at disse yrkesgruppene skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning. Andre yrkesgrupper inn i skolen Lærernes Yrkesorganisasjon mener at flere yrkesgrupper må sterkere inn i skolen slik at lærere og skoleledere får frigjort mer tid til kjerneoppgavene sine. Det er for eksempel behov for flere IKT-personell, sosialpedagoger, spesialpedagoger, helsesøster Elevenes kompetanse Lærernes Yrkesorganisasjon mener at å sende elever fra ungdomstrinnet til videregående med store kompetansehull bidrar til å forringe utdanningskvaliteten i videregående opplæring og øker risikoen for frafall. Lærernes Yrkesorganisasjon mener at myndighetene må utrede tiltak og ordninger for hvordan elever uten faglig forutsetninger i enkeltfag, skal klare overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring. Lærernes Yrkesorganisasjon mener det er viktig å opprettholde skillet mellom yrkesfaglig kompetanse og generell studiekompetanse. En bedre

rådgivingstjeneste vil kunne forhindre frafall som følge av feilvalg og gjøre elevene mer bevisste på muligheter og krav videre. Økonomi Lærernes Yrkesorganisasjon mener at skolenes økonomi må bedres, slik at det blir lettere å gjennomføre ekskursjoner og ha opplæring på andre arenaer uten å søke om særskilte prosjektmidler. Utstyr til undervisningen, særlig i yrkesfagene og de praktiske fagene, må bedres, slik at opplæringen i større grad kan muliggjøre praktiske eksperimenter.