Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke

Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2010-2013 1

Innhold 1. Innledning 02 1.1 HTUs rolle 1.2 Hensikten med trafikksikkerhetsplanen 2. Situasjonsbeskrivelse for Hedmark 03 2.1 Status og endringer som følge av forvaltningsreformen 2.2 Befolkning 2.3 Skolebarnkjøriing 2.4 Ulykkessituasjonen 2.4.1 Ungdom 2.4.2 Eldre 2.4.3 Ulykker ved påkjørsel av vilt 04 2.4.4 De alvorlige ulykkene 2.4.5 Ulykkesutvikling 2.5 Samfunnsøkonomiske kostnader med trafikkulykker 3. Visjon og mål for trafikksikkerhetsarbeidet 05 3.1 Nullvisjonen 3.2 Nasjonale mål og strategier 3.3 Høyrisikogrupper 3.4 Mål for Hedmark 4. Særskilte satsingsområder i Hedmark 07 4.1 Satsingsområder hvor HTU er involvert 4.1.1 Skolestartkampanjen 4.1.2 Trygt hjem for 75 4.1.3 Kjøreopplæring i videregående skole 4.1.4 Rus og medikamenter 4.1.5 Ringsakerprosjektet Ja til trafikklykke 4.1.6 Englevakten 08 4.1.7 Tiltak mot viltulykker 4.2 Viktige satsingsområder i regi av samarbeidsaktørene 4.2.1 Trafikkopplæring i skole og barnehage 4.2.2 Si ifra kampanjen 4.2.3 65+ 4.2.4 Sikkerhetsutstyr 4.2.5 Tungbil 09 4.2.6 Trafikantens opplevelse av riksveg 3 gjennom Østerdalen 4.3 Lokale trafikksikkerhetstiltak 4.3.1 Trygge lokalsamfunn 4.3.2 Våler 4.3.3 KID-Tolga Halv på hel 4.3.4 Digitalt barnetråkk 4.3.5 Sykkelbyer 4.4 Tiltak som følger av Handlingsprogram for riks-og fylkesveger 2010-2013 4.4.1 Fylkesveger. Investeringsprofil 1 0 4.5 Tiltaksområder 4.6 Tiltak på sentralt plan 5. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark 1 1 5.1 Fylkeskommunen 5.1.1 HTUs sammensetning for periooden 2007-2011 5.2 Statens vegvesen 5.3 Politiet 5.4 Trygg Trafikk 5.5 Kommunene 5.6 Andre Vedlegg: Nasjonale indikatormål for hovedområdene trafikant, vegnett og kjøretøy 1 2

Forord De fleste av årets dager er de aller fleste av oss trafikanter på en eller annen måte enten det er som gående, syklende, sjåfør eller passasjer på veg fra noe eller til noe. Å være en del av trafikken innebærer at vi stadig tar valg. Vi velger hvor og på hvilken måte vi krysser en veg, om vi som syklist eller fører av motorisert kjøretøy gir tegn, hvilken hastighet vi bruker og om vi vil bruke sikkerhetssele/refleks/ hjelm. Noen av valgene er bevisste andre valg gjør vi mer ubevisst eller av gammel vane. Felles for de valgene vi gjør som trafikanter er at de KAN få katastrofale følger, både for oss sjøl og for medtrafikanter. Dessverre har vi i Hedmark mellom 20 og 30 drepte og over 300 skadde i trafikken hvert år. Trafikksikkerhetsutvalget i Hedmark følger vedtatt visjon for trafikksikkerhetsarbeidet nasjonalt den såkalte 0-visjonen. 0-visjonen innebærer at man skal ha en ambisjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Urealistisk vil noen si, men en visjon er ikke et eksakt mål en visjon er noe man skal kunne strekke seg etter. Og det er gledelig at trafikksikkerhetsarbeidet nytter. Tallene går ned. I løpet av de siste 30 årene er antall drepte i trafikken nasjonalt halvert. Dette til tross for at vi har hatt en kraftig vekst i trafikken. Norge er blant de beste i verden på dette området men vi både kan og må bli enda bedre! Fokus på sikkerhet har blant annet gitt oss bedre biler, med konstruksjoner og teknologi som hjelper oss i kritiske situasjoner. Det finnes teknologi i dag både som kan hjelpe oss ytterligere og som kan sette grenser for våre valg. Det vil være viktig å ta en snarlig diskusjon om hvor langt den såkalte personlige friheten skal strekkes i forhold til å sette strengere grenser for hvilken atferd som kan aksepteres i trafikken. Det er mulig å la bilen og dens teknologi sette grensen for hvor mye av fartsressursene som kan utnyttes og til og med la dette være avhengig av hvem som er sjåfør. Sjåførens alder kan være ett av kriteriene. Ringsaker var på begynnelsen av 2000-tallet den kommunen i Norge utenom Oslo som hadde flest drepte og skadde i trafikken. Dette var utgangspunktet for Ringsakerprosjektet Ja til trafikklykke. Dette prosjektet har bidratt med utprøving av en tilnærmingsmåte til problematikken som har vakt nasjonal interesse. Resultatene har så langt vært gode og det arbeides med en evaluering av prosjektet. Det vil være viktig framover å finne ut hvordan vi kan lykkes med å overføre prosjektet til andre kommuner. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg har et godt og nødvendig samarbeid med flere parter. Politiet, utrykningsetater, Vegvesenet, Trygg Trafikk, Lastebileierforbundet og ikke minst Ungdommens Fylkesting er blant gode bidragsytere til utvalgets arbeid. Mangfoldet gjenspeiler viktigheten av å få trafikksikkerhet inn som tema på mange arenaer. Av Arnfinn Nergård, leder i Hedmark trafikksikkerhetsutvalg 1

1. innledning 1.1 HTUs rolle I følge vegtrafikklovens 40.a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. I Hedmark fylke er ansvaret delegert til Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU). HTU er nedsatt som et utvalg under Fylkestinget. Utvalget består av 5 politisk valgte representanter og 4 rådgivende representanter fra etater og organisasjoner som arbeider med trafikksikkerhet. HTU fungerer som et partnerskap der også representanter og aktører ut over de som er valgt kan delta i møtene med talerett. Statens vegvesen ivaretar sekretariatsfunksjonen. HTUs viktigste oppgaver er: Samordne og være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet i fylket Uttale seg i saker som har betydning for trafikksikkerheten Stimulere og støtte det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Støtte og oppmuntre det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet Informere om ulykkessituasjonen og tiltak som blir satt i verk Ta initiativ til kampanjer og aksjoner Utarbeide fireårige handlingsprogram 1.2 Hensikten med trafikksikkerhetsplanen Den fylkeskommunale trafikksikkerhetsplanen er HTUs beste redskap for å samordne og følge opp trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark. Planen skal angi mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, basert på nasjonale føringer og den reelle ulykkessituasjonen. Planen skal danne grunnlag for konkrete tiltaksplaner der ansvar for gjennomføring fordeles på en hensiktsmessig måte mellom aktørene. Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2010 2013 er sentrale dokumenter som legges til grunn for utarbeidelsen av denne trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhetsplan Hedmark fylke 2010-2013 er behandlet og godkjent av: Hedmark trafikksikkerhetsutvalg i møte 17. juni 2010 Hedmark fylkesting i møte 04.- 05. oktober 2010 500 450 Ev/Rv Veglengder fordelt på kommuner, 2010 (km) Fv 400 Kv 350 300 250 200 150 100 50 0 ALVDAL FOLLDAL NORD-ODAL OS LØTEN TOLGA TYNSET SØR-ODAL HAMAR VÅLER GRUE EIDSKOG STOR-ELVDAL ÅMOT ELVERUM RENDALEN ENGERDAL KONGSVINGER ÅSNES STANGE TRYSIL RINGSAKER Figur 1: Viser hvordan riksveger, fylkesveger og kommunale veger fordeler seg på den enkelte kommune. 2

2. Situasjonsbeskrivelse for Hedmark 2.1 Status og endringer som følge av forvaltningsreformen Hedmark fylke har 6600 kilometer offentlig veg. Som følge av forvaltningsreformen har andelen fylkesveger økt fra 2535 kilometer til 3848 kilometer fra 1. januar 2010. Dette skyldes at alle øvrige riksveger er overført fra staten til fylkeskommunen. Bare stamveger og riksveger knyttet opp mot riksveger i naboland er opprettholdt som riksveger. For Hedmark sin del innebærer det at riksveg 25 og riksveg 200 forblir statens ansvar, sammen med E6, riksveg 3, riksveg 2 og riksveg 20. Bare Nordland fylke har et lengre riks- og fylkesvegnett enn Hedmark. Andelen kommunal veg er 2067 kilometer. 2.2 Befolkning Per 1. januar 2009 hadde Hedmark 190 071 innbyggere. 44,5 prosent av befolkningen bor utenfor byer og større tettsteder. Hedmark er landets mest spredtbygde fylke. Spredt bosetting fører til mye arbeidspendling og at mange må benytte høyt trafikkerte riks- og fylkesveger som arbeidsveg, skoleveg og turveg. Flere hovedfartsårer mellom Sør- og Nord-Norge og østover mot Sverige går gjennom Hedmark og gjør at fylket også er preget av stor gjennomfartstrafikk. 2.3 Skolebarnkjøring 13 500 elever i Hedmark er avhengig av daglig skoleskyss mellom hjem og skole i Hedmark. 2 000 av disse transporteres med taxi. Hedmark Trafikk har ansvar for skolebarnkjøringen. Ennå er ikke alle skolebusser utstyrt med bilbelter og på enkelte strekninger må elevene, særlig i videregående skole, stå i bussen. Bosetting langs riks-og fylkesveger i Hedmark gjør at mange opplever skolevegen som farlig og søker om gratis skoleskyss sjøl om avstanden mellom hjem og skole er kortere enn de kilometergrensene som er angitt i Opplæringsloven. 2.4 Ulykkessituasjonen I løpet av perioden 2002-2009 var det totalt 2910 politirapporterte trafikkulykker med personskade på vegen i Hedmark. 177 personer omkom, 68 ble meget alvorlig skadd og 395 ble alvorlig skadd. 2.4.1 Ungdom I mange ungdomsmiljøer i Hedmark står bil og bilkjøring sentralt. I noen av disse miljøene oppfattes det som tøft å kjøre fort og unnlate å bruke bilbelte. Som det fremgår av figuren nedenfor er aldersgruppen 15-24 år sterkt overrepresentert blant drepte og skadde i trafikken i Hedmark, sammenlignet med andre aldersgrupper. I perioden 2006-2009 var det i snitt 18 personer i aldersgruppen 15-24 år som årlig ble drept eller hardt skadd. Spesielt utsatt er ungdom i 18 års alderen. 2.4.2 Eldre Andelen eldre er høy i de fleste kommuner i Hedmark. Ulykker i Hedmark i perioden 2002-2009 80 70 60 50 40 30 20 10 0 ANTALL DREPTE ANTALL ALVORLIG SKADDE ANTALL MEGET ALVORLIG SKADDE ANTALL ULYKKER 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Personskadeulykker i Hedmark i perioden 2006-2009 180 2006 2008 2007 2009 160 140 120 100 80 60 40 20 0 0-14 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 >74 Figur 2: Total antall ulykker, og antall drepte, meget alvorlige og alvorlig skadde i Hedmark i periosden 2002-2009 Figur 3: Utvikling i antall skadde og drepte personer i politirapporterte personskadeulykker i Hedmark i perioden 2006-2009 3

Eldre er definert som en av høyrisikogruppene i trafikken. Statistikk over trafikkulykkene i Hedmark i perioden 2004 09 viser at 19 av 68 drepte bilførere var over 65 år. Størst andel eldre finner vi i fotgjengerulykkene, der 7 av 9 drepte i perioden var over 65 år. 2.4.3 Ulykker ved påkjørsel av vilt Hedmark er et av fylkene i landet som har flest ulykker der vilt, særlig elg, er innblandet. Viltpåkjørsler forårsaker mange forsikringsskader, men sjelden alvorlige ulykker. Det er kommunene sjøl som registrerer viltpåkjørsler og som regel legges opplysningene inn på http://www.hjortevilt.no/fallvilt. Registreringen viser kommune, viltart som er innblandet, årsak, utfall og tidsperiode for ulykken. Stor-Elvdal er en av kommunene med flest viltpåkjørsler, men det mangler data fra flere kommuner i fylket. Antall påkjørsler varierer mye fra år til år, avhengig av når snøen kommer og hvor store snømengder det blir. Det er satt i gang forskning på vilt og ulykker flere steder, også i Hedmark. Sett ut fra trafikksikkerhetshensyn synes elgbestanden å være for høy i mange kommuner. 2.4.4 De alvorlige ulykkene Mer enn en tredjedel av alle personskadeulykker i Hedmark skjer i utforkjøringsulykker. Ulykker i kryss, møteulykker og påkjøring bakfra utgjør ca halvparten av alle ulykker. Fordeling etter skadeomfanget viser imidlertid at møteulykker alene står for 38 prosent av alle drepte og hardt skadde, tett etterfulgt av utforkjøringsulykker som har en andel på 29 prosent 2.4.5 Ulykkesutvikling For perioden 2004 2009 kan ulykkesutviklingen oppsummeres slik: Positiv utvikling i antall vegtrafikkulykker og antall hardt skadde Liten endring i tallet på drepte i trafikken En stor andel av ulykkene skjer i andre og tredje kvartalet 78% av vegtrafikkulykkene skjer utenfor tettbygd strøk Vegtrafikkulykkene i Hedmark koster samfunnet 1,5 mrd hvert år Drepte og hardt skadde: 1/3 var involvert i ulykke på E6 og rv.3 2/3 var involvert i en møte- eller utforkjøringsulykke Hver tredje drept eller hardt skadd i ulykker på fylkesveg var involvert i utforkjøringsulykke 1/4 var involvert i ulykke ved glatt føre 1/5 var involvert i mørkeulykke 75 % satt i bilen mens 12 % satt på MC eller moped Trafikanter i alderen mellom 18 og 25 år er mest utsatt i vegtrafikkulykker i Hedmark 2.5 Samfunnsøkonomiske kostnader med trafikkulykker I tillegg til de menneskelige lidelsene, representerer trafikkulykker en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet samfunnsøkonomiske kostnader ved veg trafikkulykker: Skadetilfelle Kostnader i 2009-kroner Et dødsfall 33 100 000 En meget alvorlig skadd 22 600 000 En alvorlig skadd 7 500 000 Lettere skadd 1 000 000 Skadde og drepte i Hedmark, fordelt på alder i 2006-2009 Andel ulykker Andel drepte og hardt skadde ur 4: Antall 120 dde og drepte rsoner i politiraprterte persondeulykker i dmark i perioden 06-2009, fordelt alder 100 80 60 40 PÅKJØRING BAKFRA ANDRE UHELL UTFORKJØRING 36% 6% 16% 16% PÅKJØRING BAKFRA ANDRE UHELL UTFORKJØRING 29% 8% 6% 7% 38% 20 0 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 73 76 79 82 85 88 91 6% FOTGJENGER KRYSS ULYKKER MØTEULYKKER 19% FOTGJENGER KRYSS ULYKKER MØTEULYKKER 13% 2) I HTUs møte 17. juni 2010 ble ulykkessituasjonen på rv 2/20 og 24 etterlyst. I perioden 2004 2009 var ca en tiendedel av drepte og hardt skadde involvert i ulykker på disse vegene. 4

3. Visjon og mål 3.1 Nullvisjonen Regjeringen har bestemt at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken nullvisjonen. Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål og skal være noe å strekke seg etter. Nullvisjonen bygger på tre grunnpillarer: Etikk ethvert menneske er unikt og uerstattelig Vitenskapelighet kunnskap om menneskets mestrings-og tåleevne legges til grunn for utformingen av et vegsystem som skal lede trafikantene til sikker adferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger Ansvar trafikanter og myndigheter har delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikanten har ansvar for egen adferd og myndighetene skal tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker adferd 3.2 Nasjonale mål og strategier Nullvisjonen forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet. Ved Stortingets behandling av Stortingsmelding nr 16 (2008 2009) Nasjonal transportplan 2010 2019, ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte eller hardt skadde i Norge skal reduseres fra 1150 per år til maksimalt 775 i 2020. Trafikksikkerhetsarbeidet omfatter i all hovedsak tiltak innenfor tre hovedområder: Trafikanttiltak Tiltak på vegnettet Kjøretøytiltak Det er utarbeidet nasjonale indikatormål for de tre områdene. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010 2013 gir en samlet oversikt over tiltak som skal gjennomføres i fireårsperioden 2010 2013 for å redusere antall drepte eller hardt skadde i samsvar med ambisjonsnivået gitt i Nasjonal transportplan. Ambisjonene og tiltaksplanen er i samsvar med de ulike aktørenes interne styringsdokumenter: Statens vegvesens handlingsplan 2010 2013 Strategiplan for politiets trafikktjeneste 2008 2011, politidirektoratet Trygg Trafikks strategiplan 2010 2013 Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009 2014 (tverrdepartemental plan) Fylkenes handlingsprogram for fylkesvegnettet for perioden 2010-2013 Statens vegvesen, Politiet og Trygg Trafikk har utarbeidet en egen Plan for tiltak mot ungdomsulykker som vil være en del av tiltaksplanen for trafikksikkerhet 2010 2013. I tillegg har Forsvaret utarbeidet en egen strategi- og handlingsplan for trafikksikkerhet for perioden 2009 2012. 3.3 Høyrisikogrupper I NTP heter det: «Det er forventet at målrettede tiltak mot høyrisikogrupper og trafikkfarlig adferd vil gi en betydelig reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Regjeringen vil derfor styrke de trafikantrettede tiltakene i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom hensiktsmessige og målrettede opplærings-, informasjons- og kontrolltiltak i perioden. Statens vegvesen avslutter et fireårig forskningsprosjekt om høyrisikogrupper i 2010, og resultatene vil ventelig legge viktige premisser for dette arbeidet gjennom bedre kunnskapsgrunnlag for utarbeiding av tiltak og ny virkemiddelbruk i planperioden». 3.4 Mål for Hedmark Nullvisjonen og nasjonale mål er utgangspunkt for trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark. I tillegg er det viktig at HTU tar tak i situasjonen i Hedmark spesielt og peker på viktige satsingsområder med bakgrunn i denne. HTU utarbeider tiltak som kan gi resultater innen det enkelte satsingsområde. Møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med mjuke trafikanter står for om lag 85 prosent av ulykkene med dødelig utgang. Ulykkesanalyser viser at manglende førerdyktighet, for høy fart, manglende bruk av bilbelte og ruspåvrikning er avgjørende faktorer i et svært stort antall av ulykkene. Det er også en økende tendens til at trøtte bilførere forårsaker 5

ulykker og at enkelte trafikantgrupper er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Det er behov for å jobbe målrettet mot trafikkfarlig adferd, samtidig som det jobbes målrettet mot høyrisikogrupper. I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2010 2013 er det utarbeidet indikatormål innenfor de tre hovedområdene trafikant, vegnett og kjøretøy. Tiltak for å nå målene tar utgangspunkt i en ulykkesstatistikk basert på nullvisjonen og indikatorer som angir dagens situasjon. Det er særlig utforkjøringsulykkene som er utfordringen på det nye fylkesvegnettet i Hedmark. I handlingsprogram fylkesveger 2010 13 legges det særlig vekt på å sikre vegene ved tiltak som omfatter Utforming og omfang av siderekkverk Ettergivende master Profilert kantlinje Utbedring eller skilting av overraskende og farlige kurver Utbedring av sideterrenget 6 Nasjonale indikatormål legges som vedlegg til planen og er styrende også for trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark.

4. Særskilte satsingsområder i Hedmark Med utgangspunkt i nasjonale kampanjer og situasjonen for Hedmark har HTU valgt enkelte særskilte satsingsområder som utgangspunkt for sitt arbeid. For å følge opp satsingsområdene i trafikksikkerhetsplanen utarbeider HTU en toårig tiltaksplan for perioden 2010-2011. Denne tar for seg de konkrete tiltakene som de ulike etater og organisasjoner har forpliktet seg til å gjennomføre i Hedmark, innenfor gitte rammer og frister. Ved utgangen av 2011 vil det bli utarbeidet en ny tiltaksplan for siste del av planperioden. De spesifikke tiltakene er derfor ikke tatt inn i denne overordnede planen. 4.1 Satsingsområder hvor HTU er involvert 4.1.1 Skolestartkampanjen Det mest synlige trafikksikkerhetstiltaket i Hedmark er den årlige skolestartkampanjen. Kampanjen består av skilting, informasjon, kontrollvirksomhet og fokus på foreldrekjøring. Det viktigste elementet i kampanjen og det beste enkeltstående trafikksikkerhetstiltaket i Hedmark er den oransje skolesekken som deles ut til alle førsteklassinger og gjør dem til levende fareskilt i trafikken. 4.1.2 Trygt hjem for 75 «Trygt hjem for 75» har blitt en svært populær ordning blant ungdom i Hedmark. Ordningen er etablert som et trafikksikkert tilbud om offentlig transport hjem fra fest i helgene, i forbindelse med høytider og fra spesielle ungdomsarrangementer. I 2009 var det nær 12 000 unge i aldersgruppa 15 22 år som valgte dette transporttilbudet framfor å sitte på med kamerater eller andre tilfeldige sjåfører hjem. Det er stor politisk vilje til å beholde tilbudet, som i utgangspunktet het «Trygt hjem for en 50-lapp». Kostnaden gjorde at fylkestinget i budsjettet for 2010 vedtok å øke egenandelen fra 50 til 75 kroner per passasjer. Det arbeides for et forpliktende samarbeid med kommunene om finansiering av ordningen. 4.1.3 Kjøreopplæring i videregående skole Kjøreopplæring i den videregående skolen i Hedmark skal vurderes som satsingsområde. Utredningen skal se på muligheten for et pilotprosjekt for kjøreopplæring i videregående skole i Hedmark, hvor målet er økt trafikksikkerhet. Den skal også undersøke hvordan man kan bedre kjøreopplæringen for å minske fraværet relatert til kjøreopplæring. Muligheten for teoriopplæring i videregående skole skal vurderes som tiltak. 4.1.4 Rus og medikamenter Siden tidlig på 90-tallet har politiet registrert en kraftig økning i antall bilførere som stanses på grunn av mistanke om kjøring under påvirkning av illegale rusmidler eller medikamenter med ruspotensial. Stadig flere eldre som stanses i kontroller er påvirket av medikamenter. En studie gjort i samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og Utrykningspolitiet (UP) i perioden 2005 2006 bekrefter denne utviklingen. Illegale stoffer forekommer oftere hos menn enn hos kvinner, mens legemidler med ruspotensial oftest påvises hos kvinner. Politisamarbeid i Europa og studier gjort i USA gir samme resultat. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) og HTU har i samarbeid med Fylkesdirektøren i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark utarbeidet en informasjonsbrosjyre om trekantmedikamenter og trafikksikkerhet. Brosjyren deles ut på apotekene og legges i mappene til kurset 65+. Det er laget en egen brosjyre om legenes informasjonsplikt. 4.1.5 Ringsakerprosjektet «Ja til trafikklykke» Ringsaker var i perioden 2002 2005 den mest ulykkesbelastede kommunen utenfor Oslo. Etter initiativ fra avdelingsdirektør Aud M. Riseng, som da var distriktsvegsjef i Hedmark, ble det nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for å analysere situasjonen i Ringsaker og foreslå tiltak for å redusere ulykkesrisikoen og de alvorlige konsekvensene. Ringsakerprosjektet, Ja til trafikklykke avsluttes i 2011 og skal evalueres. Det er stor oppmerksomhet knyttet til prosjektet, spesielt på grunn av den tette kontakten med motorinteressert ungdom, bruk av gruppeintervjuer og samarbeid mellom ulike etater. Bruk av Facebook er en spennende del av kommunikasjonen med målgruppene. Det vil bli utarbeidet en veileder og gjennomføres et forprosjekt i 2011 med mål om å overføre hele eller deler av prosjektet til andre kommuner i fylket. 7

4.1.6 Englevakten Ungdommens fylkesting (UFT) er en viktig samarbeidsaktør for HTU. UFT har særlig engasjert seg i arbeidet både for å etablere og videreføre ordningen Trygt hjem for 75 og for øke unges bruk av kollektivtransport generelt. Englevakten er UFTs eget tiltak for å påvirke ungdom til trafikksikker adferd, med fokus på fart, bilbelte, rus, refleks og mobiltelefon. 4.1.7 Tiltak mot viltulykker Målrettet, lokal informasjon i de viktigste trekkperiodene kan bidra til å redusere antall viltpåkjørsler. Bilistene må ta hensyn og senke farten når de ser at mange spor krysser vegen. Særlig årvåkne må de være om kvelden og tidlig morgen når hjorteviltet har beitetrekk og på veger med stor trafikk der faren for påkjørsler er størst. HTU vil søke samarbeid med Statens vegvesen, Hedmark Jeger-og fiskeforening og politiet om informasjon til bilistene. var ett av de første fylkene i Norge som innførte Si ifra-kampanjen etter modell av Sei ifrå i Sogn og Fjordane. I Hedmark ble kampanjen initiert av HTU, den gjennomføres nå i flere fylker i regi av Statens vegvesen. Kampanjen i Hedmark legger vekt på skolebesøk, kontroller (politiet, Statens vegvesen) og massekommunikasjon. I vårhalvåret 2010 takket samtlige videregående skoler i fylket ja til skolebesøk. Kampanjen videreføres i planperioden. 4.2.3 65+ Tall fra Statens vegvesen viser at det er 43 prosent færre skader hos eldre bilførere som har deltatt i oppfriskningskurset 65+. Registreringer hos Nord-Odal Gjensidige Brannkasse viser en betydelig nedgang i ulykkesstatistikken og dermed mindre utbetaling for erstatningsskader hos dem som er med på kurset. Dette er grunnen til at de også finansierer kurset for pensjonistene i Odalskommunene. 8 Hedmark fylkeskommune, kommunene og elgregionene er viktige samarbeidspartnere for å redusere elgbestanden. 4.2 Viktige satsingsområder i regi av samarbeidsaktørene 4.2.1 Trafikkopplæring i skole og barnehage Grunnlaget for bevisste og varige holdninger dannes i barneårene, dette gjelder også holdninger til trafikk. Trafikkopplæring i barnehage og skole er et viktig bidrag for økt trafikksikkerhet gjennom utvikling av kunnskaper og holdninger. Trygg Trafikk har ansvar for informasjon, kurs og veiledning rettet mot barnehageansatte og førskolelærerstudenter for å motivere til trafikkopplæring i barnehagene, gi gode ideer og styrke trafikk-kompetansen. For å styrke trafikkopplæringen i grunnskolen er det viktig at kompetansemålene i Kunnskapsløftet gjøres kjent, informere om trykte og digitale læringsressurser, bidra til nettverksarbeid for lærere og aktiviteter for elevene på de ulike trinn. Det gis også tilbud om trafikkseminar for grunnskolelærerutdanningene. Trygg Trafikk har etablert en ordning i noen kommuner med ambassadører som skal være pådrivere og en ressurs i trafikkopplæringen for de andre lærerne. To av ambassadørene kommer fra Våler kommune i Hedmark. 4.2.2 Si ifra-kampanjen Si ifra-kampanjen retter seg mot ungdom mellom 16 og 24 år, med spesiell fokus på elever i VG2. Hedmark 4.2.4 Sikkerhetsutstyr Trygg Trafikk har tatt initiativ til Den nasjonale refleksdagen. Bare 40 prosent av voksne på landeveg bruker refleks. I by er andelen i underkant av 20 prosent. Blant eldre er det et mål å få ned fotgjengerulykkene, ikke minst gjennom økt bruk av sikkerhetsutstyr som refleks! Større oppmerksomhet om refleks som designprodukt er ett tiltak for særlig å påvirke flere unge til å bruke refleks. I Hedmark samarbeider Statens vegvesen og Trygg Trafikk om aktiviteter på refleksdagen og utdeling av refleks i forbindelse med publikumsrettet virksomhet gjennom året. Trygg Trafikk har også tatt ansvar for å fremme ny design, kampanjer og informasjon for å øke bruken av sykkelhjelm, ikke minst blant ungdom. 4.2.5 Tungbil Som transittfylke har Hedmark en stor andel tungbiltransport både innad i og gjennom fylket. Dette kan by på flere utfordringer på grunn av forhold som vegstandard og fart. Stadig flere sjåfører navigerer etter GPS, noe som gjør at stadig flere veger får en trafikk langt ut over den standarden vegen ble bygget for. På de store transportårene, særlig riksveg 3, har tungbiltransporten fått et fortjent eller ufortjent rykte på seg som versting i trafikken. Norges lastebileierforbund avdeling Hedmark har tatt tak i mange av de utfordringene lastebilnæringen står overfor. Et eget prosjekt med fartssperre på 80 km/t gjennomføres vinteren 2010/11 på riksveg 3. Det settes også stor lit til ny teknologi spesielt tilpasset tungbil.

4.2.6 Trafikantens opplevelse av riksveg 3 gjennom Østerdalen «Trafikantens opplevelse av riksveg 3 i Østerdalen» er et nylig oppstartet FoU-prosjekt i regi av Statens vegvesen. På bakgrunn av de alvorlige ulykkene og den tidvis monotone og kjedelige vegstrekningen er det nedsatt en prosjektgruppe som skal jobbe i tre år for å få reiseopplevelsen OPP og trafikkulykkene NED. Prosjektet er delt inn i tre deler: Vegetasjonsrydding, lyssetting og landemerking. Prosjektet er kunnskapsbasert, men det tenkes kreativt, nytt og annerledes enn før. Prosjektet gjennomføres i tett dialog med berørte kommuner langs riksvegen og andre offentlige aktører. Det er et positivt engasjement for å gjøre vegen tryggere og «lystigere» å kjøre. 4.3 Lokale trafikksikkerhetstiltak 4.3.1 Trygge lokalsamfunn Forebygging av ulykker er både et internasjonalt, nasjonalt og lokalt satsningsområde. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for det ulykkesforebyggende arbeidet som det enkelte lokalsamfunn kan bygge sitt arbeid på. Trafikksikkerhet er en viktig del av dette arbeidet. Kommuner som viser vilje og evne til å satse på ulykkesforebygging kan oppnå status som Trygge Lokalsamfunn. Alvdal og Os kommune har denne statusen i Hedmark. Flere kommuner bruker elementer fra Trygge lokalsamfunn i sitt forebyggende arbeid. 4.3.2 Våler Våler kommune har valgt som slagord at kommunen skal være ledende innen trafikk og motorsport i Norden. Våler har infrastruktur tilrettelagt for trafikkopplæring på bred basis, ikke minst på NAF trafikksenter/ Vålerbanen. Senteret brukes både i kjøreopplæring, som treningsbane og som motorsportssenter. Trafikkpedagogisk senter (TPS) tilbyr høgskoleutdanning innen trafikkpedagogikk og arbeider for å etablere trafikklærerutdanning i Våler. Kommunen har vedtatt en helhetlig plan for trafikkopplæring fra barnehagen og gjennom hele skoleløpet. Prosjektet Vålervægen er i gang og det er ønske om å etablere Våler sykkelgård. 4.3.3 KID-Tolga «Halv på hel» Halv på hel i Tolga er i første rekke et pilotprosjekt for smidig kollektivtransport i distriktene. Her kan innbyggerne bestille buss etter behov, til og fra skyssstasjonen uansett hvor de bor i kommunen. Tilbudet kan benyttes av alle, men er i første rekke rettet mot eldre, bevegelseshemmede og unge. Erfaringer fra pilotprosjektet i Tolga vil kunne overføres til andre områder i fylket. Dersom tilbudet benyttes vil det også være et effektivt trafikksikkerhets-og miljøtiltak. 4.3.4 Digitalt barnetråkk Digitalt barnetråkk er et opplegg som er utviklet av Norsk form og Statens kartverk. Registreringer foretatt av barn og unge sjøl skal kartlegge hvor de faktisk beveger seg og hvilke veger de bruker til skole og fritid. Kartleggingen kan brukes aktivt i skolens undervisningsopplegg og som grunnlag for små og store investeringer i effektive trafikksikkerhetstiltak. Opplegget finnes på www.kartiskolen.no. 4.3.5 Sykkelbyer I Nasjonal transportplan 2010 2019 blir det foreslått at hvert av fylkene i perioden 2010 2013 skal satse spesielt på utvikling av minst èn sykkelby. Sykkelstrategien skal gjøre det sikrere å sykle og andelen sykkeltrafikk skal øke med 50 prosent i de valgte byene. Hamar er gitt status som sykkelby i Hedmark. I tillegg er det bevilget midler til utvikling av sykkelvegnettet i Kongsvinger. Både i Hamar og Kongsvinger tas det sikte på å utvikle et godt og gjennomgående sykkelvegnett for bedre sikkerhet, bedre helse og bedre miljø. I Hamar er det også avsatt midler til holdningsskapende arbeid. Sykkelbysatsingen gjennomføres som samarbeidsprosjekter mellom kommunene, Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune. 4.4 Tiltak som følger av Handlingsprogram for riks- og fylkesveger 2010 2013 Fysiske tiltak på vegnettet går fram av Handlingsprogram for riks- og fylkesveger 2010 13. Handlingsprogrammet inneholder også FoU-prosjektet Trafikantens opplevelse av riksveg 3 gjennom Østerdalen og satsing på sykkelbyer. 4.4.1 Fylkesveger. Investeringsprofil Fylkesrådet behandlet i møte den 18.mai 2009 investeringsprofil for innsatsen på fylkesvegnettet i første del av planperioden, årene 2010-13. Fylkesrådets vedtak: Forslaget til investeringsprogram utarbeides med slik fordeling mellom innsatsområdene: - Strekningsvise investeringer 10 % 9

10 - Mindre utbedringer 35 % generelle utbedringer (inkl forfall) 19 % fast dekke på grusveg 1 16 % - Gang- og sykkelveger 15 % - Trafikksikkerhetstiltak 15 % - Miljøtiltak 7 % - Kollektivtrafikktiltak 2 % - Til disposisjon 8 % - Planlegging 8 % Samlet 100 % Ved revidering 7. juli 2010 vedtok Fylkesrådet å styrke vedlikehold av fundament og faste dekker med 18 millioner kroner. Styrkingen dekkes ved 13 millioner reduksjon i mindre utbedringer og 5 millioner fra tiltak for gående og syklende. 4.5 Tiltaksområder HTU vil i planperioden videreføre tiltak som er iverksatt og arbeide kontinuerlig for å initiere og etablere nye, målrettete tiltak innen følgende områder: Trafikantpåvirkning - Barn - Ungdom - Den vanlige bilist og trafikant - Tungbilsjåfører - MC-førere - Eldre - Beboere på asylmottak Økt bruk av sikringsutstyr - Bilbelte / Sikring av barn i bil - Refleks Fart gjennom den nasjonale fartskampanjen Reduksjon av kjøring i ruspåvirket tilstand Sikrere tungtransport Viltulykker Økt fokus på kollektivtransport Trafikksikkerhetsarbeid i kommunene Fysiske tiltak 4.6 Tiltak på sentralt plan HTU ønsker å påpeke at det finnes mange tiltak som kan ha god effekt, men som må gjennomføres på sentralt plan. Utvalget ser behov for at følgende tiltak iverksettes: Økt bruk av teknologi som setter rammer rundt ulovlig kjøring. Hedmark kan være pilotfylke for utprøving av tiltak for Intelligent Transport Systems (ITS) Graderte førerkort for motorsykkel for å få førerkort for tung motorsykkel må det dokumenteres kjøreerfaring på lett sykkel Halvårlige bremsekontroller på tunge kjøretøy Flere FOU-prosjekter; forskning og prøveprosjekter for mer kunnskap om virkningen av tiltak / tiltak i kombinasjon

5. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Etatene og organisasjonene som er representert i HTU har egne virksomhetsplaner med intern rapportering. Virksomhetsplanene sammenholdes med HTU sine planer, og målrettes og forsterkes i den grad det er hensiktsmessig. Det gjelder særlig kontrolloppgaver, kampanjer, opplæring og annen virksomhet som har sammenfallende målgrupper og målsettinger. HTU foretar ved utgangen av hvert år en gjennomgang av tiltaksplanen hvor de som har hovedansvar rapporterer på status for det enkelte tiltak. 5.1 Fylkekommunen Fylkekommunen har ansvar for: Samferdsel/kollektivtrafikk 3848 km fylkesveger (vegeier) Arealplanlegging fylkesplan Samordnet trafikksikkerhetsarbeid i fylket Opplæringstiltak og holdningsskapende arbeid i videregående skole 5.1.1 HTUs sammensetning for perioden 2007-2011 Politisk valgte representanter Arnfinn Nergård (Sp), leder - Gunhild Fundlid Brevig (Sp), varamedlem Gunn Marit Nilsen(Ap) - Ditte Marie Hansen (Ap), varamedlem Bjørnar Tollan Jordet (SV) - Astrid Skaug (Ap), varamedlem Line Margrethe Rustad (V) - Wenche Irene Sæthre Høye (H), varamedlem Unni Østberg-Kristoffersen (Frp) - Kjell Bjørseth (Krf ), varamedlem Rådgivende representanter Magne Brobakken, Hedmark politidistrikt Knut Erik Storbæk, Utrykningspolitiet Gro Benedikte Tveitan, Trygg Trafikk Stig Furulund, Utrykningspersonellets fellesutvalg (UF) I tillegg møter: Svein Borkhus, Fylkesrådet Øystein Sjølie, Hedmark fylkeskommune Guttorm Tysnes, Norges lastebileierforbund, avdeling Hedmark Representanter fra Ungdommens fylkesting Hedmark fylkes eldreråd Råd for likestilling for funksjonshemmede Statens vegvesen Hedmark avdeling er sekretariat for utvalget. 5.2 Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for å: Forvalte, planlegge, bygge, vedlikeholde og drifte riks- og fylkesveger Gjennomføre verkstedkontroller, ulike former for kjøretøykontroll, kontroll av kjøre- og hviletid og bilbeltekontroll Gjennomføre førerprøver og kjøreskoletilsyn Utarbeide bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, føreropplæring og kjøretøy Være Samferdselsdepartementets og Fylkestingets fagorgan når det gjelder trafikksikkerhet Bistå fylkeskommunene og kommunene med faglige råd om trafikksikkerhet Informasjonsvirksomhet og aksjoner Gjennomføre landsdekkende kampanjer som Stopp og sov, Husk bilbelte og Hvilken side av fartsgrensen er du på? Etablere ulykkesanalysegrupper (UAG) Sektoransvar innen 18 områder, herunder trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og samordnet areal og transportplanlegging i byer og tettsteder 5.3 Politiet Politiet har særlig ansvar for overvåking og kontroll av atferden til trafikantene. Følgende kontrolltyper skal prioriteres: Kontroll av aggressiv trafikkatferd Fartskontroll Kontroll med bruk av verneutstyr Ruskontroll Utrykningspolitiet har i tillegg ansvar for kontroll av tunge kjøretøy, spesielt med tanke på transport av farlig gods og kjøre- og hviletidsbestemmelser. Etaten deltar også i forebyggende arbeid og trafikkopplæring, og utfører ulykkesetterforskning og påtale. 1 1

5.4 Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikks arbeidsområder er i hovedtrekk følgende: Være kompetansesenter og nasjonal ressurs for trafikkopplæring og pedagogisk bistand til barnehager, skoler, lærerhøgskoler og foreldre/ foresatte bidra til at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring påvirke trafikantene til sikker atferd og sette trafikksikkerhet på dagsorden Bindeledd mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og myndighetene Pådriver i trafikksikkerhetsspørsmål overfor beslutningstakere og myndigheter Deres overordnede satsingsområder er knyttet til trafikksikker oppvekst, ansvarlige trafikanter og trafikksikkerhet som samfunnsansvar. 5.5 Kommunene Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er i stor grad knyttet til utformingen av trygge lokalsamfunn som beskytter myke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. Andre ansvarsområder er: Forvaltning, planlegging, bygging, drift og vedlikehold av kommunale veger Arealplanlegging kommuneplan Forebyggende helsearbeid Ulykkesforebyggende arbeid 5.6 Andre Andre viktige samarbeidspartnere for HTU i planperioden vil være Fylkesmannen i Hedmark, Trafikkskolene, Den norske kirke, Forsvaret, Røde Kors, Hedmark Trafikk, Hedmark Taxi, Norsk motorcykkelunion (NMCU), og frivillige organisasjoner og foreninger. I tillegg er presse og media viktige informasjonskanaler for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. 12