STRATEGIPLAN Stavanger lufthavn, Sola VEDLEGG Samfunn Versjon 1.1 april 2013
1 Forord...4 INNHOLD 2 Stavanger lufthavn, Sola Ståsted 2012...6 2.1 Innledning... 7 2.2 Muligheter og sterke kort... 10 2.3 Krevende utfordringer... 11 3 Stavanger lufthavn en forutsetning for regionens utvikling... 12 3.1 Binder regionen til resten av landet... 14 3.2 Kontaktpunkt til resten av verden... 16 3.3 Frakt av personell til offshoreinstallasjoner... 18 4 Lufthavnen som vertskap for viktige kompetansemiljøer... 20 5 Regionens bidrag til utvikling av Stavanger lufthavn, Sola... 24 5.1 Utvikling i rutetilbudet...25 5.2 Evne til regionalt samarbeid viktig for flyplassen...28 6 Viktige drivere i relasjon til flyplassens utvikling... 30 6.1 Befolkningsutvikling...31 6.2 Vekst i antall arbeidsplasser en motor for regionen og flyplassen...34 6.3 Nye selskapsstrukturer påvirker reiseaktiviteten...38 7 Høringsuttalelser til strategiplanen...40 7.1 Generelle kommentarer... 41 7.2 Uttalelser om flytilbudet...42 7.3 Uttalelser om tilbringertransport/kollektivtilbudet... 44 7.4 Uttalelser om arealutvikling... 46 7.5 Uttalelse om støy og miljøforhold... 50 7.6 Politiske vedtak...52 2 3
1FORORD For første gang blir det utarbeidet en egen samfunnsdel i tilknytning til Stategiplanen for Stavanger lufthavn, Sola. For at lufthavnen skal kunne videreutvikle seg som en av landets fremste flyplasser, må vi ha kunnskap om samfunnsutviklingen og forstå hvilke drivkrefter som er viktigst for flyplassens videre utvikling. Samtidig er det viktig å forstå hvordan regionens og flyplassens utvikling henger sammen. Stavangerregionen trenger en god og effektiv flyplass for å kunne tiltrekke seg internasjonale virksomheter og være en attraktiv region å bo i. Samfunnsdelen vil beskrive utviklingstrender gjennom å a) oppsummere og forklare dagens ståsted b) gi forståelse av hvilke behov og krav de viktigste interessentene vil legge vekt på i årene framover c) vise den gjensidige avhengigheten mellom regionen og lufthavnen I arbeidet med samfunnsdelen er det gjennomført en scenarioprosess som presenterer ulike framtidige utviklingsbaner. Scenariene følger som eget vedlegg, og et sammendrag er gjengitt i rapporten. Samfunnskapitlet og scenariene er utarbeidet parallelt med det øvrige arbeidet med Stategiplanen. I arbeidet har forsøkt å se regionale og internasjonale drivkrefter i sammenheng. Stategiplanen for Stavanger lufthavn, Sola skal omsette innsikt i flyplassens viktige kundegrupper i strategier som øker lønnsomheten og gjør flyselskaper, passasjerer, regionens arbeidsliv og øvrige aktører på flyplassen tilfreds med anleggene og tjenestene. Avinors arbeid med å videreutvikle Stavanger lufthavn, Sola forutsetter god lønnsomhet fra flyplassdriften. Kommersiell aktivitet med salg av varer og tjenester og utleie av arealer er en viktig inntektskilde. I tillegg genererer denne aktiviteten arbeidsplasser i regionen. Det er store arealer tilgjengelig rundt flyplassen som i framtiden kan gi grunnlag for nye virksomheter og supplerende næringsmiljøer til regionen. 4 5
2.1 Innledning 2STAVANGER LUFTHAVN, SOLA STÅSTED 2012 Stavanger lufthavn, Sola ligger strategisk plassert, sentralt i Stavangerregionen, med korte avstander til regionens befolkningssentra og konsentrasjoner av arbeidsplasser. Lufthavnen er hovedflyplass for en sterkt økende befolkning og et voksende og stadig mer internasjonalt orientert næringsliv. Det er også klare tegn på at flyplassens omland utvides, etterhvert som nye veger og tunneler binder Rogaland tettere sammen. Flyplassen har historisk hatt en sentral rolle og til dels avgjørende betydning for regionens utvikling. Det har vært en sterk gjensidighet mellom regionens utvikling og vekst og utviklingen av flyplassen. Denne avhengigheten er forsterket over tid. En effektiv flyplass med gode forbindelser både til resten av Norge og til internasjonale destinasjoner, var særlig viktig ved oppstarten av oljeaktiviteten. Lufthavnens betydning som effektivt logistikknutepunkt mot resten av verden er styrket med årene. Den store veksten i internasjonalt orienterte arbeidsplasser i regionen ville vært utenkelig uten det gode rutetilbudet til utlandet. En kartlegging utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) våren 2012 viser at Stavanger lufthavn har stor betydning for bedriftenes lønnsomhet. Over 90 prosent av de spurte mener at flytilbudet ved Stavanger lufthavn, Sola er svært viktig eller avgjørende for lønnsomheten i bedriften. 55 prosent framholder nærhet til lufthavnen som svært viktig eller avgjørende. Flytilbudet anses å være av større betydning enn hovedvegnettets standard inn og ut av Stavanger. Kun telekommunikasjoner vurderes å ha like stor betydning for bedriftenes lønnsomhet (se figur på neste side). Dette viser at et godt flytilbud og nærhet til flyplass er svært viktig for regionens konkurransekraft. 6 7
FIGUR01 HVOR VIKTIG ER ULIKE TYPER INFRASTRUKTUR FOR BEDRIFTENS LØNNSOMHET? Gode telekommunikasjoner 36 9 Flytilbudet ved Stavanger lufthavn, Sola 7 Hovedveinettets standard inn og ut av Stavanger 22 44 47 49 55 Den videre utviklingen av Stavanger lufthavn, Sola vil avhenge sterkt av regionens videre utvikling. Mye tyder på at antall arbeidsplasser vil fortsette å vokse, med petroleumssektoren som den fremste motoren. Samtidig skaper flere globale forhold usikkerhet i de internasjonale markedene, særlig for eksportrettet industri. En langvarig internasjonal uro kan over tid også påvirke utviklingen i energimarkedene og dermed investeringer og aktivitet på norsk sokkel. Slike faktorer har sterk effekt på utviklingen i Stavangerregionen. Stavanger lufthavn, Sola må ta høyde for at svingninger som skyldes samfunnsøkonomiske konjunkturer kan forekomme. Strategier for regionens og flyplassens utvikling må vektlegge kortsiktig behov for sterk vekst i flytilbudet. Dette er avgjørende for at regionen skal kunne ivareta den sterke veksten i årene framover. På lengre sikt er usikkerheten større. Da vil regionens langsiktige konkurransekraft være avgjørende. Blant faktorene som spiller inn, er evne til å styrke samhandling og innovasjon, evne til å tiltrekke høyt kompetent arbeidskraft, effektive regionale transportsystemer og gode offentlige tilbud, som skoler og annen infrastruktur. Det samfunnsmessige utgangspunktet og dynamikken i det regionale næringslivet har altså betydning for hvilke strategier som velges for flyplassen framover. Hva er Stavangerregionens muligheter og sterke kort, som flyplassen kan basere strategiutviklingen på? Hvilke kritiske forhold og utfordringer står en overfor? 20 Nærhet til Stavanger lufthavn 15 40 42 Togtilbudet inn og ut av Stavanger 4 11 36 Avgjørende Svært viktig Noe viktig 0 10 20 30 40 50 60 8 9
2.2 Muligheter og sterke kort 2.3 Krevende utfordringer Stavanger lufthavn, Sola har et godt utgangspunkt for videre vekst. Flyplassens utvikling og muligheter bygger på: Sentral beliggenhet i en region med sterk befolkningsvekst Flyplassens omland vil vokse betydelig i årene framover, fordi utbygging av nye tuneller og veger binder større områder sammen og gir mulighet for flere reisende. Stor tilflytting til regionen, særlig på grunn av behov for arbeidskraft til ekspanderende næringer. Mange flere arbeidsplasser som genererer økt trafikk, ikke minst i internasjonalt orienterte virksomheter. Langt flere utbyggingsaktiviteter på Mer internasjonal virksomhet i regionen, med etablering av store, multinasjonale virksomheter og gode internasjonale nettverk. Høyere inntektsnivå i befolkningen og bredt rutetilbud til utenlandske destinasjoner stimulerer til flere utenlandsreiser Flere innkommende turister til Stavangerregionen, som har en langt lavere andel innkommende turister enn andre regioner i Norge, og som derfor har potensial for vekst. Tilgjengelige arealer i flyplassens nære omgivelser gir mulighet for større aktivitet fra virksomheter og personer som reiser mye og vil ligge tett inntil en internasjonal lufthavn. I de nærmeste årene forventer lufthavnen å merke følgende krevende utfordringer: Forventet sterk passasjervekst gir tiltagende kapasitetsutfordringer og vil kreve investeringsvilje og ressurser til store utbygginger på kort tid. Flyplassene utfordres av flyselskapenes krav til effektiv passasjer- og bagasjehåndtering. Regionen må investere i infrastruktur som gir rask og effektiv transport av personer og varer til og fra flyplassen. Flyplassen må bygge flere parkeringsplasser for reisende som bor i lang avstand fra flyplassen og er avhengige av privatbil for transport til og fra. Regionen må evne å legge til rette for Regionen må samhandle om gode løsninger for å ivareta framtidig vekst i folketall og arbeidsplasser, ved å legge til rette infrastruktur, tilgjengelige arealer og offentlige tilbud. Ved betydelig oljeprisfall vil nye investeringer på norsk sokkel raskt bremse opp, noe som erfaringsmessig fører til sterk nedgang i flyreisene. Det er store utfordringer i å legge til rette arealer for ny og supplerende næringsaktivitet rundt flyplassområdet. Både Avinor og de viktigste aktørene ved flyplassen må rette mer oppmerksomhet mot forretningsmessige forhold. norsk sokkel. Regionens virksomheter øker eksporten og sin tilstedeværelse i de internasjonale markedene. videre vekst, for eksempel å rekruttere mange nok personer med høy kompetanse til framtidige utbyggingsprosjekter offshore. 10 11
3STAVANGER LUFTHAVN, SOLA EN FORUTSETNING FOR REGIONENS UTVIKLING Stavanger lufthavn, Sola ligger i Sola kommune, 14 km sørvest for Stavanger sentrum. Lufthavnen er Norges tredje største målt i antall passasjerer. Beregnet ut fra 45 minutters reisetid til flyplassen, har om lag 350.000 personer Stavanger lufthavn, Sola som sin hovedflyplass. I 2011 hadde lufthavnen 4,2 millioner reisende. FIGUR02 FLYPLASSENS OMLAND BASERT PÅ 45 MINUTTERS REISETID Stavanger lufthavn, Solas omland grenser mot flyplassene i Haugesund og Kristiansand. Figuren nedenfor viser omlandene for disse flyplassene, beregnet ut fra 45 minutters reisetid. Mye tilsier at Stavanger og Haugesund over tid vil få et betydelig overlapp, mens det er mer usikkert om personer i Listerregionen og sørover vil velge Stavanger eller Kristiansand som sin hovedflyplass. 12 13
3.1 Binder regionen til resten av landet Stavanger lufthavn har en viktig funksjon Bergen (18 %). Arbeidsreiser i oljevirksomhet og private reiser har økt mest som effektivt logistikknutepunkt mellom regionen og resten av landet. Fra Stavanger de siste ti årene. Målt i antall passasjerer, er det etablert gode innenlandsforbindelser er det blitt 250.000 (60 %) flere oljereiser med hyppige avganger, som gjør det enkelt og 300.000 (45 %) flere private reiser. å forflytte seg til resten av landet på kort tid. Øvrige arbeidsreiser økte med 10 %. Arbeidsreisene står for mye av svingningene i trafikken fra år til år. Private Innenlands flytrafikk sto for 2,4 millioner passasjerer (52 %) ved Stavanger lufthavn reiser har derimot økt relativt jevnt i 2011. De viktigste sluttdestinasjonene siden 2003 og synes mindre konjunkfor innenlandsreisende er Oslo (40 %) og turutsatt enn arbeidsreiser. FIGUR03 SLUTTDESTINASJONER FOR INNENLANDSPASSASJERER FRA STAVANGER LUFTHAVN, SOLA I 2011 Sammenliknet med andre store lufthavner i Norge, har Stavanger lufthavn, Sola hatt en noe svakere vekst i antall innenlandspassasjerer de siste ti årene. Dette må ses i sammenheng med det sterkt internasjonalt orienterte næringslivet i regionen, og med at økningen i antall passasjerer regionalt i hovedsak har kommet i form av utlandstrafikk. Stavanger har, med sin geografiske beliggenhet, også en vesentlig lavere andel overgangspassasjerer. Fortsatt er det slik at over 90 % av innenlandsreisende må fly via enten Oslo eller Bergen for tilknytning til andre destinasjoner i Norge. Etter hvert som trafikkgrunnlaget vokser, blir det imidlertid opprettet stadig flere direkte flyruter fra Sola til ulike destinasjoner i Norge. Driveren er først og fremst økt reiseaktivitet i oljeog gassnæringene, som følge av større aktivitet lengre nordover langs kysten. Gode og effektive flyforbindelser til resten av landet og utlandet er en forutsetning for Stavangerregionens mulighet til å opprettholde sin stilling som oljehovedstad, der de fleste store oljeselskapene har sine hovedkontorer. Dette blir enda viktigere etter hvert som utbyggingsaktiviteten tiltar lengre nordover på norsk sokkel. Det forventes derfor at det vil bli grunnlag for å opprette flere direkte ruter til Nord-Norge i årene framover. Flyreiser har generelt styrket sin stilling som transportmiddel på reiser over 300 km, sammenliknet med bil og jernbane. Samtidig gjør utbedring av vegstandard og infrastruktur at buss, bil og bane blir mer aktuelle alternativer for reiser til og fra nærliggende byer som Bergen og Kristiansand. Dette bildet vil trolig forsterkes i de neste tiårene. Reisende mellom Stavanger og Bergen har fått et konkurrerende tilbud i ekspressbusser med hyppige avganger. Mye tyder på at bussene tar markedsandeler fra fly i fritidsmarkedet, mens markedet for yrkesreiser, og da særlig flyreiser knyttet til oljebransjen, fortsetter å øke. En stor andel reisende fra oljenæringen har overgang fra/til Bergen, med videre transport til offshoreinstallasjoner. Når en fergefri kyststamveg mellom Stavanger og Bergen står klar, kan reiser med buss og privatbil ta enda større markedsandeler fra flyreiser, kanskje også innenfor segmentet yrkesreiser. Reisetid og kostnad vil være avgjørende konkurransefaktorer. 14 15
3.2 Kontaktpunkt til resten av verden Antall reiser til og fra utlandet har økt sterkt de siste tiårene, både ved Stavanger lufthavn, Sola og ved de andre store lufthavnene i Norge. Hvert år reiser nå om lag 1,6 millioner passasjerer til og fra utlandet gjennom Stavanger lufthavn, Sola. Lufthavnen er landets tredje største på utlandstrafikk. Stavanger har hatt betydelig vekst siden 1992, men hadde et tilbakefall fra 1998 til 2001. De siste årene har veksten igjen vært rekordsterk. Tilbakefallet hadde sammenheng med et sterkt fall i oljeprisen, som førte til at aktiviteten i regionens næringsliv ble betydelig redusert. Dette illustrerer hvilke konsekvenser et eventuelt nytt fall i oljeaktiviteten kan få for antall reisende gjennom Stavanger lufthavn, Sola. Det er fritidsreiser som står for den største veksten i utenlandsreiser. Mens andre store flyplasser i Norge hadde den høyeste veksten blant norske reisende, var veksten i Stavangerregionen sterkest blant utenlandske statsborgere. Dette kan både ha sammenheng med det store innslaget av utenlandske innbyggere i regionen, og at en har lykkes i å tiltrekke seg flere turister fra utlandet. Veksten i fritidsreiser til utlandet kan også delvis forklares med stadig reduserte billettpriser. Parallelt med dette har Stavangerregionen i de senere årene hatt en sterkere inntekstvekst enn landet for øvrig, og regionen har nå landets høyeste gjennomsnittlige bruttoinntekt per innbygger, på kr. 403.627. Det høye inntektsnivået kan virke som en driver for enda hyppigere reisefrekvens til utlandet. Når det gjelder arbeidsreiser til utlandet, har den årlige veksten vært på 8 % om lag på samme nivå som andre store byregioner. Antall arbeidsreiser har vist seg å variere sterkt med konjunkturer. I perioder med mange og store utbygginger på norsk sokkel, er reiseaktiviteten vesentlig høyere enn i andre perioder. Det er for tiden en rekke store utbyggingsprosjekter under planlegging på norsk sokkel, noe som kan bety økt reiseaktivitet i oljerelaterte virksomheter i årene framover. Selv om antall passasjerer til utlandet har økt kraftig, er fordelingen mellom forskjellige typer destinasjoner relativt konstant. Om lag halvparten av reisene går til de store internasjonale knutepunktene, der passasjeren reiser videre til andre destinasjoner. Andelen reiser til typiske feriedestinasjoner avtar litt. Også andelen charterpassasjerer går ned. Det overordnede bildet er imidlertid stabilt, med unntak av pendlere, som blir stadig flere. Pendlere og arbeidsreisende fra utlandet, med midlertidige arbeidsoppdrag i Stavangerregionen, utgjør altså en ny og sterkt økende passasjergruppe. Mange pendlere arbeider nå i bygg og anlegg eller annen industri, og kommer i tillegg til engelsktalende pendlere tilknyttet oljevirksomheten. Polen er en særlig viktig destinasjon i denne sammenhengen og framkommer som en ny kategori i figuren over. Det er også store grupper fra andre østeuropeiske land. Kategorien pendlere og arbeidsreisende vil med stor sannsynlighet vokse i årene framover, i takt med et stadig større innslag av utenlandsk arbeidskraft i Stavangerregionen. Dette kan generere nye flyruter til flere europeiske destinasjoner. FIGUR04 ANTALL UTENLANDSPASSASJERER, 1981 2011 FIGUR05 TYPE DESTINASJONER FRA STAVANGER LUFTHAVN, SOLA HUB Ferie Polen Øvrige 2 000 000 1 600 000 1 200 000 Stavanger lufthavn, Sola Bergen lufthavn Trondheim lufthavn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % ØVRIGE FERIE POLEN 800 000 50 % 40 % HUB 30 % 400 000 20 % 10 % 1 000 0000 0 % 1981 1987 1993 1999 2005 2011 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 16 17
3.3 Frakt av personell til offshoreinstallasjoner Frakt av personell til offshoreinstallasjonene foregår i all hovedsak med helikopter. Stavanger lufthavn hadde i 2011 om lag 220.000 passasjerer i helikoptertransporten til og fra offshoreinstallasjoner i Nordsjøen. Det har de siste fem-seks årene vært en jevn vekst i antall passasjerer som fraktes offshore. alt å dømme øke. Operatørselskapene signaliserer svakt økende omfang av helikoptertrafikk ved Stavanger lufthavn framover og indikerer at Bergen vil få en lavere andel av helikoptertrafikken til Nordsjøen. Det er foreløpig usikkert hvordan de nye, store utbyggingsprosjektene i Nordsjøen vil slå ut på helikoptertrafikken. FIGUR06 350 000 ANTALL PASSASJERER TIL OFFSHOREINSTALLASJONER FRA ULIKE LUFTHAVNER, 2003 2011 SVG BGO KSU FRO BNN HFT I løpet av 2000-tallet har Stavangers andel av offshoretrafikken økt, fra 28 % i 2000 til 36 % i 2011. I samme periode har Bergens andel falt fra 44 % til 40 %. Med flere større utbygginger og vedlikehold eller modifikasjoner av gamle plattformer, vil reiseomfanget til og fra Nordsjøen etter Statoil og andre operatørselskaper arbeider for at oljeutvinningen i større grad skal fjernstyres fra land, og stadig flere nye installasjoner bygges som ubemannede undervannsinstallasjoner. Dette reduserer isolert sett behovet for personell offshore og kan medvirke til at den samlede helikoptertrafikken fra Sola ikke øker likevel. 300 000 250 000 200 000 BGO SVG 150 000 100 000 KSU 50 000 FRO BNN 0 HFT 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 18 19
4 I 2011 var det totalt 2.550 årsverk ved ulike ger til offshoreinstallasjoner i den sørlige virksomheter ved Stavanger lufthavn, Sola. delen av Nordsjøen. I tillegg har Forsvaret Figuren nedenfor viser fordelingen av antall et kompetansemiljø for helikopter. årsverk for de største virksomhetene. Det er et stort kompetansemiljø for helikopter Heli-One driver vedlikehold og støttefunksjoner for norske og utenlandske helikopter- ved Stavanger lufthavn, Sola med bortimot 750 personer. Bristow og CHC er de to store selskaper. Arbeidet omfatter bl.a. reparasjoner helikopteroperatørene i regionen. Deres og vedlikehold av helikoptermotorer og -komaktivitet er hovedsakelig knyttet til flyvnin- ponenter, inspeksjoner og modifikasjoner. FIGUR07 ANTALL ÅRSVERK VED STAVANGER LUFTHAVN, SOLA I 2011 Kilde: Avinor LUFTHAVNEN SOM VERTSKAP FOR VIKTIGE KOMPETANSE- MILJØER 20 21
Helikoptermiljøet ved flyplassen er i den senere tid blitt enda sterkere. På grunn av økende aktivitet i Nordsjøen er det blitt flere flyvninger fra Sola, og denne trenden kan bli enda sterkere i årene framover. Helikoptermiljøet ved flyplassen er viktig for opplæring av flymekanikere og andre fagretninger i videregående skole. Det er også planer om å etablere et trenings- og simuleringssenter for helikopter i regionen. Dette vil styrke miljøet ytterligere. Næringsaktivitet i forbindelse med helikopter kan bli en viktig næringsklynge i framtiden. Det er videre et betydelig kompetansemiljø for annen flyrelatert virksomhet ved lufthavnen, for eksempel personell knyttet til bakketjenester, samt piloter og flyverter. Flymotorverkstedet til Pratt & Whitney har vært en viktig del av miljøet, men selskapet, med om lag 190 ansatte, er nå i ferd med å bli avviklet ved Stavanger lufthavn. Forsvaret har en omfattende aktivitet på nordøstsiden av flyplassen, med Collocated Operating Bases (COB), Dronetjenesten og 330 skvadron. Sola flystasjon er også hjemmebase for forskjellige elementer fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Det er planer om videre utvikling av Forsvarets aktiviteter. Hovedredningssentralen for Sør-Norge har sin base ved lufthavnen og er et viktig kompetansemiljø for redning og beredskap. Avinor har om lag 230 ansatte i administrasjon, flysikkerhet, markedsføring, utbygging, mm. Avinor engasjerer eksterne selskaper for å bistå med sikkerhet og kontrolltjenester. Omfanget av dette er i stor grad styrt av internasjonale reguleringer og passasjervekst. I tillegg er det et betydelig og økende antall ansatte knyttet til hotell og restaurantdrift, detaljhandel og annen servicevirksomhet ved flyplassen. Det er vanlig å måle antall årsverk ved flyplasser i forhold til antall passasjerer. Figuren nedenfor viser at Stavanger lufthavn, Sola er den flyplassen som har flest årsverk i forhold til antall passasjerer. Stavanger lufthavn må derfor antas å ha et relativt sterkere næringsmiljø enn andre flyplasser. Det er identifisert betydelige vekstmuligheter for næringsmiljøet ved Stavanger lufthavn, Sola. I helikopterbransjen er det mye som tyder på at aktiviteten vil øke i årene framover, noe som i seg selv genererer ringvirkninger. Det er henvendelser fra flere utenlandske aktører som ønsker å etablere seg ved flyplassen hvis en kan tilby næringsarealer. Innenfor opplæring/simulering er det betydelige muligheter for videre ekspansjon eller nyetableringer. Stadig flere reisende etterspør produkter og tjenester som vil medføre mange muligheter for økt aktivitet. Flyfrakt og annen logistikkvirksomhet er et sentralt miljø med utviklingsmuligheter. Flyfrakt avhenger av faktorer som kritisk masse, regularitet, tidsfokus og vekt. Selv om flyfrakt kun benyttes når det haster å få fram utstyr, er det et viktig tilbud for oljevirksomheten. De store volumene kan likevel finnes i flyfrakt av norsk laks via interkontinentale flyvninger fra Stavanger lufthavn, Sola. Logistikkmessig er det en fordel om flyfraktaktivitetene kan plasseres nær hovedterminalen, ettersom flyfrakt ofte er en del av den ordinære rutetrafikken. Dersom Stavanger lufthavn kan tiltrekke seg Det største utviklingspotensialet for nye flere basefly dvs. fly som opererer en direkterute til utlandet og stasjonerer fast over natten i de store arealene rundt flyplassen. Det er arbeidsplasser ved Stavanger lufthavn ligger vil det gi betydelige ringvirkninger i form press på arealer i Stavangerregionen, og av arbeidsplasser og kjøp av varer og tjenester. næringsarealer rundt flyplassen mot Sola Beregninger foretatt av Møreforsk viser at ett sentrum og Forus vil med stor sannsynlighet fly som opererer med Stavanger lufthavn som være attraktive for virksomheter som legger base, vil kunne generere om lag 150 arbeidsplasser. I tillegg kommer indirekte virkninger. Internasjonalt er dette en økende trend, og vekt på nærhet til flyplass ved lokalisering. rundt de internasjonalt orienterte flyplassene vokser det fram betydelige næringsmiljøer. FIGUR08 ANTALL ÅRSVERK / MILLIONER PASSASJERER 2011 Kilde: Avinor Stavanger, Sola 622 Oslo, Gardemoen 569 Tromsø, Langnes 444 Trondheim, Værnes 436 Bergen, Flesland 393 0 200 400 600 800 22 23
5.1 Utvikling i rutetilbudet 5 Regionen samarbeider om å dokumentere lufthavn genererer økt trafikk, ved å realisere etterspørsel etter nye rutetilbud. Det er etterspørsel som tidligere ikke var dekket. etablert et ruteutviklingsforum, med bred deltakelse fra næringsliv, kommuner, Stavanger lufthavn har for tiden 12 destinasjoner på innland og 30 på utland. I tillegg fylkeskommunen, organisasjoner og Avinor. Forumet kartlegger muligheter for å styrke kommer ulike charterruter. Gjennom de lufthavnens rutetilbud, blant annet ved å siste ti årene har Stavanger lufthavn hatt etablere flere direkte ruter fra Stavanger. betydelig vekst i antall direkteruter, spesielt Både næringsliv og private har sterke ønsker til europeiske destinasjoner. All erfaring om flere direkte ruter. Erfaring viser at opp- tilsier at en stor del av passasjerveksten ikke rettelse av nye direkteruter fra Stavanger ville blitt realisert uten disse direkterutene. FIGUR09 DESTINASJONER FRA STAVANGER ETTER PASSASJERTALL 2002 2011 REGIONENS BIDRAG TIL UTVIKLING AV STAVANGER LUFTHAVN, SOLA 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 Amsterdam/ Schiphol Ferie London/Heathrow Aberdeen København 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Polen Newcastle Gøteborg Reykjavik/Keflavik Billund Stockholm/Arlanda Paris Berlin/Schoenef Frankfurt Amsterdam/Schiphol Ferie London stn/gatwick London/Heathrow Aberdeen København 24 25
Flere ruter vil påvirke både det voksende privatmarkedet og bedriftsmarkedene. I dag går en stor andel av flyene gjennom de store flytrafikknutepunktene Amsterdam, København og Frankfurt. Det er særlig flyvninger via Amsterdam som har økt i de siste ti årene. Det er vanskelig å sette terskelverdier for når trafikkgrunnlaget er tilstrekkelig for direkte flygninger til store destinasjoner. Det er likevel svært sannsynlig at det vil bli etterspørsel etter nye direkte flygninger til mange nye destinasjoner. For bedriftsmarkedet vil dette henge sammen med utviklingen i nye markeder (særlig innenfor olje og gass) og med hvilken posisjon norske selskaper vil ta i denne utviklingen. Om oljeaktiviteten videreutvikles i det omfanget en ser konturene av i dag, kan det om noen år for eksempel være grunnlag for direkteruter til destinasjoner i Asia og Brasil. Langdistanseflyreiser er noe av det som har størst vekst internasjonalt. Kombinasjonen flyfrakt og passasjergrunnlag utgjør den kommersielle plattformen for nye flytilbud. Ved beregning av nye flytilbud, bør kombinasjonen passasjerer og flyfrakt være et forhold en bør legge inn i prognosene for passasjerutvikling. Det forventes økende etterspørsel etter nye rutetilbud framover. Eksempelvis er det kommet tre nye ruter til ulike destinasjoner i Polen de senere årene. Alle er et resultat av økt arbeidsinnvandring fra Polen til Stavangerregionen. Disse rutene gir også et interessant nytt tilbud til feriereisende. Det internasjonale flyrutetilbudet ved Stavanger lufthavn, Sola er en viktig faktor for å tiltrekke utenlandsk arbeidskraft til regionen. Det er verdt å legge merke til at det er veksten i private reiser som står for den sterkeste passasjerøkningen i de siste ti årene, og som dermed danner mye av det kommersielle grunnlaget for nye ruter. Stavangerregionens innbyggere reiser stadig oftere ut i verden, på lengre ferier, kortere helgeturer, eller for å besøke slekt og venner. God inntektsutvikling for regionens innbyggere gjør det mulig for stadig flere å reise hyppigere, ikke minst for den eldre befolkningen. FIGUR 10 UTENLANDS RUTETILBUD FRA STAVANGER LUFTHAVN, SOLA, 2012 Kilde: Avinor 26 27
5.2 Evne til regionalt samarbeid er viktig for flyplassen Stavangerregionen er kjent for offensiv satsing og tilrettelegging for verdiskaping og næringsutvikling. Regionen er over flere år rangert som best i Norge på evne til vekst og nyskaping. Dette skyldes ikke minst at offentlige aktører, organisasjoner og næringsliv har klart å samarbeide på tvers. Det finnes flere samarbeidsfora, og det er i flere sammenhenger vist evne til å utvikle store satsinger i fellesskap. Stavanger lufthavn er en sentral samarbeidspartner i mange av disse foraene. Det er viktig for den videre utviklingen av flyplassen at samhandlingen med sentrale regionale aktører videreutvikles. Spesielt gjelder det å finne gode, framtidsrettede løsninger for tilbringertjenesten. TØI har beregnet forventet vekst til 6 millioner passasjerer i 2020. Med denne veksten vil transport til og fra flyplassen kunne bli en betydelig flaskehals. Parkeringsmulighetene er allerede begrensede, og det er ønskelig at de forbeholdes kundegrupper med dårlige kollektivmuligheter. Det haster derfor med å få på plass en effektiv og god regional løsning for kollektivtransport til flyplassen. Mye tyder på at en transportkorridor, gjerne med bybane til Forus med forbindelse til jernbanens dobbeltspor, vil kunne være en god løsning. I tillegg må det legges til rette for supplerende busstilbud. Stavangerregionen og lufthavnen har felles interesser i å markedsføre regionen overfor potensielle tilreisende, studenter og personer som kan tenke seg å finne arbeid her. Markedsføring av regionen som et attraktivt sted å arbeide i, bo i og reise til, må til. Gjennom destinasjonsselskapet RegionStavanger blir det samarbeidet om å markedsføre og profilere regionen overfor utenlandske turister. Dette samarbeidet kan videreutvikles mot andre målgrupper blant annet for å rekruttere arbeidskraft. Miljøene for forskning og høyere utdanning, med Universitetet i Stavanger i spissen, har stadig større betydning for regionens vekst og attraksjonsverdi. Det samme gjelder Universitetssykehuset i Stavanger. Dette er store og viktige arbeidsplasser med mange høyt kompetente medarbeidere og brede internasjonale relasjoner. Stavanger lufthavn, Sola, med gode flyforbindelser til utlandet, er av største viktighet for at universitetet og annen forskningsbasert virksomhet skal kunne utvikle seg i regionen. Avinor må til enhver tid legge til rette for kommersielle aktiviteter som gir selskapet god inntjening og sikrer handlingsrom og grunnlag for nye investeringer til den videre utbyggingen av Stavanger lufthavn, Sola. Tilrettelegging av de store arealene rundt flyplassen vil stimulere etablering av bedrifter som har nytte av nær tilgang til flyplass. I en region som er sterkt presset på sentralt beliggende næringsarealer, vil områdene rundt flyplassen være et godt supplement. I utviklingen av næringsarealene er Avinor avhengig av lokale og regionale myndigheters vilje og evne til rask saksbehandling og utvikling av planer som kan gi flyplassen nødvendig handlingsrom. Et godt samspill med kommunen er en forutsetning for å sikre at de tilliggende arealene utnyttes på en måte som er forenlig med videreutvikling av flyplassen. Aktuelle temaer i denne sammenhengen er støyproblematikk, andre miljøforhold, konflikter i forhold til landbruk, tilstrekkelig med parkeringsplasser osv. Avinor arbeider for tiden med tiltak for å utvide kapasiteten for bagasjehåndtering, innsjekking osv. i tråd med kartlagte behov. I planene for arbeidet inngår bygningsmasse og utearealer som kan håndtere den forventede passasjerveksten, så vel som videre utvikling av gode tjenester og produkter som reisende etterspør. Avinor har et langsiktig samarbeid med Forsvaret på Stavanger lufthavn Sola. Forsvaret har en tydelig regional rolle i Rogaland. Avinor ønsker å legge til rette for at Forsvaret kan fortsette sin aktivitet ved Stavanger lufthavn Sola 28 29
6.1 Befolkningsutvikling 6VIKTIGE DRIVERE FOR FLYPLASSENS UTVIKLING Rogaland er et av fylkene som har hatt sterkest vekst i befolkningen gjennom det siste tiåret. Som figuren nedenfor viser, går utviklingen i Norge i retning av sentralisering til de store FIGUR 11 BEFOLKNINGSVEKST I NORGE; GJENNOMSNITT 2005 2009 byregionene, og blant disse utmerker Stavangerregionen seg som en av byregionene med sterkest befolkningsvekst. Kilde: SSB 30 31
Ved inngangen til 2012 var det om lag 320.000 innbyggere i Stavangerregionen, som her er definert som arealet i en 45 minutters pendlingsavstand fra bysenteret. Fra 2000 til 2011 økte befolkningen i regionen med 47.000, eller 18,7 prosent. Det forventes fortsatt sterk befolkningsvekst, og mye tyder på at veksten man fram mot 2020 vil fortsette på samme nivå som i de siste årene. Det er en klar sammenheng mellom passasjerutviklingen på Stavanger lufthavn, Sola og befolkningsveksten i regionen. I 2012 har Rogaland om lag 440.000 innbyggere. Befolkningsframskrivinger viser at folketallet i Rogaland kan vokse til 550.000 personer i 2020, dersom veksten holder seg på samme nivå framover. FIGUR 12 9.000 8.000 BEFOLKNINGSVEKST I ROGALAND 1998 2011 Kilde: SSB 7.000 Stavangerregionen har i de siste fem årene hatt en årlig netto tilflytting på om lag 4.000 personer. Tilflyttingen skyldes netto innflytting fra utlandet, mens det har vært noenlunde balanse mellom inn- og utflytting innenlands. De kommunene i Rogaland som har hatt størst vekst, ligger nært opp til Stavanger lufthavn, Sola. Den sterke tilflyttingen fra utlandet, som i stor grad er arbeidsinnvandring, gir i seg selv grunnlag for økt trafikk over lufthavnen. En stor andel av innvandrerne kommer fra Øst-Europa, og det opprettes stadig nye flyruter til innvandrernes opprinnelsesland. Mange arbeidsinnvandrere har en periode med pendling og midlertidig arbeid før de melder flytting til Norge. I denne perioden reiser de hyppigere fram og tilbake til hjemlandet. I tillegg vil mange besøke hjemlandet regelmessig, særlig i de første årene etter flytting til Rogaland. Med nye og bedre kommunikasjonsruter internt i fylket, utvides lufthavnens omland, og en større andel av fylkets innbyggere vil etter hvert regne Stavanger lufthavn, Sola som sin hovedflyplass. Det betyr at om lag 200.000 flere personer enn i dag kan ønske å benytte lufthavnen. Samtidig vil Stavanger lufthavn merke økende konkurranse fra for eksempel Haugesund lufthavn, Karmøy. Økning i folketall, arbeidsinnvandring og utbygging av vegnettet er alle faktorer som vil bidra til at passasjertallet for Stavanger lufthavn fortsetter å øke. 6.000 5.000 4.000 3.000 2.000 1.000 0-1.000-2.000 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 Netto fødselsoverskudd i Rogaland Nettoinnflytting fra utlandet Nettoinnflytting fra øvrige fylker i Norge 32 33
6.2 Flere arbeidsplasser er motoren bak regionen og flyplassen Veksten i antall arbeidsplasser i Rogaland har over tid vært den høyeste i landet. Fra 2001 til 2011 fikk fylket bortimot 50.000 nye arbeidstakere (25,7 %). Petroleumssektoren har vært den fremste motoren, en utvikling som trolig vil akselerere på grunn av store, nye funn og forventninger om rekordhøye investeringer på norsk sokkel. Men Rogaland har en allsidig næringsstruktur, med høy aktivitet også innenfor maritim virksomhet, industri, bygg/anlegg, varehandel og tjenesteyting. Landsdelen er særlig sterk på næringsklynger som blir vurdert som de mest framtidsrettede og mest verdiskapende. Ifølge rapporten fra det nylig gjennomførte forskningsprosjektet «Et konkurransedyktig Norge», er det næringsklyngene Petroleum, Maritim og Sjømat som har de beste forutsetningene for å lykkes i framtiden, i kombinasjon med viktige tilgrensende sektorer som finans og forretningsmessige tjenester. Felles for disse er at aktiviteten er svært internasjonalt orientert og at tilgang til flyplass med gode internasjonale forbindelser er av stor betydning. Oljevirksomheten har særlig stor betydning for arbeidsreiser gjennom Stavanger lufthavn, Sola. Kartlegginger fra Rystad Energi viser at bedrifter lokalisert i Stavangerregionen får en stadig mer dominerende stilling i petroleumssektoren. Med økende aktivitet kan oljenæringens omfang bli enda viktigere for regionen i årene framover. Det er imidlertid også risiko knyttet til petroleumsnæringens dominerende stilling. Nedgang i oljerelatert aktivitet gir umiddelbart store negative konsekvenser for næringslivet på Nord-Jæren. Det får også konsekvenser for antall arbeidsreiser. Reiseaktiviteten er erfaringsmessig blant det som først skjæres ned på, når bedriftene kutter kostnader. Kartlegginger av arbeidsreiser hos store internasjonale bedrifter i Stavangerregionen viser at ledere fra hovedkontoret reiser stadig hyppigere. For bedriftsledere er det viktig å følge opp spesialister og fagmiljøer som sitter spredt på avdelingskontorer i Norge og i andre land. I tillegg har hovedkontoret ofte møter med deltakelse fra avdelinger som er lokalisert andre steder. For å beholde store hovedkontorer i Stavanger, er det derfor avgjørende at regionen har en effektiv flyplass med et godt nasjonalt og internasjonalt rutenett. Hyppige avganger til store knutepunkter er vurdert som like viktig som direkteruter til mange destinasjoner. FIGUR 13 SYSSELSETTING ETTER NÆRINGER, ROGALAND 2010 Kilde: SSB FIGUR 14 INNTEKTER FOR LEVERANDØRBEDRIFTTER ETTER REGION, 2000 2010 Olje og gass Norge Kilde: Rystad Energi Internasjonalt Annen industri NOK millioner 120 100 Stavanger area 80 60 40 20 0 Oslo/Akershus Nordvestlandet Bergen area Vestfold/Buskerud/ Grenland Not in Norway Sørlandet Haugesund/ Stord area Trøndelag Nord-Norge 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 34 35
Erfaringer fra tidligere perioder med høye investeringer og stor utbyggingsaktivitet på sokkelen, viser at det er store utbyggingsprosjekter som i særlig grad gir betydelig økning i antall reiser. Fasene i prosjektutviklingen påvirker reiseomfanget, som er aller størst i faser med inspeksjon og tett oppfølging av utbygginger utenlands og i Norge. Med utbyggingsfelter lengre mot nord og mye aktivitet utenlands, ved bygging av installasjoner, genereres særlig stor reiseaktivitet. Den norske leverandørindustrien hadde en omsetning i utlandet på om lag 118 milliarder kroner i 2009. Omsetning overfor norsk sokkel samme år var på 126 milliarder kroner. Utviklingen indikerer at Asia/Australia, Vest-Afrika og Brasil blir stadig viktigere markeder for norsk leverandørindustri. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil den nedfelle seg i økt reiseaktivitet til destinasjoner i disse områdene. Store deler av næringslivet må til utlandet for å rekruttere arbeidskraft, særlig i bransjer som bygg og anlegg, oppdrett, hotell og reiseliv, samt spesialiserte IKT- og ingeniørtjenester. Med et godt rutenettverk øker rekrutteringsmulighetene. Store virksomheter i petroleumssektoren har over lengre tid vært sterkt til stede både i nordområdene og internasjonalt. Nå etablerer også flere av de mindre industrivirksomhetene avdelingskontorer nordover langs kysten og utenlands. Kartlegging viser at reiseaktiviteten blant ledere av mindre petroleumsvirksomheter er like høy som i de store virksomhetene. Reiseliv / turisme Det har det siste året vært sterk vekst i reise- FIGUR 35 30 15 UTENLANDSK OMSETNING NORSKE OFFSHORELEVERANDØRER 2007 OG 2009 Kilde: Menon Omsetning 2009 Omsetning 2007 livet i regionen, etter en sterk nedgang i kjølvannet av finanskrisen. Noe av veksten skyldes økning i forretningsreiser og vekst i kurs- og konferansemarkedet. Samtidig er antall overnattinger i ferie- og fritidsmarkedet i vekst. Veksten var størst for personer fra utlandet. Nesten all vekst i innkommende turisme de siste ti årene er flybasert. 25 20 15 10 5 0 Sørøst-Asia, India og Australia Angola, Nigeria og resten av Vest-Afrika UK og Nordsjøen utenom norsk sokkel USA og Canada Brasil, Venezuela og Mexico Andre regioner Russland, Aserbadsjan og Kasakhstan Kina Iran og den arabiske halvøy Nord-Afrika og Middelhavet Avinor har gjennom de siste årene samarbeidet med destinasjonsselskapene i regionen om å markedsføre og selge Stavangerregionen. Mye tyder på at en del av veksten i antall passasjerer skyldes aktivt markedsarbeid, og det er for tidlig å si om den positive utviklingen blir en varig trend. Isolert sett vil gjeldssituasjonen og finansuro i mange europeiske land trekke i negativ retning for ferie- og fritidsmarkedet. Samtidig ser en at store grupper av turister fra Russland og Asia er på veg inn i det norske markedet, og Stavangerregionen bør ta en andel av dette markedet. 36 37
6.3 Nye selskapsstrukturer påvirker reiseaktiviteten De store selskapene blir stadig mer internasjonale, noe som i seg selv øker reiseaktiviteten. Kartlegginger viser at Stavangerregionen har dobbelt så mange store foretak som en kunne forvente ut fra størrelsen. Om lag 60 % av de store selskapene i regionen er tilknyttet oljevirksomheten enten oljeselskaper eller leverandører. Det blir stadig flere store selskaper i Rogaland. Dette er en utvikling som har foregått over lengre tid, og mye tyder på at den fortsetter. Med hensyn til individuelle arbeidsoppgaver, mener 69 prosent at flyplassen er svært viktig eller avgjørende for at de skal få utført sine daglige arbeidsoppgaver, og det er ingen som mener den ikke er viktig. Det er særlig personer i bedriftsledelsen som ser viktigheten av lufthavnen, og nær hver FIGUR 15 VIKTIGHETEN AV STAVANGER LUFTHAVN, SOLA FOR BEDRIFTENE PÅ UTVALGTE OMRÅDER, I PROSENT tredje toppleder sier at Stavanger lufthavn, Sola er avgjørende for at de skal kunne gjennomføre arbeidsoppgavene sine. Kart- leggingen viser at det gjennomsnittlige antallet innenlands- og utenlandsreiser var dobbelt så stort for bedriftenes toppledelse, som for andre personellkategorier. Webundersøkelser fra TØI viser at for bedrifter i Stavangerregionen i en rekke sammenhenger er avhengig av en godt fungerende flyplass med gode flyrute tilbud. At tre av fire mener lufthavnen er svært viktig eller avgjørende for å opprettholde kontakt med andre deler av virksomheten, viser at flytrafikk er blitt en grunnleggende premiss for å utvikle og opprettholde samarbeid internt i bedriftene. Det gir seg også utslag i at store selskaper har større reiseaktivitet enn andre, særlig de som er del av et internasjonalt selskap. Utviklingen i bedriftsstrukturen i Stavangerregionen, med en stadig større andel store og internasjonalt orienterte virksomheter, tilsier at flyplassen blir stadig viktigere for næringslivet i regionen. 38 39