SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: N02 &13 Arkivsaksnr.: 12/669-2 Dato: 07.03.12 HØRING - KOLLEKTIVTRANSPORTPLAN BUSKERUD INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET: Buskerudbyrådmennenes forslag til felles vedtak: 1. Kommunene i Buskerudbyen støtter hovedtrekkene i forslag til kollektivtransportplan for Buskerud med sin todeling av målsettinger, strategier og virkemidler i forhold til byområder og distrikter. 2. Kommunene i Buskerudbyen ber fylkeskommunen tydeliggjøre i endelig plan at fylkeskommunens oppfølging av planens mål og strategier i Buskerudbyområdet vil skje gjennom fylkeskommunens deltakelse i Buskerudbysamarbeidet. 3. Kommunene i Buskerudbyen ber fylkeskommunen om å beskrive handlingsprogrammet for kollektivtrafikk i Buskerudbyområdet som en del av Buskerudbypakke 2. 4. Kommunene i Buskerudbyen ber om at planens forutsetning om at all styrking av kollektivtrafikktilbudet skal finansieres med trafikantbetaling tas ut av planen og realitetsbehandles etter at rammene for Buskerudbypakke 2 og trafikantbetaling er lokalpolitisk behandlet for Buskerudbyen. 5. Kommunene i Buskerudbyen støtter fylkeskommunens betraktning om at finansieringsutfordringen blir den vanskeligste å løse for å iverksette en ambisiøs kollektivtrafikkplan. Det er derfor viktig at alle muligheter for finansiering blir vurdert. Kommunene i Buskerudbyen vil derfor be fylkeskommunen vurdere å omprioritere midler innenfor egne områder og at fylkeskommunen tar initiativ til økt statlig finansiering av kollektivtrafikken. 6. Kommunene i Buskerudbyen mener at innføring av planretningsliner først og fremst hører hjemme i areal- og transportplaner. Kommunene vil i så måte peke på den felles areal- og transportplanen som det rette stedet å forankre og bruke planretningslinjer innenfor Buskerudbyens område. Rådmannens forslag til tilleggsuttalelse fra Drammen kommune: 7. Drammen by er det området i Buskerud med klart best forutsetninger for at bussen er et miljøvennlig og kapasitetssterkt alternativ til privatbil. Busstilbudet her må gis særlig fokus i oppfølgingen av planen. De 2 første punktene under strategi H2.5 bør endres til: Bussmateriell som betjener tettsteder skal oppfylle gitte kvaliteter i.f.t. brukerne, m.h.t. tilgjengelighetskrav, komfort, støy, oppvarming og nedkjøling. Bussmateriell skal være støysvake i.f.t. omgivelsene. I tillegg bør følgende punkter føyes til strategi H2.5: Det må være et mål å etablere 10 minutters avganger på hele det sentrale rutetilbudet i Drammen by. 1
Busstilbudet i rushtid skal ha kapasitet til å tilby de reisende behagelig reise. 8. Drammen kommune ber om at utbygging av Vestfoldbanen fra Drammen og sørover tas inn som et av infrastrukturprosjektene som Buskerud fylkeskommune skal påvirke staten til utbygging av, jmfr. planens strategi H2.4. Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli Byutviklingsdirektør 2
HØRING - KOLLEKTIVTRANSPORTPLAN BUSKERUD Denne saken er tredelt en kort, innledende betraktning fra rådmannen om kollektivtilbudet i Drammen (del 1), en fellesuttalelse fra Buskerudbykommunene (del 2) og en tilleggsuttalelse fra kommunen (del 3). DEL 1: INNLEDNING En velfungerende kollektivtransport er en premiss for utviklingen av en mer miljøvennlig by og byregion. Av Buskerudkommunene er Drammen, i kraft av sin bystørrelse, i en særstilling når det gjelder bruk av kollektivtransport. Det er i Drammen befolkningsveksten og trafikkveksten vil bli størst, og det er i Drammen en har forutsetninger for at kollektivtransport kan være en effektiv og miljøvennlig transportform som erstatter bilbruk, og bidrar til å hindre bilkøer. Mye av hensikten med Buskerudbysamarbeidet er å oppnå en slik utvikling, og da må kollektivtransporten gis en kvalitet som bidrar til dette. Finansiering fremstår som det største hinderet for å oppnå bedre kollektivtransport. I kollektivtransportplanen ønsker fylkeskommunen å klargjøre en forutsetning om at ekstrainnsats på kollektivtransport betinger tilleggsfinansiering med trafikantbetaling. Rådmannen mener Drammen bør ta inn over seg at trafikantbetaling vil måtte være et av virkemidlene om en skal oppnå et bedre og mer miljøvennlig transportsystem i Drammen, som kan løse de utfordringene om trafikkvekst som byregionen står ovenfor. Dette ligger også til grunn i de avtalene som kommunen har inngått ang. Buskerudbysamarbeidet. Detaljene om hvordan en slik trafikantbetaling skal utformes må avtales i de prosesser som Buskerudbysamarbeidet har startet angående Buskerudbypakke 2 og trafikantbetaling. Dette kan imidlertid ikke frita fylkeskommunen for de forpliktelsene de har i.f.t. å tilby et godt kollektivtilbud. De nedskjæringene i rutetilbudet som har funnet sted nylig, gir i denne sammenheng et meget dårlig signal til bysamfunnet, og stemmer dårlig med Buskerudbysamarbeidets mål og ambisjoner. Dersom det skal opprettes trafikantbetaling som skal brukes til kollektivtrafikk, må det være en soleklar forutsetning at dette kommer i tillegg til, og ikke til erstatning for, ordinære driftsmidler til kollektivtransporten. Rådmannen forholder seg allikevel til fellesuttalelsens punkt 4, og er innstilt på at dette håndteres fullt ut Buskerudbysamarbeidets igangsatte prosesser. DEL 2: DE 5 RÅDMENNENES OG FYLKESRÅDMANNENS FELLES VURDERING OG ANBEFALING Etter samråd mellom rådmennene i Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg er det utarbeidet forslag til en felles uttalelse med likelydende forslag til vedtak for del 1 av saken. Kommunene i Buskerudbysamarbeidet vil gi honnør til fylkeskommunen for at kollektivtrafikkplanen løfter frem de felles utfordringene innenfor transportsektoren som de tettest befolkede områdene av fylket står ovenfor. Visjon, overordnede mål og strategiene er ambisiøse og i de fleste tilfeller i godt samsvar med Buskerudbyens egne målsettinger for utviklingen av arealbruk, transport og miljø. Kommunene i Buskerudbyen reagerer på at fylkeskommunen ikke i større grad omtaler Buskerudbyen som en del av fylket som allerede har en samordnet plan og strategi for å løse de 3
selvsamme utfordringene som kollektivtrafikkplanen skal løse. Buskerud fylkeskommunes erfaringer, som partner i dette forpliktende samarbeidet, burde vært trukket frem som et eksempel på hvordan kommuner, fylke og statsetater kan samarbeide for i felleskap kunne håndtere de store transportutfordringene som deler av fylket står ovenfor. A: Kollektivtrafikkplanens mål strategier og handlingsprogram: Følgende er foreslått i høringsutkastet: Visjon for kollektivtransporten Det skal være enkelt og attraktivt å reise kollektivt. Overordnet mål for kollektivtransporten 1. Kollektivtransporten (tog og buss) i Buskerud har en sentral rolle i å dekke befolkningens ulike behov for persontransport, gjennom et velfungerende samspill med andre trafikkanter som gange, sykkel, bil og fly. 2. Kollektivtransporten er tilrettelagt for å redusere negative miljøvirkninger fra samferdsel ved at tilbudet er best i tettbygde områder, mens tilbudet i distriktene primært sikrer befolkningens grunnleggende mobilitet. 3. Satsing i byer og tettbygde områder har fått økt finansiering. I distriktene utvikles kollektivtransporten innenfor tilskuddsnivået slik det var i 2012 (da planen ble vedtatt). Fire alternative scenarier for utvikling av kollektivtransporten i Buskerud. 1. Fallende kollektivandel. 2. Forsvare forholdet bil kollektiv. 3. Dobling av kollektivtransporten. 4. Kollektivtransporten tar hele veksten i motoriserte reiser. Kollektivtransporttilbudet i de fire alternativene med tilhørende virkemidler for utvikling av infrastrukturen, arealbruk og finansiering er beskrevet. Planforslaget bygger på scenario fire; «Kollektivtransporten tar hele veksten i motoriserte reiser» med visjon, målsettinger og strategier for å nå disse. Vedrørende kollektivtransportplanens forslag til mål, strategier og handlingsprogram så har buskerudbykommunene kommet frem til følgende felles uttalelse. - Kommunene i Buskerudbyen støtter hovedtrekkene i forslag til kollektivtransportplan for Buskerud med sin todeling av målsettinger, strategier og virkemidler i forhold til byområder og distrikter. - Kommunene i Buskerudbyen ber fylkeskommunen tydeliggjøre i endelig plan at fylkeskommunens oppfølging av planens mål og strategier i Buskerudbyområdet vil skje gjennom fylkeskommunens deltakelse i Buskerudbysamarbeidet. - Kommunene i Buskerudbyen ber fylkeskommunen om å beskrive handlingsprogrammet for kollektivtrafikk i Buskerudbyområdet som en del av Buskerudbypakke 2. 4
Begrunnelse: Målsettingene for kollektivtransporten i planforslaget er offensive og i godt samsvar med Buskerudbyen målsettinger. Planforslaget viser sammenhenger mellom målsettinger og nødvendige virkemidler på en god måte. Planen foreslår at kollektivtransport skal ta trafikkveksten i byer og tettsteder, mens i distriktene må kollektivtransporttilbudet løses innenfor dagens tilskuddsnivå. Kommunene i Buskerudbyen støtter dermed hovedtrekkene i forslag til kollektivtransportplan for Buskerud med sin todeling av målsettinger, strategier og virkemidler i forhold til byområder og distrikter. Kommunene i Buskerudbyen reagerer på at fylkeskommunen ikke i større grad omtaler Buskerudbyen som en del av fylket som allerede har en samordnet plan og strategi for å løse de samme utfordringene som kollektivtrafikkplanen skal løse. Buskerud fylkeskommunes erfaringer, som partner i dette forpliktende samarbeidet, kunne vært trukket frem som et eksempel på hvordan kommuner, fylke og statsetater kan samarbeide for i felleskap kunne håndtere de store transportutfordringene som deler av fylket står ovenfor. De 5 kommunene ber derfor fylkeskommunen tydeliggjøre i endelig plan at fylkeskommunens oppfølging av planens mål og strategier i Buskerudbyområdet vil skje gjennom fylkeskommunens deltakelse i Buskerudbysamarbeidet og at Buskerudbyen behandles som et samlet område for tiltak og at dette følges opp i det kommende handlingsprogrammet. B: Kollektivtrafikkplanens forslag til finansiering av økt satsing på kollektivtrafikk i byområdene Følgende strategier er foreslått for å nå overordnede målsettinger: 1. Kollektivtransport og miljøvirkninger Kollektivtransporten utvikles og tilrettelegges med et godt tilbud i tettbygde områder for å bidra til å redusere negative miljøvirkninger fra persontransport. 2. Kollektivtransport og arealbruk Fremtidig arealbruk skal bidra til å redusere det daglige transportbehovet og styrke bruk av kollektivtransport i de områder i fylket hvor det satses sterkest. 3. Finansiering av kollektivtransporten I tettbygde områder (med sterk satsing på kollektivtransport) innføres det en tilleggsfinansiering av kollektivtransport, som samtidig bidrar til å redusere bruken av privatbil, som for eksempel bompenger, vegprising, køprising og/ eller parkeringsrestriksjoner. Vedrørende kollektivtransportplanens forslag til finansiering av planens forslag om økt satsing på økt kollektivtransporttilbud i byområdene så har buskerudbykommunene kommet frem til følgende felles uttalelse: - Kommunene i Buskerudbyen ber om at planens forutsetning om at all styrking av kollektivtrafikktilbudet skal finansieres med trafikantbetaling tas ut av planen og realitetsbehandles etter at rammene for Buskerudbypakke 2 og trafikantbetaling er lokalpolitisk behandlet for Buskerudbyen. - Kommunene i Buskerudbyen støtter fylkeskommunens betraktning om at finansieringsutfordringen blir den vanskeligste å løse for å iverksette en ambisiøs 5
kollektivtrafikkplan. Det er derfor viktig at alle muligheter for finansiering blir vurdert. Kommunene i Buskerudbyen vil derfor be fylkeskommunen vurdere å omprioritere midler innenfor egne områder og at fylkeskommunen tar initiativ til økt statlig finansiering av kollektivtrafikken.. Begrunnelse: For å finansiere kollektivtransporttilbudet i byer /tettsteder påpekes nødvendigheten av tilleggsfinansiering (f. eks bompenger, køprising, vegprising) på en måte som også reduserer privatbilbruken. Et flertall av de 5 kommunene finner det uryddig at fylkeskommunen forskutterer denne konklusjonen. I Buskerudbysamarbeidet settes nå arbeidet i gang med å utrede mulighetene for trafikantbetaling. I planforslaget beskrives finansiering av tilbudet med at fylkeskommunen ikke skal prioritere mere midler enn dagens nivå. Økt tilbud må dermed finansieres med inntekter fra billetter eller med tilleggsfinansiering, eventuelt at kommuner og staten gir ytterligere tilskudd. De 5 kommunene mener at fylkeskommunen gjennom en slik plan bør ta en mer aktiv rolle i å peke på hvilke andre mulige finansieringskilder som foreligger for å kunne bidra til å oppfylle målsettingene om vekst i antall kollektivpassasjerer som planen legger opp til. Påvirkning av fylkeskommunens rammetilskudd fra staten, omdisponering fra andre områder og effektiviseringsgevinster bør kunne vurderes nærmere i planen. Kommunene i Buskerudbyen ber derfor om at planens forutsetning om at all styrking av kollektivtrafikktilbudet skal finansieres med trafikantbetaling tas ut av planen og realitetsbehandles etter at rammene for Buskerudbypakke 2 og trafikantbetaling er lokalpolitisk behandlet for Buskerudbyen. Gitt den forventede befolkningsveksten i disse områdene vil finansieringen av et forsterket kollektivtransportsystem kreve finansieringsløsninger utover trafikantbetaling. Buskerud fylkeskommune har det overordnede ansvaret for finansiering av kollektivsystemet i Buskerud og må gjennom sin deltakelse i blant annet Buskerudbysamarbeidet bidra til at nasjonale målsettinger om økt andel kollektivreisene nås. C: Kollektivtrafikkplanens forslag til retningslinjer for areal- og transportutviklingen i byområdene Det foreslås retningslinjer for arealplanleggingen i kollektivtrafikkplanen: Retningslinje 1: I kommuneplaner og reguleringsplaner skal det i kommunene Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Ringerike og Hole legges til rette for korte reiseavstander og redusert behov for bruk av bil gjennom lokalisering av boliger, skoler, arbeidsplasser, servicetilbud og infrastrukturtiltak. Retningslinje 2: I kommuneplaner og reguleringsplaner skal det i kommunene Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Ringerike og Hole tilrettelegges for betjening med kollektivtransport. I planene skal det vises en grunnstruktur for kollektivtransporten som er lett å bruke og som kan opprettholdes over tid. Vedrørende kollektivtransportplanens forslag for areal og transportutvikling i byområdene så har 6
buskerudbykommunene kommet frem til følgende felles uttalelse. - Kommune i Buskerudbyen mener at innføring av planretningsliner først og fremst hører hjemme i areal- og transportplaner. Kommunene vil i så måte peke på den felles areal- og transportplanen som det rette stedet å forankre og bruke planretningslinjer innenfor Buskerudbyens område. Begrunnelse: Planen foreslår to retningslinjer for areal- og transportutviklingen i de prioriterte by- og tettstedsområdene. Disse retningslinjene er i tråd med prinsippene for felles areal- og transportplan i Buskerudbyen, men i planen kunne det i større grad vært pekt på at nettopp slike felles areal- og transportplaner er et godt egnet verktøy for å kunne følge disse retningslinjene. Gitt posisjonen den kommende areal- transportplanen er tiltenkt for Buskerudbyområdet bør denne avklaringen tas i de planene og ikke i en overordnet kollektivtrafikkplan for hele Buskerud. DEL 3. TILLEGGSKOMMENTARER FRA RÅDMANNEN I DRAMMEN KOMMUNE Bussmateriell og busstilbud Deler av bussmateriellet som i dag trafikkerer byen fremstår som gammelt og nedslitt for trafikantene, og støyende overfor bysamfunnet. Parkering av materiell i sentrum og tidvis tomgangskjøring ved oppstart er også et dårlig bidrag til bymiljøet. Dette må i noen grad ses i sammenheng med at det skal inngås nye kontrakter fra og med 2014, men virker uansett uheldig med tanke på det løftet som kollektivtransporten må få i byens transportsystem i fremtiden. Det er nylig opprettet 10-minutters avganger til Konnerud, og noen av de andre bydelene har også lignende tilbud. Dette ser ut til å være en suksess for brukerne, og bør gjelde alle bydeler. Dersom kollektivtrafikken skal bidra til reduserte køer og rushtidstrafikk er det viktig at det finnes et kollektivtilbud som er et attraktivt alternativ for kundene. En ulempe med dagens stive ruter (tross alle fordelene i.f.t. oversiktlige avganger), er at dette ikke gir ekstrainnsats og kapasitet på de tider av døgnet hvor det er særlig behov, og hvor kollektivtrafikken kan spille størst rolle med å redusere bilkøene. De 2 første punktene under strategi H2.5 bør endres til: - Bussmateriell som betjener tettsteder skal oppfylle gitte kvaliteter i.f.t. brukerne, m.h.t. tilgjengelighetskrav, komfort, støy, oppvarming og nedkjøling. - Bussmateriell skal være støysvake i.f.t. omgivelsene. I tillegg bør følgende punkter føyes til: - Det bør være et mål å etablere 10 minutters avganger på hele det sentrale rutetilbudet i Drammen by. - Busstilbudet i rushtid skal ha kapasitet til å tilby de reisende behagelig reise. Infrastruktur I planens strategi H 2.4 Infrastruktur, om hvordan fylkeskommunen skal påvirke staten, er det kun den Buskerud-interne infrastrukturen og infrastrukturen rettet mot Osloområdet som er nevnt. For Drammen som regionalt knutepunkt på Østlandet, er det i tillegg viktig at sørkorridoren mot 7
Vestfold ivaretas. Dette må inkludere utbygging av Vestfoldbanen sørover fra Drammen, for redusert reisetid og høyere frekvens med tog. Vedlegg: Utkast til kollektivtransportplan for Buskerud 8