Oppgave 1 IT1301 Datastøttet læring 2008H Oppgave: Hva betyr digital kompetanse? Hvilke definisjoner er vanlige, og hvilke kunnskaper og ferdigheter mener du er viktige i dette begrepet? Dine meninger skal begrunnes NTNU 2008
Innholdsfortegnelse Forside... 1 Innholdsfortegnelse... 2 1 - Innledning... 3 2 - Begrepet Digital kompetanse... 3 3 - Digital kompetanse på flere nivåer... 4 4 - Plassering av samfunnsgrupper... 7 4.1 - Digital kompetanse i dagliglivet... 7 4.2 - Digital kompetanse i arbeidslivet... 8 4.3 - Digital kompetanse i skolen... 8 5 - Avslutning... 10 Referanseliste... 12 2
1 - Innledning Digital kompetanse for alle. Dette slagordet er visjonen bak Program for digital kompetanse 2004-2008 som ble lansert som et femårsprosjekt av Forsknings og Utdanningsdepartementet (UFD) i 2004. 1 Men hva menes egentlig med digital kompetanse? Hva innebærer dette uttrykket og hvilken betydning har denne kompetansen i forskjellige deler av dagens samfunn? I denne oppgaven vil jeg svare på disse spørsmålene ved og først gi noen vanlige definisjoner på uttrykket før jeg vil diskutere betydningen av disse. Jeg vil også gjøre rede for hva jeg selv legger i utrykket på forskjellige nivåer, og hva slags roller jeg mener det spiller, med hensyn på forskjellige deler av samfunnet. Jeg vil her ta for meg dagliglivet, arbeidslivet og skolemiljøet, der jeg vil legge hovedvekten på skolemiljøet med perspektiv fra både lærer og elev. Til slutt vil jeg samle alle trådene i en avslutning der jeg vil komme men en konklusjon som henter inn igjen problemstillingen. 2 - Begrepet Digital kompetanse Digital kompetanse, eller computer litteracy på engelsk, er et begrep som brukes mye i dagens raskt utviklende teknologisamfunn. Begrepet brukes ofte i sammenheng med spørsmål om integrasjon av data og teknologi i undervisning, men det har også betydning i mange andre deler av dagens samfunn. Men skal man benytte et slikt begrep må man også ha en definisjon på hva det innebærer, og i dette tilfellet finnes det en del mer eller mindre forskjellige definisjoner. Jeg velger her å starte med definisjonen som legges til grunn i Program for digital kompetanse : Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. 2 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), som er en nasjonal FoU-enhet (Forskning og Utvikling) innen feltet IKT og utdanning, har en litt mer spesifikk definisjon på uttrykket: 1 Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling. Program for digital Kompetanse: http://www.udir.no/upload/satsningsomraader/digital_kompetanse/digital_kompetanse_plan_0708.pdf 07.10.08, Program for digital kompetanse 2004-2008 programbeskrivelse: http://www.udir.no/upload/satsningsomraader/program_for_digital_kompetanse_2004-2008.pdf 07.10.08 2 Ibid 3
Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. 3 ITU sier i en annen beskrivelse av denne kompetansen at: Den digitale dannelsen handler om å kunne vandre på Internett, oppøve ferdigheter til å lese tekster, tolke sjangrer, være kildekritisk, produsere tekster, kommunisere og utvikle læringsstrategier. 4 Men hva menes så med å vandre på internett, kompetansen som bygger bro eller ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet? Er det virkelig slik at alle de forskjellige delene av dagens samfunn krever den samme digitale kompetansen? Når vi ser på disse definisjonene er det ingen tvil om at de er relativt overfladiske uten å egentlig si noe spesifikt om hva som er digital kompetanse. Kan vi virkelig si at ferdigheter til å lese tekster [og] tolke sjangrer er noe som bør ligge under digital kompetanse? Er ikke dette noe som er like relevant i annen kompetanse? På den andre siden er det lett å forstå at slike definisjoner fort blir litt uspesifikke da betydningen av begrep som digital kompetanse vil variere en del fra situasjon til situasjon. Derfor vil jeg nå, som nevnt tidligere, beskrive forskjellige nivåer av digital kompetanse, men først vil jeg problematisere selve uttrykket. Ser vi på første delen av begrepet møter vi ordet digital, og hva menes så med en digital kompetanse? Her kan det diskuteres om det kreves en forståelse for hva ordet digital egentlig betyr for å kunne si at man er digitalt kompetent. Etter min mening kan dette svaret både være ja og nei, noe jeg vil komme tilbake til, men det må her nevnes at ordet digitalt i denne sammenhengen brukes som et samlebegrep på den nye tids nye informasjonsteknologi, uten at dette nødvendigvis kobles til forståelse av hvordan de digitale kretsene og systemene bak teknologien fungerer. 3 - Digital kompetanse på flere nivåer Jeg vil nå dele inn digital kompetanse i fem nivåer der første nivå er det mest grunnlegende mens de videre nivåene er videreutviklinger av de tidligere nivåene, før jeg vil plassere de 3 Begrepet Digital Kompetanse: http://www.itu.no/digital_kompetanse/index_html 07.10.08 4 Leder digital kompetanse vol. 2: http://www.itu.no/tidsskrift/1158913510.58 08.10.08 4
forskjellige delene av samfunnet på de nivåene jeg mener de hører hjemme. 5 Disse nivåene vil selvfølgelig ha en flytende overgang, og de fleste vil nok høre til flere av nivåene, men jeg synes likevel det er nyttig å lage en slik oppdeling. Nivå 1: SAMFUNNS- MINIMUM Nivå 2: STATISK KUNNSKAP Nivå 3: DYNAMISK KUNNSKAP Nivå 4: KRITISK FORSTÅELS E Nivå 5: DIGITAL KUNNSKAP Figur 1: Nivåfordeling av digital kompetanse Nivå 1: Samfunnsminimum På dette nivået kreves kun et minimum av kunnskap om bruk av teknologi. Jeg har valgt å kalle nivået samfunnsminimum fordi jeg mener det er dette nivået man må ligge på for å i det hele tatt klare å være en deltaker i samfunnet. Eksempler på kunnskaper som kreves på dette nivået kan være bruk av fjernkontroll til for eksempel en TV eller dekoder, evnen til å ringe med en mobiltelefon og forståelse for betydningen av ord som internett, e-post og lignende uten å nødvendigvis kunne bruke disse. Typiske personer som befinner seg på dette nivået er eldre mennesker som ikke opplevde noen form for digital teknologi som unge, og som gjerne synes ny teknologi er fremmed og unødvendig. Nivå 2: Statisk kunnskap På dette nivået har man utviklet en evne til å gjøre hverdagsgjøremål ved hjelp av digital teknologi som PC og internett, men innen for begrensede rammer uten egen evne til å utvide disse rammene, derav navnet statisk kunnskap. Eksempler her kan være bruk av nettbank, E- 5 Disse nivåene er min egen oppdeling slik jeg selv mener digital kompetanse bør oppdeles. 5
post, tjenester som telefonkatalog på nett, søkemotorer for å finne informasjon og enkel bruk av applikasjoner som Word og Excel. Typiske tilhørere av dette nivået er generasjonen som er foreldre til dagens ungdom, der de gjerne har blitt opplært av sine egne barn til å bruke teknologien slik jeg har beskrevet. Nivå 3: Dynamisk kunnskap På dette nivået finner man gjerne de ungdommene som har lært opp sine foreldre på nivå 2, og her finner vi store deler av de som har fattet større interesse for bruk av teknologi enn de som befinner seg i de to foregående nivåene. Kunnskapen på dette nivået har gått fra å være statisk til å bli dynamisk. Med dette mener jeg at man har utviklet evnen til å kunne utvide sin egen teknologihorisont. Dette kan innebære evnen til å utnytte nye internettressurser eller å lære seg å bruke nye applikasjoner og verktøy. Tilhørerne på dette nivået har også i vesentlig større grad enn nivå 2 utviklet evner til å produsere noe ved hjelp av teknologiske verktøy. Eksempler på dette kan bruk av Powerpoint i presentasjoner, eller redigering av foto og video på PC. På dette nivået starter gjerne også en mer intensiv og annerledes bruk av teknologi innen sosialisering på nett og gjennom andre teknologikanaler. Eksempler på slik digital sosialisering kan være E-post, direktemeldingssystemer (MSN), sosiale nettverk (Facebook) og SMS. Nivå 4: Kritisk forståelse Fjerde nivå er en kritisk videreutvikling av nivå 3. Her kan forståelsen av og evnen til å bruke teknologi, applikasjoner og digitale ressurser sies å være svært lik nivå 3, men her kommer evnen til å være kritisk til bruk av teknologi, applikasjoners nytteverdi, digitale kilders troverdighet, og den digitale teknologiens baksider inn i bildet. Eksempler her kan for eksempel være skepsis til sosialiseringsnettverkene under nivå 3 med hensyn på personopplysninger og privat materiale, forståelse for at en dataapplikasjon ikke er det rette verktøyet i alle sammenhenger, kildekritikk til digitale kilder med hensyn på hvordan stoffet er publisert (privat hjemmeside, offentlig organ, interesseorganisasjon, kommersielt materiale) med utgangspunkt i for eksempel domene (.com,.no,.org,.gov, og så videre). Når det gjelder teknologiens bakside, mener jeg de uheldige bieffektene som følger teknologibruken. Dette kan være alt fra fysiske følger som fedme på grunn av for lavt aktivitetsnivå som følge av for mye tid foran en PC, eller ryggproblemer av feil sittestilling til mangel av konsentrasjon i arbeidet på grunn av utallige mer spennende tilbud. Som 6
eksempel på dette kan vi ta fristelsen for å bare ta en liten tur innom Youtube mens man skriver en skoleoppgave på PC. På dette nivået vil jeg også plassere kunnskap om, og forståelse for opphavsrett og riktig bruk av digitale kilder. Nivå 5: Digital kunnskap Øverste nivå på rangstigen innen digital kompetanse har jeg kalt digital kunnskap. Det jeg legger i dette er at de som tilhører dette nivået har det vi kan kalle virkelig digital kompetanse, altså forståelse for hvordan hardware, applikasjoner, verktøy, digitale ressurser, programmering og så videre virkelig fungerer. På dette nivået finner vi også evnen til å utvikle egne applikasjoner gjennom programmering, nettverksforståelse og kunnskap om datasikkerhet. Typiske tilhører til denne gruppen er personer som jobber eller er utdannet innenfor IT som for eksempel IT-ansvarlige ved bedrifter, programutviklere, dataingeniører. 4 - Plassering av samfunnsgrupper 4.1 - Digital kompetanse i dagliglivet Denne gruppen inneholder de som kun bruker digitale ressurser og verktøy på privat basis. Dette er en gruppe som selvfølgelig inneholder store forskjeller med tanke på nivå av digital kompetanse, fra nivå 1 der du har de som bruker kun det de må, mens du også har noen som har stor interesse for det digitale selv om de ikke bruker det i jobb eller skolesammenheng og som kanskje befinner seg helt på toppnivå. Det er også vanskelig å stille noen krav til denne gruppen siden det er snakk om privat bruk etter eget ønske, men det er ingen tvil om at kravene i det nivået jeg har kalt samfunnsminimum stadig øker i en mer og mer digitalisert verden. Det bør her også poengteres at digital kompetanse er viktig uansett livssituasjon da slik kompetanse ansees å bidra til et mer demokratisk samfunn. Tilgang på informasjon for alle vil også kunne være med på å utjevne the digital divide. 6 Digital divide er et uttrykk som brukes om skillet innen digital kompetanse og her viser det seg, slik det ser ut i dag, store forskjeller med hensyn på sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn og etnisitet. 7 6 Prosjekt for digital kompetanse: http://www.ub.uib.no/prosj/dk/bakgrunn.htm 12.10.08 7 Roblyer, M. D., Integrating educational technology into teaching 4 th ed., New Jersey 2006: p22 7
4.2 - Digital kompetanse i arbeidslivet Denne gruppen er de som benytter digitale verktøy og ressurser i arbeidshverdagen, med unntak av de som jobber innenfor IT med utvikling av systemer (de typiske tilhørerne til nivå 5 i nivåfordelingen). Etter min forståelse er dette en gruppe som består av mye statisk kunnskap, altså tilhørere til nivå 2. Det blir brukt faste verktøy og ressurser som gjerne blir kurset de som skal bruke det uansett bakgrunn, så kravene som stilles i denne gruppen vil nok i stor grad stå i stil til beskrivelsen av nivå 2. Et eksempel fra denne gruppen kan være en ansatt som tilbringer 8 timer daglig bak en skjerm med spesialiserte applikasjoner (som gjerne kan være svært avanserte), men som likevel ikke har evnen til å gjøre annet enn å bruke nettbank og andre enkle gjøremål med de digitale hjelpemidlene i hverdagen. 4.3 - Digital kompetanse i skolen Elevperspektivet Ser vi på gruppen som består av dagens skoleelever og studenter finner vi en gruppe som skiller seg svært ut fra de tidligere beskrevne gruppene. Dette er en gruppe med svært mye digital kompetanse, selv om det her også er et forholdsvis stort digital divide. Her snakker vi om en gruppe der de fleste er oppvokst i en verden med digitale verktøy og ressurser. Mange har brukt PC og internett så lenge de kan huske og for store deler av gruppen har elektronikk som mobiltelefon og bærbar pc eller PDA (Personlig Digital Assistent) nærmest blitt forlengelser av menneskekroppen. Dette medfører at dagens skoleelever og studenter gjerne kan inneha elementer fra alle nivåer i nivåfordelingen. Det høye nivået har selvfølgelig mange positive aspekter, men det kan også være problemer her da denne digitale kompetansen i stor grad er utviklet på grunnlag av egen utforskning, og viktige elementer kan ha falt utenfor. Eksempler på dette kan være at de har utviklet gode evner til å tilegne seg nye kunnskaper om hvordan de kan bruke nye verktøy som bilderedigeringsprogram og hvordan publisere bilder på Facebook, men forståelse om hva slags bilder man bør publisere på steder som Facebook kan mangle. På grunnlag av dette vil jeg plassere denne gruppen på tredje nivå, dynamisk kunnskap, selv om mange elever og studenter også har kunnskaper og evner tilhørende høyere nivåer. Et annet problematisk perspektiv i elevenes digitale kompetanse kan også være at de innehar kompetanse lærerne ikke har, noe som kan utnyttes i skolesituasjoner som for eksempel plagiat og fusk, noe jeg vil komme tilbake til under lærerperspektivet. Bakgrunnen for denne 8
forskjellen kan være at unge mennesker har lettere for å oppdatere seg på ny teknologi enn eldre mennesker, og det er vanskelig å si om dette skillet noen gang kan utjevnes helt. Lærerperspektivet Her møter vi igjen en gruppe med svært varierende digital kompetanse. Her kan de store forskjellene være på grunn av forskjeller i hva slags opplæring lærerne har fått, fagområde eller interesse for teknologi, men det er ikke sikkert at de med størst interesse for teknologi sitter på den beste digitale kompetansen. Dette sier jeg fordi jeg mener kravene til digital kompetanse hos lærere bør være svært allsidig. Det er lærerne i dagens informasjonssamfunn som i stor grad må møte den yngre generasjons kompetanse, som ofte på flere områder overgår lærernes, og dette skaper høye krav til dagens læreres digitale kompetanse. Det blir ofte påpekt at lærerne mangler digital kompetanse 8, noe jeg selv har opplevd i forskjellige sammenhenger, som jeg vil komme med et eksempel på senere. Jeg vil ikke her forsøke å gi noe svar på om det er mulig at lærer blir digitalt kompetente nok i det dynamiske informasjonssamfunnet, men jeg vil her gjøre rede for de kunnskaper og evner jeg mener læreres digitale kompetanse bør inneholde. For det første vil jeg si at det er viktig at lærere i så stor grad som mulig holder seg generelt oppdatert på teknologifronten slik at de har mulighet til å kommunisere på tilnærmet samme nivå som elevene. Dette har også viktig for at lærerne skal forstå hvordan elevene bruker teknologi i skolesammenheng på egenhånd, eller hvordan nyere teknologi kan negativt som for eksempel plagiat og juks. Et eksempel på mangel på slik kompetanse kan være at en lærer som bruker ferdiglagde prøver fra forlag ikke er klar over at disse prøvene kan ligge tilgjengelig for alle på nett, noe jeg selv opplevde i matteundervisningen på videregående. Dette førte til at store deler av klassen visste eksakt hvilke oppgaver som ville bli gitt på forhånd før vi fikk utdelt prøvene. Videre vil jeg si at det er viktig at lærerne er på et høyt nivå når det gjelder kritisk bruk av digital teknologi og ressurser og har evnen til å lære bort dette videre for å komplettere de unges digitale kompetanse som ofte kan være fragmentert. Her kan et eksempel være 8 Lærere mangler digital kompetanse: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/26/516267.html 12.10.08 9
kildekritikk og farene ved spredning av privat materiale og personlige data. Slik videre utvikling av elevenes digitale kompetanse er også viktig for å utjevne the digital divide. Når det gjelder bruk av teknologi i undervisningssammenheng er det viktig at lærerne har evnen til å velge ut de rette sammenhengene å bruke teknologien. Teknologi er ikke alltid den rette løsningen, og i mange tilfeller kan de gamle metodene være bedre. Teknologi må ikke brukes for teknologiens skyld. I de tilfellene der teknologi kan gi bedre læring er det også viktig at det velges ut riktige verktøy og programmer. Noe som fungerer som et positiv tilskudd i én sammenheng kan være negativt i en annen. 9 Det er selvfølgelig også viktig at lærerne har kunnskap om hvordan verktøyene skal brukes slik at elevene ikke trenger å bruke tid på å lære seg dette på egenhånd. Når det gjelder elevers bruk av teknologi i skolesammenheng er det viktig at lærerne også har kunnskap om den digitale teknologiens skyggesider som nevnt under nivå 4. Vil det hjelpe en allerede umotivert elev å få tilgang til Youtube eller Facebook når han skal skrive en oppgave han ikke egentlig fatter interesse for? Om jeg skal plassere lærerne på et nivå mener jeg de bør ligge på nivå 4, da med unntak av de som skal lære bort teknologifag eller utvikle læringsprogrammer som selvfølgelig bør være på øverste nivå. 5 - Avslutning Digital kompetanse for alle. Jeg vil konkludere med at det absolutt ligger noe i dette slagordet, selv om jeg mener at betydningen av begrepet er avhengig av situasjonen. Digital kompetanse er noe alle i det moderne informasjonssamfunnet trenger, og i større og større grad, men på forskjellige nivåer. Jeg vil påstå at tilhørerne av nivået jeg valgte å kalle samfunnsminimum er en utdøende rase og statisk kunnskap er på vei til å ta over som nederste nivå, men til gjengjeld er også samfunnet i en slik utvikling at dette nivået snart også bør regnes som samfunnsminimum. Når det gjelder læreres digitale kompetanse, som jeg anser som den mest relevante delen i forhold til faget, er det ingen tvil om at dette er svært viktig og at et visst nivå må kreves, men læreren er fremdeles viktigst og ny teknologi ikke alltid er løsningen. Teknologi kan gjøre god 9 Roblyer: s35 10
læring bedre, men kan aldri gjøre dårlig læring bra, og i noen tilfeller kan det ligge noe i uttrykket If it ain t broke, don t fix it. 11
Referanseliste Bøker: M. D. Roblyer, Integrating educational technology into teaching 4 th edition, New Jersey 2006 Nettressurser: Begrepet Digital Kompetanse: http://www.itu.no/digital_kompetanse/index_html, lest 07.10.08 Leder digital kompetanse vol. 2: http://www.itu.no/tidsskrift/1158913510.58, lest 08.10.08 Lærere mangler digital kompetanse: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/26/516267.html, lest 12.10.08 Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling. Program for digital Kompetanse: http://www.udir.no/upload/satsningsomraader/digital_kompetanse/digital_kompetanse_plan_ 0708.pdf, lest 07.10.08 Program for digital kompetanse 2004-2008 programbeskrivelse: http://www.udir.no/upload/satsningsomraader/program_for_digital_kompetanse_2004-2008.pdf, lest 07.10.08 Prosjekt for digital kompetanse: http://www.ub.uib.no/prosj/dk/bakgrunn.htm, lest 12.10.08 12