PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE

Like dokumenter
Endringsledelse - et relasjonelt perspektiv

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Gyldendal «Framtidens» barnehage en organisasjon i endring? Vibeke M. Mostad

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Ungdomstrinn- satsing


Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Ledelse av læreres læring

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Omstillinger utfordringer og muligheter. Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Hva er forutsetningene for et godt arbeidsmiljø og hvordan innfri disse i endring og omstilling?

Kvalitet i møtet med brukeren

2. Januar Tore Skandsen og Thomas Nordahl, SePU, Høyskolen i Innlandet

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Risikovurdering av arbeidsmiljøet. - omstillingsprosessen mot Trøndelag Fylkeskommune

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Kollektiv kompetanseutvikling

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

KS, Gode medarbeidersamtaler

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Hvordan vet vi at vi vet?

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Arbeidsgiverpolitikk mot 2020

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Risikovurderingens betydning ved omstilling. HMS-ledersamling 03.september 2014 HMS-sjef Kristin Ytreberg

Utvalgsleder Jan Sivert Jøsendal. Bergen, 24. mars 2017.

10-FAKTOR. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Tage Båtsvik - Asplan Analyse Oppstartssamling pulje 4 Lillestrøm 13. Januar 2009

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Læringsmiljø Hadeland

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde

Veiledning som fag og metode

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

PRAKTISKE PERSPEKTIVER PÅ ENDRING OG ENDRINGSLEDELSE

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Etiske retningslinjer


DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Konflikthåndtering og vanskelige samtaler. Seniorkonsulent Ann Vølstad, cand polit sosiologi

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ljan skole

EU Prosjekt Samarbeid Sandnes Helsingborg om ledelse for bedring av elevresultater

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

DRAMMEN 8. mai Verksted 5. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater

Innhold. Forord... 11

Indre Østfold kommune

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Årsplan Hjelteryggen sfo

Lærings- og innovasjonssystem ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole

Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle

PULS nåsituasjon etter PULS-samlingene våren 2016

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Forelesning og gruppearbeid

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Norges Skiforbund Langrenn

DELPROSJEKT «KULTURBYGGING OG VERDIAR» REFERAT FRÅ MØTE kl , Møterom på brannstasjon, Skodje Kommune

Lederkriterier i norske domstoler

Årsplan Hjelteryggen sfo

Den oppgaven du skal gjøre fram til neste samling dreier seg om din rolle som leder. Omgivelser

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Læringsledelse i teknologirike omgivelser

Innhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Bakgrunn Arbeidstilsynet gjennomførte høsten 2010 et tilsyn ved NTNU, et tilsyn som resulterte i en tilsynsrapport og pålegg

ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ljan skole

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

ORGANISERING OG ENDRING I PROSJEKTBASERT VIRKSOMHET - ET PRAKSISPERSPEKTIV. Roger Klev Praxes AS / NTNU

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Dilemmaer i omstilling og endringsledelse. Nina Skarsgård, arbeids- og organisasjonspsykolog

Velkommen til fagprosessdag

Oppbygging av presentasjonen

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Transkript:

PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE 9. mars 2016 Tore Skandsen, IMTEC

Tema for økten Rammer og innledning Hvorfor prosess Hva er en prosess Hva kjennetegner gode prosesser Hvordan lede dem Tore Skandsen, IMTEC

??? Forventninger for økten Tore Skandsen, IMTEC

Betraktning Ny som leder Hva slags kompetanse vil de ansatte trenge i et arbeidsliv om 20-30 år? Forbereder dagens system og ledere i tilstrekkelig grad de ansatte for dette? Tore Skandsen, IMTEC

LEDEROLLEN To prinsipper: 1. Gjøre andre gode 2. Få de til å gjøre noe de ikke ville gjort hvis du ikke var der

Learning zone Panic zone When did you last learn something that took you out of your comfort zone? Comfort zone Senninger (2000)

Hva er en omstilling Brukes gjerne om flere ulike tiltak og prosesser, men forbindes ofte med nedbemanning og andre rasjonaliseringstiltak. Omstilling betyr å endre. Den siden av omstilling det er lettest å gjøre noe med, men ofte undervurderes, er måten den gjennomføres på. Arbeidstilsynets publikasjon; Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Tore Skandsen, IMTEC

Hva er en omstilling En sunn omstillingsprosess vil kunne bidra til kompetanseutvikling og personlig vekst. Arbeidstilsynets publikasjon; Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Tore Skandsen, IMTEC

Hva er en prosess En rekke handlinger satt i et system slik at kan gjennomføres effektivt og med et klart mål/resultat.(skandsen,2014) Gode prosesser fører til læring. Tore Skandsen, IMTEC

Refleksjonsarbeid PROFESJONSUTVIKLING Forstår Skaper mening

Hvordan får vi «vasket vekk» dårlige opplevelser? Tore Skandsen, IMTEC

Tore Skandsen, IMTEC

Arbeid med motivasjon og eierforhold Tore Skandsen, IMTEC

Tore Skandsen, IMTEC

Tore Skandsen, IMTEC

Tore Skandsen, IMTEC

Motivasjon Kunnskap vite om det Hvorfor Tro på Ønske det Hvordan Handling Tore Skandsen, 2013 Tore Skandsen, IMTEC

LIKE PERSONER

Hva betyr denne modellen?

ULIKE PERSONER

Hvem vil du være? Som deg selv Opplevd som leder Tore Skandsen, IMTEC

Hvilke valg har en i en prosess? Påvirke resultat der det er mulig Velge å ikke påvirke Tore Skandsen, IMTEC

Hva er viktig for å lykkes i omstillingsprosesser 1. Unngå kamp om sannhet. Se på ulik oppfatning av virkelighet som en mulighet for å få til et mer helhetlig bilde av virkelighet. 2. Legg mye vekt på prosessledelse. Bli enige om hva som er en god prosess. 3. Analyser situasjon og hva som vil fremme og hemme prosessen. Gjerne i et interessentperspektiv. 4. Skap framdrift uten å «kjøre over» interessentene 5. Lag arenaer for mulighet for å skape nye løsninger. 6. Nok og lik informasjon til alle 7. Tydelig ledelse. Vekt på hvordan.(viviane Robinson) 8. Samarbeid med fagforeningene Tore Skandsen, IMTEC

5 faktorer som bidrar til sunne omstillingsprosesser : 1. Lokale normer tverrgeografiske og tverrorganisasjonsgrupper som ser på normer motvirke lokal logikker og virkeligheter 2. Arbeidsstokkens mangfold og variasjon det er normalt å reagere på endring og å reagere ulikt, selv om vi ser noen likheter. Den offisielle versjonen trenger ikke å være sann for alle 3. Leders tilgjengelighet- stiller store krav til informasjon og lik informasjon. Ikke tilbaketrekning. 4. Tidlig rolleavklaring Både hvem som får sagt noe og når. Hvem tar beslutninger. Hovedavtalen 5. Konstruktiv konflikthåndtering motstand er naturlig adferd. Håndteringen kan gi konflikter. Arbeidstilsynets publikasjon; Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Tore Skandsen, IMTEC

Tore Skandsen, IMTEC

Hva kan ledere gjøre som påvirker elevenes læring? fem Etablere mål og forventninger Bruke ressurser strategisk Sikre opplæringens kvalitet Lede lærernes læring og utvikling Sikre strukturerte og trygge omgivelser Robinson 2011 dimensjoner

Dimensjoner og strategier i elevsentrert ledelse; hva og hvordan KS oversettelse fra Vivane Robinson, 2011

Relasjoner er viktige i mange prosesser Antall relasjoner= (n*(n-11))/2 Kreativitet: mange relasjoner Fortrolighet og personlig: få relasjoner Råtne relasjoner Tore Skandsen, IMTEC

1. Tydelig mål med prosessen Minst ett spesifikt mål knyttet til prosessen hva ønsker vi å oppnå med denne prosessen? Viktig at det beskrives hvordan denne prosessen er tenkt å få konsekvenser for tjenesten og brukerne. 2. Klar sammenheng med overordnet strategi Hvordan henger denne prosessen sammen med enhetens og eiers strategi? 3. Klar sammenheng med andre relevante prosesser Hvis det finnes andre nærliggende prosesser, hva er behovet for denne? 4. Beskrivelse av nåsituasjonen En kvalitativ og/eller kvantitativ beskrivelse av status i dag knyttet til det vi ønsker å jobbe med i denne prosessen.

5. Relevante data Hvilke data er relevante, dvs. at de belyser temaet i prosessen? 6. Spørsmål/problemstillinger egnet for refleksjon Ikke be om årsaksforklaringer, men bruk spørsmål som leder til undring og refleksjon. Still alltid spørsmål før du ber om forslag til tiltak. Reflekter over positive erfaringer før negative. 7. Tydelig avgrenset og går i dybden Prosessens omfang må stå i stil med tidsbruken som er avsatt. Ofte er det bedre å gå i dybden på noe enn å ta «litt av alt». 8. Indre sammenheng Alle elementer i prosessen må stå i forhold til hverandre og det må framgå hvorfor de er inkludert i prosessen. Ingen elementer står for seg selv.

9. Høyt presisjonsnivå i hva som skal skje når prosessen gjennomføres Dette kan for eksempel være en framdriftsplan (presentasjon, gruppearbeid, oppsummering etc). 10. Klar ansvarsfordeling med hensyn til dokumentering av det som kommer fram i prosessen Hvordan tar vi vare på kunnskapen som utvikles i prosessen? Viktig at det beskrives hvordan det vi kommer fram til skal forbedre tjensten. 11. Vurdering av prosessen (metaspørsmål) Inkluder spørsmål som evaluerer prosessen kvaliteten på kvalitetsarbeidet for eksempel: møtte alle forberedt?

12. Beskrivelse av hva som skal skje etter prosessen I forberedelsesarbeidet bør det beskrives hva som er planlagt neste skritt, for eksempel hvordan ledelsen har tenkt til å følge opp, neste møte etc. Dette kan revideres under prosessen, men en bør noen tanker om dette i forkant.

Min rolle som leder Hva må jeg som leder gjøre? Mitt mandat og mi rolle i forhold å lede utviklingsprosesser? Hvordan få til de gode prosessene i egen kommune/virksomhet? Tore Skandsen, IMTEC

HVA FRA I DAG TAR DU MED DEG For deg selv For teamet/gruppen Tore Skandsen, IMTEC

HVA VIL DU GJØRE ANDERLEDES Skriv ned noe du vil gjøre Tore Skandsen, IMTEC