Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier for Sogndal? 01.07.2016 2
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 3
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Sogndals «normale» utvikling + - Sogndal kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling
Det var teorien Hvordan har den faktiske utviklingen vært i Sogndal de siste årene?
Demografi 7 900 7 620 7839 125 120 115 0000 Norge 0014 Sogn og Fjordane 1401 Flora 1420 Sogndal 1432 Førde 123,0 117,7 115,9 110 7 340 105 106,0 7 060 100 101,8 6 780 6 500 6661 Folketall Sogndal 6782 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Folketallet i Sogndal har økt. 95 90 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall indeksert mot Norge Sterk vekst etter 2007 2013 2014 2015 01.07.2016 10
Demografi Innenlands flytting Innvandring 3 Fødsel Nettoflyttingprosent Sogndal har et fødselsoverskudd, men det blir stadig mindre. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Den innenlandske flyttebalansen har vært variabel. Men positiv siste år. -0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Innvandring har bidratt mest til veksten. Folketall dekomponert
Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert 01.07.2016 12
Demografi Innenlands flytting Innvandring, relativ 3 2,5 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 2 1,5 1 Fødsel, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,4 1,1 1,5 0,5 1 0,5 0 0-0,5-0,5-0,5-1 -1-1,5-1,5-2 -2,5-2 -2,0-3 -2,5 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen har vært høy siden 2009, unntatt i 2014. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Arbeidsplasser 01.07.2016 14
Arbeidsplasser Offentlig Privat Norge Sogn og Fjordane Sogndal 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 3 001 2 918 2 828 2 732 2 701 2 569 2 702 2 740 2 675 2 634 2 620 2 558 2 581 2 581 2 632 125 120 115 110 105 100 123,0 117,2 103,7 1 000 500 0 1 554 1 449 1 464 1 449 1 349 1 324 1 246 1 244 1 197 1 195 1 201 1 163 1 081 1 092 1 072 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplasser i Sogndal 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Arbeidsplassutvikling indeksert 2013 2014 Færre arbeidsplasser i næringslivet på slutten av 2014 enn det var i 2000. Samlet antall arbeidsplasser har vokst med 3,7 prosent. Flere arbeidsplasser i det offentlige. Norge har hatt vekst på 17,2. 01.07.2016 15
Arbeidsplasser 4,0 3,0 3,2 3,1 Relativ arbeidsplassvekst 2,0 1,9 2,1 1,4 1,6 1,0 0,6 Den relative arbeidsplassveksten i Sogndal var negativ i årene 2005-2010. Positiv i årene 2010-2014. 0,0-1,0-2,0 0,1-1,4-1,3-1,1-0,3 Relativ arbeidsplassvekst har direkte sammenheng med flyttebalansen. -3,0 2001 2002 2003 2004-2,4 2006 2005-2,6 2008 2007 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet. 01.07.2016 16
Arbeidsplasser Næringsliv - offentlig Når vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i det offentlige at veksten har vært sterkest. Næringslivet i Sogndal har imidlertid hatt god vekst siden 2009. 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 Norge - Offentlig Sogndal - Offentlig 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 97,6 Arbeidsplassutvikling indeksert Norge - Privat Sogndal - Privat 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 145,0 120,2 115,9 114,0 01.07.2016 17
Arbeidsplasser 6,0 5,0 4,8 Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 4,0 3,0 2,0 1,7 2,3 2,6 1,7 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Sogndal hadde dårlige år mellom 2005-2010. God periode etter 2009. Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-2,8 2001 0,7 0,5 2002 2003 2004-1,7 2005-2,7-2,6 2006 2007-3,2 2008-2,3 2009 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet 2010-0,4 2011 2012 2013 2014 01.07.2016 18
Regional * Besøk Basis Anna industri 1,0 Arbeidsplasser 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Næringstyper 2000 Basis Besøk Regional 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassutvikling indeksert 2011 2012 2013 2014 121,8 119,2 82,4 Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0,1 0,3 0,3 0,3 0,8 0,7 0,6 0,5 0,7 0,7 1,1 1,1 1,5 1,4 1,7 2,1 2,0 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. 2,4 2,8 0 1 2 3 Sogndal har hatt sterk vekst i besøksnæringer og regionale næringer. Ganske sterk nedgang i basisnæringene. Ganske variert næringsliv i Sogndal. Mye besøksnæringer. Omtrent ikke oljebasert næringsliv. 01.07.2016 19
Næringslivsindeks 1=beste kommune 428=dårligste 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Arbeidsplassvekst 282 302 331 44 174 83 85 109 33 Etablering 258 31 217 141 78 90 117 291 117 Lønnsomhet 58 94 29 72 31 34 36 25 14 Næringslivets størrelse 37 46 54 42 43 37 34 33 34 Produktivitet 310 324 282 270 302 307 334 310 304 Indeks 168 86 148 33 36 26 32 79 32 Sogndal skårer ganske bra på de fleste indikatorer for næringsutvikling, unntatt produktivitet. 01.07.2016 20
Oppsummering av utviklingen i Sogndal Høy befolkningsvekst etter 2007 Høy vekst i antall arbeidsplasser etter 2009 God vekst i næringslivet etter 2009 01.07.2016 21
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal befolkningsvekst i Sogndal? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 3,2 1,9 2,1 1,4 1,6 0,6 0,1-0,3-1,1-1,4-1,3-2,4-2,6-3,0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Relativ arbeidsplassvekst i Sogndal 3,1 2014 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0-0,1-0,2-0,3-0,2-0,2-0,4-0,3-0,5-0,5-0,6 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten (inkludert offentlig) påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. 01.07.2016 24
Arbeidsmarkedintegrasjon Storrelse Nabovekst Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til kommunene: Størrelse: Betyr ikke så mye for fylker, men mye for kommuner Nabovekst: Høy arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker litt positivt. Effekten mye sterkere for kommuner. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Ikke spesielt høy. Trekker litt ned. Naustdal - 130 Gaular - 143 Førde - 152 Leikanger - 168 Jølster - 172 Sogndal - 188 Flora - 213 Luster - 238 Eid - 245 Gulen - 268 Gloppen - 280 Våler - 288 Stryn - 290 Høyanger - 294 Fjaler - 311 Askvoll - 315 Hyllestad - 328 Lærdal - 336 Årdal - 343 Os - 344 Selje - 349 Hornindal - 357 Vik - 383 Aurland - 385 Balestrand - 403 Solund - 411-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen i perioden 2009-2014 01.07.2016 25
De strukturelle flyttefaktorene (2009-2014) skaper sentraliseringen. Samlet struktureffekt viser hvor folk flytter dersom arbeidsplassveksten hadde vært lik i alle kommuner. 01.07.2016
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Forventet Strukturelle forhold 2 Den relative flyttingen til Sogndal skal normalt være (litt) positiv siden 2009. 1,5 1 Strukturelle forhold trekker ned, arbeidsplassveksten trekker opp. 0,5 0 God arbeidsplassvekst mer enn kompenserer for strukturelle ulemper. -0,5-1 -1,5-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting 01.07.2016 27
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Nettoflytting Strukturelle forhold Forventet 2 Nettoflyttingen til Sogndal har vært bedre enn forventet i de fleste årene. 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting 01.07.2016 28
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet Sogndal har hatt høy bostedsattraktivitet mellom 2007 og 2013. 2 1,5 1 0,5 0,6 0,6 1,3 0,4 0,5 Plutselig svakere i 2014 0-0,5-1 -0,2-0,1-1,0 0,4 0,1 0,1-0,7-1,5-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting 01.07.2016 29
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet Sogndal har hatt høy bostedsattraktivitet mellom 2007 og 2013. 2 1,5 1 0,5 0,6 0,6 1,3 0,4 0,5 Plutselig svakere i 2014 0-0,5-1 -0,2-0,1-1,0 0,4 0,1 0,1-0,7-1,5-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting 01.07.2016 30
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet Nettoflyttingen ble mye bedre i 2015. 2 1,5 1 0,5 0,6 0,6 1,3 0,4 0,5 Så bostedsattraktiviteten er fremdeles høy. 0-0,5-1 -0,2 0,4-0,1 0,1 0,1-1,0-0,7-1,5-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting 01.07.2016 31
Bostedsattraktivitet: Noen kommuner i Sogn og Fjordane har vært attraktive som bosted de siste årene. Sogndal har hatt den gunstige kombinasjonen av høy arbeidsplassvekst og høy bostedsattraktivitet. Arbeidsplass Struktur Bostedsattraktivitet Aurland 83 Gaular 96 Sogndal 102 Luster 136 Askvoll 144 Stryn 151 Bremanger 182 Høyanger 213 Gloppen 224 Vågsøy 253 Årdal 304 Eid 311 Lærdal 320 Vik 322 Fjaler 338 Gulen 342 Flora 349 Hornindal 357 Leikanger 371 Balestrand 374 Førde 381 Naustdal 385 Solund 390 Jølster 394 Selje 413 Hyllestad 416-15 -10-5 0 5 Relativ nettoflytting i kommunene, dekomponert i arbeidsplasseffekt, struktureffekt og bostedsattraktivitet for perioden 2009-2014. Til høyre for kommunenavnet er rangeringen for bostedsattraktivitet blant de 428 kommunene angitt. 01.07.2016 32
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -27,8-19,3-29,5-13,5-33,2-1,0-12,2 10,5 63,2 73,5 40,6 1,2 30,5 14,3 23,6 48,0 2,8 56,1 20,8 6,7 38,6 43,0 197,3 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 1,0 0,3 1,1 0,8 0,3 0,1 1,5 0,7 1,1 0,3 1,4 0,7 0,7 0,6 1,7 0,5 2,1 2,0 2,4 2,8-100 0 100 200 * Lokal og Kommune 0 1 2 3 Bransjenes vekst i Norge Hva har Sogndal mye av? De bransjene som Sogndal har mye av har både vekst og nedgang. 01.07.2016 35
Bransjeeffekten Sogn og Fjordane har hatt den mest ugunstige bransjestrukturen av alle fylkene. Det har redusert antall arbeidsplasser i næringslivet med 3,8 prosent i perioden 2009-2014. Det tilsvarer 1 375 arbeidsplasser. Men Sogndal har ikke spesielt ugunstig næringsstruktur. Flora Leikanger Førde Sogndal Lærdal Fjaler Vågsøy Naustdal Aurland Eid Gulen Jølster Gloppen Selje Gaular Stryn Balestrand Vik Solund Hyllestad Luster Askvoll Høyanger Bremanger Årdal Hornindal -10,4-10,8 Bransjeeffekten for fylkene i perioden 2009-2014. Effekten angir prosentvis avvik fra nasjonal vekst i næringslivet som følge av 01.07.2016 36 bransjestrukturen. -7,4-7,5-5,8-5,9-5,9-6,0-5,0-5,0-5,2-5,4-5,4-3,9-4,1-4,2-4,3-3,1-3,4-2,5-2,6-1,3-1,5-1,8-1,0-0,2-15 -10-5 0
Befolkningseffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekten Sogndal Førde Gaular Stryn -1,5 1,1 Luster Bremanger Sogndal har hatt en positiv befolkningseffekt. Jølster Hornindal Flora Naustdal Årdal Som nesten har kompensert for bransjeeffekten. Leikanger Vågsøy Selje Aurland Solund Askvoll Kommuner med høyere befolkningsvekst enn gjennomsnittet for landet får en positiv impuls. Høyanger Fjaler Gloppen Hyllestad Eid Gulen Lærdal Balestrand Vik -14-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 Befolkningseffekten og bransjeeffekten i 01.07.2016 37 kommunene for perioden 2009-2014.
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Næringsattraktivitet Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Nasjonalt vekstbidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. For Sogndal er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Sogndal ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. 200 150 100 50 0-50 -100-150 Arbeidsplassvekst 22 2001-17 -37 18 2002 2003 2004 58 2005 113 136 50-71 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt. 2006 2007 2008 2009 8 2010 43 32 16 34 2011 2012 2013 2014 01.07.2016 38
Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten 200 150 100 50 0-50 -100 Arbeidsplassvekst Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -150 2001 2002 2003 2004 2005 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 01.07.2016 39
Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 200 150 100 Arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 50 0-50 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? -100-150 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt. 01.07.2016 40
Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Sogndal hadde lav næringsattraktivitet mellom 2005 og 2010. Høy bæringsattraktivitet mellom 2010 og 2014. 200 150 100 50 0-50 -100 Arbeidsplassvekst -150 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt. 01.07.2016 41
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Samlet vekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,63 2,94 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,2 2,1 2,25-1,0 2,0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000-2,0 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser basert på SSBs befolkningsframskriving og uendret sysselsettingsandel på hvert årstrinn. 01.07.2016 44
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt. 2000-2014 2015-2030 Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater 01.07.2016 45
Hva betyr oljekrisen for Sogn og Fjordane? 58000 56000 54000 55005 56 724 54 833 Nedgang i oljebasert næringsliv vil bety lite for Sogn og Fjordane, fordi den utgjør en lavere andel enn i resten av landet. 52000 50000 48000 Scenariene er basert på at andre sektorer og næringer vil få litt bedre vekst som følge av lavere kronekurs, rente og bedre tilgang på personell. I så fall vil Sogn og Fjordane få bedre vekstvilkår i næringslivet. 46000 44000 42000 40000 Trend Oljejustert Faktisk 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Normalscenarier med trendframskriving av vekst i hver bransje, og med en oljejustert bransjeframskriving. 01.07.2016 46
4 Scenarier for Sogndal Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-0,9-1,3 0 Besøk 0,5-0,4 3,8 0 Regional 0,6-0,97 1,8 0 Bosted 0,1-0,15 0,2 0 Høyvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 100 i perioden 2009-2014. Lavvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 328 i perioden 2009-2014. Historisk Attraktivitet lik den kommunen hadde i perioden 2009-2014. Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet. 01.07.2016 47
11000 Normal Høyvekst SSB 4M Historisk Lavvekst Faktisk Befolkningsvekst 10000 9 808 9 425 Mulighetsrommet er mellom: 9000 8000 7 677 8 783 8 208 Vekst til 8 208 Vekst til 9 425 7000 6000 6 666 5000 Folketall 2010 2008 2006 2004 2002 2000 2020 2018 2016 2014 2012 2030 2028 2026 2024 2022 Scenarier for befolkningsvekst. 01.07.2016 48
Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 250 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Høyvekstscenariet er en fortsettelse at Sogndals attraktivitet de siste seks årene. 200 150 100 50 Men Sogndal var lite attraktiv mellom 2005 og 2010. Ingen garanti for at attraktiviteten fortsetter. 0-50 -100-150 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Befolkningsendringer, dekomponert. 01.07.2016 49
Takk for meg Knut Vareide
Hva skaper attraktivitet
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted, isolert sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
Ikke attraktiv Attraktiv Uklare mål, ulik tolkning av situasjon og ståsted Skiftende og sprikende satsinger Fylkeskommunen står alene om satsingen. De andre jobber med andre mål og strategier Fine strategier og ambisjoner, men ingen faktiske handlinger Kommunereformen - sliter seg ut med å finne ut hvem de skal slå seg sammen med Høgskole og utdanning svekkes Felles mål, virkelighetsforståelse og strategier hos aktørene Langsiktighet og konsistens i satsingen Får med alle aktører: fylke, regioner, kommuner, institusjoner, næringsliv, etc Greier å konkretisere og faktisk sette i verk mange tiltak Jobber med utvikling mens en finner ut av kommunereformen Høgskole og utdanning styrkes og videreutvikles 01.07.2016 57