Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil gi gode muligheter for refleksjon og økt bevissthet om kommunikasjon på arbeidsplassen og et konkret utgangspunkt for praktiske øvelser i de muntlige ferdighetene som kreves. Utviklingsarbeid ved Hapro senter for kvalifisering i samarbeid med en barnehage Deltakere Organisering Prosjektidé Hovedfokus Mål 10, alle med norsk som morsmål 80 timers kurs i muntlige og digitale ferdigheter. Opplæringen foregikk i ordinær arbeidstid, og var en kombinasjon av individuelt tilrettelagt opplæring med en-tilen-veiledning og opplæring i grupper. Pedagogisk leder fungerte også som sparringpartner/mentor for de ansatte som deltok på kurset. Utvikle og prøve ut bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Øke bevisstheten om profesjonell kommunikasjon i rollen som barnehageassistent, og bli bedre og delta mer i kommunikasjonen på arbeidsplassen Målet for kurset var bedre profesjonell kommunikasjon. Rammen for opplæringen: Læringsmål i muntlige ferdigheter Beskrivelse av prosjektideen Muntlige ferdigheter er ett av de viktigste verktøyene ansatte i barnehager har, og det stilles høye krav til muntlige ferdigheter for barnehageassistenter og fagarbeidere i barnehager. For at opplæringen skal bli motiverende, relevant og effektiv, må den i størst mulig grad ta utgangspunkt i reelle kommunikasjonssituasjoner på arbeidsplassen. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil gi gode muligheter for refleksjon og økt bevissthet om kommunikasjon på arbeidsplassen og et konkret utgangspunkt for praktiske øvelser i de muntlige ferdighetene som kreves. Metodikk Språkbruk og språklæring er alltid en del av en sosial sammenheng. Når en arbeidsplass tilbyr sine ansatte kurs i muntlige ferdigheter, er det derfor viktig at innhold og mål gjenspeiler den faktiske kommunikasjonen på arbeidsplassen. 1

Læreren samarbeider derfor med lederen og personalet i forkant om å kartlegge hvilke kommunikasjonssituasjoner som skal være mål for kurset. Før opplæringen starter lager læren en kort beskrivelse av hver situasjon og et rollespill som filmes. Rollespillet kan lages i samarbeid med kolleger eller lederen på arbeidsplassen. Korte filmsnutter (30 sekunder - 3 minutter) har en god virkning. Opptaket kan gjøres med mobiltelefon, videokamera, nettbrett eller annet. Kvaliteten må være god nok til å høre dialogen og se bevegelser og mimikk, men det fungerer med amatørmessig framføring. I en barnehage kan det for eksempel være et mål at deltakerne skal bli bedre i å: «Hilse på kollegaer ved vaktstart». Læreren kan lage et case som rammer inn denne situasjonen: «Det er mandag morgen og plaskende regnvær. Du kommer inn i garderoben og ser en annen kollega i ferd med å henge på plass yttertøyet sitt.» Læreren lager også et eksempel på en dialog til denne situasjonen: Kollega 1: «Hei!» (Vender seg mot personen, møter blikket og smiler) Kollega 2: «Hei!» Kollega 1: «For et ruskete vær!» Kollega 2: «Ja, fy!» Et annet eksempel på en kommunikasjonssituasjon kan være: «Komme med egne forslag til aktiviteter på et planleggingsmøte.» Et eksempel på et case til denne situasjonen kan være: «Du sitter i personalmøtet. Dere planlegger en skogstur. Du har lenge hatt lyst til å lære barna å fiske, og vise dem hvordan fisken kan renses og gjøres klar til å spises. Du har tenkt mye og nøye på hvordan dette kan gjøres, men er usikker på om du tør. Du har aldri vært spesielt komfortabel med å ta ordet og hevde deg selv.» Eksempeldialog: Du: «Jeg synes det høres fint ut med en skogtur til Myrtjern, men jeg vil gjerne komme med et forslag til en aktivitet på turen». Kollega 1: «Ja?» Du: «Jeg har jo fisket mye, vært på mange fisketurer. Det kunne vært gøy å vise barna hvordan jeg renser fisk. Kanskje vi kunne ha det som aktivitet på den turen?» 2

Kollega 2: «Ja, men har vi...» Du: «Jeg har det som trengs av utstyr. Det kan jeg godt ta med. Jeg kunne jo gjøre det sammen med de eldste. Tror dere det er en god idé?» Kollega 1: «Ja, det kunne vært kjempefint!» Det kan være hensiktsmessig å sende filmen på e-post eller melding til kursdeltakerne i forkant av opplæringsøkta. På den måten kan de se gjennom den og forberede seg. Filmen skal være både en igangsetter for å få økt bevissthet om kommunikasjonen og en modell for å øve på kommunikasjon. Filmen er gjenkjennbar, og gir derfor deltakerne mulighet til å bygge på de erfaringene de selv har med denne kommunikasjonssituasjonen, både positive og negative. Dette blir et godt utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Deltakerne kan diskutere: Hvem snakker med hvem (roller)? Hvor foregår samtalen? Hvordan fungerer den? Hvorfor fungerer den godt eller dårlig? Har dere opplevd noe lignende? Har dere eksempler fra egen hverdag på hvordan dere gjør/ville gjøre dette? Det er ikke hensikten å bruke dialogen i filmen som et mønster som skal følges til punkt og prikke, men for noen deltakere kan det være fint å bruke dialogen som modell og øve praktisk på denne dialogen. Videre skal deltakerne, gjerne to og to, utforme en egen versjon av dialogen slik de tenker seg at den ville utspilt seg for dem, på deres arbeidsplass. Det er best om de tenker seg en konkret kollega på arbeidsplassen som dialogpartner, og en konkret situasjon der de får bruk for denne samtalen. Jo mer konkret dialogsituasjonen er beskrevet, jo nærmere kommer deltakerne hva de faktisk vil kunne si i en reell situasjon. For noen deltakere vil det være et godt pedagogisk virkemiddel å bli filmet når de prøver ut dialogen. Slik kan de finne sterke og svake sider ved kommunikasjonen. Det er enkelt å filme i dag, og det er raskt og enkelt å vise filmen og diskutere den med en gang etterpå. Øving sammen med læreren og andre deltakere i en trygg ramme er en god forberedelse til å bruke dialogen/replikkene på arbeidsplassen når det er behov for det. Det kan også være nyttig å se for seg mulige utfall av dialogen og prøve ut strategier for å løse eventuelle brudd med forventningene. Etter opplæringsøkten kommer det videre arbeidet med å bruke dette i praksis. Utprøvingen på arbeidsplassen er en vesentlig del av opplæringen for å gjøre ferdighetene helt funksjonelle. Det kan trengs noe planlegging og samarbeid med arbeidsplassen og lederen, men når kurset er godt forankret i ledelsen og det øvrige personalet, er det mulig å få til gode øvingssituasjoner på arbeidsplassen. Dersom deltakeren har behov for støtte for å prøve ut ferdighetene i 3

barnehagen, kan en leder eller en kollega tjene som en støtte i treningen. Deltakerne og læreren må diskutere seg fram til hvor, når og med hvem det er aktuelt å prøve ut dialogen. Tilbake i opplæringssituasjonen er det tid for å evaluere hvordan dialogen virket. Deltakerne inviteres til å fortelle om erfaringene sine. Denne evalueringssamtalen kan struktureres etter et mønster for å få fram analyse, refleksjon, vurdering og en eventuell justering. Dette kan bidra til at man får belyst flere sider ved kommunikasjonen, hvordan både språk, kroppsspråk, situasjonen og relasjonen mellom de som snakker påvirker enhver kommunikasjon. Beskriv handlingen. Hva skjedde? Hva vil du gjøre i en lignende situasjon en annen gang? Hvordan opplevde du det? Hvorfor ble det som det ble? Kan det forstås på andre måter? Hva var positivt og hva var negativt? Læreren kan lede denne samtalen slik at den passer deltakernes språklige ferdighetsnivå og opplæringsbehov. Noen trenger å bli bedre på det språklige nivået: uttalen, ord og uttrykk, grammatikk mens andre trenger å trene på kroppsspråk eller på samtaleformen. I et opplæringstiltak som er så tett knyttet til arbeidsplassens konkrete hverdag, er det viktig å løfte blikket litt og bidra til at læringen blir generaliserbar. Da kan det være nyttig å finne fram til situasjoner som ligner. Hva har jeg lært om kommunikasjon her som jeg kan bruke i andre sammenhenger? Når opplæringen ikke bare fokuserer på å øve inn språket, men også reflekterer over konteksten 4

og flere sider av kommunikasjonen, blir det lettere å overføre ferdighetene til andre situasjoner og arenaer. Oppsummert kan arbeidsmåten beskrives som følger: kartlegging på arbeidsplassen og av deltakeres nivå velge ut aktuelle kommunikasjonssituasjoner og mål lage beskrivelser og filmer deltakerne leser caset og ser på filmen av dialogen deltakerne reflekterer og diskuterer dialogen deltakerne finner fram til en egen versjon av dialogen deltakerne øver deltakerne prøver dialogen ut i arbeidshverdagen deltakerne evaluerer utprøvingen 5