GRANE KOMMUNE PROSJEKT RAPPORT SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE-, VEFSN- OG HATTFJELLDAL KOMMUNE Et samarbeidsprosjekt mellom Grane- Vefsn- og Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset Mosjøen -1. jan. 2011 1. okt. 2011 Lokal modell for samhandling.
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET s. 3 2.0 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET s. 5 RAPPORT DEL 1 BESKRIVELSE AV TJENESTER, KOMPETANSE OG UTFORDRINGER SAMHANDLINGSREFORMEN GIR s. 9 3.0. STORTINGSMELDING NR. 47; SAMHANDLINGSREFORMEN, RETT BEHANDLING PÅ RETT STED TIL RETT TID. s. 10 3.1 Helse og sykdom i dagens Norge. s. 10 3.2 Gjennomføring av samhandlingsreformen. s. 11 3.3 Hvilke virkemidler kan tas i bruk? s. 11 4.0 BESKRIVELSE AV KOMMUNENS OG SYKEHUSETS TJENESTETILBUD, BEMANNING OG KOMPETANSE s. 13 4.1 Demografisk utvikling av Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune s. 13 4.1.1 Demografisk utvikling Grane kommune s. 13 4.1.2 Demografisk utvikling Vefsn kommune s. 14 4.1.3 Demografisk utvikling Hattfjelldal kommune s. 15 4.1.4 Demografisk utvikling for regionen Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune s. 16 4.2 Diagnosebilde; Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune s. 17 4.2.1 Data fra legevakt s. 18 4.2.2 Tall fra kommunebarometer i forhold til nasjonale tall (Kommunebarometer 2008-2009) s. 19 4.2.3 Overvektproblematikk s. 21 4.2.4 Innleggelse i sykehus GVH-kommune og innleggelsesdiagnose, og økonomiske konsekvenser for dette fra 1.1.2012. s. 22 4.3 Pleie og omsorg; Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune s. 26 4.3.1 Forebyggende helsevern, fysioterapi, ergoterapi, helsesøster, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse innenfor tjenesteområdet Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s. 28 4.3.2 Institusjon, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s. 30 4.3.3. jemmetjenesten, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s. 32
3 4.3.4 Psykisk utviklingshemming, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s. 33 4.3.5. Rus/ Psykiatri, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s. 34 4.3.6 Dagtilbud/ aktivitetstilbud i Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s. 35 4.4 Helgelandssykehuset Mosjøen s. 36 4.4.1 Beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse somatikk medisinsk område. s. 36 4.4.2 Beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse somatikk; kirurgisk område. s. 38 4.4.3 Beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse innen psykiatrisk område. s. 40 RAPPORT DEL 2 BESKRIVELSE AV TILTAK OG PROSJEKTGRUPPAS ANBEFALINGER TIL TILTAK s. 45 5.0 INNLEDNING RAPPORT DEL 2 s. 46 6.0 FOLKEHELSEARBEID s. 48 7.0 SAMFUNNSMEDISIN s. 51 8.0 SOMATIKK s. 52 8.1 Diabetes s. 53 8.2 Kols s. 56 8.3 Demens s. 58 8.4 Palliativ behandling i kommunene s. 61 8.5 Rehabilitering s. 65 8.6 Habilitering s. 68 8.7 Framtidas omsorgstjenester s. 70 8.7.1 Døgnbasert sykepleietjeneste s. 72 8.7.2 Forsterket hjemmetjeneste s. 73 8.7.3 Forsterket sykehjem s. 75 8.8 Lokalmedisinsk senter s. 77 9.0 RUS/ PSYKIATRI s. 82 10.0 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON s. 86 11.0 LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTER s. 87 12.0 OVERSIKT TILTAK s. 88 12.1 Oversikt prosjektgruppas forslag til prioriterte tiltak s. 88 12.2 Oversikt prosjektgruppas forslag til tiltak s. 89 VEDLEGG: 1. Prosjektplan, Samhandlingsreformen Grane- Vefsn- og Hattfjelldal kommune 2. Sammenfatning av tiltak fagseminarene 3. Prosjektbeskrivelse Lokal medisinsk senter
1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET. 4 I Stortingsmelding nr. 47 SAMHANDLINGSREFORMEN; rett behandling på rett sted til rett tid, har helse og omsorgsdepartementet skissert bakgrunn for denne reformen som: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Samhandling er et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. De hovedgrep som skisseres i Stortingsmelding nr. 47 er: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny framtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Med bakgrunn i Samhandlingsreformen har Vefsn kommune mottatt 21. juli 2010 tilskudd på til sammen kr. 200 000,-, og juni 2011 kr. 600 000,- fra Helsedirektoratet for etablering av lokalmedisinsk senter og interkommunalt samarbeid. Tilskuddet har følgende vilkår: Sikre kommunesamarbeid om oppgaveløsning innen kommunale helse- og omsorgstjenester der det er mulig og naturlig. Sikre at prosjektet baserer seg på samhandlingsmeldingens formål om å fremme integrert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester basert på gode pasientforløp i et livsløpsperspektiv. Sikre brukermedvirkning i prosjektet. Sikre at prosjektet sikrer etablering av nødvendig tverrfaglig og tverrsektoriell kompetanse basert på BEON-prinsippet* og inkluderer tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling blant annet gjennom bruk av individuell plan og dialog med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Sikre tilkobling og bruk av Norsk helsenett og andre e-løsninger. (* BEON betyr Beste Effektive Omsorgs Nivå) 15. november 2010 ble det gjennomført et møte mellom representanter fra Vefsn kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset avdeling Mosjøen. Det ble på dette møtet enighet om etablering av et interkommunalt samhandlingsprosjekt. Mandatet for prosjektet ble drøftet og skissert. 21. januar 2011 ble det gjennomført startmøte for prosjektet. Deltakere var ordførere fra Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune (GVH-kommune), styringsgruppe og prosjektgruppe. Det ble enighet om prosjektets mandat som er: 1. Prosjektet skal beskrive kommunens og sykehusets tjenestetilbud, bemanning og kompetanse.
5 2. Prosjektet skal avklare grensene mellom spesialisthelsetjenestens ansvar og kommunehelsetjenestens ansvar. 3. Prosjektet skal avklare områder for interkommunalt samarbeid innenfor områdene folkehelsearbeid, samfunnsmedisin, somatikk, rus og psykiatri. 4. Prosjektet skal skissere tiltak som kan: a) styrke eksisterende fellesskapsløsninger og utvikle nye b) bidra til etablering av lokalmedisinsk senter med innhold c) bidra til videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeidet (breddetilnærming ) 5. Prosjektet skal også vurdere konsekvensene av de foreslåtte tiltak i forhold til kompetanse, bemanning, utbygging av lokaler og anlegg og anskaffelser av medisinsk utstyr.
2.0 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Prosjektgruppa har vært samlet ca 1 dag hver 14. dag fra februar til 1. oktober avbrutt av ferieavvikling. Det har vært til sammen 14 møter i prosjektgruppa. Møte i styringsgruppa har vært avholdt 5 ganger i løpet av prosjektperioden. Det har vært 2 møter der prosjektgruppa, styringsgruppa, administrativ og politisk ledelse i GVH-kommune har vært samlet. I tillegg er det gjennomført informasjon om prosjektet mai 2011 til referansegruppene; Kommunestyret i Hattfjelldal, kommunestyret i Grane og Formannskapet i Vefsn. For å få et godt grunnlag for prosjektet valgte prosjektgruppa å gjennomføre fagseminar. Utvalget av seminar ble gjort med bakgrunn i helsedirektoratets prosjekter knyttet til pasientforløp. Der har det vært sett på styrker og svakheter knyttet til samhandlingen, manglende tjenester og bedre kvalitet på tjenester for ulike pasientforløp. 6 Invitasjonen til seminarene var til bredden; alle fastleger, alle medarbeidere i pleie og omsorg, alle brukerorganisasjoner, andre interessenter i tillegg til alle medarbeidere Helgelandssykehuset Mosjøen. Seminarene ble planlagt gjennomført som følger: 1 del foredrag, innspill til diskusjon. 1 del arbeid i grupper svar på konkrete spørsmål framlegg i plenum. Følgende seminar ble gjennomført: Dato eslett 12.05. 0900-1200 12.05 1200-1500 19.05. 0900-1530 Gjennomførte seminar prosjekt Samhandlingsreformen GVH- kommune og Helgelandssykehuset Mosjøen Mai juni 2011 Klokk Seminar Innledere m/ tema Antall Demens Kreft/ palliasjon Rus/ Psykiatri Kjell Sjøbrend, fastlege og geriater; pasientforløp demens Kristin Nicolaisen, sykepleier; utfordringer i hjemmetjenesten Øistein Ylvisaker, kirurg; pasientforløp kreftpasienten Ronald Von der Berg, fastlege og tilsynslege omsorgsavdelingen; pasientforløp kreftpasienten Karin Ingebrigtsen, pleie og omsorgssjef; Samhandling mål for dagen Guri Ingebrigtsen, lege i spesialisering; samhandlingsreformen hva vil det si for rus og psykisk helsevern Tor Petter Forbergskog, avdelingsleder VOP og Anny Nestby, spesialsykepleier; suksessfaktorer for samhandling Konrad Kummernes, ruskonsulent og Nina Ludvigsen rustjenesten; Presentasjon av prosjekt Modell for helhetlig rusarbeid 31 28 50
Dato Klokk eslett 20.05. 0900-1200 20.05. 1200-1500 23.05. 0900-1500 24.05. 1800-2100 26.05. 0900-1530 06.06. 0900-1530 08.06. 1200-1500 7 Seminar Innledere m/ tema Antall Diabetes Kols Forebygging; folkehelsearbeid og helsefremmende arbeid Tillitsvalgte gjennomgang av prosjekt Rehabilitering/ habilitering Frentidens omsorgstjeneste: forsterket sykehjem, forsterket hjemmetjeneste Motivasjons-seminar Lokal medisinsk senter Grete Moe, overlege diabetesoverlege; Pasientforløp diabetespasienten Kjell Nystuen, fastlege; pasientforløp diabetespasienten Reidar Berntsen, avdelingsoverlege; Pasientforløp KOLS pasienten Hans Leo Dagsvik, enhetsleder helsetjenesten; Sentrale satsingsområder hva er folkehelsearbeid Hanne Kjøsnes, folkehelsekoordinator; Den nye folkehelseloven utviklingstrekk i samfunnet. Nina Lorentzen, ernæringsfysiolog; Ernæring og kosthold sett i forhold til fokusområdene diabetes og overvekt Tora B. Mjølkarlid, helsesøster; forebyggende og helsefremmende arbeid i skolehelsetjenesten Liv Byrkjeflott, helsesøster; presentasjon av helsestasjon for ungdom. Lill Inger Reinfjell, prosjektleder; Samhandlingsreformen hva vil dette ha å si videre framover. Einar Einarson, overlege Sømna rehabilitering; Rehabilitering på Helgeland muligheter gjennom samhandlingsreformen Ann Mari Haugnes, rehab.koordinator; Rehabilitering og habilitering i kommunene Marita U Kristiansen og Karen Molenaar; fagkonsulent; Presentasjon prosjekt innen habilitering med påfølgende utfordringer i hht. Samhandlingsreformen Ruth Rømma; ergoterapitjeneste Trondheim kommune; Ambulerende innsatsteam Torbjørg Paulsen avdelingssjef medisin og Brita Røli avdelingsleder medisin; Hvilke pasientforløp påvirkes av samhandlingsreformen hvilke pasienter er i dag på sykehus og forventes ivaretatt av kommunene. Kjell Sjøbrend; fastlege; Pasientforløp sykehjemsbeboere Reidun Kismul, fastlege; Erfaringer fra legevakta hvilke pasienter burde forebygge innleggelse i sykehus Britt Pettersen; kommunelege 1; Erfaringer fra tilsynslege sykehjem hvilke pasienter bør handteres i sykehjem hvordan forebygge innleggelse i sykehus. Johannes Bergsåker Askøy, overlege og Mariann Svanes avdelingssjef, Innlegg Dalane lokalmedisinske senter, Egersund 19 19 25 24 37 59 26
8 Dato Klokk Seminar Innledere m/ tema Antall eslett 08.06. 1800- Seminar med Johannes Bergsåker Askøy, overlege Dalane 15 2100 fastlegene lokalmedisinske senter, Egersund 22.06. 1200- Brukerråd- eldreråd og Lill Inger Reinfjell, prosjektleder; Hva vil 14 1500 råd for funksjonshemmede GVH kommune; Gjennomgang av prosjekt samhandlingsreformen ha å si for kommunehelsetjenesten videre framover Sissel Marit Bue, PRO-leder; Hvordan skal vi klare å løse utfordringene samhandlingsreformen gir oss. 31.08. 1800- Seminar med Hans Leo Dagsvik, enhetsleder helse Vefsn 9 2100 fastlegene kommune SUM 13 seminar 35 innlegg med ulike tema 356 Innspill fra seminar, innhenting av fakta, kartlegginger gjør at prosjektgruppa mener å ha et godt grunnlag for å utarbeide tiltaksplan som skal svare på mandatet prosjektgruppa har arbeidet etter.
9
10 Rapport Del 1 Beskrivelse av tjenester, kompetanse og utfordringer samhandlingsreformen gir
3.0 STORTINGSMELDING NR. 47; SAMHANDLINGSREFORMEN, RETT BEHANDLING PÅ RETT STED TIL RETT TID. 11 En trygg og god helsetjeneste skal bidra til god helse og utsette sykdom så lenge som mulig. Når sykdom oppstrå skal helsetjenesten behandle, lindre og trøste på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Bedre samhandling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover. Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Utfordringene skisseres i 3 områder: Utfordring 1: Utfordring 2: Utfordring 3: Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innstats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. 3.1 Helse og sykdom i dagens Norge. Norge er blant de landene i verden som bruker mest ressurser på helse- og omsorgstjenester i forhold til folketallet. I 2008 ble det brukt vel 217 mrd kroner på helseformål, hvorav det offentlige dekket 84 %. Spesialisthelsetjenesten, som er organisert i fire regionale helseforetak, har blant annet ansvar for sykehustjenesten. I 2009 var det vel 1,4 millioner opphold i somatiske sykehus. Liggetiden reduseres gradvis, og døgnopphold erstattes i stadig større grad med dagbehandling. Kommunehelsetjenesten organiseres og drives av hver enkelt av landets 430 kommuner. De ca. 4 500 fastlegene hadde i 2009 12,8 millioner konsultasjoner på dagtid. Pleie- og omsorgssektoren utførte mer enn 121 000 årsverk i 2008. Fylkeskommunene har et viktig ansvar for folkehelsearbeid, og er ansvarlig for den offentlige tannhelsetjenesten. I løpet av det 20. århundre ble smittsomme sykdommer erstattet av kroniske ikke-smittsomme sykdommer. De dominerende sykdomsgruppene er blitt hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, luftveissykdommer, muskel- og skjelettsykdommer, ulykker og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som langt på vei har sin årsak i endrede levevaner. Opptil 40 av disse sykdommene kan forebygges gjennom endring av livvstil.
Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men gjennom levekår, livsbetingelser og livsstil. Derfor må forebygging og folkehelsearbeid skje på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. En vellykket samhandlingsreform forutsetter også at vi får bedre balanse mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene skal videreutvikles for å ivareta større oppgaver og for å bedre brukernes livskvalitet og mestring. Ved ulykker og sykdom skal alle få rask og god akuttmedisinsk hjelp. Pasienter med kroniske sykdommer har særlig behov for helhetlige tjenester. Særlig på områder som rehabilitering, psykisk helse og rus. 12 3.2 Gjennomføring av samhandlingsreformen. Et økende antall eldre vil i de kommende tiår medføre store utfordringer for helse- og omsorgstjenester til eldre og kroniske syke og for samhandling på tjenestenivåene. I St.meld. nr. 47 Rett behandling på rett sted til rett tid, redegjør regjeringen for og legger opp tiltak for hvordan disse utfordringene kan møtes. Hovedgrepene fikk bred støtte i Stortinget. Samhandlingsreformen forutsette en gradvis og langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten. Mål for perioden: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenesten ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt lik god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlig og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. 3.3 Hvilke virkemidler kan tas i bruk? De viktigste virkemidlene som innfases gradvis, kan grupperes i lover og forskrifter, avtaler, eierstyring av spesialisthelsetjenesten, organisering, finansiering og ressurstilgang, nye tjenester og tilbud, faglige styringsverktøy, personell- og kompetanseutvikling og planarbeid. Forslaget til ny folkehelselov innebærer en samlet regulering av kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid. Lovforslaget legger i større grad enn dagens regelverk opp til langsiktig og systematisk innsats, og integrering av helsehensyn inn i kommunens øvrige aktiviteter.
I forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester sørge for ansvar, uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organiseres tjenesten på. I forslaget oppheves skille mellom helsetjenesten og omsorgstjenester. 13 Nasjonale avtaler mellom regjering og KS skal danne en ramme for samarbeid om utvikling av tjenesten. Lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak vil kunne omfatte utvikling av alternativ til sykehusinnleggelse, samarbeid mellom kommuner og helseforetak om kompetanseutvikling og utdanning av helsepersonell, samarbeid om IKT og forskning. Gjennom eierstyring kan staten styre spesialisthelsetjenesten slik at det legges til rette for godt samarbeid lokalt. Regjeringen utreder en samlet økonomisk virkemiddelpakke som skal bidra til ønsket endring og helhetlig finansiering av disse endringene. Lokalmedisinske sentra vil være en arena for samarbeid mellom ulike profesjoner i kommunen, mellom kommuner og kommuner og spesialisthelsetjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer er et virkemiddel for å sikre kvalitet og enhetlig praksis i hele landet. Styringsdata i form av informasjon om bruk av tjenester og ressurser vil være nyttige verktøy for kommuner og helseforetak i planlegging og administrering av tilbudet. IKT-systemer og e-helsetjenesten gir brukerne økt mulighet for innsikt, noe som vil styrke pasientrollen. En felles faglig plattform med retningslinjer, prosedyrer og annen beslutningsstøtte for hele helsetjenesten på tvers av behandlingsnivåer og profesjonsgrenser, vil være et viktig virkemiddel i gjennomføringen av samhandlingsreformen.
14 4.0 BESKRIVELSE AV KOMMUNENS OG SYKEHUSETS TJENESTETILBUD, BEMANNING OG KOMPETANSE 4.1 Demografisk utvikling Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune 4.1.1 Demografisk utvikling Grane kommune Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel 2010 2020 2030 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1825 Grane 0-15 år 270 249 262 16-18 år 64 54 50 19-34 år 236 243 229 35-66 år 653 610 582 67-74 år 128 149 139 75 år og eldre 145 178 212 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Ut fra denne statistikken vil den delen av befolkningen i Grane kommune som er arbeidsstyrken reduseres fra 899 personer i 2010 til 811 personer i 2030. Samtidig øker andelen pensjonister fra 273 personer i 2010 til 351 personer i 2030. I aldersgruppen over 75 år øker det fra 145 i 2010 til 212 personer i 2030.
15 4.1.2 Demografisk utvikling Vefsn kommune Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel 2010 2020 2030 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1824 Vefsn 0-15 år 2 507 2 387 2 481 16-18 år 636 505 480 19-34 år 2 359 2 508 2 299 35-66 år 5 791 5 570 5 492 67-74 år 947 1 229 1 296 75 år og eldre 1 148 1 318 1 695 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Ut fra denne statistikken vil den delen av befolkningen i Vefsn kommune som er arbeidsstyrken reduseres fra 8.150 personer i 2010 til 6.788 personer i 2030. Samtidig øker andelen pensjonister fra 2.095 personer i 2010 til 2.991 personer i 2030. I aldersgruppen over 75 år øker det fra 1.148 i 2010 til 1.695 personer i 2030.
16 4.1.3 Demografisk utvikling Hattfjelldal kommune Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel 2010 2020 2030 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1826 Hattfjelldal 0-15 år 270 204 184 16-18 år 58 43 36 19-34 år 204 208 190 35-66 år 633 533 482 67-74 år 126 166 128 75 år og eldre 153 166 205 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Ut fra denne statistikken vil den delen av befolkningen i Hattfjelldal kommune som er arbeidsstyrken reduseres fra 837 personer i 2010 til 672 personer i 2030. Samtidig øker andelen pensjonister fra 279 personer i 2010 til 333 personer i 2030. I aldersgruppen over 75 år øker det fra 153 i 2010 til 205 personer i 2030.
17 4.1.4 Demografisk utvikling for regionen Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune 2010 2020 2030 Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst 0-15 år 3507 2840 2927 16-18 år 758 602 1096 19-34 år 2799 2959 2718 35-66 år 7077 6713 6556 67-74 år 1201 1544 1563 75 år og eldre 1446 1662 2112 Totalt 16 788 16 320 16 972 Ut fra denne statistikken vil den delen av befolkningen i regionen som er arbeidsstyrken reduseres fra 9.876 personer i 2010 til 9.672 personer i 2020 og ytterligere med 9.274 personer i 2030. Det vil si en reduksjon i arbeidstyrken på 602 personer fra 2010 til 2030, en reduksjon på 6,1 %. Samtidig øker andelen pensjonister fra 2.647 personer i 2010 til 3.206 personer i 2020 og ytterligere økning til 3.675 personer i 2030. Det vil si en økning i antall pensjonister på 1.028 personer fra 2010 til 2030, en økning på 39 %. I aldersgruppen over 75 år øker det fra 2010 til 2030 med 666 personer. Det er denne økningen som i størst grad vil påvirke presset på helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer.
18 4.2 Diagnosebilde; Grane-, Vefsn og Hattfjelldal kommune For å få et bilde av helsesituasjonen i GVH-kommune, er det tatt ut tallmaterial fra noen legekontor, tall fra Helgelandssykehuset Mosjøen og tall fra statistisk sentralbyrå. Datasystemene på legekontorene vil i en del sammenhenger ikke gi en reell oversikt over helsetilstanden i GVH-kommune. Dette skyldes delvis dårlig statistikkverktøy, men også ulik bevissthet og praksis til den hver enkelt fastlege i forhold til registreringer. Det er likevel valgt å ta i bruk disse tallene for å fylle ut bildet på helsetilstanden i GVH - kommune. Tabell registrering diagnosegruppe pasienter på legekontor (Pasientgrunnlaget er 10 700 pasienter. I GVH kommune er 16 788 innbygger i 2010, dvs at grunnlaget er basert på 64 % av befolkningen.) Legekontor 1, 2, 3 og 4 Antall pasienter med følgende diagnoser fordelt på legekontor 1, 2, 3 og 4 % andel med følgende diagnoser fordelt på legekontor 1, 2, 3 og 4 Diagnoser: 1 2 3 4 Antall % 1 2 3 4 Allment og uspes. 9044 3710 752 3223 16729 23,5 35,4 4,3 10,1 20,2 Muskel og skjelett 4499 4519 1557 1847 12422 17,5 17,6 20,4 20,9 11,6 Psykisk 1945 2285 826 1090 6146 8,6 7,6 10,3 11,1 6,8 Luftveier 1759 1770 825 1525 5879 8,3 6,9 8,0 11,1 9,6 Hjerte- karsystem 1398 3226 748 2839 8211 11,6 5,5 14,5 10,1 17,8 Hud 1293 1094 410 767 3564 5,0 5,1 4,9 5,5 4,8 Fordøyelsesorganer 1178 1227 441 762 3608 5,1 4,6 5,5 5,9 4,8 Nervesystemet 716 642 375 383 2116 3,0 2,8 2,9 5,0 2,4 Endikrine/ metabolske 692 1311 496 1162 3661 5,1 2,7 5,9 6,7 7,3 Øye 584 392 195 242 1413 2,0 2,3 1,8 2,6 1,5 Urinveier 550 448 183 690 1871 2,6 2,2 2,0 2,5 4,3 Svangeskap/ fødsel 481 174 108 253 1016 1,4 1,9 0,8 1,5 1,6 Kvinnlige kjønnsorg. 469 330 243 326 1368 1,9 1,8 1,5 3,3 2,0 Øre 446 364 145 305 1260 1,8 1,7 1,6 2,0 1,9 Mannlige kjønnsorg. 206 333 38 307 884 1,2 0,8 1,5 0,5 1,9 Blod 182 284 64 214 744 1,0 0,7 1,3 0,9 1,3 Sosial 86 70 27 15 198 0,3 0,3 0,3 0,4 0,1 Totalt antall diagnoser 25528 22179 7433 15950 71090
19 Oversikten viser at hovedgruppen allmenne og uspesifiserte diagnostiseringer utgjør 23,5 %. Her kan det skjule seg mange av de andre hovedgrupperingene og viser at tallene må tolkes med stor forsiktighet. Det er ulikheter mellom det enkelte legekontor i registreringen av data. Muskel- skjelett diagnosene utgjør, 17,5 % av andel pasienter, og er en generelt største utfordringen. Deretter kommer hjerte- karsystem 11,6 %, psykiske lidelser 8,6 % og sykdom i luftveier 8,3 %. Detaljer i registreringen viser at diagnose fordelt på alder er som følger: Muskel- og skjelett nesten likt fordelt mellom 10 80 år. Hjerte- karsykdommer øker med alder. Psykiske diagnoser dominerer pasientgruppen fra 20 60 år. Luftveis sykdommer er største i aldersgruppen 0 20 år. Blant barn og unge er det hovedsaklig sykdom i luftveiene, hud og øye som dominerer i sykdomsbildet. Sykemeldingsdata 2010 for Vefsn kommune viser at 40,7 % av alt fraværet tilskrives muskelskjelettplager og at 18,8 % tilskrives psykiatriske tilstander/ situasjoner. Det utskrevet 5 367 sykemeldinger som medførte 99 746 fraværsdager. Det gir en gjennomsnittlig fraværslengde på ca. 18 dager. 4.2.1. Data fra legevakt Kontakttype registreringer viser at besøk på legevakta utgjør hovedtyngden av konsultasjonene, vel 70 % i Vefsn. I Grane og Hattfjelldal er det større andel av telefonhenvendelser på legevakt. Tabell; registrerte diagnoser legevakt Vefsn kommune 2010 (fordelt på de viktigste hovedgrupper) Diagnoser: Diagnose fordelt på aldersgrupper i % Antall 0-10 5-10 10-20 20-30 30-40 40-50 50-60 60-70 70-80 80-90 over 90 diagnoser Luftveisplager 32,6 24,3 13,7 13,9 14,8 11,2 16,0 12,6 20,2 15,4 15,3 1 070 Muskel/ skjelett 2,6 8,0 25,3 15,0 *19,1 22,0 20,3 19,4 11,8 13,3 10,7 987 Nerveplager/ 3,0 4,0 12,7 15,6 18,5 17,8 12,2 8,7 6,9 5,9 9,5 psykiatri 697 Fordøyelse 9,7 11,3 8,4 11,9 12,9 12,3 8,1 12,2 11,5 10,6 5,4 673 Hud 10,7 13,3 11,4 10,3 9,6 8,4 9,4 4,6 6,9 5,0 4,5 545 Urin 3,1 6,0 3,6 3,8 4,7 3,6 5,1 7,9 11,1 12,2 15,7 393 Øye 14,0 12,6 6,0 5,7 3,9 5,1 5,1 5,0 1,7 2,1 0,8 358 Hjerte- kar 1,3 0,7 2,0 1,1 2,6 5,8 8,5 11,0 9,8 11,2 273 Øre 8,9 8,6 2,6 1,9 1,6 2,0 1,9 1,3 1,2 1,1 0,4 175 Allment uspes. 13,7 9,6 12,6 13,7 9,8 11,9 12,8 15,5 13,9 19,7 25,2 865 Annet: 1,7 1,0 3,0 6,2 4,0 3,1 3,3 4,3 3,8 4,9 1,3 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 * Tallet 19,1 (skravert i tabellen) betyr; av alle de diagnoser som er registrert i aldersgruppen 30 40 år, som besøkte legevakt i 2010, var det 19,1 % som hadde muskel- skjelettplager. 6 036
20 Tall fra legevakt viser at: Luftveisplager er den største diagnosegruppen. Deretter kommer muskel-/ skjelettplager og nerveplager/ psykiatri. Muskel-/ skjelettplager og nerveplager/ psykiatri er mest utbredt i den yrkesaktive del av befolkningen. Blant barn og unge dominerer luftveisplager, øye- og hud problemer, mens de eldre har mest hjerte- kar sykdommer og urinveisplager. Statistikk fra Vefsn kommunale legevakt for 2010 viser at det er normal forbruk av legevakt i forhold til befolkningstallet, 12,6 undersøkelser per døgn. Dette viser at legevakt brukes i all hovedsak som intensjonen tilsier til øyeblikkelig hjelp situasjoner i kommunen. Besøkshyppigheten på legevakt er størst blant barn og ungdom. 18,3 % av henvendelsene er for barn under 10 år. Luftveisplager og feber som barn ofte får, oppstår ofte akutt. Den eldre befolkningen er sjeldnere til legevakt. Dette er i tråd med statistiske medisinske problemstillinger på legevakt ellers i landet. Legevakta har samarbeidet med Helgelandssykehuset Mosjøen FAM felles akutt mottak. I dette samarbeidet har legevakt hatt mulighet for bistand fra personale på sykehuset til observasjon av dårlige pasienter. Det er registrert ca. 20 pasienter i observasjonsseng per måned. Behovet er nok en del høyere. Samarbeidet har medført en reduksjon av innleggelse av akutt sykdom til spesialisthelsetjenesten. Sommeren 2008 gjennomførte sykehuset omorganisering som medførte at intensjonen med FAM med tjenester organisert i felles lokaler falt bort. I dag er det lagt til rette for samarbeid om observasjonssenger lokalisert til intensiv avdelingen. 4.2.2 Tall fra kommunebarometer i forhold til nasjonale tall (Kommunebarometer 2008-2009) Indikatorer Landet Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal Idrett, kommunens netto driftsutgift per 274 224 230 505 105 innbygger (2008 Vefsn 2007)) Anmeldte lovbrudd (2008) 80,80 56,70 87,80 83,00 29,70 Arbeidsledighet 16 24 år (2009) 3,2 3,6 0,9 4,6 1,2 Arbeidsledighet 25 66 år (2009) 2,5 2,2 1,4 2,1 0,8 Sosialhjelp 2009 3,30 3,80 4,60 2,50 2,60 Utdanning grunnskole, andelen personer 15,3 19,5 25,3 17,9 21,3 i aldersgruppen 30 39 år med grunnskolenivå som høyest fullførte utdanning. (2009) Sluttet eller ikke bestått videregående 18 22 23 21 33 skole andelen % som i løpet av 5 år har startet på men ikke fullført videregående opplæring. (2009) Mot.sykepenger, Sykemelding lang 199,3 225,4 209,9 211,5 192,9 tot. antall Sykepenger over 8 35,5 41,2 33,4 32,7 38,9 sykepengetilf. utover arbeidsgiverperioden per 1000 pers. i arbeidsstyrken. uker løpende tilfeller per 31.12.09 Sykepengetilfeller over 8 uker. Avsluttede tilfeller i løpet av året 2009 92,8 104,8 94,5 101,4 95,0
21 Indikatorer Landet Nordland Uførepensjonist per 1000 innbyggere innenfor aldersgruppering (2008) Barn som bor hos enslig forsørger, andelen barn 0 17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0 17 rå som det utbetales barnetrygd for (2009) Dødelighet per 100 000 innbygg. Per år. Aldersgruppen 0 74 (2008) Total dødelighet Hjerte - kar dødelighet Grane Vefsn Hattfjelldal 16 49 år 32 37 58 39 43 50 66 år 222 287 294 270 246 Kreftdødelighet 15 17 17 18 8 Menn 421,8 424,5 448,3 402,9 625,5 Kvinner 243,1 242,3 233,6 267,2 243,4 Menn 122,6 136,9 152,4 130,6 209,2 Kvinner 48,9 50,8 53,2 58,8 63,0 Menn 143,2 137,9 141,7 143,0 149,5 Kvinner 111,6 115,1 119,5 124,2 141,0 Idrett; netto driftsutgifter til idrett per innbygger i kommunen, sier noe om kommunens prioritering av og satsing på å tilrettelegge for idrettsaktiviteter. Anmeldte lovbrudd; kriminalstatistikk, fra SSB (Gir ikke noe heldekkende bilde av kriminalitetens omfang.) Mottakere av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har hyppigere helseproblemer enn totalbefolkningen, ikke minst psykiske. De har en marginal tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers, lavere utdanning og lavere bostandard. Utdanning grunnskole; det er vel dokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse, bl.a. hyppighet av kreft og hjerte-/ kar lidelser. Sluttet eller ikke bestått videregående opplæring; personer som ikke har fullført videregående opplæring vil være blant dem med lavt utdanningsnivå. Denne gruppen antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Mottakere av sykepenger; marginalisering i forhold til arbeidslivet er et velferds- og folkehelseproblem og en utfordring for offentlige myndigheter lokalt og sentralt. Omfanget kan gi en pekepinn om forhold som virker i retning av marginalisering, med fare for avhengighet av langtidsytelser. Uførepensjonister; gruppen uføretrygdede er viktig å følge for velferdsstaten da den er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Samtidig er omfanget en indikator på helsetilstand, men må sees i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbud i kommunen. Barn som bor hos enslige forsørgere; antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt.