«Mestringsforventningar»

Like dokumenter
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Psykologisk førstehjelp i skulen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Om lærande nettverk. Korleis organisere/bruke lærande nettverk. som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular?

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Pedagogisk analysemodell

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

Presentasjon Utdannings- og oppvekstmøte Onsdag Bjørnar Fjellhaug skule- og kultursjef- Kirsten Råheim rektor Bygstad skule

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

Leseglede saman for betre lesing i alle fag

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Ungdomstrinnsatsinga

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Frå novelle til teikneserie

LESING OG SKRIVING I YF

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

REFERAT MØTE I SKULEMILJØUTVALET

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Barneskule elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

CP IT-COMENIUS-C3PP

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?

Mobbing på mindre og større skular

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

PPT no og i framtida.

LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER

Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Reflekterande team. Oktoberseminaret Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

Pedagogisk plattform

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Forskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad

Barn og unge sin medverknad i barnevernet.

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

Utviklingsarbeid Lonevåg skule

Vurdering i Prosjekt til fordjuping

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Barnerettane i SKULEN

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule

Årets nysgjerrigper 2010

KOMPETANSE FOR MANGFALD DYREPARKEN HOTELL

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Norskopplæring til asylsøkjarar i Flora kommune. Førde 17. desember 2015

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

Funksjonen til spesialundervisninga. Peder Haug LP-konferansen 2017, Hamar september

Transkript:

Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor

Førde barneskule Mestringsforventningar

Svar frå lærar:

Hvordan oppleves det av læreren at det er forskere til stede i klasserommet? «At det er forskarar til stades ser eg på som udelt positivt. Å bli observert i undervisinga trur eg kan heve meg eit lite hakk.»

Hvordan oppleves det av læreren at det er forskere til stede i klasserommet? «Eg vart spurt før og etter kvar undervisningsøkt om kva eg hadde tenkt, korleis eg syntes det gjekk osb.. og det tvinger meg til å reflektere mykje rundt det eg gjer. Det er berre sunt.»

Hva slags effekt (om noen) har det i kollegiet at det forskes på skolen? «Viss forskinga blir presentert på ein god måte og opplevd som relevant, trur eg det kan føre til positiv endring i kollegiet. Det er avgjerande at forskinga blir presentert på ein open måte som har som utgangspunkt at lærarane er kompetente fagpersonar.»

Hvordan kan skoler dra nytte av at de forskes på? «Forskingsprosjektet tek føre seg meistringsforventningar og kva desse har å seie for prestasjonane i matematikk. Lærarane bør kjenne til korleis forventningar påverkar m.a. motivasjonen og meistring for å oppdage moglege grunnar til at enkelte elevar underpresterer, og for å hjelpe elevane til å utvikle formålstenelege strategiar i møte med matematikkfaget.»

Hva er viktig for at det skal kunne være nyttig? «For meg som lærar vil det vere interessant og nyttig å få tilgang til datamaterialet som vart samla inn. Få svar på: -Korleis opplever elevane forklaringane som eg gjev? -Klarar dei å få med seg innhaldet? -Kva tenkjer dei om eigne sjansar til å lukkast med matematikkoppgåver? Dette er tema på elevsamtale, men eit så omfattande datamateriale innan eitt fag hadde vore bra å få tilgang til.»

Hva er viktig for at det skal kunne være nyttig? «Eg har spurt om å få tilbakemelding frå forskarane, på eventuelt nyttige observasjonar medan dei var i klasserommet, og dette var dei positive til. Det er ein måte å gjere forskingsarbeidet endå meir nyttig for meg som lærar.» Bård Åsnes- kontaktlærar

Førde barneskule

Mitt perspektiv som pedagogisk leder. Det er veldig bra å knyte kontakt mellom forsking og skule. Det er inspirerande at skulen blir involvert i forskingsarbeid, som her- ein del av eit større og omfattande prosjekt. Dette kan gje gode refleksjonar over eigen praksis.

Mitt perspektiv som pedagogisk leder. Det er nyttig med foredrag / refleksjonar i heile kollegiet og presentasjon av arbeidet som er gjort ved skulen. Eit spesifikt forskingsarbeidet vil kunne gjere forskingsresultata lettare tilgjengeleg. Det er vesentleg at deltakinga blir opplevd som meiningsfull og er direkte kopla opp mot undervisninga av elevane.

Mitt perspektiv som pedagogisk leder. Dette vert gjennomført ved skulen i dag: Refleksjonar etter gjennomførte NP og kartleggingar. Refleksjonar etter gjennomført elevundersøking.

Mitt perspektiv som pedagogisk leder. Forskinga vil kunne bidra til At skulen blir betre på å fordjupe seg i eigen prakis, med tydelege mål og forventningar. At vi har ei felles forståing av kva for tiltak som har effekt på kven og kvifor. At vi har fokus på læraren si rolle.

Mitt perspektiv som pedagogisk leder. Avslutningsvis. At lærarane gjev positiv tilbakemelding på deltakinga i forskingsprosjektet kan vise at forskarane har gjeve noko direkte attende til skulen. Dei har vore audmjuke i dialog med skulen, og dei har gjeve konstruktive tilbakemeldingar. Lærarane har ikkje gjeve uttrykk for at dette har medført meirarbeid. For skulen er det å delta i forsking identitetsbyggande.