Knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder Innlegg 29.10.2015. Runar Stustad, nestleder i arbeidsgruppe
Bakgrunn mandat I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014-2023 er fylkeskommunene gitt et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder. Østlandssamarbeidet (8 fylkeskommuner/oslo kommune) ønsker at fylkeskommunene samarbeidet om dette (i stedet for at hver enkelt fylkeskommune utreder for egen del). Mandat for arbeidet med denne rapporten ble vedtatt i Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg for samferdsel 24. januar 2014. Formålet med arbeidet har vært å følge opp fylkeskommunens ansvar for rolleavklaring og å bidra til en bedre struktur i arbeidet med utvikling av knutepunkter, slik at det blir færrest mulig gråsoner. Målgruppe for arbeidet er fylkeskommunene og andre aktører ved knutepunktutvikling.
Deltagere i arbeidsgruppen Einar Hoel/Theis Juell Theisen Runar Stustad Øystein Sjølie Arne Fredheim Magne Flø Hilde F. Andersen Per Kvaale Caspersen Arne Naas Kari Otterstad Børre Johnsen Akershus fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hedmark Trafikk FKF Oppland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Vestviken Kollektivtrafikk AS Østfold fylkeskommune Østfold kollektivtrafikk Sjur Helseth/Hege Selbekk Marianne Hermansen Arne Jakobsen Ellen Haug Regine Merethe Hildre Paul Høistad Berger Jernbaneverket Jernbaneverket, InterCity-prosjektet NSB AS ROM Eiendom AS Statens vegvesen Region Sør Statens vegvesen Region Øst Magne Flø har ledet arbeidsgruppa med Runar Stustad som nestleder. Ole Falk Frederiksen fra Civitas AS og Inge Brørs fra Østlandssamarbeidets sekretariat har bistått arbeidsgruppa i prosessen.
Presentasjonen Hovedinnhold i utredningen Foreløpig anbefaling fra arbeidsgruppen Vedtak i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Litt om veien videre samarbeid med kommunene.
Erfaringer fra fylkeskommunene Forskjellig praksis i fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Som vedlegg til rapporten følger beskrivelse av fylkeskommunenes erfaringer/praksis og eksempler på gode tiltak.
Hva er et knutepunkt for kollektivtrafikken? Rapporten har fokus på det trafikale knutepunktet. Steder i kollektivnettet der kollektivlinjer krysser eller tangerer hverandre og hvor det kan foretas omstigning mellom kollektive transportmidler. Knutepunkt er mer enn et trafikalt knutepunktet. Det er presisert i rapporten at utvikling av kollektivknutepunkt må ses i sammenheng med annen utvikling i tilknytning til knutepunktet. Betydningen av tettstedsutvikling, næringsutvikling, boligbygging etc. Rapporten skiller mellom typer kollektivknutepunkt: Bytte mellom buss og buss (buss/buss-knutepunkter) Bytte mellom buss og tog (buss/tog-knutepunkter) Bytte mellom buss og annen kollektiv (T-bane, fly, båt) Innfartsparkering: Tilrettelegging for bytte mellom bil/sykkel og kollektivtransport. Kan være en del av et kollektivknutepunkt eller ved en holdeplass.
Mange aktører, mange roller De mest aktuelle aktørene er: Statens vegvesen, Jernbaneverket NSB/ROM Kommunene Fylkeskommunene og Administrasjonsselskapene/operatører Aktørenes roller er beskrevet nærmere i rapporten.
VEGEIERNE HAR ANSVAR FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN PÅ, LANGS OG I TILKNYTNING TIL "SINE" VEGER (herunder kollektivknutepunktene) Staten Fylkeskommunene Kommunene = Riks og Europaveger. = Fylkesveger. = Kommunale veger og plasser)
Fylkeskommunenes ansvar Gode grunner til økt engasjement Lovbestemmelser i Yrkestransportloven 22. Fylkeskommunen har ansvar for å yte godtgjørelse (tilskudd) til rutetransport innenfor eget fylke. 23. Åpner for at hele godtgjørelsen (tilskuddet) gis til et administrasjonsselskap (VKT, Brakar, Ruter, Hedmark Trafikk, Østfold kollektiv, Opplandstrafikken) 8. Anbud. Når det skal gis godtgjørelse skal det nyttes konkurranse. Dette skal gjennomføres innen 2019. Brutto eller nettoanbud avgjøres i fylkeskommunene..
Fylkeskommunenes ansvar Gode grunner til økt engasjement Sterkere ansvar for lokal kollektivtransport: Økt utviklingsansvar Økt driftsansvar Større interesse for inntekter enn tidligere. (Bidrar til å redusere behovet for tilskudd.) Økt ansvar for fylkesvegnettet Flere fylkesveger fra 2010. Ansvar for tilrettelegging på/langs/i tilknytning til disse vegene Tettstedsutvikling Areal og transportplanlegging
Jernbaneverkets og NSB's ansvar (inkl ROM Eiendom) Jernbaneinfrastruktur (skinnegang, perronger etc) Innfartsparkering på jernbanestasjoner Venterom, service, informasjon etc på stasjonen. Rom Eiendom har også fått ansvaret for å forvalte (utvikle) NSB's eiendomsmasse.
Kommunenes ansvar Kommuneplanen med strategier for knutepunktutvikling, tettstedsutvikling etc. Arealplaner, område- og reguleringsplaner Parkeringspolitikk Investering, drift og vedlikehold
Buss/tog-knutepunkt. Aktører med ansvar
Knutepunktutvikling- faser - Utviklingsfasen - Planleggingsfasen Utbyggingsfasen Driftsfasen
Faser Hovedkategori Utviklingsfasen Initiativ til samarbeid. Avklare målsetting, rammer, roller og organisering. Tog-buss JBV, FK, KOM, SVV, ROM/private Buss-buss FK, SVV, KOM Bred involvering for å avklare nærmere utfordringer, muligheter og mål. FK/ FK, JBV, SVV, KOM, ROM/private FK, SVV, KOM FK/ Overordnet utviklingsstrategi helhetlig ønsket utvikling på kort og lang sikt. Prosessansvarlig Prosessansvarlig Intensjonsavtaler, inkl. prinsipper for finansiering Prosessansvarlig og øvrige involverte Prosessansvarlig og øvrige involverte Planfasen Planfase, medvirkning Prosessansvarlig og øvrige involverte Prosessansvarlig og øvrige involverte Forslag til utbyggingsavtaler, finansiering inkl. eie- og leieforhold JBV, FK, SVV, ROM FK, SVV, KOM Utbyggingsfasen Prosjektering og utbygging Eier(e) Eier Drift og vedlikehold Avtaler om drift - bygninger - trafikkareal - annen infrastruktur - torg og plasser Eier(e) Avtale med øvrige Eier Avtale med øvrige Avtaler om vedlikehold - bygninger - trafikkareal - annen infrastruktur - torg og plasser Eier(e) Avtale med øvrige Eier Avtale med øvrige *)[ Busselskap, administrasjonsselskap, NSB og representanter fra ulike brukergrupper bør involveres i planfasen for å sikre funksjonell utforming av knutepunktet.
Arbeidsgruppens anbefaling Fylkeskommunene bør ta et sterkere ansvar for utviklingen av kollektivknutepunktene. Fylkeskommunen bør ta et spesielt ansvar for å initiere samarbeid der hvor lokal busstrafikk er involvert. Fylkeskommunen bør ha en viktig rolle som koordinator og pådriver i de innledende fasene av arbeidet. Dette betyr ikke at fylkeskommunen behøver å være prosessansvarlig. Dette ansvaret kan godt tillegges kommunen eller den av part som er mest engasjert i det aktuelle prosjektet. Arbeidsgruppa anbefaler at det tidlig avklares ansvar for eierskap og finansiering av de ulike faser med bygging, drift og vedlikehold.
Arbeidsgruppa anbefaler at den enkelte fylkeskommune diskuterer nærmere med «sine» kommuner hvordan anbefalingene i denne rapporten kan følges opp ved konkrete prosjekter. (Dette kan skje før rapporten legges fram for kontaktutvalget.) Det anbefales at det opprettes en «permanent» faggruppe eller et fagforum for å samle og utnytte de begrensede ressurser som finnes for effektiv knutepunktutvikling..
Kontaktutvalgets vedtak 6.3.2015 Kontaktutvalget gir sin tilslutning til hovedtrekkene i rapport fra arbeidsgruppe for knutepunktutvikling. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at rapporten benyttes som et foreløpig grunnlag for fylkeskommunenes engasjement i knutepunktutvikling. Basert på synspunkter og erfaringer i fylkeskommunene, samt innspill fra kommunene, forutsettes det laget en revidert versjon av rapporten i 2016.
Kontaktutvalgets vedtak 6.3.2015 Fagpolitisk utvalg for samferdsel og den etablerte arbeidsgruppa forutsettes i den reviderte versjon av rapporten (2016) å legge større vekt på knutepunktenes betydning i areal- og transportplanleggingen i byer og tettsteder, og å gi synspunkter på hvordan knutepunktstrategier bør inngå i regionale planstrategier og kommunale og fylkeskommunale planer. Kontaktutvalget tar til orientering at fagpolitisk utvalg for samferdsel har gitt sin tilslutning til anbefalingen om at det opprettes en «permanent» faggruppe eller et fagforum for effektiv knutepunktutvikling, og at utvalget i neste møte vil foreslå medlemmer til en programkomite for den første samlingen i et slikt fagforum.
Oppfølging videre: - En arbeidsgruppe etableres for å følge opp vedtaket. 3 fra fylkeskommuner + JBV + ROM Eiendom + SVV. Skjer rett over påske. - Interne prosesser i fylkeskommunene med kommuneme våren/sommeren 2015. Hva mener kommunene? - Samling for et større referanseforum høsten 2015 Drøfte knutepunkt på et litt bredere nivå. - Arbeide med revidering av rapporten vekselvis i arbeidsgruppen og referansegruppen. - Rapport til fagligpolitisk utvalg for samferdsel vår eller høst 2016.
TAKK FOR MEG!