INTEROPERABILITETSSYSTEM FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN TILSLUTNING TIL KOLLEKTIVTRAFIKKENS INTEROPERABILITETSSENTRAL

Transkript

1 Saknr. 11/ Ark.nr. N03 Saksbehandler: Øystein Sjølie INTEROPERABILITETSSYSTEM FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN TILSLUTNING TIL KOLLEKTIVTRAFIKKENS INTEROPERABILITETSSENTRAL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til at Hedmark fylkeskommune kan tre inn som medeier i Interoperabilitetstjenester AS (IO AS) med en eierandel på 1,66 %. Tilslutningen forutsetter deltakelse fra alle de andre fylkeskommunene i samsvar med saksframlegget. 2. Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å tegne for fylkeskommunens andel av selskapets aksjekapital på 15 aksjer a kr ,-, totalt kr Beløpet dekkes over posten Kjøp av aksjer. Denne posten styrkes med kr ved overføring fra fylkeskommunens kapitalfond. 3. Driftkostnadene for IO AS dekkes av eierne i henhold til tabell 2 i saksframlegget. Hedmark fylkeskommune dekker 1,39 % av driftskostnadene. Dette er estimert til kr ,- for Beløpet dekkes over Hedmark Trafikk FKF sitt budsjett. 4. Representasjon fra fylkeskommunene i styrende organ i Interoperabilitetstjenester blir vedtatt av Samferdselssjefenes kontaktutvalg. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Aksjeeieravtale Interoperabilitetstjenester AS - Vedtekter Interoperabilitetstjenester AS

2 Hamar, Njål S. Føsker fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: INTEROPERABILITETSSYSTEM FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN TILSLUTNING TIL KOLLEKTIVTRAFIKKENS INTEROPERABILITETSSENTRAL Fylkesrådet mener det er hensiktsmessig for Hedmark fylkeskommune å gå inn som medeier i IO AS for å oppfylle Fylkestingets ønske om felles billettering mellom buss, tog og fylkeskryssende trafikk. Fylkesrådet går inn for å kjøpe aksjer og bidra til dekning av driftsutgifter i henhold til saksframleggets foreslåtte fordeling. Andel aksjer og andel dekning av driftsutgifter er basert på deltakelse fra alle fylkeskommunene. Tilslutning til IO AS forutsetter derfor at alle fylkeskommunene deltar i henhold til foreslått modell..

4 K O R T U T G A V E INTEROPERABILITETSSYSTEM FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN TILSLUTNING TIL KOLLEKTIVTRAFIKKENS INTEROPERABILITETSSENTRAL Fylkeskommunene blir invitert til å gå inn på eiersiden i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO AS) som i dag har ansvaret for administrasjonen av elektroniske billettsystem i hovedstadsområdet. På denne måten blir IO en felles sentral for administrasjon av elektronisk billettering for hele landet. Målet er å gjøre kollektivtransporten bedre og mer konkurransedyktig i forhold til personbilen, og sentralen vil bidra til gjøre det mulig å bruke felles reisekort på alle kollektive transportmiddel, uavhengig av utførende operatør, tilskuddsmyndighet eller geografisk område. Tilslutning til IO AS vil bidra til å oppfylle Fylkestingets ønske om felles billettering mellom buss og tog, samt for fylkeskryssende trafikk. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har det blitt konkludert med en anbefaling om at fylkeskommunene inviteres til å kjøpe eierandeler i IO AS, for å omdanne dette til en landsdekkende virksomhet. Statens eierandel skal skje gjennom NSB. I dag eier NSB AS 33,44 % av aksjene, mens Ruter AS eier 66,56 %. I den nye eierstrukturen vil fylkeskommunene (unntatt Oslo/Akershus) samlet eie 33,11 % av aksjene mens Ruter AS og NSB AS vil eie 33,44 % av aksjene hver. Pris pr. aksje er satt til kr ,-. Saksframlegget viser fordelingen av aksjekapitalen og antall aksjer mellom fylkeskommunene, og fordelingen er beregnet i forhold til fylkenes folketall. For Hedmarks del foreslås en aksjekapital på kr ; det vil si 15 aksjer. Bemanningsbehovet for første driftsår er estimert til 5 årsverk. Totale driftskostnader for 2012 er estimert til ,-. Hedmarks andel av driftskostnadene for 2012 er beregnet til kr ,-; det vil si 1.39 % av det totale. Antall reiser i det enkelte fylke er lagt til grunn for beregning av andel driftskostnader. Hedmark Trafikk FKF anbefaler tilslutning til IO AS.

5 S A K S U T R E D N I N G: INTEROPERABILITETSSYSTEM FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN TILSLUTNING TIL KOLLEKTIVTRAFIKKENS INTEROPERABILITETSSENTRAL Innledning I denne saken blir fylkeskommunene invitert til å gå inn på eiersiden i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO) som i dag har ansvaret for administrasjonen av elektroniske billettsystem i hovedstadsområdet. På denne måten blir IO en felles sentral for administrasjon av elektronisk billettering for hele landet. Målet er å gjøre kollektivtransporten bedre og mer konkurransedyktig i forhold til personbilen, og sentralen vil bidra til gjøre det mulig å bruke felles reisekort på alle kollektive transportmiddel, uavhengig av utførende operatør, tilskuddsmyndighet eller geografisk område. Utredning En nasjonal standard for elektronisk billettering for kollektivtransporten ble innført i april 2006 i regi av Statens vegvesen i samarbeid med bl.a. fylkeskommunene og NSB. Standarden skal sikre at systemer fra ulike leverandører leveres med felles grensesnitt slik at de fungerer sammen. Flere fylker introduserer for tiden nye systemer for elektronisk billettering, der de reisende kan bruke samme kort uavhengig av om de reiser med båt, ferje, buss eller bane eller hvem som er operatør. Målet er å bygge ut et sammenhengende betalingssystem for kollektivtransporten i hele landet, slik at kundene gis tilgang til felles reiseprodukter også over fylkesgrenser. Sammenknytningen av de ulike systemene er et større arbeid som går over flere år, men gir ved hver utvidelse nye fordeler for kundene. Disse fordelene gjør kollektivtransporten mer konkurransedyktig i forhold til bruk av privatbil, jf. Stortingsvedtak nr. 426, 11. juni 2009 ved behandlingen av Innst. S. nr. 300 ( ) om Nasjonal transportplan Innføringen av en teknisk standard alene løser ikke alle bakenforliggende samordningsoppgaver. Det er behov for en forvaltning som fungerer både overordnet og i daglig drift, og felles for lokale og sentrale myndigheter. Ingen har i dag et dekkende ansvar, selv om nye elektroniske systemer er under bestilling/levering og trenger oppfølging. Hittil er forvaltningen blitt ivaretatt ad hoc av bl.a. Statens vegvesen og NSB. Ved kjøp av nye systemer og i kontakten med leverandørene, er det stort behov for offentlig kompetanse som fungerer stabilt og koordinert. På bakgrunn av denne samordningsutfordringen ble det utarbeidet en rapport Felles administrasjon for elektronisk billettering Kollektivtrafikkens interoperabilitetssentral KIOS av et arbeidsutvalg, hvor etablering av felles administrasjon er foreslått. Forslaget fra arbeidsutvalget innebar at staten og fylkeskommunene i felleskap skulle eie sentralen og dekke driftskostnadene.

6 Etter arbeidsutvalget hadde lagt fram sin rapport kom ønske fra samferdselsdepartementet om at statens eierandel i selskapet burde skje gjennom NSB. Etter dette ble partene enige om at fylkeskommunene inviteres til å kjøpe eierandeler i selskapet IO i stedet for å etablere et nytt selskap. IO som eies av Ruter AS og NSB håndterer i dag forvaltningen av elektronisk billettering i hovedstadsområdet. Kort om saksbehandlingen På oppdrag fra Samferdselsdepartementet ble en styringsgruppe etablert i 2007 for å forestå utredning av alternativer for felles forvaltning av elektronisk billettering. Arbeidet var blitt omtalt i St.prp.nr.1 ( ) der det bl.a. heter: Bakgrunnen er at dei fleste fylkeskommunane og NSB AS har eit elektronisk billetteringssystem som er basert på ein felles teknisk standard for kontaktløyse smartkort. Implementeringa av systema er i full gong. Ikkje alle aktørane har kome like langt. Målet er å ha eit samanhengande betalingssystem for heile landet ved kjøp av enkeltreiser ( ) For å sikre at felles landsdekkjande funksjonar blir varetekne, vil Samferdselsdepartementet bidra finansielt til etableringa av ei nasjonal eining for forvaltning av elektroniske billettsystem. Styringsgruppen la 15. februar 2008 fram sin rapport med anbefaling om organisering av administrasjon av elektronisk billettering. Rapporten ble sendt på høring til fylkeskommunene og et antall større virksomheter. Alle fylkeskommuner som ga høringsuttalelse støttet forslaget om etablering av en felles forvaltningsenhet for elektronisk billettering. Av transportselskapene kom det inn uttalelse fra NOR-WAY Bussekspress, Fjord 1 og NSB som også ga sin støtte til en slik løsning. Den praktiske tilretteleggingen for etablering av et administrasjonsselskap ble utredet av et arbeidsutvalg som ble nedsatt våren I arbeidsutvalget var det bred deltakelse og følgende instanser var representert: Transportbedriftenes Landsforening Kollektivtrafikkforeningen Ruter AS NSB Vegdirektoratet Samferdselsdepartementet og Fylkeskommunene (representert ved samferdselssjefenes kontaktutvalg) I mandatet som ble gitt for arbeidet ble det bl. a. lagt vekt på: Etablering, eierskap og organisering av virksomheten Vurdering av forholdet til statsstøtte- og anskaffelsesregelverket samt EØS-avtalen Vurdering av formell og praktisk ivaretakelse av oppgaver i henhold til regelverket, med vekt på personvern, e-pengespørsmål og oversikt over avtalemessige spørsmål

7 Advokatfirmaet Selmer DA fikk oppdraget med å utrede juridiske rammevilkår for etablering av en ny virksomhet for landsdekkende administrasjon og koordinering av systemer for elektronisk billettering innen kollektivtransporten Kollektivtransportens Interoperabilitetssentral KIOS ). Selmer foreslo at en måte å etablere KIOS på, er å kjøpe selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO). Selmer slo også fast at etableringen av selskapet ikke ville komme i konflikt med statsstøtte- og anskaffelsesregelverket så lenge etableringen av virksomheten er basert på korrekt åpningsbalanse, korrekt verdisettelse av IO, krav til avkastning og salg av tjenester og andre transaksjoner mellom eierne og virksomheten skjer på markedsvilkår. Oppdraget med å tilrettelegge for landsdekkende elektronisk billettering kan tildeles selskapet direkte etter bestemmelsene om egenregiarbeid. Arbeidsutvalgets anbefaling KIOS bør etableres som et aksjeselskap med økonomisk formål og selskapets tjenester bør selges til markedspris/virkelig verdi. Virksomheten kan i følge de utredninger som er foretatt mest hensiktsmessig etableres ved å kjøpe selskapet IO AS. Ved oppstart skal bare staten og fylkeskommunene (eventuelt deres administrasjonsselskaper/egne selskaper) være eiere. Det skal på sikt vurderes å også ta inn andre eiere. Aksjeinnskuddet skal være tilstrekkelig til å dekke investeringer og eventuelt driftstap i en oppstartsfase. Driftskostnadene fordeles mellom stat og fylkeskommuner etter en modell som tar hensyn til myndighetsoppgaver, operatørkostnader og variable tilleggskjøp. Tilbud om eierskap i Interoperabilitetstjenester AS Etter arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid kom det fram ønske fra samferdselsdepartementet om at statens eierandel i selskapet burde skje gjennom NSB. Sett i lys av dette kom det forslag om at fylkeskommunene inviteres til å kjøpe eierandeler i selskapet IO i stedet for å etablere et nytt selskap. Samferdselsjefskollegiet var enige i denne modellen og det ble derfor utarbeidet et tilbud fra Ruter om kjøp av eierandeler i IO AS. Det er også utarbeidet aksjeeieravtale og vedtekter for selskapet (vedlegg).

8 Om innholdet i tilbudet Selskapet Interoperabilitetstjenester AS eies av Ruter AS og NSB AS. Dagens innbyrdes fordeling av aksjer er: Ruter AS 599 aksjer 66,56% NSB AS 301 aksjer 33,44% Tilbudet gjelder et aksjesalg fra Ruter AS til interesserte fylkeskommuner og fylkeskommunale administrasjonsselskaper. Antall aksjer som avhendes er 298. Dette innebærer at eierstruktur etter transaksjonene blir: Ruter AS 301 av 900 aksjer 33,44% NSB AS 301 av 900 aksjer 33,44% Fylkeskommunene 298 av 900 aksjer 33,11% Forutsetninger: Kjøperne gis rett til (vedtekter/aksjonæravtale) å utpeke to medlemmer av styret Ruter og NSB har så lenge de til sammen eier mer enn 50 % av aksjene rett til å utpeke 3 av styrets medlemmer Ruter og NSB skal sikres en gjensidig forkjøpsrett som kan anvendes dersom en av de to partene ønsker å avhende aksjer. Det gjennomføres andre vedtektsendring som er hensiktsmessige eller nødvendige gitt den nye eierstrukturen. Pris Ruters prisforlangende er basert på verdivurdering utført av Kjelstrup & Wiggen Consulting AS i desember Denne vurderer verdien av IO AS til kr ,- Dette tilsier en verdi pr aksje på kr ,- Ruter tilbyr salg av 298 aksjer til en samlet pris av kr ,-

9 Tabell 1 viser fordelingen av aksjekapitalen og antall aksjer mellom eierne: TABELL 1 Folketall Fordeling Antall aksjekapital aksjer Fylker 1000 NOK 01 Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark / Finnmárku SUM fylkeskommunene RUTER AS NSB TOTALT Driftskostnader 2012 Metode for kostnadsfordelingsmodell mellom fylkeskommuner, Ruter AS og NSB må oppfylle bestemmelsene om drift i egenregi. I tillegg må det framkomme et forslag til prisberegningsmodell som innebærer at man legger til grunn en markedspris for utførte oppdrag. Hvordan driftskostnadene skal fordeles mellom partene må bl.a. vurderes ut i fra at i oppgaveportefølgen ligger både myndighetsansvar og operatøransvar. Deler av selskapets tjenester er knyttet til myndighetsoppgaver.

10 Det er også lagt til grunn at tjenester knyttet til myndighetsoppgaver utgjør totalt 44 % av driftskostnadene tjenester knyttet til operatørstøtte utgjør 56 % IO tilbyr tjenester knyttet til test og godkjenning systemer opp mot krav i Håndbok 206. Slike tester vil være aktuelle både ved første gangs tilkobling og senere i forbindelse med endringer. Disse tjenestene foreslås priset på såkalt Time and material basis, slik at utgiftene den enkelte fylkeskommune vil være avhengig av bruken. Bemanningsbehovet første driftsår er estimert til 5 årsverk (2011). Denne bemanningen fordeler seg mellom fire typer oppgaver; forvaltning, administrative, merkantile og tekniske. Totale driftskostnader inklusive variable driftskostnader vil derfor bli i størrelsesorden 14,8 mill kroner i Fordelingen av driftskostnadene blir etter disse forutsetninger som beskrevet i tabell 2. TABELL 2 Andel driftskostnader %-vis Fylker (1000) fordeling 01 Østfold 239 1,61 % 02 Akershus/Oslo ,71 % 04 Hedmark 207 1,39 % 05 Oppland 216 1,45 % 06 Buskerud 281 1,89 % 07 Vestfold 220 1,48 % 08 Telemark 172 1,16 % 09 Aust-Agder 148 0,99 % 10 Vest-Agder 272 1,83 % 11 Rogaland 517 3,49 % 12 Hordaland 898 6,05 % 14 Sogn og Fjordane 110 0,75 % 15 Møre og Romsdal 325 2,19 % 16 Sør-Trøndelag 504 3,40 % 17 Nord-Trøndelag 124 0,83 % 18 Nordland 218 1,47 % 19 Troms 251 1,69 % 20 Finnmark / Finnmárku 54 0,36 % NSB ,25% SUM fylkene ,00 % I fordelingen av driftskostnadene mellom fylkene er det tatt hensyn antall reiser i det enkelte fylke. I vedtektene til IO AS går det fram at styret skal ha maksimalt 5 medlemmer og at NSB og Ruter skal ha rett til å velge inntil 3 av styrets medlemmer så lenge Ruter og NSB har minimum 50 prosent av aksjene i selskapet. De øvrige medlemmer av styret, herunder styrets leder, skal velges av generalforsamlingen. I generalforsamlingen er eierne representert og fylkeskommunene bør her påse at styremedlemmer får en viss geografisk spredning.

11 Anbefaling fra Hedmark Trafikk FKF Hedmark Trafikk FKF v/ direktør Fredheim anbefaler tilslutning til IO AS, da dette er en forutsetning for å oppfylle Fylkestingets ønske om felles billettering mellom buss og tog, samt for fylkeskryssende trafikk. Hedmark Trafikk FKF har gjort følgende for å tilrettelegge for dette: Dagens Billetteringssystem inklusive innlandskortet er i henhold til gjeldende Nasjonal Standard. I utkast til ny sonestruktur blir det en endring fra i overkant 400 soner til under 110 soner som er i henhold til kravet fra Østlandssamarbeidet for å kunne etablere en felles sonestruktur på Østlandet. Fylkesrådets drøfting Det er i dag ingen forvaltningsenhet som har total ansvar for utviklingen av elektronisk billettering i Norge. Hittil har forvaltningen blitt ivaretatt ad hoc av bl.a. Statens vegvesen og NSB. Arbeidet med å etablere en administrasjon for elektronisk billettering har sin bakgrunn i lokale og sentrale myndigheters mål om å gjøre kollektivtransporten bedre og mer konkurransedyktig i forhold til bil. Felles reisekort på alle kollektive transportmiddel, uavhengig av utførende operatør, tilskuddsmyndighet eller geografisk område, er ett av flere tiltak for lettere tilgjengelig og mer attraktiv kollektivtransport. IO AS skal som forvaltningsenhet sikre at det blir lagt til rette for effektiv utbygging av elektronisk billettering for de reisende. Kundene skal i tillegg til dagens tilbud, også få tilgang til nye og felles reiseprodukter regionalt og nasjonalt dersom etterspørselen i markedet tilsier dette og aktørene blir enige om å samarbeide om slike tilbud og tjenester. IO AS vil ha inntektsavregning som en av sine kjerneoppgaver og skal koordinere grensekryssende avregning slik at transportutøverne får betalt for sine tjenester uavhengig av hvor kundene har kjøpt eller brukt sin billett. I tillegg vil IO AS bistå med andre oppgaver som bl.a. testing og sertifisering av nye systemer slik at disse fungerer slik de skal for transportselskap og sluttbruker. Sett fra fylkeskommunenes side, kunne et alternativ til eierskap IO vært å foreta den nødvendige administrasjon av elektronisk billettering i egen regi. Merkostnadene ved å utvikle lokale miljøer for administrasjon av elektronisk billettering er av KPMG til sammenligning beregnet til 28 mill. kr for fylkeskommunene samlet. Samferdselssjefenes kontaktutvalg mener dette vil være en uaktuell problemstilling for flertallet av fylkeskommunene, og er enig med arbeidsutvalget i modellen om å bygge videre på det kompetansemiljøet som er bygd opp gjennom IO AS. Ved å kjøpe seg opp i IO AS vil en på en smidig måte få etablert et landsdekkende system for forvaltning av elektronisk billettering. For at systemet skal bli landsdekkende er det nødvendig med oppslutning fra alle fylkeskommunene. Dårlig oppslutning blant fylkeskommuner på eiersiden, vil gi uttrykk for at fylkeskommunene vurderer grunnlaget for eierskap å være utilstrekkelig (formålet med eierskap blir for perifert i forhold til andre

12 prioriterte oppgaver), og/eller at man har tiltro til at andre eiere vil fungere som garantister for at tjenestene selskapet tilbyr uansett vil være tilgjengelige for alle. Fylkeskommuner som deltar på eiersiden vil ha mulighet til å kunne påvirke selskapets innretning og videre utvikling. Aksjekapitalen en tenkt fordelt etter innbyggertallet i hvert enkelt fylke, mens driftskostnadene i større grad fordeles etter antall kollektivreiser. Dette gir lavere pris for deltagelse i administrasjonsselskapet i fylker med færre innbyggere, men tilgang til de samme fordelene som for større fylker. Fylkesrådet mener det er hensiktsmessig for Hedmark fylkeskommune å gå inn som medeier i IO AS for å oppfylle Fylkestingets ønske om felles billettering mellom buss, tog og fylkeskryssende trafikk. Fylkesrådet går inn for å kjøpe aksjer og bidra til dekning av driftsutgifter i henhold til saksframleggets foreslåtte fordeling. Andel aksjer og andel dekning av driftsutgifter er basert på deltakelse fra alle fylkeskommunene. Tilslutning til IO AS forutsetter derfor at alle fylkeskommunene deltar i henhold til foreslått modell.... Sett inn saksutredningen over denne linja