Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen

Transkript

1 Teknologidagene 24. oktober Prosjektleder Jacob Trondsen

2 Historie En nasjonal reiseplanlegger har vært på agendaen siden 2005 Håndtert av Samferdselsdepartementet frem til 2010 SD delegerte oppgaven til VD i 2011: Målet er å ha selskap, database og tjeneste operativt i 2014 VD som prosjektansvarlig samarbeider med mange aktører Arbeidet skjer parallelt med utvikling av elektronisk billettering 2

3 Hvorfor nasjonal reiseplanlegging? Reiseinformasjon er mangelfull og spredt på mange portaler Inspirasjon fra YR.NO (og UT.NO) Økende etterspørsel etter nettbasert trafikkinformasjon Politisk ønske om offentlig nasjonal reiseplanlegger Multimodal reiseinformasjon er prioritert i ITS-direktivet Data: potensial for økt kvalitet, gjenbruk og pålitelig dataflyt Gode informasjonstjenester vil få flere til å reise kollektivt Arbeidsseminar i Kollektivtransportforum - TØI

4 Deltakere i prosjektet Statens vegvesen Vegdirektoratet Samferdselsdepartementet Samferdselssjefenes kontaktutvalg Kollektivtrafikkforeningen Trafikanten Ruter NSB Jernbaneverket Norsk Reiseinformasjon AS(NRI) NHO Transport Interoperabilitetstjenester AS (IO) Avinor Ekstern bistand kommunikasjon, strategi, juridisk 4

5

6 Datagrunnlag Åpne data? Hvilke data? Hvordan tilgjengelig? Kvalitet? Mange dataleverandører Sanntidsdata Data for universell utforming Reiselivets behov - tidshorisont Det er svært viktig at alle rutedata leveres fra den enkelte i tråd med kunngjøringsplikten Et svakt ledd i lenken bryter reisekjeden 6

7 Vegvesenet viser vei Mulighetene er tilnærmet uendelige. Korteste og tryggeste vei hjem fra jobb, vakreste vei til feriedestinasjonen, luftkvalitet i forskjellige områder. Noen ganger har virksomhetene selv sett mulighetene, noen ganger har andre ideene. Det viktigste er at data er åpne og at muligheten ligger der. 7

8 Krav til rutedata-nasjonal rutedatabase Statens vegvesen har publisert veiledningen «Nasjonale rutedata rammer og informasjonselementer» (Håndbok 107) Inneholder ytterligere informasjon om opprettelsen av databasen og krav som stilles til rutedataene Denne er vedlagt kunngjøringsplikten og er følgelig lovpålagt HB107 definerer datakvaliteten 8

9

10 Utfordringer med dagens reiseplanlegging Finner ikke holdeplasser, gyldighet m.a.o datakvalitet Reiser er vanskelig å planlegge på tvers av regioner/fylker Reiserutene viser ikke alle transportmulighetene Lav kjennskap til transportalternativene Det er nødvendig med lokalkunnskap for å kunne benytte reiseplanleggerne må vite hva selskapene heter Mulig konsekvens: Reisende dropper å reise kollektivt og/eller velger å kjøre bil 10

11 Et mål for transportpolitikken Samferdselsdepartementet har tatt initiativ til etablering av en nasjonal reiseplanlegger for alle typer kollektivtransport. Dette vil kreve innrapportering av rutedata fra fylkeskommunale og kommersielle kollektivselskap. Målet er at de reisende på en enkel måte skal kunne finne og motta reiseinformasjon ved hjelp av internett og mobiltelefon ved utgangen av planperioden. I takt med at systemer for sanntids ruteinformasjon etableres skal den nasjonale reiseplanleggeren også formidle ruteinformasjon i sanntid. Nasjonal Transportplan

12 Fra Rutebok for Norge

13 Til enklere og bedre tjenester for reiseplanlegging 13

14 Utfordringer på mange nivåer Fra Rutebok for Norge til digital publisering av rutedata for alle Etablere en robust organisasjon og forretningsmodell Sikre datakvalitet og forvaltning av nasjonale rutedata Oppnå aktivt samarbeid med alle relevante aktører Forene ulike interesser Etablere riktig arkitektur og teknologisk plattform Overholde konkurranseregler 14

15 Svar på utfordringen De nasjonale rutedataene skal samles inn, administreres og gjøres tilgjengelig av Rutebanken Selskapet skal være organisert som et offentligrettslig organ og tildeles arbeidet som et samfunnsoppdrag Rutebanken blir kjernen i Norges nye system for rute- og trafikkinformasjon 15

16 Oppgave for Rutebanken Selskapet vil samle inn data fra alle rutetilbud Rutedataene blir offentlig tilgjengelig på en konkurransenøytral måte Dataene skal være egnet til å støtte elektroniske reiseplanleggere, billettsystemer og andre formål som kan nyttiggjøre seg slike rutedata 16

17 Eierskap og organisering Selskapet vil eies av stat og fylkeskommuner VD foreslår at SD eier statens aksjer Det vil være frivillig for fylkeskommunene å delta på eiersiden i Rutebanken, men det er en målsetting at alle deltar, ettersom selskapet skal være et nasjonalt selskap for rutedata Eierskap betyr innflytelse 17

18 Stat Fylkeskommuner Rutebanken Nasjonale rutedata Elektronisk billettering 18

19 Drift og finansiering Etableringen av Rutebanken finansieres av staten Prosjektgruppen har anbefalt at driften finansieres gjennom et spleiselag mellom stat og fylkeskommunene Anbefalt fordeling 50/50, hvor fylkeskommunene fordeler kostnader basert på folketall Finansieringen skal sikre at drift og forvaltning av databasen gir den kvaliteten og datasikkerheten som er påkrevd Finansiering er ikke knyttet til om den enkelte fylkeskommune har et eierskap i Rutebanken eller ikke Prosjektet har gjennomført to eksterne kostnadsberegninger som begge vurderer at totale årlige driftskostnader vil være i størrelsesorden millioner 19

20 Rutebanken vil bidra til at Den reisende vil få bedre oversikt Den reisende vil få oversikt over transportalternativene Bedre tjenester på web, mobil og nettbrett Kombinerte reiser blir tilgjengelige Bilreiser kan overføres til kollektivtransporten Tilgjengelig parkering Reisetid Prisinformasjon Bompenger 20

21 Infrastruktur Kunngjøringsplikten HB107 Lokale data Åpent grensesnitt Brukergrensesnitt Datainnsamling Nasjonale reiseplanleggings -tjenester Reiseplanlegger Nasjonale Rutedata Tjenesteutviklere Rutebanken APPs 21

22 Reiserute? Rutetider? Kjørebeskrivelse? Kø? Reisetid? Avvik? Vegvær? Sanntid? Planlagt veiarbeid? Fjellover - ganger? Kollonne - kjøring? Fergetider? Ulykker? Toget i Trondheim? Bybanen i Bergen? Bussen i Bodø?

23 Dit.no skal samle ulike behov i én tjeneste

24 NRK trekker seg ut av Dit.no

25 Scenario for videreføring av arbeidet i Dit.no 1. Erstatte NRK med ny aktør og fortsette arbeidet med Dit.no i tråd med det definerte ambisjonsnivå. 2. Statens vegvesen og Ruter viderefører dit.no på egenhånd. 3. Statens vegvesen bruker Dit teknologien til å utvikle statens vegvesen sine tjenester knyttet til veg og trafikkinformasjon. Statens vegvesen arbeider parallelt sammen med Ruter frem en nasjonal nøytral reiseplanleggingstjeneste for kollektivtransporten inn under prosjektet tilknyttet Rutebanken Disse to parallelle prosessene kobles eventuelt sammen i fase

26 Status pr 24. oktober 2013 Ny kunngjøringsplikt med dataspesifikasjon og retningslinjer (håndbok 107) er implementert Forbereder etablering av nasjonalt selskap, Rutebanken Virksomhetsplan, aksjonæravtale behandlet i august Målet er etablering av selskapet tidlig i 2014 og at selskapet er i full operativ drift i2014 Fylkeskommunene oppfordres til å initiere de nødvendige avklaringer om eierskap i Rutebanken så snart som mulig Forankring av anbefalingene pågår i staten Statens vegvesen etablerer strategi for videreføring av arbeidet med Dit.no 26

27 Neste utviklingstrinn Den reisende skal kunne planlegge, bestille og betale for sine kollektivreiser ved hjelp av et brukervennlig grensesnitt på mobiltelefon, pad eller PC

28 Takk for meg! 28

29 Lovgrunnlag - ny kunngjøringsplikt Kunngjøringen foregår i dag gjennom Norsk Reiseinformasjon AS. Ansvaret vil bli overført til Rutebanken Ny kunngjøringsplikt omfatter blant annet nye tidsfrister for overføring av rutedata planleggingstid på tre måneder og på sikt seks måneder etablering av et nytt elektronisk format Dagens lokale reiseplanleggere vil kunne hente data fra Rutebanken Etter overføringer av rutedata til Rutebanken skal denne kunne betjene både de eksisterende og nye tjenester for reiseplanlegging 29

30 Hvorfor? Fordi det vil gi de reisende en bedre reiseopplevelse! En ny database med rutedata fra hele landet Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert og fullstendig reiseinformasjon Rutedata og søkemotor til bruk for tjenesteleverandører med reiseplanlegging på nett og/eller mobil 30

31 Forsere barrierer Dick Fosbury Han ønsket ikke å fortsette å gjøre ting som før. Han fant opp en ny måte å løse utfordringen på. «The Fosbury flop»

32 Et mål for transportpolitikken Det er ønskelig at kollektivtrafikken skal fremstå som et samlet og koordinert transportsystem som tilbyr konkurransedyktige reisealternativer til privatbilen. Tjenestene som tilbys må derfor fungere sammenhengende og sømløst fra dør til dør. Det er derfor viktig at mulighetene som ny teknologi gir blir tatt i bruk Samferdselsdepartementet vil se nærmere på mulighetene et nasjonalt takstsystem vil kunne gi, og arbeide videre for bedre nasjonal reiseplanlegging. Nasjonal Transportplan (9.5.7) 32

33

34 Utviklingen individuell transport teknologi og design

35 Utviklingen kollektivtransport teknologi og design

36 Elementene Tjenester Politisk krav om å sikre åpen, nasjonal, multimodal, gratis tilgang til dataene for å stimulere til konkurranse og bygging av tjenester Søkemotor Søkemotor (multimodal) vil knyttes til Rutebanken AS Rutedata Innlevering av pålitelige og oppdaterte data baserer seg på krav og spesifikasjoner (håndbok 107). Innleveringen basere seg på egeninteresse og sanksjonsmuligheter (miste løyve) 36

37 Krav til rutedata Nøyaktige, oppdaterte og søkbare 3 måneder frem i tid For alle ruteplaner: tider (avgang/ankomst hver dag) for hver holdeplass, inkl. informasjon om endringer i helg eller helligdager Det er planlagt en stegvis utvikling, slik at mer informasjon om ruter og holdeplasser vil bli inkludert senere (universell utforming). 37

38 Fordeler for fylkeskommunen Fylkeskommuner og regioner kan basere sine lokale reiseplanleggere på nasjonale rutedata Det blir lettere å etablere og drifte gode reiseinformasjonstjenester ettersom kvalitetssikret informasjon blir tilgjengelig i én database Nye og bedre reiseinformasjonstjenester vil gjøre det enklere å benytte kollektivtilbudet, både i og mellom fylker Redusere og spare kostnader til utvikling og drift av egne søkemotorer og reiseplanleggere 38