Oppsummering av innspill til strategipartmøtet 19. januar Dette dokumentet inneholder en oppsummering av muntlig innspill som kom frem i forbindelse med oppfølgingsmøtet «Mot en nasjonal strategi for kompetansepolitikk» 19.januar, samt skriftlige innspill som er sendt til Vox i tilknytning til møtet. Følgende aktører har sendt inn skriftlige innspill: Innovasjon Norge, Kunnskapsparken Helgeland, LO, Spekter, Unio og YS. Hovedtyngden av innspillene er rettet mot utkastet til dokumentet som beskriver forslag til avgrensning og tematisk innhold for det felles arbeidet mellom myndighetene og andre kompetansepolitiske aktører for å utvikle den kompetansepolitiske strategien. I tillegg er det også kommet innspill knyttet til eierskap til den nasjonale kompetansepolitiske strategien, og til prosessen rundt utviklingen av strategien. Innspill til utkast til dokumentet som beskriver forslag til avgrensning og tematisk innhold Innspillerne er generelt positive til utkastet til dokumentet som skisserer avgrensning, mål og prosess frem mot en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Under følger en oversikt over innspill til dokumentet. Generelle innspill til dokumentet Strategien må sette ting i system, definere hullene i eksisterende system, tette dem og bidra til at mikro- og makronivå bindes sammen. Man står i fare for å legge for stor vekt på å utvikle en handlingsplan i stedet for å utvikle en strategi som skal være en veiviser og en hjelp til å prioritere innenfor en rekke tiltak fremover, også tiltak som går utenfor de fire delsporene og som må detaljeres på et senere tidspunkt. Dokumentet bør inneholde en oversikt over hvilke virkemidler vi har til disposisjon, også fra andre departementer, f.eks. ASD. De konkrete forslagene til tiltak som fremkom i Skills Strategy Action Plan bør gjennomgås og vurderes i prosessen med ny strategi. Det kan være nyttig å prioritere noen områder hvor Norge har nasjonale eller regionale fortinn og styrke arbeidet med utvikling av kompetanse her. Strategien må også ivareta samiske interesser og språk. Kompetansepolitikk bør befestes som det tredje store området for trepartssamarbeid. Hva er erfaringer fra andre land som har jobbet med kompetansestrategier? Definisjon av kompetansepolitikk og avgrensing av strategien Positivt til rammene som skisseres for arbeidet, og definisjon av kompetansepolitikken
Strategien må ha et bredt syn på kompetanse. Alle former for kompetanse, uavhengig av hvilken arena den er ervervet på, må med. Riktig kompetanse må bli like fremtredende som betydningen av utdanningsnivå. Nasjonal kompetansepolitisk strategi må handle om nasjonens totale kompetansebeholdning sett i forhold til de oppgaver som skal løses og den fremtiden vi skal håndtere. Må ikke bare bli en strategi for de med svake grunnleggende ferdigheter og lave norskferdigheter. Stort behov for omskolering og kompetanseutvikling hos de som allerede er i jobb. Viktig at det kommer tydelig frem hva strategien skal bidra til å oppnå. En nasjonal kompetansepolitisk strategi bør bidra til best mulig forutsetninger for både mobilisering av arbeidskraft, omstilling og høy produktivitetsvekst. Et hovedspørsmål for strategien bør også være «Hva skal til for å realisere effekter?» Må sørge for muligheten til å kunne prioritere og samle kraft omkring de områdene som vil kunne være aller viktigst i forhold til de overordnede utfordringer kompetansepolitikken skal bidra til å løse. Strategien må ha både et nasjonalt og et regionalt/lokalt perspektiv. Viktig å involvere også lokale og regionale aktører. Det er viktig å ivareta det som er styrkene i den norske modellen. Utdanningsinstitusjoner kan være viktige bidragsytere i etter- og videreutdanning og bør ha en større rolle enn i dag. Motivasjon for å delta i etter- og videreutdanning hos både den enkelte og hos virksomheter bør være et eget spor i strategien Utgangspunkt og utviklingstrekk Viktig at behovet for økt omstillingskompetanse og økt produktivitet i norsk arbeidsliv skal legges til grunn for arbeidet med strategien. Dette bør komme klarere frem i dokumentet. Det globale markedet krever godt samarbeid mellom næring, utdanning og forskning. Det offentlige må legge til rette for og stimulere til dette.
Spor 1 Gode valg for den enkelte og samfunnet Det er behov for et bedre og mer helhetlig rådgivnings- og karriereveiledningssystem. Positivt at dette får en sentral plass i strategien. Positive til å inkludere regional kompetansekartlegging. Ikke alle partene har regionale/fylkesvise ledd, så informasjonen må gå via sentrale ledd. Det tredje kulepunktet innledningsvis, «høyt frafall i utdanning, særlig innenfor fag- og yrkesopplæring», blir ikke fulgt opp i den påfølgende teksten med mål og oppfølging. Frafall og svak gjennomstrømning er aktuelt ikke bare innenfor videregående opplæring/fag- og yrkesopplæring, men også i høyere utdanning. Uklart hvordan «utdanning» er definert under dette punktet. Karrierekompetanse er viktig for innvandrere. De trenger kunnskap om norsk utdanningssystem, arbeidsliv, arbeidsmarked, jobbsøking i norsk kontekst osv. Samt veiledning for å kunne koble egen kompetanse og norsk arbeidsliv, eller for å velge en utdanning i Norge. Når det gjelder arbeid med oppfølging av anbefalingene fra karriereveiledningsutvalget, uttrykket noen av partene at det kan være problematisk å gå inn i dette før rapporten har vært på høring. Dette legges frem som et tilbud til partene. Det er behov for en avklaring rundt forslaget til arbeidsgruppe fra strategipartene som skal levere kommentar til hvordan forsalget fra karriereveiledningsutvalget bør følges opp. Hvem nedsetter gruppen? Hvilken rolle og funksjon skal den ha? Det er viktig at det stilles krav til utdanning hos rådgivere og karriereveiledere, Det er behov for en gjennomgang av kompetansesituasjonen og -utfordringer i privat tjenesteyting og helse og omsorg. Mål 1.3 bør omformuleres til «Bedre informasjon om kompetansebehov. Spor 2 Styrke kompetansen til voksne med svak kompetanse Overskriften er for snever. Alternative forslag til overskrift for spor 2: «Styrke voksnes kompetanse»; «Styrke og ta i bruk voksnes kompetanse»; «Rett kompetanse på rett sted til rett tid». Det pågående arbeidet med å utforme en ny samfunnskontrakt for flere lærlingeplasser også voksne, bør tas inn. Mange flyktninger og asylsøkere som trenger norskopplæring har også svake grunnleggende ferdigheter. Strategien bør se på hvordan vi kan møte disse med et tilbud. Det står på side 7 at KS og kommunene vil være sentrale i implementeringen av kartleggingsverktøy for grunnleggende ferdigheter. Dette er ikke diskutert med KS. Strategien bør berøre begrensningen i opplæringsloven som gjør at innvandrere med fullført videregående opplæring fra utlandet ikke har rett til videregående opplæring i Norge. Manglende rettigheter til opplæring gjør det i praksis umulig for denne gruppen innvandrere å få hevet sin kompetanse i og med at de verken har rett til opptak til høyere utdanning (ikke godkjent studiekompetanse) og ikke rett til videregående opplæring for å skaffe seg mer kompetanse. Modulbasert fagopplæring kan virke i retning av et arbeidsliv delt i et A-lag og et B-lag Punkt 2.3, siste avsnitt side 8: «Gjennom innføring av et to-årig opplæringstiltak» Hva siktes det til her?
Spor 3 Læring i arbeidslivet Læring i arbeidslivet er et viktig område som bør ha høy prioritet. Dokumentet har for ensidig fokus på virksomhetene og for lite på de personene som befinner seg i arbeidslivet. Vi må få på plass virkemidler som styrker muligheten for læring i arbeidslivet for de som har lite formell utdanning. Etter- og videreutdanning bør få større plass under dette punktet pga større behov for kompetanseutvikling og påfyll underveis i livsløpet. Det er behov for kontinuerlig etter- og videreutdanning for alle yrkesgrupper. Strategien må omhandle samarbeidet mellom næringsliv og utdanning. Det er potensiale for å styrke dette samarbeidet. Utvikling av ny kompetanse vil være essensielt for arbeidslivet fremover. Dette krever et godt samarbeid mellom næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter. I prosessen med å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget og komme med anbefaling om utfordringer og oppfølging, bør man vurdere ulike eksisterende samarbeidsmodeller for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Det bør vurderes å utvikle et nasjonalt program for kompetanseutvikling i nærings- og arbeidslivet. Hva er påstanden «Tradisjonelle virkemidler for læring i arbeidslivet, videreutdanning, kurs osv. står for en liten del av virksomhetenes læring» begrunnet med? Usikkerhet rundt holdbarheten i påstanden. Nytt perspektiv knyttet til delingsøkonomi og dreining mot at flere driver for seg selv og færre er ansatt i en virksomhet innebærer at kompetanseoverføring fra virksomhet til arbeidstaker, mellom kolleger og i samarbeid gjennom arbeidsprosesser forsvinner. Strategien for kompetansepolitikk bør ses i sammenheng med utvalgsarbeidet med strategien for grønn konkurransekraft som også skal lages. Omstilling og bruk av kompetanse er helt sentralt og bør omtales tydelig i dokumentet Punktet om læring i arbeidslivet bør utvides til også å involvere effektiv bruk av kompetanse. Kunnskapsbehov: o Kartlegge den kompetansebehov ifbm det grønne skiftet. Hva skal til i de enkelte yrker for å sikre det grønne skiftet? Hva slags grønn kompetanse har vi behov for? o Det er mangelfull forskning på læring i arbeidslivet, blant annet produksjon av kompetanse, betydningen av uformell læring, sammenhengen kompetanse og produktivitet. Spor 4 Anerkjennelse av medbrakt kompetanse fra utlandet og kompetanse ervervet i arbeidslivet Overskriften for snever. Den må få et mer overordnet perspektiv. Kan ikke ta utgangspunkt i en akutt situasjon. Hovedutfordringen er at vi ikke har et fungerende nasjonalt system for verdsetting og dokumentasjon av kompetanse ut over det formelle utdanningssystemet. D Både anerkjennelse av medbrakt kompetanse fra utlandet og anerkjennelse av kompetanse ervervet i arbeidslivet er viktige områder der vi i dag har ufullstendige eller dårlig utviklede systemer. Støtter at dette blir en del av kompetansestrategien. Forslagene til konkrete mål og oppfølging er mangelfulle, særlig på det som omhandler anerkjennelse av kompetanse ervervet i arbeidslivet. Økt kjennskap til og mer systematisk tilbud om og bruk av realkompetansevurdering vil bli viktig fremover, og dette må gjenspeiles i mål og oppfølging i dokumentet.
Dagens system med realkompetansevurdering fungerer ikke godt nok. Det er ulik praksis innenfor både grunnopplæring og høyere utdanning, mellom fylker og fylkeskommuner. Det kan oppfattes som problematisk at man må være opptatt som student før man har rett til realkompetansevurdering innenfor høyere utdanning. Strategien må omhandle prosesser for godkjenning av utenlandsk utdanning der det ikke er en aktør som gjør jobben. Premissene for godkjenning av utenlandsk utdanning i dokumentet er ikke helt gjenkjennbare. Eierskap Det ser ut til å være bred oppslutning om at de kompetansepolitiske utfordringene må løses i felleskap, og at kompetansestrategien ikke bare skal være regjeringens strategi, men en nasjonal kompetansepolitisk strategi både departementene, partene og andre sentrale aktører føler eierskap til. Områder som berøres av strategien vil kreve tiltak som går langt ut over utdanningspolitikken og vil kreve en «whole-of-government» tilnærming med involvering av mange departementer ved siden av en utstrakt partsforankring. Siste avsnitt 2.1 side 7: «en ambisjon å tydeliggjøre og forplikte respektive parters ansvar» og «KD vil legge frem forslag» kan forstås som om departementet har andre forventninger til partene enn det de i dag ivaretar. Ikke forenlig med at strategien skal være et felles samarbeidsprosjekt. Viktig med felles oppfatning av hva som skal være sluttproduktet. Hvordan sikrer vi eierskap etter at strategien er ferdig? Prosess Det er generelt stor tilfredshet med organisering av prosessen og at partene blir inkludert i dette arbeidet. Strategipartsmøtene bør være beslutningsmøter, og de som stiller fra strategipartene må ha fullmakter. Det må lages en plan for gjennomføring og igangsetting, og det må jobbes med å forankre arbeidet bredt underveis i prosessen, også politisk, slik at det er vilje til å gjennomføre når strategien er ferdig utarbeidet. Strategiarbeidet kan ikke ta mange år. Mye endrer seg i løpet av kort tid. Positiv holdning til å delta i referansegruppe, men behov for avklaringer på hensikt med konferansene, referansegruppen, arbeidsgruppene? Ulike holdninger hos partene til å delta i de foreslåtte arbeidsgruppene. Kan de foreslåtte arbeidsgruppene legges til referansegruppen? Det vil være ressurskrevende for partene å delta både i referansegruppe, arbeidsgrupper og konferanser. Kommunene og FK har mye erfaring og tanker om hva som kreves for å få kompetanseutvikling i sine regioner. Hvordan trekkes inn?