Rapport 2. tertial 2010 Helse Sør-Øst RHF Oktober 2010

2 Rapport 2. tertial 2010 Helse Sør-Øst RHF Oktober 2010 Oktober 2010 Rapport 2. tertial 2010

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 3 1.1 Måltall... 3 1.2 Oppsummering... 4 2 Aktivitet... 6 2.1 Somatikk... 6 2.2 Psykisk helsevern... 9 2.3 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige... 10 2.4 Særlige vurderinger aktivitet og DRG-poeng... 11 3 Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten... 11 3.1 Ventetider... 11 3.2 Likeverdighet prioritering av pasienter... 24 3.3 Kvalitet... 28 3.4 Forskning... 36 3.5 Innovasjon... 37 3.6 Norsk pasientskadeerstatning... 37 4 Organisasjon... 38 4.1 Bemanning... 38 4.2 Sykefravær... 41 4.3 Innleie- og lønnskostnader... 43 4.4 Arbeidsplanlegging... 45 5 Innkjøp... 45 5.1 Helseforetakene... 45 5.2 Sykehusapotekene... 47 6 Økonomi... 47 6.1 Resultat... 48 6.2 Likviditet... 49 6.3 Omstilling... 50 6.4 Produktivitet og effektivitet... 50 6.5 Kostnad per DRG-poeng... 53 7 Samlet risikovurdering... 55 8 Status per foretak... 63 8.1 Akershus universitetssykehus HF... 64 8.2 Oslo universitetssykehus HF... 66 8.3 Psykiatrien i Vestfold HF... 68 8.4 Sunnaas sykehus HF... 69 8.5 Sykehusapotekene HF... 71 8.6 Sykehuset i Vestfold HF... 72 8.7 Sykehuset Innlandet HF... 74 8.8 Sykehuset Telemark HF... 76 8.9 Sykehuset Østfold HF... 78 8.10 Sørlandet sykehus HF... 80 8.11 Vestre Viken HF... 82 8.12 Sykehuspartner... 84 November 2010 Rapport 2. tertial 2010 2

1 Sammendrag 1.1 Måltall Tabell 1: Samlet oversikt Helse Sør-Øst Somatikk 2. tertial 2010 2. tertial 2009 Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Aktivitet Antall utskrevne døgnbehandling 321 584 316 288 1,7 % 314 036 2,4 % Antall dagbehandlinger 171 289 203 801-16,0 % 204 382-16,2 % Antall polikliniske konsultasjoner 1 572 386 1 590 030-1,1 % 1 544 233 1,8 % DRG-poeng totalt ("Sørge for" ansvaret) 469 670 477 880-1,7 % 466 937 0,6 % Styrings- og kvalitetsindikatorer 2. tertial 2. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 70 Skal reduseres -1,4 % 71-1,4 % Andel korridorpasienter 1,5 % ~ 0 % 1,1 % 36,4 % Andel epikriser sendt innen 7 dager 75,0 % 80 % -6,3 % 72,0 % 4,2 % Andel fristbrudd 9,0 % 0 % 12,0 % -25,0 % Andel liggedøgn utskrivingsklare 3,6 % - 3,4 % 5,9 % Prevalens av sykehusinfeksjoner 5,0 % Skal reduseres 5,2 % -3,8 % Strykninger av planlagte operasjoner 6,2 % < 5 % 6,9 % -10,1 % HR Hittil i år Årsbudsjett Per 2. tertial Årsverk 37 237 39 689-6,2 % Økonomi Forbruk Per 2. tertial Kostnader 25 019 176 38 187 977 65,5 % 24 085 872 3,9 % Psykisk helsevern 2. tertial 2010 2. tertial 2009 2. tertial Mål Avvik i % Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Andel epikriser sendt innen 7 dager 79,0 % 80 % -1,3 % 74,0 % 6,8 % Andel fristbrudd 10,0 % 0 % 13,0 % -23,1 % Andel brudd på garantien om behandling innen 65 dager - barn og unge under 23 år med psykiske og/eller rusproblemer 12,0 % ~ 0 14,0 % -14,3 % Psykisk helsevern voksne 2. tertial 2. tertial Andel liggedøgn utskrivingsklare 1,7 % - 1,6 % 6,3 % Hittil i år Per 2. tertial Antall utskrevne døgnbehandling 16 539 16 374 1,0 % 16 671-0,8 % Antall polikliniske konsultasjoner 435 758 433 797 0,5 % 418 383 4,2 % 2. tertial 2. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 58 Skal reduseres 54 7,4 % Andel korridorpasienter - akuttavdeling 0,1 % ~ 0 % 0,4 % -75,0 % Andel tvangsinnlagte 17,7 % Skal reduseres 17,3 % 2,3 % Andel ambulante konsultasjoner 9,0 % - 7,0 % 28,6 % Andel ikke planlagte reinnleggelser 15,9 % Skal reduseres 20,1 % -20,9 % Psykisk helsevern barn og unge Hittil i år Per 2. tertial Antall utskrevne døgnbehandling 662 577 14,7 % 620 6,8 % Antall polikliniske konsultasjoner 263 482 256 269 2,8 % 246 192 7,0 % 2. tertial 2. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 67 Skal reduseres 66 1,5 % HR Hittil i år Årsbudsjett 2. tertial Årsverk 11 000 11 244-2,2 % Økonomi Forbruk Per 2. tertial Kostnader 6 780 654 10 165 835 66,7 % 6 451 876 5,1 % November 2010 Rapport 2. tertial 2010 3

Tverrfaglig spesialisert behandling for 2. tertial 2010 2. tertial 2009 rusmiddelavhengige (TSB) Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Sum (HF-er, ideelle sykehus og private rusinstitusjoner) Antall utskrevne døgnbehandling 5 892 5 609 5,1 % 5 393 9,3 % Antall polikliniske konsultasjoner 122 419 116 397 5,2 % 112 998 8,3 % 2. tertial 2. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 68 Skal reduseres 70-2,9 % Andel epikriser sendt innen 7 dager 77,0 % 80 % -3,8 % 74,0 % 4,1 % Andel fristbrudd 5,0 % 0 % 6,0 % -16,7 % HR Hittil i år Årsbudsjett 2. tertial Årsverk (helseforetakene) 1 474 1 589-7,2 % Økonomi Hittil i år Årsbudsjett Forbruk Per 2. tertial Kostnader 1 363 014 1 997 189 68,2 % 1 202 339 13,4 % Økonomi 2. tertial 2010 2. tertial 2009 Hittil i år Budsjett Avvik Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Resultat 21 398 79 939-58 541-240 391 108,9 % Omstilling 444 722 519 726-14,4 % 532 446-16,5 % Likviditetsbeholdning 135 000-1 185 000-111,4 % -1 341 000-110,1 % HR 2. tertial 2010 2. tertial 2009 Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 2. tertial Endring i % Endring Årsverk 55 056 55 263-0,4 % 55 140-0,2 % Sykefravær per juli 7,3 % 8,4 % -13,1 % 1.2 Oppsummering Aktivitet Antall døgnpasienter ligger over budsjett og resultat for samme periode i 2009. Antall polikliniske konsultasjoner ligger litt under budsjett, men over resultat for 2009. Antall dagbehandlinger ligger under budsjett og resultat for samme periode i 2009. Aktivitet har vist en positiv utvikling i 2. tertial. Antall DRG-poeng for sørge-for ansvaret viser et samlet avvik på -1,7 prosent i forhold til budsjett. Avviket er redusert fra -2,5 prosent i 1.tertial 2010. Aktiviteten samlet innenfor psykisk helsevern for barn og voksne er i samsvar med budsjettmålet om en økning på 2,5 prosent. Samlet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) er i god utvikling og over budsjettmål om 5 prosent økning. Ventetider Helse Sør-Øst har i perioden 2006-2009 gjennomgående hatt de korteste ventetidene innen alle tjenesteområdene sammenlignet med de andre regionale helseforetakene. Sammenlignet med 2. tertial 2009 er ventetid for rettighetspasienter redusert innen somatikk og TSB, uendret for psykisk helsevern barn og ungdom (BUP) og viser en liten økning for psykisk helsevern voksne (VOP). Antall nyhenviste viser små endringer sammenlignet med samme periode i 2009. Antall langtidsventende har økt innen somatikk. og gjelder i hovedsak poliklinisk vurdering/behandling. Det er flest langtidsventende innen fagområdene ortopedi og ørenese-hals sykdommer. Antall ventende totalt er økt innen somatikk og er redusert innen TSB. Nær 90 prosent av de som fremdeles står på venteliste venter på poliklinisk vurdering/behandling Likeverdighet og prioritering av pasienter November 2010 Rapport 2. tertial 2010 4

Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp viser i 2010 en liten nedgang på alle tjenesteområdene, unntatt BUP, sammenlignet med tidligere år. Andel fristbrudd for rettighetspasienter er betydelig redusert i 2008 og 2009, men viser ingen ytterligere nedgang i 2010. Omkring 90 prosent av barn og unge under 23 år med rus og/eller psykiske problemer blir vurdert innen 10 dager og behandlet innen fristen på 65 dager. Kvalitetsmål og styringsvariabler: Antall og andel korridorpasienter gikk betydelig ned i 2008 og 2009, men viser en liten økning for somatikk, og en markert nedgang for psykisk helsevern i 2010. Andel epikriser sendt ut innen 7 dager øker jevnt og nærmere seg målet på 80 prosent. Utskrivningsklare pasienter er i hovedsak knyttet til sykehus i Oslo-regionen. Andel strykninger fra planlagt operasjonsprogram er fortsatt noe over det nasjonale målet på 5 prosent. Prevalensen av sykehusinfeksjoner var våren 2010 på 5,0 prosent. Helse Sør-Øst har derved nådd det nasjonale målet på 5 prosent eller lavere og legger best an av regionene. Organisasjon: Bemanningen per august 209 månedsverk lavere enn budsjettert og 332 månedsverk høyere enn i samme periode i fjor. Bemanningen innen somatikk utgjør 67 prosent av den totale bemanningen i Helse Sør-Øst i andre tertial. Sykepleiegruppen er størst i Helse Sør-Øst og utgjør 37,5 prosent av den totale bemanningen. Per august er lønn- og innleiekostnader om lag på nivå med budsjettet. Økonomi: Per 2. tertial er det et negativt budsjettavvik for foretaksgruppen på 58,5 millioner kroner. Dette er en betydelig forbedring i forhold til på samme tid i fjor, hvor det negative budsjettavviket var på 267,5 millioner kroner. Det er fortsatt Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF som har de største utfordringene, mens de fleste andre helseforetakene ligger til dels betydelig bedre enn budsjett. Innkjøp Oppnåelse av målsetning vedrørende besparelser er som planlagt. Utnyttelse av elektroniske innkjøpssystem, som skal understøtte avtalelojalitet, er lav. Forsyningssenteret, som er regionens verktøy for bedret logistikk og avtalelojalitet, brukes ikke i tilstrekkelig grad. Per 2. kvartal har sykehusene i Helse Sør-Øst RHF anskaffet legemidler for 692,6 millioner kroner. Dette er en vekst på 3,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Sykehusene har hittil i år oppnådd 27,2 prosent i gjennomsnittelig rabatt. Dette er omtrent uendret fra 1. kvartal 2010. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 5

2 Aktivitet Hovedfunn Somatikk: Antall utskrevne døgnpasienter ligger over budsjett og resultat for samme periode i 2009. Antall polikliniske konsultasjoner ligger litt under budsjett, men over resultat for 2009. Antall dagbehandlinger ligger under budsjett og resultat for samme periode i 2009. Reduksjonen i antall dagbehandlinger kan være en følge av endret nasjonal gruppering av hvilke pasienter som registreres som døgn-, dag- og polikliniske pasienter i 2010 (endret DRG-grouper ). Antall DRG-poeng for sørge-for ansvaret i forhold til budsjett viser et samlet avvik på - 1,7 prosent, og redusert fra et avvik på -2,5 prosent i 1.tertial 2010. For helseforetakene er det negative avviket på -1,1 prosent. Aktiviteten har vist en positiv utvikling i 2. tertial. Estimat for hele året for antall DRG-poeng tyder på at resultatet vil komme nær budsjettmålet for 2010 Psykisk helsevern: God aktivitetsutvikling innen psykisk helsevern, særlig for BUP og poliklinikk VOP. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB): Samlet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) er i god utvikling og over budsjettmål om 5 prosent økning hittil. 2.1 Somatikk 2.1.1 Aktivitet helseforetakene og private ideelle sykehus Antall utskrevne døgnpasienter og antall polikliniske konsultasjoner er henholdsvis 2,4 prosent og 1,8 prosent over resultatene for samme periode i 2009. Antall dagbehandlinger viser et negativt avvik på 16 prosent i forhold til budsjett og et tilnærmet tilsvarende avvik i forhold til resultatet for samme periode i 2009. Samlet antall DRG-poeng for sørge-for ansvaret viser et negativt avvik på 1,7 prosent mot -2.5 prosent ved utgangen av 1. tertial 2010 og en økning på 0,6 prosent i forhold til 2009. Sammenlignet med 1. tertial 2010 synes aktiviteten nå å være i en positiv utvikling. Estimat for hele året viser at det negative DRG-avviket vil reduseres ytterligere. Dersom estimatet for året slår til, vil det negative DRG-avviket i forhold til budsjett bli marginalt. DRG-poeng for poliklinisk aktivitet og dagpasienter er oppgitt samlet med et negativt avvik på 6,4 prosent (6 746 DRG-poeng). Samlet antall DRG-poeng for poliklinikk og dagbehandlinger er på 98 956 poeng, hvorav poliklinikk utgjør 59 508 DRG-poeng og dagbehandling 39 447 DRG-poeng. Det lave antallet dagbehandlinger kan imidlertid forklare det negative DRGavviket i forhold til budsjettet her. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 6

Tabell 2: Samlet aktivitet somatikk per 2. tertial 2010, sammenligning med budsjett og med samme periode i 2009. Per august 2010 Endring Somatikk - døgn-, dag og resultat poliklinikk Budsjett 2009-2010 Res. hittil i år Avvik fra budsjett Avvik i prosent (Prosent) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 321 584 316 288 5 296 1,7 % 2,4 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 1 366 501 1 375 831-9 331-0,7 % -1,9 % Ant. dagbehandlinger 171 298 203 801-32 512-16,0 % -16,2 % Ant. inntektsgivende polikl. kons. 1 572 386 1 590 030-17 644-1,1 % 1,8 % DRG-poeng - sørge for-ansv. - døgn 370 715 372 178-1 463-0,4 % 1,0 % DRG-poeng - sørge for-ansv. - dag og poliklinikk 98 956 105 702-6 746-6,4 % -1,0 % DRG-poeng - sørge for-ansv. - døgn, dag og poliklinikk (eks. dyre biol. legem.) 469 670 477 880-8 209-1,7 % 0,6 % DRG-poeng - totalt (egne pas. og pas. fra andre regioner) - døgn, dag og poliklinikk (eks. dyre biol. legem.) 483 341 492 121-8 779-1,8 % 0,6 % Det er benyttet omregningsfaktor (0,031) for polikliniske refusjonspoeng i 2009 til DRG-poeng i 2010. Tabell 3: DRG-poeng sørge for-ansvaret fordelt på utfører per 2. tertial 2010 Per august 2010 Hele året Virksomhetsnavn Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Årsestimat Årsbudsjett Avvik i % Akershus universitetssykehus HF 36 668 36 085 583 1,6 % 54 921 54 687 0,4 % Oslo universitetssykehus HF 139 429 141 127-1 698-1,2 % 214 106 215 804-0,8 % Sunnaas sykehus HF 3 380 3 623-243 -6,7 % 5 619 5 769-2,6 % Sykehuset i Vestfold HF 33 455 33 963-508 -1,5 % 51 685 51 564 0,2 % Sykehuset Innlandet HF 58 284 58 373-89 -0,2 % 90 052 88 979 1,2 % Sykehuset Telemark HF 28 151 28 366-215 -0,8 % 42 264 42 493-0,5 % Sykehuset Østfold HF 33 442 34 178-736 -2,2 % 51 422 51 422 0,0 % Sørlandet sykehus HF 42 323 42 511-188 -0,4 % 64 653 65 070-0,6 % Vestre Viken HF 54 212 56 037-1 826-3,3 % 85 083 85 082 0,0 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen 429 345 434 265-4 920-1,1 % 659 804 660 871-0,2 % Betanien Hospital 2 596 2 554 42 1,6 % 3 952 3 910 1,1 % Diakonhjemmet Sykehus 10 150 9 996 154 1,5 % 15 160 15 182-0,1 % Lovisenberg Diakonale Sykehus 9 823 9 744 79 0,8 % 15 232 15 047 1,2 % Martina Hansens Hospital 5 202 5 142 60 1,2 % 8 185 8 185 0,0 % Revmatismesykehuset 1 143 1 186-43 -3,6 % 1 812 1 840-1,5 % Sum private ideele sykehus 28 915 28 622 293 1,0 % 44 341 44 164 0,4 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen inkl. private sykehus 458 260 462 887-4 627-1,0 % 704 145 705 035-0,1 % Kjøp fra andre helseregioner 4 581 4 396 185 4,2 % 6 694 6 747-0,8 % Kjøp fra private kommersielle sykehus/andre 6 829 10 596-3 767-35,6 % 12 600 15 895-20,7 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen inkl. private sykehus og kjøp fra andre helsereg. 469 670 477 880-8 209-1,7 % 723 439 727 676-0,6 % Tabell 3 viser hvordan DRG-aktiviteten fordeler seg på utøver. Samlet er det et negativt budsjettavvik på 8 209 DRG-poeng (1,7 prosent), herav 4 920 DRG-poeng (1,1 prosent) ved helseforetakene, mens de private ideelle sykehusene i sum ligger 1,0 prosent over budsjettmålet. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 7

Kjøp fra andre helseregioner ligger litt over budsjett. Posten Kjøp fra private kommersielle sykehus/andre viser et avvik på 3 767 DRG-poeng (35,6 prosent) i forhold til budsjett. Avviket på antall DRG-poeng kjøpt fra private kommersielle sykehus/andre skyldes dels at inngåtte avtaler er lavere enn budsjettert, jf. redusert avtale med Feiringklinikken i mai 2010, og dels at det er lavere aktivitet hos noen av avtalepartnerne. Akershus universitetssykehus HF er eneste helseforetak med et positivt avvik i forhold til budsjett. De absolutt største negative DRG-avvikene er ved Vestre Viken HF og Oslo universitetssykehus HF. Som nevnt i tidligere styrerapporter har innføring av ny DRG-gruppering ( DRG-grouper ) i 2010 medført en del problemer både for helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF. Endringer i DRG-systemet har blant annet medført endring av hvilke opphold som registreres som dagopphold, polikliniske konsultasjoner og døgnopphold. Resultatene hittil er derfor påvirket av denne endringen. Alle forhold vedrørende nye retningslinjer for DRG-gruppering i 2010 er fremdeles ikke på plass. I tillegg har Helsedirektoratet i løpet av våren sendt ut melding om flere feil i DRGgrouperen, og at det i år blir nødvendig med manuell etterregning. Vi har derfor fremdeles ingen sikker oversikt over i hvilke grad endringer i DRG-grupperingen har medført endringer av hvilke pasienter som nå registreres som polikliniske, dagpasienter og døgnpasienter sammenlignet med tidligere. Endringen i grupperingen medfører vansker og usikkerhet når man sammenligner med budsjett 2010, som er basert på grupperingen som var gjeldende i 2009, samt ved sammenligning med resultater for samme periode i 2009. Helsedirektoratet har opplyst at de vil komme med nye retningslinjer som kan medføre at koding for ulike opphold og DRG-effekter vil kunne endres. Det avventes nærmere analyse av hvilke konsekvenser endringen i DRG-grupperingen i 2010 har medført. Det er opplyst at Helsedirektoratet vil gjennomføre en slik analyse. Det er derfor en viss usikkerhet rundt aktivitetsrapportering og DRG-poeng for somatikk hittil i år. Det er imidlertid klart at mange opphold som tidligere ble registrert som dagopphold nå registreres som døgnopphold eller polikliniske konsultasjoner. Dette forklarer i stor grad reduksjonen i antall dagopphold i 2010 sammenlignet med budsjett og resultat for samme periode i 2009. Det er i tillegg fremdeles stor usikkerhet rundt DRG-poeng dyre biologiske legemidler. Det er satt ned en egen arbeidsgruppe for blant annet å bistå foretakene i å bedre kvaliteten på registreringen. 2.1.2 Rehabilitering Rehabilitering skjer i regi av både helseforetakene/sykehusene og private rehabiliteringsinstitusjoner. En økende del av rehabiliteringen skjer integrert i sykehusbehandlingen, og blir ikke registrert som rehabilitering. Før mer detaljerte NPR-data foreligger, har vi derfor ikke tilstrekkelig datagrunnlag for å vise utviklingen på dette området i helseforetakene. Private rehabiliteringsinstitusjoner Registrering av pasientdata fra private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak (RHF) skjer i regi av NPR på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 8

Tabell 4 gir en oversikt over aktiviteten ved private rehabiliteringsinstitusjoner som hadde avtale med et av de regionale helseforetakene per 1. tertial 2009 og 2010. Tabellen viser nedgang i både antall opphold og oppholdsdøgn i alle regionene fra 2009 til 2010. Reduksjonen er størst i Helse Midt-Norge og Helse Nord. Tabell 4: Antall opphold og oppholdsdøgn ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på helseregion 2008 og 2009. RHF Antall opphold Oppholdsdøgn 1. tert. 2009 1. tert.2010 Endring i prosent 1. tert. 2009 1. tert. 2010 Endring i prosent Helse Sør-Øst 6 462 6 075-6,0 137 109 129 507-5,5 Helse Vest 1 234 1 151-6,7 24 909 23 903-4,0 Helse Midt-Norge 1 760 1 434-18,5 39 780 30 617-23,0 Helse Nord 1 382 1 149-16,9 29 917 24 174-19,2 Kilde: Norsk pasientregister. 2.2 Psykisk helsevern Tabell 5 viser at innen psykisk helsevern for voksne ligger aktiviteten litt i overkant av budsjettmål hittil. Innen psykisk helsevern for barn og ungdom ligger aktiviteten godt over budsjettmål hittil og sammenlignet med samme periode i 2009. Reduksjon i antall dagbehandlinger sammenlignet med samme periode i 2009 kan tilskrives at tjenestetilbudet i større grad dreies mot poliklinisk behandling. En del av de dagtilbud som tidligere ble gitt i spesialisthelsetjenesten, blir nå utført og registrert som poliklinisk aktivitet. I tillegg har kommunene overtatt mye av ansvaret for dagaktiviteter, spesielt for voksne pasienter. Samlet sett er aktiviteten innen psykisk helsevern tilfredsstillende. Tabell 5: Samlet aktivitet psykisk helsevern per 2. tertial 2010, sammenlignet med budsjett og med samme periode 2009. Voksenpsykiatri Res. hittil i år Per august 2010 Budsjett Avvik fra budsjett Avvik i prosent Endring resultat 2009-2010 (Prosent) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 16 539 16 374 165 1,0 % -0,8 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 435 718 448 648-12 930-2,9 % -5,2 % Ant. oppholdsdager dagbehandling 17 532 17 006 526 3,1 % -33,9 % Ant. polikliniske konsultasjoner 435 758 433 797 1 961 0,5 % 4,2 % Barne - og ungdomspsykiatri Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 662 577 85 14,7 % 6,8 % Antall liggedøgn - døgnbehandling 24 656 26 174-1 518-5,8 % -7,6 % Ant. oppholdsdager dagbehandling 6 181 7 144-963 -13,5 % 3,9 % Ant. polikliniske konsultasjoner 263 482 256 269 7 213 2,8 % 7,0 % Ambulante konsultasjoner psykisk helsevern (voksne) Andel ambulante konsultasjoner (besøk i hjemmet eller annet sted utenfor faste kontorer/behandlingssted) ble innført som en ny indikator i Helse Sør-Øst i 2009. Registreringen viser en andel på mellom 8 og 9 prosent i 2010 mot 7 prosent i 2009. Variasjonene mellom helseforetakene er imidlertid store, fra 2 prosent ved Akershus universitetssykehus HF til 34 prosent ved Sykehuset Østfold HF. Ambulant virksomhet er tid- November 2010 Rapport 2. tertial 2010 9

og ressurskrevende sammenlignet med ordinær poliklinisk virksomhet, men det er en målsetting at antall ambulante konsultasjoner økes. 2.3 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Samlet sett er antall utskrevne pasienter, antall polikliniske konsultasjoner og antall oppholdsdager dagbehandling over periodisert budsjett hittil i år. Sammenlignet med samme periode i 2009 er antall utskrevne døgnpasienter økt med 9,3 prosent og antall polikliniske konsultasjoner med 8,3 prosent. Det er en god økning i polikliniske konsultasjoner utført av helseforetakene og private ideelle sykehus. Sammenlignet med samme periode i 2009 er andelen døgnopphold ved private institusjoner økt i 2010, uten tilsvarende økning i antall liggedøgn. Dette betyr at liggetiden ved private institusjoner har gått ned og dette gir rom for å ta inn flere pasienter og økt turn-over av pasienter. Samlet sett er aktivitetsutviklingen innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige tilfredsstillende og i samsvar med en samlet økning på 5 prosent i 2010. Tabell 6: Aktivitet (helseforetak, private og samlet) behandling av rusmiddelavhengige (TSB) per 2. tertial 2010, sammenlignet med budsjett og med samme periode 2009. Per august 2010 Endring Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Res. hittil i Avvik fra Avvik i resultat 2009-2010 år Budsjett budsjett prosent (Prosent) HF-ene og ideelle sykehus Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 4 026 4 314-288 -6,7 % -1,2 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 86 803 90 980-4 177-4,6 % -0,7 % Ant. oppholdsdager - dagbeh. 823 1 037-214 -20,6 % 6,1 % Ant. polikliniske konsultasjoner 102 677 102 236 441 0,4 % 9,1 % Private (kjøp og avtaler med HSØ) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 1 866 1 295 571 44 % 41,7 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 148 394 138 407 9 987 7 % 2,3 % Ant. oppholdsdager - dagbeh. 991 609 382 62,7 % 9,0 % Ant. polikliniske konsultasjoner 19 742 14 161 5 581 39,4 % 4,7 % Sum HSØ (HF-ene og private) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 5 892 5 609 283 5,1 % 9,3 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 235 197 229 387 5 810 2,5 % 1,2 % Ant. oppholdsdager - dagbeh. 1 814 1 646 168 10,2 % 7,7 % Ant. polikliniske konsultasjoner 122 419 116 397 6 022 5,2 % 8,3 % Tabell 7:Andel av total aktivitet innen TSB utført av private. Status per 2. tertial 2009-2010. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 10

Andel private Prosent 2009 2010 Ant. utskrevne pasienter døgnbehandlin 24 % 32 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 62 % 63 % Ant. oppholdsdager - dagbehandling 54 % 55 % Ant. polikliniske konsultasjoner 17 % 16 % 2.4 Særlige vurderinger aktivitet og DRG-poeng Det er en viss usikkerhet knyttet til hvordan endringer i DRG-systemet har slått ut i antall DRG-poeng og ISF-refusjon. Helse Sør-Øst avventer inntil videre analyser og vurdering som Helsedirektoratet vil gjøre i denne sammenheng. Endelig avregning av DRG-poeng kan derfor bli endret i løpet av året eller ved årets slutt. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt DRG-poeng for dyre biologiske hjelpemidler. 2.4.1 Vurdering og tiltak aktivitet Helseforetakene med avvik fra budsjett på aktivitet blir regelmessig fulgt opp i styrene og i oppfølgingsmøter. Det er satt ned en egen gruppe som skal bistå foretakene med å bedre kvaliteten på registreringen. 3 Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten 3.1 Ventetider Hovedfunn Helse Sør-Øst har i perioden 2006-2010 gjennomgående hatt de korteste ventetidene innen alle tjenesteområdene sammenlignet med de andre regionene. Ventetid for rettighetspasienter er redusert innen somatikk og TSB, uendret for BUP og viser en liten økning for VOP sammenlignet med 2. tertial 2009. Lange ventetider ved private rusinstitusjoner bidrar i betydelig grad til at ventetider samlet er lange på dette tjenesteområdet. Antall langtidsventende har økt innen somatikk både for de med rett og de uten rett, og gjelder i hovedsak poliklinisk vurdering/behandling. Det er flest langtidsventende innen fagområdene ortopedi og øre-nese-hals sykdommer. Langtidsventende er knyttet til et mindre antall helseforetak. Antall ventende totalt er økt innen somatikk med 5,5 prosent (6 526 pasienter), og er redusert innen TSB med 8,4 prosent (209 pasienter) sammenlignet med 2. tertial 2009. Nær 90 prosent av de som fremdeles står på venteliste venter på poliklinisk vurdering/behandling Antall nyhenviste viser små endringer sammenlignet med samme periode i 2009. 3.1.1 Utvikling av ventetider generell status Figur 1 viser ventetidsutvikling for alle avviklede pasienter (med og uten rett). I perioden 2008-2009 har det vært en liten økning i ventetid på alle tjenesteområdene, særlig i 2009. Sammenlignet med 2. tertial 2009 er det ved utgangen av 2. tertial 2010 imidlertid en liten reduksjon for somatikk og behandling av rusmiddelavhengige (TSB), mens det er en liten økning for psykisk helsevern. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 11

Figur 1: Utvikling ventetid for alle pasienter (med og uten rett) i perioden 2008-2010. Ventetider for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp per 2. tertial 2009-2010 er vist i Tabell 8. Tabellen viser en reduksjon på 3 dager for rettighetspasienter innen somatikk og 1 dag for behandling av rusmiddelavhengige (TSB), mens det er en økning i ventetid innen psykisk helsevern for voksne og uendret ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge. Tabell 8: Ventetid (dager) for avviklede pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp.2. tertial 2009-2010. Somatikk Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern voksne Rusbehandling (TSB) 2009 2010 Endring 2009-2010 m/rett u/rett m/rett u/rett m/rett u/rett 64 79 61 82-3 3 65 67 65 89 0 22 53 58 56 60 3 2 70 68 69 62-1 -6 Forskjell i ventetid for de med rett og de uten rett er tydelig innen somatikk og psykisk helsevern for barn og unge, men marginal på de andre tjenesteområdene, se Tabell 9. Skille i ventetid for de med rett til nødvendig helsehjelp og de uten slik rett, er i tråd med retningslinjene for prioritering av pasienter. Det registrerte marginale skille i ventetid innen psykisk helsevern for voksne og behandling av rusmiddelavhengige kjenner vi ikke årsaken til, men flertallet av pasientene innen disse tjenesteområdene får tildelt rett til nødvendig helsehjelp og det dreier seg om relativt få pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 12

Tabell 9: Ventetid (dager) avviklede pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp og differanse per 2. tertial 2010. Med rett Uten rett Differanse Somatikk 61 82 21 Psykisk helsevern barn og unge 65 89 24 Psykisk helsevern voksne 56 60 4 Behandling av rusmiddelavhengige (TSB) 69 62-7 Langtidsventende Helse Sør-Øst RHF følger utviklingen med langtidsventende pasienter, det vil si de som har ventet over 1 år. Det er praktisk talt kun innen somatikk at det er langtidsventende. Totalt antall har økt, herunder har langtidsventende med rett økt med 313 sammenlignet med samme periode i 2009. Flertallet langtidsventende gjelder poliklinikk og gjelder et mindre antall helseforetak (Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sørlandet sykehus HF). 1/5 av de langtidsventende har rett til nødvendig helsehjelp. 80 prosent av disse venter på poliklinisk vurdering/behandling, 14 prosent venter på dagbehandling og 6 prosent på innleggelse. Se og nærmere redegjørelse om langtidsventende under kapitel 3.1.2 Ventelisteutviklingen somatiske fagområder. Tabell 10: Antall totalt og antall med rett på venteliste som har ventet mer enn 1 år per 2. tertial 2009-2010. 2009 2010 Endring 2009-2010 Ant. totalt Ant. med rett Ant. totalt Ant. med rett Ant. totalt Ant. med rett Somatisk 5974 1420 8554 1733 2580 313 Psykisk helsevern (BUP) 2 2 3 3 1 1 Psykisk helsevern (VOP) 39 10 37 4-2 -6 Rusbehandling (TSB) 65 51 65 55 0 4 Antall nyhenviste, avviklede og ventende For å få et bedre bilde av utviklingen over tid, har vi valgt å se flere mål i sammenheng. Det gjelder: Antall nyhenviste Antall ordinært avviklede Antall ventende Ventetid for avviklede pasienter Sett i sammenheng gir disse målene et bedre bilde av behov og kapasitetsutviklingen enn kun ventetid og antall på venteliste alene. Det er registrert en liten økning i antall nyhenvisninger i 2. tertial 2010 innen somatikk (0,5 prosent) og en reduksjon innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (- 5,1 prosent) sammenlignet med 2. tertial 2009. Innen psykisk helsevern er det marginale endringer. Se Tabell 11. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 13

Tabell 11: Antall nyhenvisninger og tjenesteområde i 2. tertial 2009-2010. 2009 2010 Endring 2009-2010 Endring % Somatikk 177 488 178 373 885 0,5 % Psykisk helsevern voksne 9 955 9 924-31 -0,3 % Psykisk helsevern BUP 3 322 3 382 60 1,8 % Rusbehandling (TSB) 5 060 4 802-258 -5,1 % Totalt 195 825 196 481 656 0,3 % Kilde: NPR. Tabell 12 viser at antall ordinært avviklet fra ventelistene i 2010 sammenlignet med samme periode i 2009 er redusert for somatikk og psykisk helsevern for voksne, mens det er nær uendret på de andre tjenesteområdene. Tabell 12: Antall ordinært avviklet fra ventelistene i 2. tertial 2009 og 2010. Endring 2009 2010 2009-2010 Endring % Somatikk Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern BUP Rusbehandling (TSB) Totalt 119 217 116 094-3123 -2,6 % 5 690 5 271-419 -7,4 % 3 160 3 103-57 -1,8 % 2 243 2271 28 1,2 % 130 310 126 739-3571 -2,7 % Kilde: NPR. Tabell 13 viser at det er flere ventende totalt (4,9 prosent) ved utgangen av 2. tertial 2010 sammenlignet med 2. tertial 2009. Mens det er en reduksjon av antall ventende innen behandling av rusmiddelavhengige (TSB), er det en økning på i overkant av 6 500 pasienter innen somatikk. Tabell 13: Antall ventende og tjenesteområde per 2. tertial 2009-2010. 2009 2010 Endring 2009-2010 Endring % Somatikk 119 713 126 239 6526 5,5 % Psykisk helsevern voksne 4 240 4 235-5 -0,1 % Psykisk helsevern BUP 1 410 1 401-9 -0,6 % Rusbehandling (TSB) 2 497 2 288-209 -8,4 % Totalt 127 860 134 163 6303 4,9 % Kilde: NPR. 3.1.2 Ventetidsutvikling somatiske fagområder Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 70 dager, for de med rett til nødvendig helsehjelp 61 dager og for de uten rett 82 dager. Tilsvarende tall i 2. tertial 2009 var henholdsvis 71, 64 og 79 dager. Figur 2 viser at fra 2008 har det vært en jevn liten økning i antall nyhenvisninger. Antall avviklede pasienter øker også, men ikke nok til å redusere ventetid og antall ventende. Utviklingen kan tyde på at det ikke har vært tilstrekkelig samsvar mellom tilstrømning av nye pasienter og behandlingskapasitet i perioden. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 14

Figur 2: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) somatikk. Ventetid og omsorgsnivå Nærmere analyse av ventetidsutviklingen på omsorgsnivå viser at sammenlignet med 2. tertial 2009 er ventetiden for rettighetspasienter økt med 2 dager for innleggelse, redusert med 14 dager for dagbehandling og redusert med 2 dager for poliklinisk behandling. Se Tabell 14. Tabell 14: Ventetid og omsorgsnivå somatikk per 2. tertial 2009-2010. Innleggelse Dagbeh. Poliklinikk Endring 2009-2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 Innleggelse Dagbeh. Poliklnikk Alle (med og uten rett) 61 67 85 78 71 70 6-7 -1 Med rett 47 49 66 52 65 63 2-14 -2 Nær 90 prosent av de som fremdeles sto på venteliste ventet på poliklinisk vurdering/behandling, se Tabell 15. For øvrig er fordelingen på omsorgsnivå omtrent den samme i 2010 som i 2009. Tabell 15: Antall ventende alle (med og uten rett) og omsorgsnivå og andel (prosent ventende) ulike omsorgsnivå - somatikk. 2. tertial 2009-2010 Innleggelse Dagbeh. Poliklinikk Endring 2009-2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 Innleggelse Dagbeh. Poliklnikk Antall 7 931 7 441 5 022 7 581 106 760 111 217-490 2559 4457 Andel (prosent) 6,6 % 5,9 % 4,2 % 6,0 % 89,2 % 88,1 % -0,7 % 1,8 % -1,1 % Ventetid og fagområde Totaltallene for somatikk sier imidlertid lite om kapasiteten på de ulike fagområdene. Figur 3 viser utviklingen i ventetid for rettighetspasienter innen et utvalg fagområder. Det er betydelige variasjoner, men de fleste fagområder har hatt stabile ventetider. For noen fagområder, blant annet øre-nese-hals sykdommer, generell kirurgi og revmatiske sykdommer, har det vært en reduksjon i ventetid, mens det er en økning for nevrokirurgi og generell indremedisin. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 15

Figur 3: Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede pasienter med rett fagområder somatikk 2. tertial 2009-2010. Det er viktig å være klar over at det regionale helseforetaket og sentrale myndigheter ikke har tilgang til mer spesifiserte data for ulike behandlinger og tiltak på det enkelte fagområde. Data fra Norsk pasientregister omfatter kun fagområder innen somatikk. Mer spesifikke data er kun tilgjengelig ved det enkelte sykehus/helseforetak. Det arbeides for at man noe frem i tid skal få tilgang til mer spesifiserte data, det vil si hvilke undersøkelser og behandlinger pasientene venter på, jf. rapporten; Gjennomgang av ventelistemålene. Ventelistemål, kvalitet og tilgang på styringsinformasjon, Helse og omsorgsdepartementet september 2010. En viktig alternativ kilde til mer spesifisert informasjon finnes likevel på nettstedet til Fritt sykehusvalg og ved Kontoret for fritt sykehusvalg. Erfaringer fra Kontoret for Fritt sykehusvalg. På www.frittsykehusvalg.no registreres forventet ventetid for ulike undersøkelser og behandlinger oppgitt av det enkelte sykehus. Disse ventetidene kan ikke uten videre sammenlignes med ventetider registrert av NPR som registrerer historiske og faktiske ventetider. Kontoret for fritt sykehusvalg registrer forventet ventetid for i overkant av 140 ulike undersøkelser, behandlinger og tiltak. Vi vil her nevne noen erfaringer som er registrert ved Kontoret for Fritt sykehusvalg og som er relevante for somatikk. Det registreres en nedgang i antall henvendelser fra pasienter med behov for operasjon / livstilsbehandling i forbindelse med sykelig overvekt. Det en jevn økning av ventetider på www.frittsykehusvalg.no innenfor ortopedi generelt, spesielt øker ventetidene til skulderartroskopi og menisk. Det er lange ventetider for å komme til revmatologisk vurdering. Ventetidene varierer fra 12 uker til 72 uker. Noe redusert ventetid for MR-undersøkelser, men fortsatt stor etterspørsel etter ablasjonsbehandling for hjerteflimmer hvor det fortsatt er lange ventetider November 2010 Rapport 2. tertial 2010 16

Det er lange ventetider for å komme til behandling for fjerning av overskuddshud etter vektreduksjon ved sykelig overvekt. Verken Rikshospitalet eller Ullevål rapporterer ventetid på slik behandling per i dag til Kontoret for fritt sykehusvalg da dette tilbudet er nedprioritert i forhold til andre behandlinger. Ventetiden ved private sykehus med avtale med Helse Sør Øst RHF har begrensede muligheter for kirurgiske inngrep, for eksempel inngår ikke stor bukplastikk i avtaleporteføljen. Langtidsventende somatikk. Som vist foran i Tabell 10 er det innen somatikk omkring 1 700 rettighetspasienter som har ventet over ett år ved utgangen av 2. tertial 2010. Dette er en økning på omkring 300 fra 2. tertial 2009 og omkring 100 fra årsskiftet 2009/2010. Figur 4 viser antall med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet over ett år forelt på omsorgsnivå per 2. tertial 2009-2010. Nærmere analyse viser at flertallet, 80 prosent, venter på poliklinisk vurdering eller behandling, 14 prosent venter på dagbehandling og 6 prosent på innleggelse per 2. tertial 2010. Figur 4: Helse Sør-Øst antall med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet over 1 år og omsorgsnivå - somatikk. 2. tertial 2009-2010. Fagområdene med flest langtidsventende rettighetspasienter er vist i Figur 5 Langtidsventende gjelder først og fremst fagområdene ortopedi og øre-nese-hals sykdommer. For ortopedi er det en økning fra 500 i 2. tertial 2009 til 667 i 2. tertial 2010. For øre-nese-hals sykdommer er det en reduksjon fra 378 til 163 i den samme perioden. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 17

Figur 5: Antall rettighetspasienter som har ventet over 1 år og fagområde. Status per 2. tertial 2009 og 2010. Langtidsventende gjelder i stor grad de samme fagområdene og de samme helseforetakene som i 2009. Tabell 16 viser antall langtidsventende rettighetspasienter ved disse helseforetakene ved utgangen av 2. tertial 2010. Tabell 16: Langtidsventende ved utvalgte HF-er per 2. tertial 2010 2. tertial 2010 Sum alle - Derav Innleggelse Dagbeh. Poliklinikk omsorgsnivå Ortopedi ØNH Hjerte-sykd. Oslo universitetssykehus HF Sørlandet Sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Vestre Viken HF Generell kir. 47 8 278 333 95 91 40 2 6 29 120 155 31 66 4 1 50 55 17 9 5 40 209 846 1095 604 147 46 145 Ved Oslo universitetssykehus HF og Sørlandet sykehus HF er det en reduksjon av antall langtidsventende totalt på henholdsvis 300 og 70 fra 2. tertial 2009, mens det ved Vestre Viken HF er en økning på 660 fra 2. tertial 2009. Helse Sør-Øst RHF har ikke tilgang til data som viser om disse helseforetakene har mange fristbrudd innenfor de samme områdene, siden vi kun har tilgang til data om fristbrudd på tjenesteområde. Det er fortsatt bekymringsfullt at så mange rettighetspasienter har ventet over ett år. Helse Sør-Øst RHF har påpekt situasjonen og vil fortsatt følge nøye opp de aktuelle sykehusene for å sikre at tallene er reelle og at det ikke skyldes feilregistreing eller at ventelistene ikke er oppdaterte. Dersom økningen er uttrykk for kapasitetsmangel eller helseforetakenes prioritering, vil de aktuelle foretakene bli bedt om å redegjøre nærmere for årsaker og å iverksette tiltak for å rette på situasjonen. Vi er kjent med at de aktuelle helseforetakene arbeider med dette. Det må påpekes at det er knyttet en viss usikkerhet til tallene på langtidsventende. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 18

Det kan ikke utelukkes at en del pasienter som er registrert på venteliste ikke er reelle ventende. Behandling kan være utført ved annet sykehus eller behandlingen er ikke lenger aktuell, men dette kommer ikke frem dersom det har vært mangelfull oppdatering av ventelister ved enkelte sykehus. 3.1.3 Ventetidsutvikling psykisk helsevern Barn og ungdom (BUP) Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 67 dager, for de med rett 65 dager og for de uten rett 89 dager. Ventetiden er uendret for rettighetspasienter sammenlignet med 2. tertial 2009. Fagområdet har ikke langtidsventende (> 1 år). Figur 6 viser at det i perioden 2008-2010 har vært rimelig samsvar mellom antall henvisninger, antall avviklede og antall ventende. Utviklingen tyder på at det er et rimelig samsvar mellom kapasitet og henvisninger til dette tjenesteområdet. Figur 6: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - psykisk helsevern barn og unge. Voksne (VOP) Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 58 dager, for de med rett 56 dager og 50 dager for de uten rett. Det er en økning fra 2. tertial 2009 og for rettighetspasienter er økningen på 3 dager. Fra 2008 har det vært en økning i antall nyhenvisninger inn psykisk helsevern for voksne, og ikke fullt ut tilsvarende økning i antall avviklede pasienter. Det har medført en liten økning i antall ventende og ventetid i perioden 2008-2010. I 2. tertial 2009 synes det å være tendens til færre nyhenvisninger og antall ventende har ikke økt sammenlignet med 2. tertial 2009, jf. tabell 12 foran. Antall avviklede pasienter har imidlertid gått ned i 2. tertial 2010, jf. også tabell 13 foran. Nærmere analyse viser at ventetiden har økt ved 7 av 11 foretak/sykehus, mens det er en reduksjon i ventetid ved tre foretak og undret ventetid ved ett foretak. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 19

Til tross for at ventetidene innen psykisk helsevern for voksne er moderate og lavere enn innen de andre tjenesteområdene, gir likevel økningen i ventetid for rettighetspasienter og færre avviklede pasienter i 2. tertial 2010 grunn til en viss bekymring. Helse Sør-Øst vil følge opp ventetidsutviklingen og aktiviteten innen psykisk helsevern for voksne nøye i tiden fremover og ta dette snarlig opp med helseforetakene. Figur 7: Nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - psykisk helsevern voksne. Ventetid og sikkerhetspsykiatri Fra 1. tertial 2010 startet Helse Sør-Øst registrering av ventetid for innleggelse i avdelinger for sikkerhetspsykiatri. Dessverre har vi hittil ikke fått inn komplette data fra alle aktuelle helseforetak. Fra de foretakene som har rapportert, er det ved utgangen av 2. tertial registrert til sammen fire pasienter som ventet på plass ved sikkerhetsavdeling. Ventetiden for de som er tatt inn i sikkerhetsavdeling viser en variasjon fra 1 til 63 dager. 3.1.4 Ventetidsutvikling tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er 68 dager, for de med rett 69 dager og for de uten rett 62 dager. I 2. tertial 2009 var tallene 70 dager for alle og for de med rett, og 69 dager for de uten rett. Ventetidene viser en moderat, men nedadgående tendens sammenlignet med året 2009. November 2010 Rapport 2. tertial 2010 20