Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Like dokumenter
Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig transport?

Bærekraftig transport:

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Hvordan oppnå fossilfri mobilitet i norske byer? Seminar arrangert av CenSES, Vestlandsforsking og CICERO Forskningsparken, Oslo, 13 november 2017

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Omfang av gåing til holdeplass

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Kvaliteten på det norske veinettet

KONSEPTUTREDNING «HELELEKTRISK KLIMAVENNLIG MOBILITET PÅ FORNEBU»

Nordmenns fritidsreiser

Energiforbruk og utslipp ved persontransport

VEDLEGG 1. Spørreskjema til respondenter i Stor-Oslo (april 2003)

Bilen og byen problemet eller løsningen?

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Hvilken rolle har det offentlige i fremtidens mobilitet?

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Befolkningens reisevaner

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE)

Finansiering av fremtidens kollektivtransport i byene - muligheter og begrensinger

EU s Transportpolitikk. Future of Transport

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Bæringenes reisevaner

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

HjemJobbHjem gjør det lettere for ansatte å sette fra seg bilen hjemme.

Utslipp fra veitrafikk

Hovedfunn fra ny forskning på klima og transport

Statens innsats for bærekraftig mobilitet

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Hva sier reisevanene oss?

Veitrafikk og luftforurensning

En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Dokumentasjonsrapport

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

6 VARIASJONER MELLOM BOLIGOMRÅDENE (BIVARIAT ANALYSE)

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Presselansering 10. oktober Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Ruters miljøstrategi

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Bærekraftig reiseliv 2018

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Sammenhenger mellom arealutvikling og kollektivtransport

Nasjonalt kollektivregnskap 2016 PER

Samordnet areal og transport i et regionalt perspektiv - Hva vil det si?

Slik satser London på «Healthy Streets» eller Sunne gater

Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens smarte, grønne og fleksible mobilitet

Fremtidens grønne mobilitet

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Bakgrunnen for prosjektet

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Tidsverdiundersøkelsen

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Grunnprognoser for persontransport

Klima, miljø og livsstil

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

NTP-Transportanalyser

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøvirkninger fra Helse Nord. Kort om: Miljørapportering 2017 Fornyelse av sykehusene i Nord-Norge. Virkninger for energibruk og miljøutslipp

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Vil du jobbe med transport og infrastruktur i Skandinavia?

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Transkript:

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser? Erling Holden Forskningsleder, Vestlandsforsking - Sogndal Norges Automobil-Forbunds konferanse Bærekraftig mobilitet bare fine ord eller veien til et bedre samfunn? Thon Hotel Opera, Oslo - 12. mars 2007

Innhold Transportvekst og miljøproblemer Bærekraftig transport Historie Definisjon Indikatorer og mål: Det bærekraftige transportrommet Strategier for bærekraftig transport 2030 Scenarioer Vendepunktet

50,0 45,0 40,0 35,0 Persontransport i Norge 1960-2000 [km/person/dag] 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1960 1970 1980 1990 2000 Privat bil Buss Bane Fly (inn- og utland) Annet Totalt (motorisert)

Transportens problemer Energikrevende Materialkrevende Arealkrevende Forurensning av luft, jord og vann 1,2 millioner menneskeliv går tapt hvert år Fordeling

Et begrep i endring Første generasjon (1992-1993) Miljø, transportvolum, arbeidsreiser Andre generasjon (1993-2000) + Livskvalitet, transportintensitet og korte fritidsreiser Tredje generasjon (2000-2005) + Økonomi og fordeling, sikkerhet, trafikkinfarkt og lange flyreiser

Fra bærekraftig utvikling til bærekraftig transport Bærekraftig utvikling Bærekraftig transport (Primære kjennetegn) Indikator EU-mål 2030 1. Sikre langsiktig økologisk bærekraft 2. Tilfredsstille grunnleggende behov 3. Bidra til rettferdighet i tid og rom

Fra bærekraftig utvikling til bærekraftig transport Bærekraftig utvikling Bærekraftig transport (Primære kjennetegn) Indikator EU-mål 2030 1. Sikre langsiktig økologisk bærekraft Daglig energibruk per person Halvere 1990 individuelt energibruk til persontransport, dvs. maks. 8 kwh 2. Tilfredsstille grunnleggende behov 3. Bidra til rettferdighet i tid og rom

Fra bærekraftig utvikling til bærekraftig transport Bærekraftig utvikling Bærekraftig transport (Primære kjennetegn) Indikator EU-mål 2030 1. Sikre langsiktig økologisk bærekraft Daglig energibruk per person Halvere 1990 individuelt energibruk til persontransport, dvs. maks. 8 kwh 2. Tilfredsstille grunnleggende behov 3. Bidra til rettferdighet i tid og rom Daglig reiselengde per person Minimum 11 kilometer tilgjenglig

Fra bærekraftig utvikling til bærekraftig transport Bærekraftig utvikling Bærekraftig transport (Primære kjennetegn) Indikator EU-mål 2030 1. Sikre langsiktig økologisk bærekraft Daglig energibruk per person Halvere 1990 individuelt energibruk til persontransport, dvs. maks. 8 kwh 2. Tilfredsstille grunnleggende behov 3. Bidra til rettferdighet i tid og rom Daglig reiselengde per person Det bærekraftige transportrommet Minimum 11 kilometer tilgjenglig Alle skal være i det bærekraftige transportrommet og minimum reiselengde skal dekkes med kollektive transportmidler

Bærekraftig transport Daglig energibruk til persontransport [kwh/person] 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Norge, EU-15 d min.? Bærekraftig transport 0 5 10 15 20 25 30 Daglig reiselengde med kollektive transportmidler [km/person] E maks

Strategier for bærekraftig transport Effektivitets-strategien Forbedre eksisterende teknologi Utvikle alternativ teknologi Substitusjons-strategien Reise med buss, bane og båt fremfor personbil og fly Reduksjons-strategien Reise kortere Reise sjeldnere

Fire EU-scenarioer for 2030 Business-as-usual (BAU) Videreføring av 1990-2000 Effektivitets-scenariet (EFF) Reiser fortsatt mer, men bruker mer effektivt teknologi Substitusjons-scenariet (SUB) Reiser fortsatt mer, men bruker mer buss, trikk og tog Reduksjons-scenariet (RED) Fryser fly- og bilreiser på dagens nivå

Fire EU-scenarioer for 2030 25 Energibruk til daglig persontransport 20 15 10 5 0 2002 1990 2030 BAU 2030 EFF 2030 RED dmin Bærekrafig transport 0 5 10 15 20 25 30 Daglig reiselengde med kollektive transportmidler 2030 SUB Emax

Bærekraftig transport og tillatte daglige reiselengder 100 Daglig samlet reiselengde [km/person] 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2002 2030 BAU 2030 BT 1 (0,35 l/mil) Bærekraftscenarier 2030 BT 2 (0,29 l/mil) 2030 BT 3 (0,25 l/mil) Kollektivtransport Fly og bil

Vendepunktet

Konklusjon Økt kollektivtransport, for at alle skal få dekket sine transportbehov Utvikle og ta i bruk transportmidler med langt lavere drivstofforbruk eller reise mindre. Kollektiv holdningsendring Takk for oppmerksomheten!