FAMILIENS ADVOKAT TORSDAG 8. NOVEMBER 2012 DEN PSYKOLOGISKE BEGRUNNELSEN FOR Å INNFØRE DET UTVIKLINGSSTØTTENDE PRINSIPP Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen
FORSLAGET HENGER SAMMEN MED HELHETEN I MANDATET MANDATETS KJERNE HANDLER OM STYRENDE PRINSIPP FOR DE VANSKELIGSTE BESLUTNINGENE I BARNEVERNET: OMSORGSOVERTAGELSE TILBAKEFØRING SAMVÆR UNDER PLASSERING PÅLEGG OM TILTAK MEN LA OSS TA BARNEPSYKOLOGIEN FØRST
VÅRT SYN PÅ BARN Lydighetsbarnet førkrigsbarnet Behovsbarnet barnekunnskapens barn Ditt kompetente barn Jesper Juul Forskerbarnet respekt for barnas forstand Det formbare barnet hjernen bygges
DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN FØDT MED OVER 100 MILLIARDER CELLER BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL RESTEN SKJER I SAMSPILL MED ERFARINGER ARKITEKT: GENENE BYGMESTRENE: FORELDRE OG NETTVERK UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN USE IT OR LOSE IT THORSTEIN WIESEL 1961 NOBELPRISEN WIESEL & HUBEL 1983 BARNE-HJERNE-VERNET Anbefalt lesning: Alison Gopnik, Andrew Meltzoff, Patricia Kuhl: The Scientist in the Crib. Norsk oversettelse: Den lille, store forskeren, Pedagogisk Forum, 2002.
BARNE-HJERNE-VERNET
HVA ER TILKNYTNING? TIDLIG FORSKNING JOHN BOWLBY: ET SENTRALT BEGREP FOR OVERLEVELSE STYRING AV BARNETS NATURLIGE UTFORSKNINGSTRANG EGENTLIG EN LIVSPOLISE FRYKT OG UBEHAG VED FRAVÆR AV KJENT PERSON HVORFOR BLIR FRYKTEN «SLÅTT PÅ» OMKRING 8-MÅNEDERS ALDER?
TILKNYTNING TIL OMSORGSPERSON BARNET SKAPER ET HIERARKI FOR PREFERANSE OFTE MOR SOM NR 1 MOR UTE AV BILDET FAR NR 1 KAN OGSÅ KNYTTES TIL NOE FJERNERE PERSONER AVHENGIG AV KJENNSKAP OG FREKEVENS AV SAMVÆR
HVORFOR UTVIKLINGSSTØTTENDE? TILKNYTNING ER ET BIOLOGISK PROGRAMMERT SYSTEM BARNET KNYTTER SEG TIL DEM SOM ER DER, OGSÅ TIL DE SOM PÅFØRER BARNET SMERTE OG SKADE DERFOR MÅ VI HA ET PRINSIPP MED ET POSITIVT, NORMATIVT KRAV: UTVIKLINGSSTØTTENDE
DE MINSTE BARNA: SKADER PÅ VIKTIGE UTVIKLINGSOPPGAVER Barnets Utviklingssystem: Samspill i kontekst Trygg tilknytning Arbeidsmodellene Emosjonsregulering Totalt avhengig av tilgjengelighet Omsorgs-systemet blir redusert av: frykt og redsel traumatisert depresjon+annen psykisk sykdom når det er ruset
Samspill i kontekst Barnet sender signaler skriker Voksne søker det rette svaret Gjør flere forsøk Retter snart feilen Barnet viser velvære tilfredshet Deltar i samspill min tur din tur Smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder, kroppsbevegelser, sparker og fekter
Oppsummering så langt 2-to 3- month Det sosiale spedbarnet 7- to 9- month Utvikling av tilknytning 18- to 20 month Emosjonell regulering og utvikling av selv-regulering
Tilknytning og utvikling Bygger på godt samspill i kontekst Er en biologisk plan ca 8mnd observerbar For balansen mellom utforskning og overlevelse Pendling mellom utforskning og trygg base Barnet skaper et hierarki Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv Utvikler trygg, utrygg, ambivalent eller desorganisert tilknytning
Utvikling av arbeidsmodellene Barnet er trygt fordi det kan regne med tilgjengelighet Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet blir dermed en relativt konstant forventning Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet er basert på erfaringer, også kalt samspillets historikk Forventningene etableres i såkalte skripter
Emosjonsregulering Emosjonsreguleringen dannes tidlig Bygger på samspill i kontekst På trygg tilknytning På positive arbeidsmodeller Har den voksne som referanse Studerer tidlig ansiktsuttrykk Tolker stemmeleie og bevegelser Får stor hjelp av språket
HEMMING OG FREMMING AV EMPATI EMPATIEN MEDFØDT SYSTEM FREMMES AV ERFARINGENE BYGGER PÅ TIDLIG OMSORG LÆRER AV MODELLENE SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE THE PREACHING FACTOR
ROMANIABARNA MICHAEL RUTTER Det settes et tak allerede ved 6 måneder ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE
NOEN UTDRAG FRA NOU 5-2012 BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING
BAKGRUNN FOR ET NYTT PRINSIPP Utvalget anbefaler at det etableres et fjerde, førende prinsipp for vurdering av vanskelige avgjørelser i barnevernssaker. Bakgrunnen er at en for stor vekting av egenverdien av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersonene er svak.
NYTT PRINSIPP Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet som utvalget anbefaler som et nytt førende prinsipp i barnevernet, er forskningsmessig begrunnet i utredningens hovedtekst og ytterligere belyst i to vedlegg. Utvalget anbefaler at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der tilknytnings- og relasjonskvaliteten er til hinder for barnets utvikling.
NYTT PRINSIPP - BEGRUNNET Tilknytningsforskningen er blant de mest banebrytende bidrag innen utviklingspsykologien. Nyere forskning som har gjort tilknytningsbegrepet klinisk relevant, har vist at den tidlige relasjonsbyggingen er helt grunnleggende for barns vekst og utvikling. De har vist at utrygg tilknytning kan være hemmende for barns emosjonelle og kognitive utvikling. Alvorlig brist i tilknytnings- og relasjonsbyggingen kan føre til store psykiske problemer for barnet. Utvalget mener at tilknytningskvalitet er et grunnleggende vurderingstema i alt barnefaglig arbeid i barnevernet.
Begrunnelse II Forskning viser også at lav kvalitet på det språklige, emosjonelle og sosiale samspillet mellom barn og omsorgspersoner har betydning for barnets språklige og kognitive utvikling. I nær sammenheng med dette viser nyere nevropsykologisk og nevrobiologisk forskning at barnehjernens vekst og utvikling når de over lengre tid eksponeres for stressende og angstskapende omgivelser blir påvirket negativt. Dette skader blant annet barnets emosjonsregulering og kognitive utvikling.
Begrunnelse III Til sammen viser denne forskningen at samspillet mellom barn og omsorgspersonene er så avgjørende for barns utvikling og fungering at den må tillegges avgjørende vekt i beslutningsprosessen om bosted, samvær, tilbakeføring i alle barnevernsaker og tiltak.
1: TERSKEL OG TILTAK For bedre beskyttelse av barns utvikling mener utvalget at det kontinuerlig må arbeides med forskningsbaserte kriterier. Foreslår en årlig nordisk konferanse om terskler for omsorgsovertakelse og virksomme tiltak. Interaktiv portal om nytt og nyttig om terskler og tiltak.
2: PÅLEGG OM HJELPETILTAK Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak.
2: TILTAK FOR FORBEDRING Utvalget vil utvide Fylkesnemndas mandat til å pålegge omsorgsforbedrende tiltak.
3: TILBAKEFØRING Tilbakeføring skal i utgangspunktet skje når foreldrene med overveiende grad av sannsynlighet kan gi barnet forsvarlig omsorg. Selv om foreldrene med tiden kan gi barnet forsvarlig omsorg, kan tilbakeføring nektes dersom barnet har etablert en slik tilknytning til nytt miljø at det kan skape alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Utvalget mener at denne vurderingen bør skje oftere.
4: SAMVÆR UNDER PLASSERING Utvalget understreker at samværets hyppighet og form alltid må veies mot kriteriet at det er til barnets beste. Det innebærer at utvalget anser igangsetting og sammenstilling av forskning på samvær som svært viktig.
EVIDENSBASERTE TILTAK Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå. Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen.
ER DET BIOLOGISKE PRINSIPP ET NORSK FENOMEN? Vi finner ikke referanser til et biologisk prinsipp knyttet til beslutningsprosessene i Barnevernet i andre europeiske land. Det betyr ikke at de mangler biologiske hensyn. Svensk lov har, i likhet med mange andre land, tilbakeføring som prinsipp, ikke plassering lengre vekk en 10 mil, sjekke ut valgbare slektninger og mildeste inngreps prinsipp.
HVEM ER PRINSIPPENE FOR? Bakgrunnen for å skjerpe problematikken er den motsetning som har eksistert, og som fortsatt blir aktualisert, mellom hevdvunne foreldrerettigheter og barnets beste. Med bakgrunn i Barnekonvensjonen har det steg for steg pågått en vektlegging av barnets rettigheter på bekostning av foreldrerettigheter (Hestbæk, 2011 mfl). Bør vi som stat utfordre EMK artikkel 8?
DET STORE ALVORET Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske og psykologiske skader Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse Det er en påvist generasjonsoverføringer av barneverntjenester Utrygg (unnvikende og ambivalent) tilknytning mellom barn og foreldre kan skape utviklingshemmende omsorgsbetingelser Desorganisert tilknytning kan i verste fall føre til alvorlige psykiske helseproblemer 34 07.02 2012 Barnevernsambandet Det biologiske prinsipp i barnevernet
De store oppgavene Barnevernlovens kjerne: forebygge og stoppe helseskader og utviklingsskader VI MÅ: oppdage beskytte hjelpe Etter min oppfatning er det største problemet for nasjonens barn alle de uoppdagede Det biologiske prinsipp i barnevernet
DET HANDLER OM TAP AV IKKE-FORNYBARE RESSURSER DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN MICHAEL RUTTER OG ROMANIABARNA TAPSLISTE PÅ DET KOGNITIVE ETTER 7 MND MARGINALISERING I UTDANNINGSLØPET EKSKLUDERING I YRKESLIVET JFR. FRØNES & STRØMME Det biologiske prinsipp i barnevernet
ORD FOR DAGEN VI MÅ BRUKE MILLIARDENE SOM BLIR BEVILGET TIL BARNEVERNET PÅ BESTE MÅTE TIL BARNS BESTE. MEN I UTGANGSPUNKTET HANDLER DET IKKE OM STORE UTGIFTER, MEN OM MEGET LØNNSOMME INVESTERINGER. DET MÅ VI SI HØYT OG TYDELIG. DET DREIER SEG OM Å TA DEFINISJONSMAKTEN!
OLOF PALME 1975 I sin store tale om «Om barnen» i 1975 formulerer Olof Palme de berømte ordene om at «den enda praktiska ankytningen vi har til framtiden, egentligen, er barnen. Det er i dom vi ser framtiden växa fram.»
PALMES SØNN JOAKIM Nå har hans sønn, sosiologiprofessoren Joakim Palme, med utgangspunkt i sin ledelse av Centrum for Framtidsstudier, hatt samlinger med et internasjonalt ekspertpanel, og han har redigert en bok omkring temaet «sosial investering.» Deres hovedtema er hvordan en velfungerende velferdsstat skal bli lønnsom.
PALMES SØNN JOAKIM Nå har hans sønn, sosiologiprofessoren Joakim Palme, med utgangspunkt i sin ledelse av Centrum for Framtidsstudier, hatt samlinger med et internasjonalt ekspertpanel, og han har redigert en bok omkring temaet «sosial investering.» Deres hovedtema er hvordan en velfungerende velferdsstat skal bli lønnsom.
INVESTER I BARNDOMMEN NÅ! Investeringer i barndom kommer høyt på listen over de mest nødvendige og mest lønnsomme. Disse har en hovedlinje som peker langt fram, og ett hovedpunkt som kan tas her og nå. Når det gjelder den praktiska anknytningen til framtiden dreier det seg om oppvekst, og først og målbare investeringer i barnehage, skole. barnevern og oppvekstkvalitet. De støtter seg til nobelprisvinner i økonomi ( år 2000)
Investering i barns utvikling Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) har med all tydelighet vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.
HECKMAN S PROMISE Heckman lover to STORE gevinster: - bremsing av de store utgiftene representert ved at barn og unge ikke dropper ut av utdanningsløpet - innkasseringen av de store gevinstene fra fremtidige skolerte og godt lønnede skattebetalere.
Løftemekanismene for en bedre barndom Hva skapte barnets århundre? Kunnskapen om barn Lovgivningen for barn Fortellingen om barn Bakteppe: bedringen av velferden
HVA VISSTE DE FOR OVER HUNDRE ÅR SIDEN? Man visste noe viktig for over hundre år siden Liverpool Society for Prevention of Cruelty against Children 1890 bredte seg til hele Europa. DOBBELTSPORET: BARN SKAL HA DET BRA FORDI DE ER BARN EN GOD BARNDOM ER LØNNSOM INVESTERING VÅR TIDS STORE BIDRAG: BARNEKONVENSJONEN
UTVALGET Oppnevnt av regjeringen den 18 februar 2011 med følgende sammensetning: Barnepsykolog Mange Raundalen (leder) Professor Arne Johan Vetlesen Virksomhetsleder for barnevern Erna Bakken Barnevernleder Iben Schier van den Berg Førsteamanuensis Inge Kvaran Fylkesnemndsleder Inger Mo Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen Spesialpedagog Sabreen Selvik Advokat Stig Åkenes Johnsen Psykolog Vigdis Bunkholdt Professor Willy-Tore Mørch Førsteamanuensis Øyvind Kvello
MANDAT oppsummert «Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet blir grundig utredet. Utredningsarbeidet skal først og fremst belyse vanskelige problem-stillinger i barnevernets arbeid.» - ulike perspektiv, bredt kunnskapsgrunnlag, forskningsbasert, barns rettsvern og foreldrenes rettssikkerhet, fokus de minste barna, vilkår for foreldrehjelp, foreldrestøtte, barnets beste og samvær, vern av det ufødte barn, interessante funn.
DET BIOLOGISKE PRINSIPP Er enkelt formulert slik at det har en egenverdi for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre. I forarbeidene til barnevernloven er det lagt til grunn at «nyere forskning» støtter opp om det biologiske prinsipp. Forarbeidene gir ikke noen referanse til denne forskningen.
DET BIOLOGISKE PRINSIPP I LOVGIVNINGEN Det biologiske prinsipp kommer til uttrykk i lovgivningen gjennom: terskelen for omsorgsovertakelse tilbakeføring etter plassering samvær etter omsorgsovertakelse hjemmebaserte tiltak skal prøves ut
DET BIOLOGISKE PRINSIPP I RETTSPRAKSIS I rettspraksis synes det biologiske prinsipp lite vektlagt i vurderingen av om barneverntjenesten kan gripe inn med omsorgsovertakelse. I noe større grad er det vektlagt i tilfeller der det har vært tvil om barnet skal tilbakeføres til foreldene. Det er usikkert om det biologiske prinsipp vil ha samme vekt etter at tilbakeføringsbestemmelsen i 4-21 ble endret i 2009.
DET BIOLOGISKE PRINSIPP I FORSKNINGEN Utvalget er kjent med at det finnes forskning som tyder på biologisk preferanse i foreldreskapet, men tolker forskningen om den tilknytningen som oppstår mellom barn og deres omsorgspersoner som det sterkeste grunnlaget for et utviklingsstøttende foreldreskap.
BAKGRUNN FOR ET NYTT PRINSIPP Utvalget anbefaler at det etableres et fjerde, førende prinsipp for vurdering av vanskelige avgjørelser i barnevernssaker. Bakgrunnen er at en for stor vekting av egenverdien av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersonene er svak.
NYTT PRINSIPP Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet som utvalget anbefaler som et nytt førende prinsipp i barnevernet, er forskningsmessig begrunnet i utredningens hovedtekst og ytterligere belyst i to vedlegg. Utvalget anbefaler at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der tilknytnings- og relasjonskvaliteten er til hinder for barnets utvikling.
KONSEKVENSER FOR BARNEVERNET DE VANSKELIGSTE BESLUTNINGENE DE FIRE STORE TERSKELPROBLEMATIKK TILBAKEFØRING FORBEDRINGSTILTAK SAMVÆR
«FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV UREDDE STEMMER VI MÅ HANDLE NÅ BARNEVERNLOVENS KJERNE: VI MÅ FOREBYGGE OG STANSE: UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER
KONSEKVENSER FOR BARNEVERNET Krav til kompetansehevning på tre plan: for det første en grunnleggende teoretisk forståelse for hva tilknytningsbegrepet innebærer, og dernest den kliniske relevans ulike, utilfredsstillende og uakseptable tilknytningsformer har for individets helse jfr. utviklingsskader og helseskader. Dernest skolering i og implementering av tilknytningsforbedrende, også kalt omsorgsforbedrende, tiltak som er tunge og evidensbaserte. Jfr. systemskifte foreslått i NOU 5 2012: pålagte, evidensbaserte tiltak for om mulig å beholde barnet.
KONSEKVENSER III Andre følger for barnevernet: prinsippet gis forrang for det biologiske prinsipp. Det vil i praksis si at Barnevernet plikter å vurdere tilknytningsformer og fare for tilknytningsskader i stedet for å hvile seg mot det biologiske prinsipp. De har langt på vei mistet en retrettmulighet når de føler seg usikre, og de kan ikke påberope seg uvitenhet om dette. Jfr. boken til Brandtzæg, Smith og Torsteinsson. Pr. i dag kan vi ikke si at vi vet hvor sterkt BV har støttet seg til det biologiske prinsipp. Jfr. Barnekonvensjonen artikkel 39 hvor de lover at skadde barn skal komme seg igjen. Tilknytningsskader og barnets kognitive utvikling se Michael Rutter og James Heckman.
KONSEKVENSER FOR HJELPETJENESTEN Følger for hjelpetjenesten enten denne er helsesøster, PPT, fastlege, BUP, må være ajour både på teori og metode når det gjelder kartlegging og implementering. Det gjelder spesielt kartlegging av ulike tilknytningsskader for samarbeid med barnevern og fosterhjem. Det handler om å beherske evidensbaserte program for gjenoppretting av tilknytning for å redusere de kliniske virkningene av tilknytningsskader. Hva er NMT?
Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Barnekonvensjonen Internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, de mest aktuelle er EMK og BK, vil sette skranker for hvor inngripende tiltak som kan fastsettes i norsk lov. Lovgiver står med andre ord ikke helt fritt i den nasjonale lovgivningen.
1: TERSKEL OG TILTAK For bedre beskyttelse av barns utvikling mener utvalget at det kontinuerlig må arbeides med forskningsbaserte kriterier. Foreslår en årlig nordisk konferanse om terskler for omsorgsovertakelse og virksomme tiltak. Interaktiv portal om nytt og nyttig om terskler og tiltak.
2: PÅLEGG OM HJELPETILTAK Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak.
2: TILTAK FOR FORBEDRING Utvalget vil utvide Fylkesnemndas mandat til å pålegge omsorgsforbedrende tiltak.
3: TILBAKEFØRING Tilbakeføring skal i utgangspunktet skje når foreldrene med overveiende grad av sannsynlighet kan gi barnet forsvarlig omsorg. Selv om foreldrene med tiden kan gi barnet forsvarlig omsorg, kan tilbakeføring nektes dersom barnet har etablert en slik tilknytning til nytt miljø at det kan skape alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Utvalget mener at denne vurderingen bør skje oftere.
4: SAMVÆR UNDER PLASSERING Utvalget understreker at samværets hyppighet og form alltid må veies mot kriteriet at det er til barnets beste. Det innebærer at utvalget anser igangsetting og sammenstilling av forskning på samvær som svært viktig.
Tillegges det biologiske prinsipp for stor vekt i barnevernet? Den høye medholdsprosenten for barnevernet i Fylkesnemndssaker kan være en indikasjon på at barneverntjenesten legger terskelen høyt for å fremme saker om omsorgsovertakelse muligens for høyt.
ANDRE ANBEFALINGER : EVIDENSBASERTE TILTAK Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå. Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen.
ADOPSJON Utvalget mener at barneverntjenesten kan ha et større og tidligere fokus på om adopsjonssaker kan og bør fremmes, særlig når små barn blir plassert utenfor hjemmet. Utvalget anser de strenge vilkårene som er nedfelt i loven som tilstrekkelige og hensiktsmessige.
ADOPSJON SOM BARNEVERNSTILTAK Utvalget vil anbefale at: det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl 4-15, tredje ledd. det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl 4-15, tredje ledd. Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem.
FOSTERHJEMSGARANTI Utvalget anbefaler departementet å utarbeide en fosterhjemsgaranti for å motvirke ustilsiktede brudd i fosterforhold.
NY TERSKEL FOR TILBAKEFØRING OG ENDRING AV SAMVÆR Gjentatte begjæringer og søksmål kan føre til negativ og dermed skadelig uro for barnet. Utvalget foreslår ikke absolutte grenser for tilbakeføring da disse kan komme i konflikt med konvensjoner Norge er bundet av. I stedet foreslår utvalget at krav om tilbakeføring og samværsendringer kan nektes realitetsbehandlet dersom det noen tid etter plassering ikke fremkommer bevis som tilsier at situasjonen er endret for barnet.
OPPFØLGING AV FORELDRE ETTER PLASSERING UTENFOR HJEMMET Utvalget foreslår at foreldre får en egen støtteperson som oppfølging etter plassering av barn utenfor hjemmet. Det anbefales at familievernkontorene får en sentral rolle når det gjelder støtte og oppfølging. Utvalget foreslår at myndighetene engasjerer en faglig kompetent instans til å utarbeide en forskningsbasert veileder om å hjelpe foreldre til å bearbeide denne spesielle form for sorg og tap.
OPPSUMMERING AV ANDRE ANBEFALINGER Egen tolketjeneste for barn i barnevernssaker Styrke kulturkunnskap og kultursensitivitet Styrking av forskning og samarbeid Vurdere etablering av familiedomstol Vern av det ufødte barn Utrede bruk av samtaleprosess i saker som fremmes i Fylkesnemnda
SAMMENSTILLING AV FORSKNING Som delsvar på mandatets henstilling om å sammenstille viktig forskning og presentere nye funn, har utvalget bestilt to bidrag som er trykket som vedlegg til hovedteksten. De refererer til nye perspektiver fra utviklingspsykologien og hjerneforskningen, og de er skrevet av henholdsvis dr. psychol. Hanne Cecilie Braarud og psykologspesialist Arne Roar Blindheim.
BARNEVERNLOVEN SOM RETTIGHETSLOV Utvalget foreslår at barnevernloven blir en rettighetslov. Dette er i tråd med anbefalinger som er gitt i tidligere utredninger og av toneangivende jurister innenfor barnevernsrett.
rettighetslov Foreldrene er gitt rett til å motsette seg viktige hjelpetiltak som ville ha en stor betydning for et barn i en utsatt posisjon. Foreldrenes rett til å motsette seg hjelpetiltak har til hensikt å styrke foreldrenes og familiens rettssikkerhet, og resultatet er at det skjer på bekostning av at barnet mister nødvendig hjelp (bvl 4-4). Barn har ikke rett til hjelpetiltak når foreldrene har rett til å nekte.
Et paradoks Utviklingen av velferdsstaten etter krigen har resultert i overføringen av en rekke omsorgsoppgaver fra familien til det offentlige. Dette er på mange måter utviklingstrekk som går i motsatt retning av normen om at foreldrene selv sørger for sine barn, og det er foreldrenes behov som fører til en slik utvikling. (Gording Stang, 2007 s. 37).
AVSLUTNING: BARNETS BESTE Utvalget vil understreke at hensynet til barnets beste formulert i barnevernloven og Barnekonvensjonen alltid skal være den overordnende retningsgiver for alle beslutninger i barnevernet.