ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Møtested: Utvalg for teknikk og utvikling BEFARING SAK 66/10 Fremmøte på Heier vegstasjon kl 1745 TA MED ORDENTLIG FOTTØY Formannskapssalen Dato: 30.09.2010 Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf. 64 99 20 06 eller 64 99 20 07. Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.
Saksnr. PS 65/10 PS 66/10 PS 67/10 PS 68/10 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE KLAGE PÅ AVLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYGGING AV TERRASSE, 66/5 - BEKKEBU, DALEFJERDINGEN MIDLERTIDIG DISPENSASJON FOR ETABLERING AV NY VEI PÅ GNR 6 BNR 2 MELGÅRD, LILLESTRØMVEIEN 1715 EIERFORHOLD FELLESOMRÅDER I ØSTMARKSKOLLEN. PS 69/10 TILKOBLING TIL OFFENTLIG AVLØPSNETT - ØSTBYVEIEN/KJENSLIVEIEN PS 70/10 MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING - ØSTMARKSKOLLEN PS 71/10 RAPPORT 2. TERTIAL TEKNISK AVDELING REFERATSAKER DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV GARASJE I LNF OMRÅDE, GNR 45 BNR 4, HAMMERENVEIEN 257 VEDTAK I KLAGESAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV PARSELL 90/241 VÅGLIVEIEN 3 DELEGERTE SAKER DELEGERTE SAKER EVENTUELT Enebakk, 17. september 2010
PS 65/10 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte /
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/700 Arkivkode: 66/5 Saksbehandler: Nina Bergseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 59/10 Utvalg for teknikk og utvikling 26.08.2010 66/10 Utvalg for teknikk og utvikling 30.09.2010 Klage på avlag på søknad om dispensasjon for bygging av terrasse, 66/5 - Bekkebu, Dalefjerdingen Dokumenter som er vedlagt: Saksframlegg fra ny behandling i TEK datert 20.4.2009 Klage fra tiltakshaver datert 20.5.2010 Dokumenter som ikke er vedlagt: Andre dokumenter i saken Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling - 26.08.2010 Behandling: Kristin Torgersen (SV) fremsatte følgende forslag: Saken utsettes for befaring i neste ordinære utvalgsmøte. Votering: Torgersens (SV) utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes for befaring i neste ordinære utvalgsmøte. RÅDMANNENS INNSTILLING: Klagen avvises og avslag i sak PS 29/10 opprettholdes. Det foreligger ingen nye, tungtveiende argumenter i klagen som tilsier at kommunen skal endre sin avgjørelse i saken. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig behandling. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det ble i august 2008 innsendt søknad om utvidelse av eksisterende fritidsbolig med å bygge inn eksisterende veranda på 15m² samt en utvidelse av eksisterende veranda på ca. 22,5m². Søknad ble behandlet i TEK sak 69/08 hvor det ble gitt godkjenning av søknad om
dispensasjon om tilbygg til fritidsbolig da tilbygget i sin helhet vil være under eksisterende takflate, men avslag til utvidelse av terrassen mot sør. Den del av vedtaket som omhandler avslag på tilbygg av terrassen ble påklaget. Klagesaken ble behandlet i TEK 23.4.2009 som opprettholdt vedtaket om avslag og saken ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus for avklaring. Fylkesmannen har i sin avgjørelse i klagesaken opphevet den del av vedtaket som omfatter avslag om dispensasjon for utvidelse av terrassen. Saken ble på ny behandlet i TEK 22.4.2010 og avslag på dispensasjon ble på nytt vedtatt. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver i brev datert 20.5.2010. Bakgrunn Eiendommen gnr. 66 bnr. 5 er registrert som en fritidseiendom som er etablert i 1951. Det foreligger ingen byggetegninger i våre arkiver, men etter opplysninger i vårt hyttearkiv som ble etablert i 1980-tallet, skal eiendommen være bebygd med hytte på 24 m² oppført i ca. 1960, samt 2 stk. boder. Eiendommen er uregulert. Etter opplysninger fra søker er eiendommen bebygd med hytte med BRA på 38m, et anneks med bruksareal på 16m² og et uthus med bruksareal på 9m². Etter godkjent nytt vedtak vil eiendommen få et totalt bruksareal på 78m². Hytta ligger ca. 10m fra Øyeren. Tidligere omsøkte utvidelse av veranda vil være beliggende med retning mot vannet. Byggetiltak på eiendommen krever dispensasjon fra kommuneplanens 5 og 6 som har tekst som følger: 5. Landbruks-, natur og friluftsområde (LNF-område) Det tillates ikke oppføring av bygninger, bygge- og anleggstiltak, eller fradeling av tomter i LNF-område. 6. Bygging langs vassdrag Utbygging og fradeling til utbyggingsformål, bekkelukking, bakkeplanering, samt etablering og utvidelse av masseuttak og fyllinger er ikke tillatt nærmere enn 100m fra strandlinjen langs vassdragene Øyeren, Gjeddevann, Børterelva, Ignaelva, Lysern, Mjær, Våg, Langen, Bindingsvann og alle vassdragene innenfor Marka (jfr. PBL 20-4, andre ledd bokstav f). Første gangs søknad om tiltak ble oversendt Fylkesmannens miljøvernavdeling til uttalelse. Miljøvernavdelingen oppgav i brev av 29.9.2008 at de ikke motsetter seg at det gis dispensasjon for å bygge inn eksisterende terrasse, og anmodet kommunen om å sette som vilkår for en evt. dispensasjon at det ikke skal utføres nye bygge- eller anleggstiltak på sør eller østsiden av fritidsboligen. Vedtak om avslag på søknaden om bygging av ny terrasse ble påklaget i brev datert 30.1.2009, og klagesaken ble behandlet i TEK 23.4.2009, sak 26/09. TEK opprettholdt vedtaket om avslag og saken ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avklaring. Fylkesmannen har i sin avgjørelse i klagesaken opphevet vedtaket som omfatter avslag om dispensasjon for utvidelse av terrassen i brev datert 22.10.2009. Saken ble returnert for ny behandling. jf. forvaltningslovens 34 siste ledd. Dispensasjonssøknaden ble på nytt behandlet i TEK 22.4.2010. Dette vedtaket er nå påklaget.
Saksopplysninger Tiltakshaver kjøpte denne eiendommen i oktober 2000. I forbindelse med planlagte rehabiliteringsarbeider, innsendte tiltakshaver søknad om å foreta en mindre ombygging slik at hyttas bruksareal vil økes med 15m² og verandaen utvides med 22,5m². Tilbygget til fritidsboligen ble godkjent i TEK i sak 69/08. Dette med bakgrunn i at tiltaket ikke innebar økning på bebygd areal, og at utbyggingen i sin helhet ville være under eksisterende takareal. Samtidig med utbygging av hyttas areal, var det planlagt å fornye/forskyve deler av terrassen som omgir hytta mot syd og vest. Terrassen vil da komme nærmere vannet. Eksisterende terrasseareal, inkl. den delen som evt. blir erstattet med påbygg, er ca. 37m². Nytt omsøkt terrasseareal vil bli ca. 44,5m². Etter fylkesmannens anmodning ble saken utredet ytterligere i fornyet behandling av dispensasjonssøknaden i TEK 20.4.2010. Tiltakshaver innsendte klage på nytt vedtak datert 14.5.2010. Klagen er grunngitt med følgende momenter: 1. Det dreier seg om et bagatellmessig tiltak, i form av et terrasseareal (uten takoverbygg) på maksimalt 19,0 m², muligens så lite som 7,5 m². Tiltaket knytter seg til en eiendom der det ikke er allmenn ferdsel, formodentlig fordi det ligger svært uveisomt til, i et meget ulendt terreng. Av samme grunner er det heller ikke til sjenanse visuelt, heller ikke fra vannet fordi det så å si ikke forekommer båttrafikk i den aktuelle delen av Øyeren. 2. Tiltakshaver mener kommunens avslag er i strid med likebehandlingsprinsippet. Tiltakshaver har i denne forbindelse vist til naboeiendommen mot nord, gnr. 66 bnr. 8. Hytta på denne eiendommen ligger anslagsvis 200 meter nord for denne omsøkte eiendoms fritidsbolig, og har om lag samme avstand til vannet. Hytta, som ble bygd i 2005 har en grunnflate på 65,5m² over 1,5 etg. Mot øst og sør (mot Øyern) har den et samlet terrasseareal på ca 50,5m² som er i samsvar med den godkjente byggesøknaden. 3. Kommunen har hele tiden gjennom hele behandlingsforløpet anvendt en og samme saksbehandler. Dette gjelder den opprinnelige søknadsbehandlingen og ved kommunens saksforberedelse i forbindelse med tiltakshavers opprinnelige søknad. Dette innebærer etter tiltakshavers syn at hans klage reelt sett ikke har vært gjenstand for en uhildet behandling. Her viser tiltakshaver til at den har formodningen mot seg at en saksbehandler som har inntatt et kategorisk standpunkt ved den opprinnelige dispensasjonssaken, har et tilstrekkelig åpent sinn til å gjøre en reell fornyet vurdering ved en senere klagebehandling. Ut fra en legmannsbetraktning kan det på dette grunnlaget synes som om Enebakk kommune ikke har opptrådt i overensstemmelse med reglene i kommunelovens 40 nr. 3 bokstav c, der det heter at Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket til tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelse av saken for klageinstansen.
4. Avslaget er til urimelig ulempe fordi det vil innskrenke bruksverdien av hytta, ved å gjøre utearealet mindre tilgjengelig og vanskeliggjøre adkomsten. Dette fordi i det aktuelle arealet inngår også hyttas inngangsparti, som både i dag og i henhold til nye tegninger vil være plassert på gavlveggen mot sør. Trapp og repos er da påkrevet fordi gulvet ved gavlveggen ligger ca 1,5 m. over terrenglinjen. 5. Tiltakshaver kommenterer i sin klage at kommunen har påpekt at det også er en stor platting/brygge på eiendommen beliggende på en knaus på denne eiendommen. Kommunen skal også ha hevdet at denne plattingen (anslagsvis 95 % av den ligger på land) ikke er godkjent og at dette er påstander mot bedre vitende. Det foreligger en erklæring utstedt av Enebakk kommune i 2001, der kommunen bekrefter at ny platting er å anse som en erstatning for tilsvarende gammel platting. Vurderinger og begrunnelse I forbindelse med saksbehandlingen av søknaden foretok Enebakk kommune v/saksbehandler og enhetsleder for natur, areal og byggesak en befaring på eiendommen. Dette for å få en visuell forståelse for tiltaket og dens evt. påvirkning i dette område. Kommentarer til innkommende merknader: 1. Eiendommen er beliggende i et bratt og ulendt terreng, med enkelte hytter i nærområde. Område avsatt til LNF-område og ca. 600 m fra et hytteområde som i kommuneplanen er avsatt til fritidsbebyggelse. Fritidsboligen og det omsøkte tiltaket er beliggende i umiddelbar nærhet til Øyern, slik at, etter vår vurdering, vil det omsøkte tiltaket påvirke kommuneplanens intensjon om vern av 100m beltet mot Øyern ved å føre til en ytterligere privatisering av den nærmeste strandsonen mot Øyern. Dispensasjon bør derfor ikke gis. 2. Søker krever likebehandling da det har blitt gitt dispensasjon for byggetiltak på eiendom gnr. 66 bnr. 8 som er beliggende i nærområdet. Det tiltaket gjaldt dispensasjon for oppføring av hytte etter brann i år 2000. Etter opplysningene i vedtaket er dispensasjon i den saken gitt ut fra en totalvurdering av relevante momenter i saken. Ytterligere spesifiseringer er ikke nevnt i vedtaket, saksbehandler er ikke lengre ansatt i Enebakk kommune og rådmannen har ingen mulighet for å kunne grunngi ytterligere hvilke vurderinger som ble vektlagt i denne saken for at dispensasjon ble gitt. På eiendom gnr. 66 bnr. 7 som er i nærområde til denne omsøkte eiendommen ble det i 2010 søkt dispensasjon for oppføring av anneks i 100m beltet. I TEK s vedtak med utvalgsnr. 27/10 datert 22.4.2010 ble denne søknaden avslått da det etter kommunens vurdering ikke forelå en overvekt av fordeler som taler for en dispensasjon kunne gis slik loven krever. Kommunen etterstreber likebehandling i den grad dette er mulig i like typer saker. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. De ulike bestemmelser og planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse. Kommuneplansbestemmelsene er felles for et område, og for at byggevirksomheten skal være forutsigbar skal det foreligge tungveiende grunner for å innvilge dispensasjon fra en bestemmelse i planen.
3. Tiltakshaver påpeker at kommunen har brukt en og samme saksbehandler i behandlingsforløpet. Dette gjelder den opprinnelige søknadsbehandlingen med forberedende klagebehandling og ved kommunens behandling og saksforberedelse i forbindelse med fornyet behandling av dispensasjonssøknaden. Dette innebærer etter tiltakshavers syn at hans klage reelt sett ikke har vært gjenstand for en uhildet behandling, og om Enebakk kommune ikke har opptrådt i overensstemmelse med reglene i kommunelovens 40 nr. 3 bokstav c. Rådmannen har foretatt en nærmere gjennomgang av problemstillingen rundt mulig generell inhabilitet ved behandling av klagesaker og har innhentet bistand fra adv. Selle i KS og studier av Overå og Bern: Kommuneloven med kommentarer, Kommuneforlaget 2001. Søknad om dispensasjon ihht. Plan- og bygningsloven blir behandlet av kommunens politiske utvalg for teknikk og utvikling (TEK). Klageinstansen på slike vedtak er Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klagesaksbehandlingen foregår da utenfor kommunen. Kommunen foretar kun en fornyet vurdering av førstegangsbehandlingen ved klagebehandlingen. Kommunens behandling rammes dermed ikke av kommunelovens 40, punkt 3 c. Saksbehandler er da ikke innhabil ved forberedelse av den fornyede behandlingen. 4. Tiltakshaver skriver i sin klage at avslaget er til urimelig ulempe fordi det vil innskrenke bruksverdien på hytta, ved å gjøre utearealet mindre tilgjengelig og vil vanskeliggjøre atkomsten. Etter oversendelse av den forrige klagesaken til Fylkesmannen ble det etter anmodning fra søker foretatt et møte 24.6.2009. Tilstede var søker, saksbehandler og enhetsleder for natur, areal og byggesak. Etter ny vurdering av tiltaket ble det i brev datert 26.8.2009 gitt følgende vurdering fra kommunen: Tiltakshaver innsender ny søknad om tilbygg til terrasse på 1 meter mot vannet som forlengelse av tidligere godkjente tiltak. Denne søknad behandles i utvalg for teknikk og utvikling med positiv innstilling fra rådmannen i Enebakk kommune. Dette for å lette adkomsten til fritidsboligen. Tiltakshaver ønsket ikke å innsende ny søknad, og klagesaken ble tatt opp til videre behandling av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Med bakgrunn i dette mener kommunen at det er gitt mulighet for å kunne bedre tilgjengeligheten til hytta uten at dette ble tatt til etterretning av søker. 5. Tiltakshaver har i sin klage påpekt at kommunen har påstått at platting/brygge som er anlagt/erstattet på eiendommen ikke er godkjent. Dette medfører ikke riktighet. Kommunen har i sin saksframstilling skrevet at det ikke foreligger noen godkjennelse på denne plattingen i kommunens arkiver, men at rådmannen ikke kan se bort fra at denne ble etablert før plan- og bygningsloven inntrådte. Det foreligger ingen opplysning i saksarkivet på eiendommen at det var foretatt noen tidligere vurdering av Enebakk kommune vedr. at det er utført vedlikeholdsmessige arbeider ved eksisterende platting/brygge. Kopi av situasjonskart med påskrevet bekreftelse om at tiltaket er vurdert som vedlikehold av kommunens tidligere saksbehandler, Emil Johansen, ble innsendt kommunen 14.9.2009. Kommunen har i brev datert 24.6.2010 bedt om innsendelse av
dokumentasjon på byggetillatelsen av plattingen/bryggen dersom denne er gitt. Da det ikke foreligger noen informasjon i våre arkiver om hvilke bakgrunnsinformasjoner tidligere saksbehandler har hatt for vurdering av om at tiltaket er unntatt søknads- og meldingsplikt, er det bedt om at dette innsendes på nytt i forbindelse med forberedende behandling av mottatte klage. Dette er ikke innsendt. Ved befaring på eiendommen kan det visuelt se ut som at det er foretatt vesentlig hovedombygging på en slik måte at bryggen/plattingen i det vesentlige har blitt fornyet og at tiltaket da er omfattet av søknadsplikten jfr. plan- og bygningsloven. Videre behandling av sak om brygge/platting vil bli gjort i egen sak. Konklusjon: Da det ikke foreligger noen nye, tungtveiende argumenter som tilsier at kommunen skal endre sin avgjørelse i saken, avvises klagen og oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse.
ENEBAKK KOMMUNE Natur, areal og byggesak Svein H. Gjønnes Åsterudsletta 79 1344 Haslum Deres ref.: Vår ref.: 2008/700 Saksbehandler: Nina Bergseth Arkivkode: 66/5 Dato: 30.04.2010 Politisk vedtak i sak 29/10 i Utvalg for teknikk og utvikling AVSLAG PÅ SØKNAD Tiltaket gjelder: Ny behandling av klagesak vedr. søknad om dispensasjon for utvidelse av terrasse innenfor 100-beltet til Øyern på gnr. 66 bnr. 5. Matrikkel: Gnr.: 66 Bnr.: 5 Fnr.: Snr.: Eiendommens adresse: Dalefjerdingen 525, 1912 Enebakk Tiltakshaver: Svein H. Gjønnes Ansvarlig søker: Svein H. Gjønnes VEDTAK: Jfr. Plan og bygningslovens 7 gis det ikke dispensasjon fra kommuneplanens 6 bygging langs vassdrag og 5 LNF område for utvidelse av terrasse som omsøkt da dette vil medføre økt privatisering av strandsonen til skade for allmenn ferdsel, og at strandsonen fremstår som ytterligere nedbygd sett fra vannet. Kommentar/bakgrunn for vedtaket: Se vedlagte saksframlegg for opplysninger vedr. vurderinger og bakgrunn for vedtaket. Det tas ikke saksbehandlingsgebyr for denne behandling. Dette med bakgrunn av at dette er en fornyet behandling etter krav fra Fylkesmannen i Oslo Akershus, juridiske avdeling. KLAGEADGANG : I samsvar med 15 i plan- og bygningsloven og forvaltningslovens kap. VI, 28-33 kan vedtaket påklages til fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klagefristen er 3 -tre- uker fra vedtaket kom fram til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal være skriftlig og undertegnet. Den skal angi det vedtak som det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner De vil anføre for klagen. Klagen stiles til fylkesmannen, men sendes til kommunen, som kan omgjøre sitt vedtak eller videresende klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Med vennlig hilsen Tore Hauger enhetsleder Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Juridisk avdeling Nina Bergseth saksbehandler Postboks 8111 - Dep, 0032 Oslo Postadresse: Prestegårdsv 4 1912 Enebakk Besøksadresse: Prestegårdsv 4 1912 Enebakk Organisasjonsnr.: 964 949 581 Internett: www.enebakk.kommune.no E-post: postmottak@enebakk.kommune.no Telefon: 64 99 20 00 Telefaks: 64 99 20 09
side 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvern Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo
side 3 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/700 Arkivkode: 66/5 Saksbehandler: Nina Bergseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 29/10 Utvalg for teknikk og utvikling 22.04.2010 Ny behandling av klagesak vedr. søknad om dispensasjon for utvidelse av terrasse innenfor 100-beltet til Øyern på gnr. 66 bnr. 5. Dokumenter som er vedlagt: Fylkesmannens avgjørelse av klagesak Situasjonskart og tegninger av tiltaket Saksframlegg fra klagebehandlingen i TEK datert 23.4.2009 Dokumenter som ikke er vedlagt: Andre dokumenter i saken Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling - 22.04.2010 Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Jfr. Plan og bygningslovens 7 gis det ikke dispensasjon fra kommuneplanens 6 bygging langs vassdrag og 5 LNF område for utvidelse av terrasse som omsøkt da dette vil medføre økt privatisering av strandsonen til skade for allmenn ferdsel, og at strandsonen fremstår som ytterligere nedbygd sett fra vannet. RÅDMANNENS INNSTILLING: Jfr. Plan og bygningslovens 7 gis det ikke dispensasjon fra kommuneplanens 6 bygging langs vassdrag og 5 LNF område for utvidelse av terrasse som omsøkt da dette vil medføre økt privatisering av strandsonen til skade for allmenn ferdsel, og at strandsonen fremstår som ytterligere nedbygd sett fra vannet.
side 4 SAKSUTREDNING: Sammendrag Det ble i august 2008 innsendt søknad om utvidelse av eksisterende fritidsbolig med å bygge inn eksisterende veranda på 15m² samt en utvidelse av eksisterende veranda på ca. 22,5m². Søknad ble behandlet i TEK sak 69/08 hvor det ble gitt godkjenning av søknad om dispensasjon om tilbygg til fritidsbolig da tilbygget i sin helhet vil være under eksisterende takflate, men avslag til utvidelse av terrassen mot sør. Den del av vedtaket som omhandler avslag på tilbygg av terrassen ble påklaget. Klagesaken ble behandlet i TEK 23.4.2009 som opprettholdt vedtaket om avslag og saken ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus for avklaring. Fylkesmannen har i sin avgjørelse i klagesaken opphevet den del av vedtaket som omfatter avslag om dispensasjon for utvidelse av terrassen. Saken er returnert for ny behandling. jf. forvaltningslovens 34 siste ledd i brev datert 22.10.2009. Bakgrunn Eiendommen gnr. 66 bnr. 5 er registrert som en fritidseiendom som er etablert i 1951. Det foreligger ingen byggetegninger i våre arkiver, men etter opplysninger i vårt hyttearkiv som ble etablert i 1980-tallet, skal eiendommen være bebygd med hytte på 24 m² oppført i ca. 1960, samt 2 stk. boder. Eiendommen er uregulert. Etter opplysninger fra søker er eiendommen bebygd med hytte med BRA på 38m, et anneks med bruksareal på 16m² og et uthus med bruksareal på 9m². Etter godkjent nytt vedtak vil eiendommen få et totalt bruksareal på 78m². Hytta ligger ca. 10m fra Øyeren. Tidligere omsøkte utvidelse av veranda vil være beliggende med retning mot vannet. Byggetiltak på eiendommen krever dispensasjon fra kommuneplanens 5 og 6 som har tekst som følger: 5. Landbruks-, natur og friluftsområde (LNF-område) Det tillates ikke oppføring av bygninger, bygge- og anleggstiltak, eller fradeling av tomter i LNF-område. 6. Bygging langs vassdrag Utbygging og fradeling til utbyggingsformål, bekkelukking, bakkeplanering, samt etablering og utvidelse av masseuttak og fyllinger er ikke tillatt nærmere enn 100m fra strandlinjen langs vassdragene Øyeren, Gjeddevann, Børterelva, Ignaelva, Lysern, Mjær, Våg, Langen, Bindingsvann og alle vassdragene innenfor Marka (jfr. PBL 20-4, andre ledd bokstav f). Søknaden ble oversendt Fylkesmannens miljøvernavdeling til uttalelse. Miljøvernavdelingen oppgav i brev av 29.9.2008 at de ikke motsetter seg at det gis dispensasjon for å bygge inn eksisterende terrasse, og anmodet kommunen om å sette som vilkår for en evt. dispensasjon at det ikke skal utføres nye bygge- eller anleggstiltak på sør eller østsiden av fritidsboligen. Vedtak om avslag på søknaden om bygging av ny terrasse ble påklaget i brev datert 30.1.2009, og klagesaken ble behandlet i TEK 23.4.2009, sak 26/09. Tekk opprettholdt vedtaket om avslag og saken ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avklaring.
side 5 Etter anmodning fra søker, ble det foretatt en ny vurdering av det omsøkte tilbygg med terrasse på eiendommen. Det ble foretatt et møte 24.6.2009 med søker, saksbehandler og enhetsleder for natur, areal og byggesak. Et av argumentene som ble fremlagt i møte var at adkomsten til fritidsboligen ble nokså vanskelig og upraktisk uten tibygget til terrassen. Etter ny vurdering av tiltaket, ble det i brev datert 26.8.2009 gitt følgende vurdering: Tiltakshaver innsender ny søknad om tilbygg til terrasse på 1 meter mot vannet som forlengelse av tidligere godkjente tiltak. Denne søknad behandles i utvalg for teknikk og utvikling med positiv innstilling fra Rådmannen i Enebakk kommune. Dette for å lette adkomsten til fritidsboligen. Tiltakshaver ønsket ikke å innsende ny søknad, og klagesaken ble tatt opp til videre behandling av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen har i sin avgjørelse i klagesaken opphevet vedtaket som omfatter avslag om dispensasjon for utvidelse av terrassen i brev datert 22.10.2009. Saken er returnert for ny behandling. jf. forvaltningslovens 34 siste ledd. Saksopplysninger Tiltakshaver kjøpte denne eiendommen i oktober 2000. I forbindelse med planlagte rehabiliteringsarbeider, innsendte tiltakshaver søknad om å foreta en mindre ombygging slik at hyttas bruksareal vil økes med 15m² og verandaen utvides med 22,5m². Tilbygget til fritidsboligen ble godkjent i TEK i sak 69/08. Dette med bakgrunn i at tiltaket ikke innebar økning på bebygd areal, og at utbyggingen i sin helhet ville være under eksisterende takareal. Samtidig med utbygging av hyttas areal, var det planlagt å fornye/forskyve deler av terrassen som omgir hytta mot syd og vest. Terrassen vil da komme nærmere vannet. Eksisterende terrasseareal, inkl. den delen som evt. blir erstattet med påbygg, er ca. 37m². Nytt omsøkt terrasseareal vil bli ca. 44,5m². I forbindelse med førstegangs behandling av søknad i utvalg for Teknikk og utvikling datert 11.12.2008, ble saken oversendt Fylkesmannens miljøvernavdeling for uttalelse. Konklusjon fra miljøvernavdelingen var som følger: Miljøvernavdelingen vil ikke motsette seg at det gis dispensasjon for å bygge inn eksisterende terrasse, men vil anmode kommunen om å sette som vilkår for en eventuell dispensasjon at det ikke skal utføres nye bygge- eller anleggstiltak på sør eller østsiden av fritidsboligen. Jfr. Fylkesmannens anmodning, ble det i vedtak i TEK datert 11.12.2008 gitt tillatelse til tilbygg av fritidsbolig under forutsetning av at det ikke bygges ny terrasse mot sør med gelender og trapper i terreng ned mot Øyeren. Dette da tiltaket vil medføre økt privatisering av strandsonen. Tilbygget til hytta og terrasse ligger på sydsiden av hytta, og ca. 10 m. fra Øyeren. Hytta ligger avsides til og ikke i et hytteområde. Jfr. 7 dispensasjon i Plan og bygningsloven kan kommunen etter søknad, gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelsene i denne lov, vedtekt eller forskrift, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse når det foreligger særlige grunner. Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta.
side 6 Fylkesmannen skriver i sin avgjørelse at kommunen ikke har hjemmel til å stille krav til et generelt byggeforbud slik kommunen har gjort i denne saken. Denne delen av vedtaket må derfor anses som en nullitet. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har kommentert klagerens anførsel om at det ikke er noen ferdsel i området, at eiendommen ligger i et svært ulendt og bratt terreng, samt at terrassen knapt nok vi være synlig fra passerende båter. Etter Fylkesmannens oppfatning er dette en svakhet ved kommunens behandling av saken. Fylkesmannen mener at kommunens begrunnelse etterlater tvil om det er foretatt en forsvarlig vurdering av dispensasjonsspørsmålet hva gjelder utvidelsen av terrassen. Etter fylkesmannens oppfatning må kommunen utrede saken ytterligere på dette punkt, jf. forvaltningslovens 17. Manglende utredning av de relevante interesser og hensyn i saken er en feil som kan medføre ugyldighet. Etter Fylkesmannens syn kan det ikke ses bort fra at denne feilen i dette tilfelle kan virke bestemmende på utfallet av saken, jf. prinsippet i forvaltningslovens 42. Fylkesmannen mener derfor vedtaket må anses som ugyldig. Klager har bedt Fylkesmannen ta stilling til hvorvidt en anser at kommunen har ivaretatt sin plikt til å kommentere og vurdere likebehandlingsargumentet. Dette med bakgrunn av at kommunen i tidligere sak beliggende i samme område har gitt dispensasjon for byggetiltak. Fylkesmannen viser endelig til at kommunen på ethvert tidspunkt vil ha anledning til å stramme inn sin praksis, så framt innstrammingen er utslag av et bevisst valg og at den blir konsekvent gjennomført, samtidig som dette blir bekjentgjort på en klar, tydelig og for forvaltningen forpliktende måte. I denne saken foreligger det lite opplysninger om hvilken praksis kommunen har fulgt i dispensasjonssaker innenfor det aktuelle området. Fylkesmannen finner det derfor vanskelig å kommentere klagerens anførsler ytterligere. Fylkesmannen vil derfor be kommunen gjøre nærmere rede for dette ved sin fornyende behandling. Vurderinger og begrunnelse I forbindelse med saksbehandlingen av søknaden foretok Enebakk kommune v/saksbehandler og enhetsleder for natur, areal og byggesak en befaring på eiendommen. Dette for å få en visuell forståelse for tiltaket og dens evt. påvirkning i dette område. Eiendommen er beliggende i et bratt og ulendt terreng, med enkelte hytter i nærområde. Eiendommen er beliggende i område avsatt til LNF-område og ca. 600 m fra et hytteområde som i kommuneplanen er avsatt til fritidsbebyggelse. Det går en etablert sti ned til denne eiendommen. Det er usikkert for Rådmannen i hvilken grad denne stien blir brukt av andre i nærområdet som adkomst til vannet. Fritidsboligen og det omsøkte tiltaket er beliggende meget nær Øyeren slik at etter vår vurdering vil ethvert tiltak påvirke kommuneplanens intensjon om vern av 100m beltet mot Øyern. Det er også en stor platting/brygge på en knaus på denne eiendommen. Etter informasjon fra søker har denne blitt renovert og modernisert etter at søker overtok eiendommen. I hvilken grad denne platting/brygge er til bruk for andre hjemmelshavere foreligger det ingen opplysninger om i våre arkiver. Det foreligger heller ingen godkjennelse på denne platting, men Rådmannen kan ikke se bort i fra at denne ble etablert før plan- og bygningsloven inntrådte. Denne konstruksjon vil også gjøre at eiendommen og strandsonen virker privatisert. Ytterligere inngrep av bygningskonstruksjoner vil derfor forsterke dette ytterligere. Det er i dag et rikt båtliv på Øyern sommertid. En evt. økning av terrassearealet vil være synlig sett fra sør på Øyern. Dersom den omsøkte terrasse etableres, vil også tilgjengeligheten til vannet bli hemmet da stien i dag går langs den nåværende terrasse og ny omsøkt terrasse vil hemme denne tilgangen.
side 7 Søker har krevd likebehandling da det har blitt gitt dispensasjon for byggetiltak på eiendom gnr. 66 bnr. 8 som er beliggende i nærområdet. Det tiltaket gjaldt dispensasjon for oppføring av hytte etter brann i år 2000. Hytta skulle gjenoppbygges på samme sted som nedbrendte hytte stod. Etter kommuneplanens bestemmelse 9 er det forbud mot utbygging i denne sonen. I sone A kan det bygges inntil 15 hytter i planperioden. Ved vurdering av dispensasjon i den saken ble hensynet til friluftsliv, arealdisponering, forurensning, støy osv. vurdert. Ut fra en totalvurdering av relevante momenter i saken, ble det kommet fram til at det forelå særlige grunner og at det således kunne gis dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningslovens i saken. Det er nylig også fremmet en søknad på eiendom gnr. 66 bnr. 7 om oppføring av anneks. Denne eiendommen er også beliggende i nærområdet til denne omsøkte eiendommen og innenfor 100m til Øyern. Rådmannen har i sitt saksframlegg innstilt på avslag i saken. Dette da de negative virkningene av tiltaket vil være betydelige og hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra vil bli tilsidesatt i vesentlig grad. Kommunen etterstreber likebehandling i den grad dette er mulig i like typer saker. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. De ulike bestemmelser og planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse. Kommuneplansbestemmelsene er felles for et område, og for at byggevirksomheten skal være forutsigbar skal det foreligge tungveiende grunner for å innvilge dispensasjon fra en bestemmelse i planen. Kommunen har foretatt en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken, og har i dette tilfelle kommet til at det ikke foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon jr. pbl. 7 kan gis.
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/470 Arkivkode: 6/2 Saksbehandler: Elin Melbøe Sørensen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 67/10 Utvalg for teknikk og utvikling 30.09.2010 Dispensasjon til etablering av ny vei på gnr 6 bnr 2, Lillestrømveien 1715 Dokumenter som er vedlagt: Søknad om bygging av landbruksveg av 28.05.10 Situasjonskart av 28.05.10 Situasjonskart av 05.08.10 Søknad om dispensasjon av 09.07.10 Tilleggsopplysninger av 20.07.10 Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: I henhold til pbl. 19-3 gis det midlertidig dispensasjon til etablering av ny vei fra kommuneplanbestemmelse 2 om at det i alle områder avsatt til utbyggingsformål skal foreligge reguleringsplan før det gis tillatelse til byggetiltak. Dispensasjon gjelder frem til det vedtas reguleringsplan for deler av eller hele BF 20. Det gis videre dispensasjon fra formålet om at området skal benyttes til næring, bolig eller offentlig formål. Det er lagt avgjørende vekt på gårdens behov for økt trafikksikkerhet som følge av Inn på tunet aktiviteter, alternative dagsaktiviteter på gården for inntil 2-4 barn, utleie av stallplasser og gårdens øvrige drift. SAKSUTREDNING: Sammendrag Søknad om bygging av landbruksvei innkom den 28.05.10 sammen med melding om ny maskingarasje og tilbygg til driftsbygning. Det søkes om etablering av ny vei rundt tunet på østsiden og nordsiden med etablering av parkeringsplasser på nordsiden sammen med plass til fliscontainer for lokalt flisfyringsanlegg i driftsbygningen. Det vises for øvrig til saksfremlegg i sak 2010/471 vedrørende tilbygg til driftsbygning og sak 2010/472 om oppføring av garasje. Bakgrunn Tiltakshaver har lagt til grunn at veien skal etableres i et område som er avsatt landbruk, natur og friluftsområde i kommuneplan for Enebakk for 2007-2018 og berører jordbruksareal med
0,5 dekar. Det søkes derfor om bygging av landbruksvei i henhold til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Som følge av saksbehandlingen kan det fastslås at veien i sin helhet er plassert i den delen av eiendommen som er avsatt til fremtidig utbygging BF 20. Søknaden behandles derfor etter avtale med tiltakshaver, som søknad om byggetillatelse etter pbl. I følge kommuneplanbestemmelse 2 skal det for alle områder som er avsatt til utbyggingsformål ikke finne sted byggetiltak før området inngår i en reguleringsplan. Det kan imidlertid vurderes å gi dispensasjon fra dette vilkåret med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2. Slik reguleringsplan er per dags dato ikke vedtatt. Begrunnet søknad om dispensasjon innkom 09.07.10. I søknad om dispensasjon anfører tiltakshaver at det må ha skjedd en feil ved at avgrensningen av utbyggingsområdet BF 20 i kommuneplanen er ført gjennom uthus og tunet på Melgård. Det er flere faktorer som tilsier at foreslått område for fremtidig utbygging er feilaktig skravert i forslaget som kommunestyret vedtok. Imidlertid må rådmannen legge til grunn at godkjent kommuneplan er gyldig og at veien skal behandles i henhold til kommuneplan bestemmelsen 2 som gjelder for fremtidige utbyggingsområder. Saksopplysninger Tiltakshaver opplyser i søknaden at det er to hovedårsaker til at det ønskes etablert ny vei. På særvilkår for tildeling av tilskudd fra Innovasjon Norge skal tiltakshaver utarbeide et skriftlig styringssystem inkl. HMS. Under arbeidet med risikoanalysen er det avdekket betydelig risiko med trafikkmønstret på gården. Det anbefales derfor adskilte soner for trafikk og annen gårdsaktivitet. I tillegg anførers det at Statens vegvesen har satt en 10 års frist for stegning av utkjørsel til fylkesvei 120 i 2002, dvs senest innen 01.01.2012. Vei rundt tunet på østsiden vil da kobles på eksisterende vei på vestsiden av tunet som har tilknytning til Fiolveien. Veien dekker 0,5 dekar og nyanlegget er ca 100 meter. Det er planlagt vegklasse 2 i henhold til søknad om landbruksvei. Tiltaket er nabovarslet i henhold til 94, og det foreligger igjen protester. Søknaden viser imidlertid at vei skal etableres innenfor byggegrensen for tiltak langs fylkesveg. Saken har derfor vært tilsendt Statens Vegvesen for uttalelse. I brev av 11.08.10 anføreres det at Statens vegvesen ikke vil motsette seg at det gis midlertidig dispensasjon for anleggelse av ny veg på gnr 6 bnr 2 inntil det foreligger en reguleringsplan for området. Veien berører ingen kjente miljøverdier eller andre faresoner. I tilleggsopplysninger til søknad om dispensasjon opplyser tiltakshaver at gården er beredskapshjem og avlastningshjem. Dette medfører oppholdsperioder fra 1 døgn til flere måneder for inntil 2 barn i heldøgnsomsorg. Biltrafikken på gården øker på grunn av at barna har besøk av foresatte, fagpersonell, barnevern, tilsynsførerer eller andre i varierende grad. Det er i tillegg behov for transport av barna i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Det er som følge av trafikken daglig behov for parkeringsplasser. Det informeres videre om at gården har avtale med prosjekthuset i Enebakk Kommune hvor det er inntil 2-4 barn i alternative dagaktiviteter. Dette fører også til daglig transportbehov. Samarbeid med andre IPT-gårder skaper også behov for parkeringsplasser.
Gården har 8 stallplasser i driftsbygningen hvor 5 plasser er utleid til private. Denne aktiviteten skaper også daglig trafikk og behov for parkering. Det uttales videre i søknaden at gårdsdriften generelt skaper et daglig trafikkbilde av andre som benytter vei og parkeringsplass som smed, veterinær, flisleverandør, forleveranser, gjødsel, korn samt traktor/maskinkjøring. Det planlegges videre utvidelse av IPT- tilbudet. Økonomisk støtte fra Innovasjon Norge forutsetter oppdatert HMS- plan for gården med vekt på sikkerhet. Søknad om dispensasjon oppsummeres til sist med at ny vei har direkte konsekvens for miljø og sikkerhet. Det er ingen andre mulige trasevalg enn vestsiden av driftsbygningen. Dette hevdes å ikke være et egnet alternativ da området forbinder stallen og tunet med paddocker og ridestier til hestesentret. Vurderinger og begrunnelse Kan det gis dispensasjon og bør det gis dispensasjon? I henhold til pbl. 19-1 kreves det en grunngitt søknad om dispensasjon. Innsendt epost godkjennes som grunngitt søknad og vilkår vedrørende nabovarslingen anses som oppfylt. I henhold til 19-2 kan dispensasjon gis fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan og bygningsloven. Kommuneplanen er fastsatt i medhold av pbl kap. 11 og det kan derfor vurderes å gi dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse vesentlig tilsidesettes. Det må deretter vurderes om det bør gis dispensasjon dersom fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Plan og bygningslovens formål fremkommer av 1-1. Loven skal fremme bærekraftig utvikling, oppgaver skal samordnes og gi grunnlag for vedtak om bruk av vern av ressurser. Det skal sikres at tiltak utføres forsvarlig i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Det skal spesielt legges vekt på universell utforming, barn og unges oppvekstmiljø og estetisk utforming av omgivelsene. Det planlagte tiltaket er begrunnet i hensynet til trafikksikkerhet, særlig med hensyn til mindreårige barn. Tiltaket anses derfor som ledd i å sikre barn og unges oppvektsmiljø. Som følge av at området er avsatt til næring, bolig og offentlig utbygging er det i tillegg et sterkt behov for en langvarig løsning. Graden av langvarig løsning for veien er mer tvilsom, da det må kunne forventes at veiløsningen vil kunne bli endret som følge av en ny reguleringsplan for senterutbygging i området. Det bør konkluderes med at ny vei vil tilsidesette deler av lovens formål. Generelt vil en kunne si at tilsidesettelsen er vesentlig. Hensikt med en reguleringsplan er å fastsette i detalj hvordan grunnen innenfor en plan skal nyttes eller vernes. Et slikt krav om reguleringsplan vil være særdeles viktig for opparbeidelse av vei. Dette gjelder i forhold til standarden på veien, behov for gang og sykkelvei, forhold som tilrettelegger for driften av veien, veilys osv samt plassering av veien i forhold til bebyggelsen. I retningslinjene for kommuneplanbestemmelsen 2 legges det betydelig vekt på å sikre barn og unges oppvekstmiljø i form av forskjellige tiltak som skal planlegges på forhånd.
Etablering av vei bør behandles ved en bred beslutningsprosess som belyser og avveier alle interesser i området. Rådmannen finner etter en samlet vurdering av de ulike momentene at etablering av varig vei vesentlig tilsidesetter hensynene bak 2 i kommuneplanebestemmelsene og lovens formålsbestemmelse. Imidlertid er det utvilsomt behov for parkeringsplasser og en bedre sikring av trafikken til og fra gården. Det er derfor vurdert om det kan gis midlertidig dispensasjon til etablering av vei i henhold til 19-3. Det følger av 19-3 at det kan gis midlertidig dispensasjon tidsbestemt eller for ubestemt tid. Tiltakshaver har også i epost til kommunen uttalt at de subsidiært søker om at dispensasjon blir gjort midlertidig inntil en regulering av området foreligger. Det foreligger ingen nærmere vilkår for å kunne gi tillatelse til midlertidig dispensasjon. Det synes klart at driften av gården vil ha stor nytte av en ny veiløsning og etablerings av parkeringsplasser. Dette er relevant og saklig begrunnet. Det er derfor rimelig at det godkjennes en midlertidig dispensasjon om etablering av vei i henhold til søknaden. Det må imidlertid være klart at den midlertidig dispensasjon kun gjelder frem til vedtatt ny reguleringsplan for BF 20. Enten for deler av feltet eller for hele feltet. Det må videre påpekes at en slik dispensasjon kan føre til at vei som etableres vil kunne bli pålagt fjernet ved vedtagelse av reguleringsplan for BF 20 uten utgift for kommunen.
Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep Statens landbruksforvaltning Norweglan Agneulturai Auffionty Søknad om bygging av landbruksveg postmottak@stf.dep.no Ar 2010 1. Grunnopplysninger Søkerens navn Vidar Kolstad Adresse Lillestromveien 1715 Vegens navn Fylke Akershus Kommune Enebakk Postnr. Poststed 1911 Flateby Planlegger 2. Data for veg og dekningsområde Interesser i vegen Skogbruk Jordbruk Bosetting Seter/beiting % Annet 100 % 3. Kjente miljøverdier i området (markeres på kartvedieggene) Miljøverdier som betinger uttalelse fra fylkesmannen: Vema vassdrag Nei D Ja Arealer med annen spesiell miljøstatus Nei Ja, spesifiser i fettet nedenfor Villmarkspregede naturområder. (> 5 km fra tyngre teknisk inngrep) Andre miljøverdier i området: Sårbart planteliv Kjente kutturminner Viktige områder for friluftsliv Kulturlandskap, landskapsbilde Annet Reindriftsinteresser D lnngrepsfrie områder 3-5 km Inngrepsfrie områder 1-3 km 4. Underskrift Jeg er kjent med at bygging ikke kan iverksettes uten tilltaelse fra kommune Sted og dato Und Vemskog 1111 Ja Nei ri-41 C.> SLF-902 B Elektronisk utgave Side 1 av 2
Veiledning for utfylling av skjema Dette skjemaet skal benyttes ved søknad om bygging og ombygging av landbruksveger i henhold til «Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål», fastsatt av Landbruksdepartementet 20. desember 1996. Søknaden skal sendes til den (de) kommunen(e) der veganlegget er lokalisert. Søkeren plikter å fylle ut søknadsskjemaet så fullstendig som mulig, og bidra med alle kjente opplysninger som kan ha betydning for den påfølgende saksbehandling og avgjørelse. Berørte naboer og rettighetshavere skal også varsles om vegsøknaden. DATA FOR VEG OG DEKNINGSOMRÅDE Oppgi hvilke typer interesser som har nytte av vegen, samt prosentandel i forhold til samlet nytte. Med hovedplan menes en helhetlig vegplan, enten vegdelen i kommunens oversiktsplan for skogbruk, egen områdeplan/hovedplan for veger eller annen transportplan. Avkjørsel fra offentlig veg og verteplass ved off. veg skal godkjennes av vegmyndighetene, jf. 2-1. Planlagt vegklasse oppgis i henhold til «Normaler for Landbruksveier med byggebeskrivelse». Vegklassene 2-3-4-5 er helårs- eller sommerbilveger, vegklasse 6 er vinterbilveg, og vegklassene 7 og 8 er traktorveg. «Enkel veg» er slike veger som ikke oppfyller vegnormalens laveste krav til traktorveg, men som likevel medfører søknadspliktig terrenginngrep ( 1-2). De økonomiske fordeler som ventes oppnådd med tiltaket skal beregnes separat for de interesser som vil ha nytte av vegen. Kalkyle av økonomisk gevinst (transportgevinst) skal vedlegges søknaden. Oppgi beregnet byggekostnad for det omsøkte tiltaket. Berørte naboer og rettighetshavere skal varsles, og liste over de som eventuelt er varslet vedlegges. KJENTE M1LJØVERDIER I OMRÅDET Dersom én eller flere av følgende miljøverdier blir påvirket av vegen, skal fylkesmannen gis anledning til å uttale seg før kommunen treffer vedtak. Verna vassdrag. Her krysses det ja dersom vegen berører en 100-meters sone på hver side av et verna vassdrag, med sideelver, større bekker, sjøer og tjern. Der kommunen har fastsatt vassdragsbelte rundt vernede vassdrag brukes dette i stedet for 100-meters belte. Villmarkspregede naturområder er områder som ligger minst fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, jf. DN-rapport 1995-6. Tyngre tekniske inngrep omfatter også skogsveger. Det skal krysses i ja-rubrikken dersom vegen er planlagt inn i eller fører til reduksjon i omfanget av slike områder. «Annen spesiell miljøstatus» omfatter arealer innenfor vegens dekningsområde som har formell vernestatus (naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder, kulturlandskapsområder, kulturminneområder o.a.), og områder der det i forbindelse med myndighetenes verneplanarbeid eller andre offentlige registreringer er påvist spesielle miljøverdier. Spesielle miljøverdier kan være foreslått vern, prioriterte naturtyper, artsdata, kulturlandskap eller statlige sikrede friluftsområder, og dette kan sjekkes mot www.naturbase.no. ØVRIGE MILJØVERDIER Søkeren skal også gi opplysninger om andre kjente miljøverdier i vegens dekningsområde. Skjemaet gir mulighet til 41 11lw avkryssing og en stikkordmessig beskrivelse av de aktuelle miljøverdiene. Det bør legges ved en beskrivelse av hvordan det tenkes å ta hensyn til eventuelle miljøverdier i området ved bygging og bruk av vegen. KARTVEDLEGG Kart i målestokk 1:5 000 eller 1:10 000, samt oversiktskart i målestokk 1:50 000 skal følge søknaden. Følgende opplysninger skal markeres på kartet: Planlagt vegtrase (brutt rød strek). Eventuelle alternativer merkes tydelig (nummereres). Planlagte massetak i forbindelse med vegbyggingen (ringes inn med rød strek). Eksisterende veger med betydning for dekningsområdet (heltrukken svart strek). Dekningsområdet for den planlagte vegen (heltrukken blå strek). Bebyggelse og andre interesser som kan bli berørt av vegen (heltrukken gul strek). Kjente miljøverdier som kan bli berørt av bygging eller bruk av vegen markeres på kartet, med henvisning til opplysninger på søknadsskjema (heltrukken grønn strek). Bygging av vegen kan ikke startes før tillatelse er gitt av kommunen. Kommunens vedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. SLF-902 B Elektronisk utgave Side 2 av 2
( 14.05.2010 Målestokk: 2 843
Melgård Statens kartverk, 1. mai 2010 75
Page 1 of 1 NB: Dispensasjonen må gjelde for hele prosjektet, inkludert anleggelse av vei/parkering. Vidar Kolstad Enebakk kommune 1912 Enebakk Søknad om dispensasjon fra kommuneplan vedr tunet på Melgård. Undertegnede søker, etter rådgivning fra NAB i Enebakk kommune, om dispensasjon fra kommuneplan for påbygg driftsbygning samt en ny maskingarasje på Melgård. Tiltakene er byggemeldt på ordinær måte og sendt EK den 26. mai 2010. Under saksbehandlingen viser det seg at avgrensing av utbyggingsområde BF20 i kommuneplan, muligens ved en feiltakelse, er ført gjennom uthus og tunet på Melgård. I innspill til rullering av kommuneplan i 2005 var kartskisser tydelig på at tunet på gården fortsatt ville være avsatt til LNF-formål. Gjennom kommuneplan prosessen ble det i brev fra Enebakk kommune til Fylkesmann i Oslo og Akershus den 12.01.2009 foreslått å avgrense området til gårdsveien i sør. Dette ble senere stadfestet i kommunestyremøte den 22.6.2009. I den teknisk justering av arealplanen ble det tydeligvis ikke justert utenom tunet, men tvers gjennom tunet. Vi tror ikke dette ble oppfattet da kartgrunnlaget som medfølger saken til kommunalt vedtak ikke er detaljert nok til å vise detaljer. Vi tror heller ikke at administrasjonen eller kommunestyrets intensjon var å dele tunet på denne uheldige måten. Med hilsen Vidar Kolstad Lillestrømveien 1715 1911 Flateby file://\\adm-ep02\pdfprodir$\anso\74633.html 17.09.2010
Tilleggsopplysninger til dispensasjonsøknad. Eksisterende IPT-aktiviteter. Gården har idag avtale med Oslo kommune som beredskapshjem samt avlastningshjem. Dette medfører oppholdsperioder med varierende lengde fra 1 døgn til flere måneder med inntil 2 barn i heldøgns omsorg. Aktiviteter arrangeres på gården tilpasset det enkelte barn/ungdom. Barna får besøk av foresatte, fagpersonell fra Oslo kommune barnevern, tilsynsfører eller andre i varierende grad. Barna kan ha behov for transport daglig til/fra barnehage, skole eller fritidsaktiviteter. Ved lengre opphold blir denne transporten foretatt av taxi eller andre faste transportører. Det er daglig behov for parkeringsplasser. Gården har også en avtale med Prosjekthuset i Enebakk kommune hvor det har vært inntil 2-4 barn i alternative dagaktiviteter på gården. Tiltaket har hatt behov for daglig transport til/fra barnets hjem eller skole. Varierende samarbeid med ressurser fra andre IPT-gårder og/eller skolene for tilsyn har skapt behov for parkeringsplasser på dagtid. Gården har 8 stallplasser i driftsbygningen hvorav 5 plasser et bortleid til private. Gården har selv for tiden 2 egne hester som tidvis blir brukt i diverse aktiviteter. Denne aktiviteter skaper også daglig trafikk og behov for parkering. Gårdsdriften generelt skaper også et daglig trafikkbilde av andre som smed, veterinær, flisleveranser, forleveranser, gjødsel, korn samt traktor/maskin kjøring ifm driften. Fremtidige IPT-aktiviteter. Det planlegges med utvidelse av IPT-tilbud. En Innovasjon Norge (IN) finansiert utvidelse av driftsbygningen vil forhåpentlig legge forholdene til rette for økt aktivitet. Et av kravene til IN for støtte og finansiering var en oppdatert HMS-plan for gården med vekt på sikkerhet. Søknaden om å opprette vei og parkering rundt gårdstunet på øst og nordsiden har direkte konsekvens for miljø og sikkerhet. Bruk av eksisterende gammel gårdsvei på vestsiden av driftsbygning er ikke et egnet alternativ da dette er området som forbinder driftsbygningen/stallen og tunet med paddocker og ridestier over til hestesenteret med ridebane/ridehall. Dette området planlegges definert som et sikkert område uten trafikk.
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/930 Arkivkode: 45/4 Saksbehandler: Elin Melbøe Sørensen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 68/10 Utvalg for teknikk og utvikling 30.09.2010 Dispensasjon for oppføring av garasje i LNF område, gnr 45 bnr 4, Hammerenveien 257 Dokumenter som er vedlagt: Saksfremstilling av 25.03.10 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 27.04.10 Uttalelse fra NVE av 22.06.10 Brev fra NGI av 08.07.10 Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter. RÅDMANNENS INNSTILLING: Oppføring av garasje på gnr 45 bnr 4 tillates. Det gis dispensasjon fra vilkåret i kommuneplanens bestemmelse i 6 om at bygge og anleggstiltaket må være ledd i tradisjonell landbruksdrift. Etter å ha vurdert momentene i saken tilsier vektleggingen av de ulike momentene at bygging av garasje ikke vesentlig tilsidesetter hensynet bak 6 i kommuneplanen eller lovens formålsbestemmelse. Fordelene er samlet klart større enn ulempene. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det ble fattet vedtak i utvalg for teknikk og utvikling 22.04.10 om at oppføring av garasje med hjemmekontor på gnr 45 bnr 9 tillates under forutsetning av at regionale myndigheter ikke har noen vesentlige bemerkninger til tiltaket. Det vises til vedlagt saksfremstilling. Etter møtet i TEK innkom det vesentlige bemerkninger fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og NVE. Bakgrunn Rådmannen har vurdert bemerkningene samt nye opplysningene i saken. Disse momentene vurderes i denne saksfremstillingen. Når det gjelder tiltaket for øvrig vises det til saksfremstilling og vedtak av 25.03.10.
Saksopplysninger Fylkesmannen uttaler i brev av 27.04.10 at de har flere innvendinger mot det planlagte samarbeidsprosjektet til Knut Enger og Jan Nordby. Det bemerkes at saken ble fremmet før regionale myndigheter hadde fått rimelig frist til å uttale seg. Det opplyses videre at fylkesmannen likevel støtter kommunens vurdering om at tiltaket ikke er ledd i tradisjonell landbruksdrift. Fylkesmannen finner for øvrig heller ikke at tiltaket er et landbruk pluss tiltak. Fylkesmannen anser ikke bygningen for å være en garasje ettersom hovedformålet er næringsformål utenom tradisjonell landbruk. Det bes videre om at kommunen vurderer bygningens størrelse i forhold til landskapshensyn, og eventuelt stiller vilkår som begrenser areal og høyde. Det bemerkes også at miljø og samfunnshensyn ikke er tilstrekkelig vurdert i oversendelsen. De enkelte fagavdelingene hos fylkesmannen har følgende bemerkninger: Landbruksavdelingen uttaler at området der bygningen er planlagt ligger eksponert ut mot et større sammenhengende jordbruksområde og kulturlandskap som er vurdert å være av nasjonal eller regional verdi som kulturlandskap. Det frarådes å gi dispensasjon til en bygning med et slikt formål i et LNF- område og kulturlandskap av regional og nasjonalverdi. Det bemerkes videre at saken må behandles etter jordloven 9 eventuelt 12. Miljøvernavdelingen uttaler at det er skeptisk til å gi dispensasjon til en bygning som skal brukes til næringsformål. Beredskapsstaben uttaler at søknaden er mangelfullt utredet. Området er betegnet i høyeste fareklasse for kvikkleireskred. Det uttales at det må foretas en undersøkelse av geoteknisk fagkyndig for å avklare materialfaktoren og om prosjektet vil forbedre situasjonen. Saken må også sendes NVE for uttalelse. Saken ble sendt NVE som uttaler i brev av 22.06.10 at før byggetiltak og utfylling kan iverksettes må det gjøres nærmere geotekniske undersøkelser. Slik utredning skal blant annet omfatte beregninger av områdestabilitet for faresonen og beskrivelse av eventuelle avbøtende tiltak. Det uttales at det per dags dato ikke er tilstrekkelig grunnlag til å gjøre en vurdering av hvorvidt tiltakene kan iverksettes uten at det utløser skred eller forverrer skredfaren i området. NVE anbefaler at kommunen avventer behandlingen av saken til sonen Gran er nærmere utredet i løpet av høsten 2010. NGI skriver i brev av 08.06.10 til Knut Enger at det finns to alternative fremgangsmåter for å tilfredsstille kommunens krav om sikre grunnforhold. Det kan utføres en grunnundersøkelse til stabilitetsberegning og angivelse av tiltak. Alternativ 2 er at det lages en prinsipplan for avslutning av fyllingen ned mot ravinen slik at en dokumenterer positiv forbedring av stabiliteten mot ravinen. Alternativ 2 anbefales. I teknisk notat fra NGI av 26.07.10 fremkommer det hvordan avbøtende tiltaket kan gjennomføres. Det konkluderes med at tiltaket vil ved utbedring av skrånefoten ha en klar forbedring av stabiliteten nedenfor garasjen. Dersom masse ikke lagres på kanten av fyllingen, er det lite sannsynlig at anleggsvirksomhet i seg selv øker skredfaren. Med
forbedret stabilitet er krav til NVEs retningslinjer overholdt. Delvis gjenfylling og utslaking av fyllingsskråner fra toppen av ravinene sammen med håndtering av bekk og drensvann slik beskrevet i teksten, vil ha en positiv effekt på stabiliteten av bolighuset og områdestabilitetet i faresonen. Tiltakshaver Knut Engen har i brev av 27.08.10 bekreftet at han vil utføre NGIs alternativ 2 før igangsetting av garasjen. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen vil først bemerke at det i forrige saksfremstillings overskrift fremkom at saken gjelder gnr 45 bnr 9, Ignaveien 227. Dette stemmer ikke da garasjen kun skal ha innkjøring fra denne eiendommen. Selve bygningen skal oppføres på gnr 45 bnr 4. Dertil vil rådmannen vise til fylkesmannens bemerkninger vedrørende at saken ikke var forelagt for uttalelse før politisk behandling. Hensynet til andre myndigheter ble ansett for oppfylt og tilstrekkelig ivaretatt ved at tillatelsen ble gitt med forbehold om innvendinger. En slik saksbehandling er svært unntaksvis og skyldes konkrete forhold i denne saken. På bakgrunn av bygningens størrelse har også rådmannen vurdert om bygningen kan betegnes som en garasje. Det ble imidlertid lagt avgjørende vekt på hovedfunksjonen om oppbevaring av åtte personerbiler slik at bygget naturlig kunne betegnes som en garasje. Det legges i fylkesmannens uttalelse betydelig vekt på at bygget i en viss grad skal benyttes til hjemmekontor og dermed har et næringsformål. Tiltakshaver er informert om dette, og har endret opprinnelig søknad. Det er besluttet at loftet skal benyttes til oppføring av togbane for barnebarna og trimrom. Rådmannen finner at dette er en bruk som kan tillates i LNFområdet, da det ikke er tale om å etablere noen ny boenhet i garasjen. Kommunen bes om å vurdere bygningens størrelse i forhold til landskapshensyn, og vurdere miljø og samfunnshensyn. Rådmannen finner at garasjens volum visuelt bedres på bakgrunn av plasseringen i en dal slik at tiltakets omfang i størst grad er synlig fra baksiden som vender inn mot øvrig eiendom uten innsyn. Tiltaket vil ikke endre bygdelandskapet i særlig grad. Det bør kunnes tillates endringer i landskap dersom det ikke hindrer eller på annen måte har innvirkning for folk som bor, arbeider eller vokser opp i området. Slik innvirkning vil bygget i liten grad inneha. Hovedhuset og den tiltenkte garasjen ligger estetisk fint i forhold til hverandre i en ås i nær tilknytning til en mindre gjennomfartsvei. Plasseringen fremstår på ingen måte tilfeldig, og kan ikke anses for å ha noen særlig innvirkning for folks livskvalitet. Det bør vektlegges at garasjen skal plasseres i et område med spredt bebyggelse, samt at eneboligen er betraktelig større en normalt. ( ca 800m2). Rådmannen finner det derfor ikke nødvendig å stille vilkår til garasjens størrelse. Det påpekes at garasjen vil ligge eksponert ut mot et større sammenhengende jordbruksområde og kulturlandskap som er vurdert å være av nasjonal eller regional verdi som kulturlandskap. Rådmannen finner at verdien av det tilstøtende kulturlandskapet ikke i særlig grad forringes ved plasseringen av tiltaket. Selv om garasjen vil være synlig, er hovedhuset i langt større grad dominerende i landskapet. Likevel er også denne bygningens arkitektoniske
utforming og plassering i terrenget på en slik måte at volumet dempes visuelt sett. Det bør videre legges til grunn at opprydding av dagens ubebygde areal er svært positiv sett i forhold til de ulike landskap og miljøhensyn. Fylkesmannen henviser til jordloven 9 vedrørende dyrka og dyrkbar ord. Rådmannen legger som ved forrige saksfremstilling jordbrukssjefens vurdering til grunn. Konklusjon om at tiltaket ikke har betydning for dyrket mark opprettholdes. Når det gjelder vurdering i forhold til jordloven 12 anser rådmannen at tiltaket ikke medfører deling av landbrukseiendom slik at 12 ikke kommer til anvendelse. Rådmannen har i særlig grad hatt fokus på kvikkleireskredfaren. Som nevnt overfor uttalte NVE at kommunen burde avvente behandlingen av søknaden til området var utredet nærmere. Tiltakshaver har vært svært engasjert i saken og ønsker ikke å avvente en slik utredning. Rådmannen finner at NGI s rapport er egnet dokumentasjon til å vurdere saken tilstrekkelig. Bakgrunnen er at NGI har befart ravinen, og gitt en teknisk rapport som kommunen finner tilfredsstillende. Det fremkommer blant annet at fyllingen som er over kvikkleiren ikke påvirker stabiliteten av underliggende kvikkleire. Fyllingen virker stabiliserende i forhold til hus og ny garasje. Knut Enger har skriftlig bekreftet at det vil bli utført tiltak som NGI foreslår. Det vil si at foten av fyllingen forbedres i en lengde av 2xbredden av garasjen sentrisk garasjen. Bunnen av ravinedalen må heves fra toppen, og det bør legges rør gjennom foten. Rådmannen finner at dersom tiltakshaver utfører disse utbedrende tiltakene kan det gis tillatelse til oppføring selv om NVE ikke har utarbeidet sin utredning. (Det er allerede gitt tillatelse til fyllingen i vedtak av 16.07.99. Igangsetting av fyllingen er dermed ikke søknadspliktig etter plan og bygningsloven. ) Roller og ansvar for skred: På bakgrunn av at saken har vært omtalt i media finner rådmannen det naturlig å redegjøre for roller og ansvar for skred. I pbl. 68 om byggegrunn og miljøforhold stilles det vilkår om at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur eller miljøforhold. Det er tiltakshaver eller ansvarlig foretak som har ansvaret for å opplyse saken tilstrekkelig, og sørge for at det omsøkte tiltaket dokumenteres innenfor regleverket. Således er det i hovedsak ansvarlig søker Tømrermester Egil Hansen som har det formelle ansvaret for at faren for kvikkleire ikke ble opplyst til kommunen ved byggesøknaden. Det fremkom blant annet av Godkjenningsforskriften at ansvarlig søker skal ha kvalifikasjoner og rutiner for selv å kjenne til farer som skal avklares i forbindelse med en byggesøknad, jfr pbl. 68 og TEK. (prosjekteringsansvaret). I tillegg til ansvarlig søker undertegner også eier eller tiltiltakshaver byggesøknaden. Dette innebærer at også Knut Enger har ansvar for at gjøre seg kjent med forhold som gjelder tomten før han undertegner en byggesøknad.
Ansvaret etter 68 har kommunen i første rekke ved behandling av arealplaner. Imidlertid har kommunen plikt til å informere om naturfarer som er kjent. Den videre saksbehandlingen skal også sikre at 68 overholdes. Selv om kommunen ikke overholdt informasjonsplikten, ble risikoen ved grunnen oppdaget av den videre saksbehandlingen. Kommunen har også ansvaret for å kreve dokumentasjon for tilstrekkelig sikkerhet før eventuell bygging. Dette ansvaret har kommunen ivaretatt. Det er dermed tiltakehaver og ansvarlig søker som har ansvaret for at de dokumenterte planlagte sikkerhetstiltakene utføres slik at det ikke foreligger noen fare kvikkleireskred i byggeperioden av garasjen eller i framtiden.
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/930 Arkivkode: 45/9 Saksbehandler: Elin Melbøe Sørensen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og utvikling 22.04.2010 Søknad om dispensasjon for oppføring av garasje i LNF- område, gnr 45 bnr 9, Ignaveien 227 Dokumenter som er vedlagt: Søknad om dispensasjon av 14.03.2010 Brev av 28.02.2010 fra tiltakshaver Søknad om tillatelse til oppføring av 22.12.2009 Kart Dokumenter som ikke er vedlagt: Sakens øvrige dokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Under forutsetning av at regionale myndigheter ikke har noen vesentlige bemerkninger gjøres følgende vedtak: Oppføring av garasje på gnr 45 bnr 9 tillates. Det gis dispensasjon fra vilkåret i kommuneplanens bestemmelse i 6 om at bygge og anleggstiltaket må være ledd i tradisjonell landbruksdrift. Det tillates ikke etablert næringsvirksomhet (hjemmekontor) i garasjen. Etter å ha vurdert momentene i saken tilsier vektleggingen av de ulike momentene at bygging av garasje ikke vesentlig tilsidesetter hensynet bak 6 i kommuneplanen eller lovens formålsbestemmelse. Fordelene er samlet klart større enn ulempene. Etablering av ny næringsvirksomhet i et LNF-område anses imidlertid klart for å være i strid med formålet. Næringsvirksomhet bør lokaliseres til områder som er regulert til formålet. 2. Dersom det framkommer vesentlige bemerkninger fra regionale myndigheter, legges saken fram for utvalg for teknikk og utvikling til ny behandling. SAKSUTREDNING: Sammendrag Søknad om oppføring av frittliggende garasje på landbrukseiendommen gnr 45 bnr 9 er et samarbeidsprosjekt mellom eier av eiendommen Jan Nordby og eier av naboeiendommen Knut Enger. Da tiltaket er i et LNF-område ble det pålagt å søke om dispensasjon.
Det fremkommer ikke av brevet av 14.03.2010 at det er en søknad om dispensasjon, men på bakgrunn av befaring og øvrig kontakt med partene er det utvilsomt at dette brevet er ment som en søknad om dispensasjon. Garasjen skal inneholde 8 parkeringsplasser, lagerrom samt hjemmekontor. Grunneier skal benytte underetasjen av garasjen, mens nabo Knut Enger skal benytte øvrig areal. Tiltaket er nabovarslet og det foreligger ingen innsigelser. Bakgrunn Eiendommen er i henhold til arealdelen av kommuneplanen definert som landbrukseiendom i LNF- området. I følge tilhørende bestemmelser i 6 tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er i ledd i tradisjonell landbruksdrift. Det må derfor vurderes om dette tiltaket er ledd i tradisjonell landbruksdrift. Saken reiser en del privatrettslige spørsmål som må avklares. Tiltakehaver er ikke grunneier, og adkomst til garasjen må sikres for alle parter. Dette må settes som vilkår før eventuell byggetillatelse gis. Det må også foreligge en fullmakt fra Jan Nordby som gir Knut Enger lov til å bygge på hans eiendom. Jan Norby må sikre seg en adkomstrett til garasjens øvre plan i tillegg til adkomst til den nedre planet. Knut Enger må også sikre seg en varig bruksrett for hans del. Saksopplysninger Ansvarlig søker er Tømrermester Egil Hansen og tiltakshaver er Knut Enger. Garasjen har et utbygd areal på 335 m2, og et bruksareal på 280 m2. Lengden vil være 14 m, og høyden på bygget er 7,70 m. Den er tiltenkt plassert i nabogrense, og 25 meter fra vegmidte. Avstanden til nærmeste bygning (bolig til Knut Enger) er ca 10 m. Kommunen har informert om hovedregel om 8 meters avstand så fremt en ikke oppfyller vilkårene for å unngå brannspredning mellom høye bygninger på annen gyldig måte. Nordby og Enger skal hver ha 4 oppstillingsplasser for privatbiler i garasjen. Nordby skal i tillegg oppbevare en del mindre jordbruksutstyr i sin del. Det fremkommer av opplysningene at denne oppbevaringen er en tilleggsbruk i en mindre del av bygget. Enger skal i tillegg til biloppstillingsplasser benytte sin del til hjemmekontor, lagring av utstyr og hobbybruk. Hjemmekontoret vil utgjøre ca 1/3 av bygningsmassen. Knut Enger planlegger å redusere arbeidstiden som følge av at han nærmer seg pensjonisttilværelsen og opplyser derfor å han behov for et hjemmekontor. Samtidig ønsker han ikke å etablere et slik kontor i hjemmet dersom det skulle bli kundebesøk og lignende. Vurderinger og begrunnelse Næringsvirksomhet? I henhold til Engers uttalelser er hjemmekontoret blant annet tenkt å kunne brukes til møter med bedrifter og lignende. Uansett vil hjemmekontor som etableres i egen bygning defineres som næringsvirksomhet. Det er på bakgrunn av dette konkludert med at et slikt hjemmekontor må betegnes som næringsvirksomhet.
bygge og anleggsvirksomhet som ledd i tradisjonell landbruksdrift Gnr 45 bnr 9 er klassifisert som en landbrukseiendom. Det er ingen opplysninger i saken som tyder på at garasjen i hovedsak vil være et ledd i tradisjonell landbruksdrift. Det skal oppbevares en del mindre jordbruksutstyr i underetasjen, men dette synes å være en tilleggsbruk i en mindre del av bygget. Den øvrige bruken av garasjen som oppbevaring av biler, lagringsplass og kontor for Enger kan ikke defineres som ledd i tradisjonell landbruksdrift. Kan det gis dispensasjon og bør det gis dispensasjon? I henhold til pbl. 19-1 kreves det en grunngitt søknad. Det fremkommer av brevet at Nordby ønsker seg plass for å oppbevare landbruksutstyr delvis på grunn av den sammenraste låven. Det opplyses videre at de 2 aktuelle eiendommene til sammen utgjør 4 boenheter, og at de har for liten plass til oppbevaring av biler samt mangel på bodplass. Til sist opplyses det at alle containerne på eiendommen vil bli fjernet dersom det gis tillatelse. Slik at også opprydding av tomten bør gi grunnlag for dispensasjon. Rådmannen finner at det innsendte brevet oppfyller kravet til grunngitt søknad. De aktuelle naboene er varslet på ny i forbindelsen med dispensasjonssøknaden. Det foreligger ingen innsigelser. I henhold til 19-2 kan dispensasjon gis fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl. Kommuneplanen er fastsatt i medhold av pbl kap. 11. Konklusjonen er dermed at det mulig å gi dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 6 for tiltaket. I vurderingen om det bør gis dispensasjon har kommunen vurdert om hensynene bak kommuneplanens 6 blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg er det vurdert om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensynene bak bestemmelsen om at det ikke tillates annen bygge og anleggsvirksomhet som ledd i tradisjonell landbruksdrift. Hovedhensynet bak denne bestemmelsen er målet om å bevare områder som kan nyttes til landbruk og unngå at tiltak kommer i konflikt med bevaring av det biologiske mangfoldet eller andre naturtyper av verdi. Saken er muntlig forelagt kommunens jordbrukssjef. Han uttalte at det tiltenkte området for plasseringen av garasjen var en opparbeidet fylling i en bratt dal som det ikke kunne forventes kunne bli aktuell for dyrking. Tiltaket vil på ingen måte ha betydning for dyrket mark, og vil på bakgrunn av plasseringen for øvrig ikke komme i konflikt med natur og friluftsinteresser I veiledningen til arealdelen av kommuneplanen framkommer det videre at andre miljøhensyn skal ivaretas. Tiltakshaver har i søknaden opplyst det skal ryddes opp på eiendommen som følge av eventuell tillatelse til oppføring. Det gjelder fjerning av 4 containere samt riving av falleferdig låve. En slik opprydding på eiendommen vil være positivt for miljøet, men vil ikke være avhengig av en tillatelse til bygging.
Konklusjonen er at hensynene bak bestemmelsen ikke er vesentlig tilsidesatt. Er fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene? Alle privatrettslige utfordringer vedrørende eierskap og adkomsttillatelser må løses på en tilfredsstillende måte. Partene har opplyst at de har kontaktet advokat og at nødvendig dokumentasjon vil bli tilsendt innen kort tid. Den største negative konsekvensen er størrelsen på bygget. På bakgrunn av at det ikke foreligger noen begrensninger i kommuneplanen for størrelsen på tiltak i LNF områder, samt at nærmeste bygning er ca 820 m2 bør ikke dette få avgjørende betydning. Det bør legges særlig vekt på plasseringen av bygget. Garasjen plasseres i svært skrående terreng som ikke kan benyttes til noe særlig annet. Per dags dato er det i hovedsak del av en fylling som har en smal vei hvor det er plassert 4 containere for oppbevaring av hageutstyr og lignende. Det bør legges vekt på at det er 4 boenheter til sammen på eiendommene og det synes rimelig med mulighet for oppbevaring av privatbiler. Enger samler i tillegg på biler og har et behov for ytterligere garasjeplass. Den eksisterende garasjen har utvilsomt en plassering og form som vanskeliggjør parkering for mer enn 1 bil. Det bør i tillegg ses som en fordel om tomten blir ryddet for skjemmende containere og en falleferdig låve samt oljetønner som fremkommer av bildene. Selv om dette ikke kan gis avgjørende vekt da kommunen kan kreve fjerning av disse objektene med hjemmel i lov. Konklusjon er at etter en samlet vurdering er fordelene med å gi dispensasjon klart større enn ulempene. Krav til estetikk Garasjen vil bli stor og ruvende. Dog vil det fra forsiden antagelig synes mindre ruvende da underetasjen i mindre grad vil være synlig. Utformingen er arkitektonisk lik nærmeste bygg som er eneboligen til Knut Enger. Dette er en enebolig på ca 820 m2. Sett i forhold til denne bygningen og andre bygninger på denne eiendommen vil utformingen av garasjen være samsvar med plan og bygningslovens krav til estetikk, jfr 74, 2 ledd. Uttalelse fra fylkesmannen Fylkesmannen i Oslo og Akershus er kontaktet i saken og de ønsker å komme med en uttalelse. På bakgrunn av at det har vært en litt lang saksbehandlingstid sendes saken til utvalget før svar er innkommet. Saken vil bli trukket ved vesentlige innvendinger fra Akershus fylkeskommune eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Konklusjon er at det bør innvilges dispensasjon til å bygge garasjen, men ikke til etablering av hjemmekontor.
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Enebakk kommune Prestegårdsveien 4 1912 Enebakk Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2009/930 12.04.2010 2010/7843 M-NA Saksbehandler: Dato: Pernille Botzet, miljøvern 27.04.2010 Anette Søraas, landbruk Kari Elisabeth Morbech, beredskap FYLKESMANNENS UTTALELSE TIL DISPENSASJON FOR GARASJE - IGNAVEIEN 227 - GBNR 45/4 I ENEBAKK KOMMUNE Vi viser til e-post av 12.04.2010 fra Enebakk kommune med oversendelse av saksutredning og søknad om oppføring av frittliggende garasje. Det er ikke søkt om dispensasjon, men kommunen har valgt å legge til grunn at saken også krever dispensasjon. Garasjen har et utbygd areal på 335 m2 og et bruksareal på 280 m2, fordelt over to etasjer og innredet loft. Den skal inneholde plass for 8 biler for fire boenheter, lagerrom, samt hjemmekontor som utgjør en tredjedel av arealet. Eiendommen ligger i østre del av Enebakk, syd for Preståa, langs Ignaveien (fv 327) ved Hammeren skole. Det framgår at garasjen er samarbeidsprosjekt mellom eier av landbrukseiendommen gbnr 45/4, Jan Nordby, og eier av naboeiendommen gbnr 45/9, Knut Enger som er tiltakshaver. I oversendelsen oppgis det at bygningen skal oppføres på gbnr 45/9. Slik Fylkesmannen forstår kart og beskrivelse, skal bygningen oppføres på gbnr 45/4. Grunneier skal benytte underetasjen av garasjen, mens nabo Knut Enger skal benytte øvrig areal. Eierforholdet er tenkt løst ved evigvarende privatrettslig avtale. Fylkesmannens generelle vurdering Det framgår av saken at søknaden er tenkt lagt fram til politisk behandling før regionale myndigheter har fått rimelig frist til å uttale seg. Fylkesmannen viser til plan- og bygningsloven 19-1 der det framgår at "regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berort, skal få mulighet til å uttale seg for det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8". Kommunen må vurdere hvilke andre regionale myndigheter som bør uttale seg i saken. Vi minner også om at i henhold til lovens 19-2 bør kommunen ikke gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Vi viser til videre til 19-1 og 19-2 i plan- og bygningsloven, der det framgår at dispensasjon krever grunngitt søknad. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer skal tillegges særlig vekt. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 22 00 35 00 Saksbehandler: Pernille Botzet Postboks 8111 Tordenskiolds gt 12 Telefaks: 22 00 36 58 Direkte telefon: 22003688 0032 OSLO Inngang sjøsiden Internett: E-post: postmottak@fmoa.no www.fylkesmannen.no/oslo0 Akershus Org.nummer: NO 974 761 319
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS En mindre del av bygningen (ikke oppgitt) skal brukes til landbruksutstyr, og bygningen kan derfor ikke anses å være ledd i tradisjonell landbruksdrift. Det framgår at garasjen i hovedsak skal brukes av nabo. Fylkesmannen støtter kommunens vurdering av at tiltaket ikke er ledd i tradisjonelt landbruk og at det må søkes dispensasjon. Fylkesmannen vurderer at tiltaket heller ikke er et " landbruk pluss tiltak", jf veilederen "Plan- og bygningsloven og landbruk pluss", T-1443. Fylkesmannen kan ikke se at en så omfattende bygning til de formål det søkes om her, kan anses å være en garasje. Det kan se ut som om formålet med bygget i hovedsak er næringsformål utenom tradisjonelt landbruk. Oppføring av et slikt bygg i et LNF-område er i strid med kommuneplan og med LNF-formålet. Kommuneplan bør ligge til grunn for etablering av bygninger til næringsformål. Vi vil videre be kommunen vurdere den omsøkte bygningens størrelse i forhold til landskapshensyn, og eventuelt stille vilkår som begrenser areal og høyde. Fylkesmannen kan ikke se at miljø- og samfunnshensyn er tilstrekkelig vurdert i oversendelsen. Landbruksavdelin ens uttalelse Området der bygningen er planlagt, ligger eksponert til ut mot et større sammenhengende jordbruksområde og kulturlandskap. I fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer er området vurdert å være av nasjonal eller regional verdi som kulturlandskap. Arealet er vist som dyrkbar jord i LGIS (markslagskart/jordmonnskart), men terreng og arrondering gjør at Landbruksavdelingen ikke vil legge vekt på dette hensynet. Landbruksavdelingen fraråder at det gis dispensasjon for til en bygning med et slik formål i et LNF-område og kulturlandskap av regional og nasjonal verdi. Landbruksavdelingen viser til kommuneplan som grunnlag for lokalisering av næringsområder. Ut fra foreliggende dokumentasjon i saken kan vi ikke se at det er en overvekt av samfunnshensyn som taler for å gi dispensasjon til næringsformål og til et så omfattende bygg i et LNF-område. Landbruksavdelingen minner om at saken eventuelt også må behandles etter jordloven 9. Kommunen må vurdere om saken eventuelt også krever behandling etter jordloven 12 på bakgrunn av de kompliserte bruks- og eierforhold som skisseres. MiFøvernavdelin ens uttalelse I henhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, skal arealbruk og transportsystem utvikles slik at transportbehovet kan begrenses. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanen for Enebakk er avsatt til LNF-formål, og det vises i den forbindelse til kommuneplanen som styringsverktøy for arealbruk. Det framkommer av søknaden at det forventes en del kundebesøk i forbindelse med hjemmekontoret som ønskes etablert i garasjen. Eiendommen ligger langt fra etablerte sentrumsområder, og vi vurderer at området ikke er egnet til næringsvirksomhet som kan generere ytterligere persontrafikk. Miljøvernavdelingen er på denne bakgrunn skeptiske til at det gis dispensasjon til en bygning som skal brukes til næringsformål.
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Beredska sstabens uttalelse - samfunnssikkerhet Søknaden om dispensasjon fra kommuneplanen er mangelfullt utredet. Se for øvrig lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov (MDs hjemmeside) kap 19 om dispensasjon. Grunnforhold er et sentralt tema i alle plansaker for utbygging. Dette er ikke nevnt. På skrednett.no er området betegnet i høyeste fareklasse for skred. I følge NVEs veileder for utbygging i fareområder av 5.3.2009 regnes dette tiltaket som tiltakskategori K3. Det må foretas en undersøkelse av geoteknisk fagkyndig for å avklare materialfaktoren og om prosjektet vil forbedre situasjonen. Vi viser for øvrig til vedlegg 1 Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprobruddegenskaper. Beredskapsstaben minner om at søknad om dispensasjon i kvikkleireområder også skal sendes til uttalelse til NVEs regionkontor på Hamar. Fylkesmannen ber om å få tilsendt endelig vedtak i saken. Med hilsen Are He&n seksjonssjef Pemille Botzet rådgiver Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift. Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo NVE Region øst Postboks 4223 2307 HAMAR Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer
Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Enebakk kommune Prestegårdsveien 4 1912 ENEBAKK vårdato: 22 2010 Vår ref.: NVE 201002446-4 rø/sno Arkiv: 323 Saksbehandler: Deres dato: 25.05.2010 Grete Hedemann Aalstad Deres ref.: 2009/930/ELSO1 62 53 63 86 Oppføring av garasje i kartlagt kvikkleiresone, GBnr 45/4 - Enebakk kommune, Akershus. NVEs uttalelse. Vi viser til brev fra dere av 25.05.2010. Bakgrunn Kommunen har mottatt en søknad om oppføring av en større garasje på en landbrukseiendom beliggende i en kartlagt kvikkleiresone (NGI rapport av 09.02.2006 "Evaluering av risiko for kvikkleireskred i Enebakk kommune"). Garasjen har et utbygd areal på 335 m2 og et bruksareal på 280 m2, fordelt over to etasjer og med innredet loft. Den skal inneholde plass for 8 biler for fire boenheter, lagerrom og hjemmekontor som utgjør en tredjedel av arealet. Det er ikke søkt om dispensasjon, men kommunen har valgt å legge til grunn at saken også krever dispensasjon. NVE er bedt om å uttale seg til saken med hensyn på faren for kvikkleireskred ved omsøkte bygging og påbegynt utfylling, samt til kartleggingen av berørt faresone (719 Gran). Kvikkleire - kartlegging inngrep Kvikkleire er som kjent marint avsatt leire med høyt vanninnhold som kan kollapse ved påkjenninger. Det er to hovedårsaker til at kvikkleireskred utløses: Naturlige prosesser som erosjon og nedbør, og menneskelige tiltak som utgravinger, utfyllinger og andre terrengbelastninger. NGI har foretatt en evaluering av risiko for kvikkleireskred i Enebakk kommune, hvor tidligere kartlagte "potensielt skredfarlige kvikkleiresoner" er klassifisert med hensyn på faregrad, konsekvens og risiko. Faregrad er et mål for hvor stor fare det er for at et skred skal inntreffe. En viktig del av faregradsevalueringen er å lokalisere mulige utløsningsområder for skred. Faregraden er evaluert på grunnlag av topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier. E-post: nve@nve.no, Internett: www.nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon 22 95 95 95, Telefaks: 22 95 90 00 Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Drammensveien 211 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 0212 OSLO 7075 TILLER Postboks 394 Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 Telefon: 72 89 65 50 8505 NARVIK 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Telefon: 76 92 33 50 Telefon: 33 37 23 00 Telefon: 57 83 36 50 Telefon: 62 53 63 50
Side 2 V E Før omsøkte byggetiltak og utfylling i ravine kan iverksettes må det gjøres nærmere geotekniske undersøkelser i tråd med vedlegg 1 i Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, NVE 1/2008. Slik utredning skal blant annet omfatte beregninger av områdestabilitet for faresonen og beskrivelse av eventuelt nødvendige avbøtende tiltak. Det foreligger derfor pr. i dag ikke tilstrekkelig grunnlag for å gjøre en vurdering av hvorvidt disse tiltakene kan iverksettes uten at det utløser skred eller forverrer skredfaren i området. Faresone 719 Gran Eiendommen GBnr 45/4 ligger som tidligere nevnt innenfor faresonen 719 Gran. Det er ved tidligere grunnboringer i området gjort funn som indikerer kvikldeire i grunnen. Vi kan også informere om at sonen Gran inngår i et utredningsprogram hvor et prioritert utvalg av kartlagte kvikkleiresoner blir utredet nærmere med hensyn på skredfare og avgrensning. Dette omfatter både felt- og laboratoriearbeid. Vi håper resultatene fra disse undersøkelsene vil være klare i løpet av høsten 2010. Det betyr at man vil få nærmere kunnskap om denne faresonen i løpet av høsten, og NVE anbefaler kommunen å avvente disse resultatene før man går noe videre med byggesaken og eventuelt krever nærmere geoteknisk utredning i forhold til omsøkte tiltak. Med hilsen Stein Nordvi regionsjef Uv A,,11-1 Grete Hedemann Aalstad overingeniør Kopi: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Boks 8111 Dep, 0032 Oslo
NGI Knut Enger Ignaveien 237 1912 Enebakk Deres ref.: Vårt prosj.nr/ref.: 20100652-00-1-UK Oslo, 8. juli 2010 Tilbud om rådgivning, stabilitetsvurdering av ny garasje Vi viser til henvendelse vedrørende rådgivning og eventuelle boringer for ny garasje. Vi har ikke boret på eiendommen tidligere, men har to boringer i nærheten som indikerer sensitiv leire (mulig kvikkleire). Hovedkontor: Pb. 3930 UIlevål Stadion 0806 Oslo Avd Trondheim: Pb. 1230 Pirsenteret 7462 Trondheim T 22 02 30 00 F 22 23 04 48 Kontonr 5096 05 01281 Org nr 958 254 318 MVA nqi@noi.no www.n_gi»o For å få oversikt over problemstillingen har vi i dag befart ravinen nord for huset. For å kunne tilfredsstillende besvare kommunens spørsmål, er det etter vårt syn to alternativer. 1) Utføre grunnundersøkelser som gir oss styrkeparametre til bruk i en stabilitetsberegning og angi tiltak dersom en får en for lav beregningsmessig sikkerhet. 2) Lage en prinsipplan for avslutting av fyllingene ned mot ravinen slik at en i har en dokumentert positiv forbedring av stabiliteten mot ravinen. Begge framgangsmåtene vil resultere i en dokumentasjon som bør tilfredsstille kommunens krav til dokumentasjon. Vi anbefaler alternativ 2) fordi det er sannsynlig at en vil påtreffe sensitiv leire, og et krav vil da være at en ikke forverrer stabiliteten. Grunnundersøkelser med stabilitetsberegning vil typisk koste fra kr 60 000,- og hvis en har tilgang til rimelige drenerte masser, vil vi heller foreslå å gå direkte mot en mindre tiltaksløsning. Rådgiving for NGI for alternativ 2), estimeres til 15 timer + direkte utgifter Timepris er kr 1150,- eks mva. Vi ber om at vedlagt Oppdragsbekreftelse returneres hvis tilbudet er av interesse. Med vennlig hilsen for NORGES G 1HSKE INSTITUTT Anders Solheim? md and øyda1 Vedlegg: 2 stk Oppdragsbekreftelser ( en returneres) BS EN 150 9001 Sertiftsert av BS1 Reg. No. FS 32989
Teknisk notat F-43 NGI Til: v/: Kopi: Fra: Dato: Dokurnentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: Knut Enger NGI 26. juli 2010 20100652-00-2-TN Vurdering av ny garasje i kvikkleiresonen Gran, Enebakk Øyvind Armand Høydal Øyvind Armand Høydal Ørjan Nerland irc 05 (n28 Qr.:5> 254318 MW,. r.; C." :.< Stabilitetsvurdering Innhold 1 Innledning 2 Tiltak i fareområder, kvikkleire 3 Befaring 4 Vurdering av tiltak 5 Tiltak 6 Konklusjon 2 2 2 4 5 6
Idprj NGI Dokumentnr.: 20100652-00-2-TN Dato: 2010-07-26 Side: 3 Figur 1. Fylling omtrentlig ut for ny garasje. Fylling bor heves og gjøres kontinuerlig i foten med drenerende masse og bygges opp med helning 1:2. Bak i bildet li er en annen llin o et rorutlo som o så oreslås orbedret. Figur 2: Rorutlopet bor suppleres med utlagt renne av stein (erosjonsbeskyttelse) på underliggende duk ned i ravinen, eller roret forlenges til bunnen av ravinen.
1-423i-Lj NGI Dokumentnr.: 20100652-00-2-TN Dato: 2010-07-26 Side: 7 Figur 5. Drapert terrengmodell av ravinen nord for husene.
Dokumentnr.: 201J0652-00-2-TN Dato: 2010-07-26 Side: 2 1 Innledning NGI har fått i oppdrag å vurdere stabilitetsforhold i forbindelse med at det skal bygges en ny garasje. Eiendommen ligger i et område kartlagt som kvikkleiresonen Gran, Enebakk kommune. Konkret er det spørsmål fra Enebakk kommune om det er høy fare for kvikkleireras og hvis det er høy fare, hvilken innvirkning har fyllingen. Helge Sem, GeoSem har tidligere vurdert denne saken. 2 Tiltak i fareontråder, kvikkleire Tiltak i slike fareområder kan behandles etter NVEs retningslinjer 1/2008 (revidert 5.mars 2009). Avhengig av type tiltak og faregradsklasse anbefales ulike vurderinger av sikkerhet. Garasjer kommer inn under tiltakskategori K 1, Små tiltak uten tilflytting av personer, forutsatt at tiltaket ikke har negativ innvirkning på stabilitetsforholdene. Faresonen Gran er klassifisert i faregrad hoy, og dette krever at en gjør en stabilitetsanalyse som viser materialfaktor >1,4 eller at tiltaket ikke fører til forverring. Prosjektet krever vanlig kontroll (prosjektklasse 2, NS3480). 3 Befaring NGI har befart ravinen, og figur 1 viser utfylt skråningskant. Fyllingen ligger i dag med varierende avslutning mot bunn og sider nede i ravinen. Det ble målt helningsvinkler på fyllingen opp mot 34. Som endelig fylling anbefaler vi helning 1:2 som svarer til ca 26. Fyllingen består av blandete masser, men stor stein har naturlig nok rullet lengst og ligger noe spredt i bunnen av ravinen. Overflatebevegelser i denne fyllingen påvirker ikke stabiliteten av underliggende kvikkleire. Fyllingen virker stabiliserende i forhold til hus og ny garasje. Lengst bak i figur 1 er det en utfylling og et rørutløp (vist i figur 2). Denne fyllingen består av finere masser i overflaten.
r I N G 1 Doku mentnr.: 20100652-00-2-TN Dato: 2010-07-26 Side: 4 Område med heving av bunn og avslaking av sider utenfor ny garasje. 45/9 Omtrentlig plassering av ny garasje. Område som med heving bunn og avslaking av sider som bidrar til forbedret områdestabilitet. Z*7 45/ Modfotbehold om lel i kartgtunnteget Figur 3. Omtrentlig plassering av ny garasje og områder fireslått utbedret. 4 Vurdering av tiltak Vi har mottatt et kart der garasjen er tegnet inn slik at dagens plassering av drivhuset blir liggende innenfor garasjen. Figur 3 viser omtrentlig plassering. Det er ikke regnet på last fra garasjen, men for tyngre bygg regnes det med laster opp mot 20 kpa per etasje inkludert nyttelast. Ved nedsenking i terreng vil en avlaste 18-19 kpa per m nedsenking. Ny garasje vil dermed delvis få redusert noe av tilleggslasten ved å legge den inn i terrenget. Mot ravinen er det fylt ut masse, og vurdert i forhold til en naturlig ravinedal er det betydelige mengder masser som er fylt ut. Som ballansert motvekt er dette betydelig mer enn tilleggslasten fra garasjen. Fyllingen er imidlertid bratt og foten er ikke kontinuerlig. Vi vurderer denne saken slik at det kostnadsmessig
og resultatsmessig er bedre å forbedre fyllingsfoten på eksisterende fylling enn gå veien om å dokumentere stabilitet og mengde av fyllmaterialet. Ved utbedring av fyllingsfoten slik at denne er kontinuerlig vil en vite at en har en positiv forbedring av skåningsstabiliteten. Fyllingen ut for ny garasje vurderes positivt i forhold til stabilitet av hus og garasje. Ved lukking eller delvis gjenfylling av raviner skal det alltid legges en drensstreng i bunnen av ravinen. Drensstrengen kan være større mengder steinmasser eller drensror omlagt i pukk og duk. Drensmasser kan være sprengstein (mindre enn 8 % masse finere enn 20 mm) eller naturgrus eller annet grovere naturlig steinmateriale. Overflaten skal også arronderes slik at en har definerte punkt eller renner der overflatevannet kan drenere. Rørutløp og andre potensielle erosjonspunkter skal også sikres. 5 Tiltak Som et minimum foreslås det at foten av fyllingen forbedres i en lengde 2x bredden av garasjen sentrisk om garasjen. Figur 3 viser skissemessig dette område med rød innramming. Ved et begrenset tiltak bør en legge rør gjennom foten. Imidlertid foreslår vi å heve hele bunnen av ravinedalen fra toppen. Dette bedrer stabiliteten til bolighuset. Sort ramme i figur 3 viser området som bør utbedres. Figur 4 viser en prinsippskisse for forbedring av fyllingen. Fyllingen vil medføre en hevning i forhold til opprinnelig bunn med 1-1,5 m. De største steinene i bunnen er opptil 1 m diameter og vil ved ferdig fylling være omfylt av drenerende masser. Skråningen slakes ut ved å anlegge en skråning med helning 1:2. NGI Dokumentnr.: 20100652-00-2-1S Dato: 2010-07-26 Side: 5 \ \ Ny fyllingsavslutning, helning 1:2 Eksisterende fylling av stein, jord og grus Eksisterende store steiner i bunnen av skråningen Drenerede masse omfylles større steiner i bunnen, Toppen av massene skal arronderes slik at lavpunktet ikke ligger mot leire i skråningen på motsatt side. Figur 4. Prinsippskisse for forbedring av stabilitet til ffilingen.
Bekken skal ikke lukkes i rør, men gis mulighet til å renne på fyllingen ved at lavpunktet i ravinen blir liggende på fylling av steinmasser. En unngår da både vedlikehold og å dimensjonere lukkingen. Bekken er sannsynligvis tørr i deler av året og vil sannsynligvis i stor grad gå inne i fyllingen. De drenerende massene som legges ut vil føre til at poretrykksoppbygging i sidemassene begrenses. For å få god kvalitet på arbeidet, kan en gå ned i ravinen ved å fylle seg vei fra plassen bak huset og ned øverst i ravinen fra sørsiden. Utføres anleggsveien med knuste steinmasser tjener dette som drenerede masser som vist i figur 3. Steinmassen isoleres med duk eller grus hvis det brukes blandede masser mot drenslaget. Fyllingen avsluttes mot nord med steinmasser med helning 1:4 langs bekken Fyllingen lengst bak på figur 1 foreslås slaket ut til helning 1:2. Også her skal det være drensstreng i bunnen før videre utfylling eller neddosing av terrenget. Det nye rorutløpet øverst i ravinen bør forsynes med pukk lagt på duk som ei erosjonssikret renne ned skråningen. Alternativet er å forlenge rørutløpet til bunnen av ravinen. Masse som graves ut eller tilkjøres skal heller ikke mellomlagres mot kanten av skråningen. r-l-3 iffirdi INIG1 Dokumentnr.: 20100652-00-2-TN Dato: 2010-07-26 Side: 6 6 Konklusjon Tiltaket vil ved utbedring av skråningsfoten ha en klar forbedring av stabiliteten i skråningen nedenfor garasjen. Dersom masse ikke lagres på kanten av fyllingen, er det lite sannsynlig at anleggsvirksomhet i seg selv øker skredfaren. Med forbedret stabilitet er krav i NVEs retningslinjer overholdt. Delvis gjenfylling av øvre del av ravinen og utslaking av fyllingsskråninger fra toppen av ravinen sammen med håndtering av bekk og drensvann slik beskrevet i teksten, vil ha en positiv effekt på stabiliteten av bolighuset og områdestabiliteten i faresonen. Vi anbefaler at også dette tiltaket utføres.
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/446 Arkivkode: REG391 Saksbehandler: Hans Erik Tysdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 69/10 Utvalg for teknikk og utvikling 30.09.2010 Eierforhold fellesområder i Østmarkskollen. Dokumenter som er vedlagt: - Søknad om dispensasjon fra 18, 19 og 20 i reguleringsbestemmelsene for Østmarkskollen fra Block Watne AS av 14/5-10. - Forslag til tinglysningserklæring. - Kart over fellesområdene. RÅDMANNENS INNSTILLING: Jfr. 19-2 i Plan- og bygningsloven avslås søknad om dispensasjon fra 18, 19, og 20 i reguleringsbestemmelsene for REG.391 Østmarkskollen. Det anses ikke å være en kommunal oppgave å eie arealer regulert som private fellesarealer. SAKSUTREDNING: Sammendrag Søknad om dispensasjon fra 18, 19, og 20 i reguleringsbestemmelsene for REG.391 Østmarkskollen avslås da det ikke anses å være en kommunal oppgave å eie arealer regulert som private fellesarealer. Bakgrunn Reguleringsplan REG.391 Østmarkskollen ble vedtatt av kommunestyret i sak 0083/01 i møte den 10/12-01. I kapittel VI. Fellesområder ble det fastlagt i 18, 19 og 20 at spesifiserte områder skal være felles private veier, annet fellesareal for flere eiendommer, samt felles lekeplasser. Fellesområdene er regulert til å være i privat eie. Saksopplysninger Block Watne AS søker dispensasjon fra 18, 19, og 20 i reguleringsbestemmelsene for REG.391 Østmarkskollen. Det arbeides med opprettelse av velforeninger i Østmarkskollen/Idrettsveien som skal drifte felles stikkveier og fellesområder. I denne forbindelse ønsker Block Watne AS at Enebakk kommune skal overta hjemmelen som grunneier for områdene. Block Watne AS ønsker at den enkelte eiendomsbesitter gjennom en felles velforening fortsatt skal stå ansvarlig for drift og vedlikehold av alle fellesområder, samt felles private veier.
Vurderinger og begrunnelse 1. De omsøkte arealer er regulert til å være private fellesområder: felles private veier, annet fellesareal for flere eiendommer, samt felles lekeplass. Disse reguleringsformålene brukes der arealene skal være eksklusivt eid og brukt av de tilliggende eiendommer. Allmennheten vil således ikke ha adgang eller rett til å bruke regulerte fellesområder. Fellesområdene utskilles som regel som egne gbnr., og skal være varig tilknyttet til de eiendommene som arealene skal være felles for. Slike arealer skal være privat, og ikke offentlig eid. 2. Dersom kommunen ønsket å eie og drifte arealene ville disse vært regulert til offentlige friområder. At kommunen skal eie et privat fellesområde, mens det fortsatt skal driftes av private, er en unaturlig sammenblanding. Dette er ikke ihht. Miljøverndepartementets veileder. 3. Eiendomsenheten i kommunen fremhever at det vil kunne gi presedensvirkning dersom kommunen overtar eierskapet for disse fellesarealene. Velforeningene bør være egne juridiske personer som også kan ha et eieransvar for arealene. Dersom velforeningene skal ha ansvar for drift og vedlikehold av arealene, bør de også ha eieransvaret. Det anses ikke å være en kommunal oppgave å eie disse arealene. 4. Kommunalteknisk enhet i kommunen anbefaler ikke et slikt samarbeid som Block Watne AS skisserer. Selv om drift og vedlikehold i utgangspunktet skal være et privat ansvar vil kommunen raskt kunne bli stilt til ansvar som grunneier uavhengig av inngåtte avtaler. Personlig ønsker, og gjerne urealistiske økonomiske rammer vil kunne gi dårlig vedlikehold av veinettet. Kommunen vil da kunne komme i den situasjon at beboerne krever at kommunen skal ta drift og vedlikehold på det arealet som tross alt kommunen eier. Når det vises til dårlige resultater og vanskjøtting av fellesarealer, kan grunneier komme i ansvar og krav til initiativ til utbedringer vil komme raskt. 5. Reguleringsplanens intensjoner følges. Grunneierhjemmelen for de regulerte private fellesområdene tas ikke over av kommunen.
VtV BIock Watne Postadresse: Nygårdsveien 20 c - 1400 SKI Besøksadresse: Nygårdsveien 20 c 1400 SKI Telefon 64 85 67 00 - Telefax 64 85 67 01 Enebakk kommune Postboks 44 1912 Enebakk Att: Thorleif Sjølie Vår ref: Dag Cederstrøm Deres ref: Thorleif Sjølie Dato: 14.05.10 Søknad om dispensasjon fra 18, 19 og 20 i reguleringsbestemmelsene for Østmarkskollen vedrørende eierforhold til fellesområder. Det søkes om dispensasjon fra planbestemmelsenes kapittel: VI. FELLESOMRÅDER. I forbindelse med opprettelsen av velforeninger på østmarkskollen/ Idrettsveien som blant annet skal drifte felles stikkveier og fellesområder, er det hensiktsmessig at kommunen overtar hjemmelen til fellesarealene på østmarkskollen som i dag har Gnr/Bnr 96/13, navngitt i reguleringskartet som følger: Stikkveier: VEI 8, VEI 9, VEI 10, VEI 11, VEI 12, VEI 13, VEI 14 og VEI 15 Friområder:FD1, FD2, FD3, FD4, FD5, FD6, FD7 og OF1 Lekeplasser: FL3, FL4, FL5, FL6 Se vedlagt kart hvor alle områdene er markert. Kommunen bør ha hjemmelen til fellesområdene da dette medfører en ryddigere eiendomsstruktur og færre delinger av eiendommer. Fellesområdene henger i dag sammen som en enhet med kun ett gårds og bruksnummer. I motsatt fall vil fellesområdene måtte deles opp i flere områder med ulike matrikkelnummer der kun gitte boligeiendommer vil ha eiendomsrett over de enkelte veier og lekeplasser. Ved at kommunen innehar hjemmelen til fellesområdene vil dette sikre formålet i reguleringsbestemmelsene. I tillegg til ovenstående anser vi dette til å være en særlig grunn til å søke dispensasjon. Det skal fortsatt være den enkelte eiendomsbesitter som gjennom en felles velforening(er) skal stå ansvarlig for drift og vedlikehold av alle fellesområder, herunder felles private veier i henhold til plankartet. Block Watne AS har allerede tinglyst og kontraktsfestet med våre kunder at kommunen overtar hjemmelen til fellesområdene, mens hver enkelt eiendomsbesitter skal drifte og vedlikeholde områdene. Dette i hht. tidligere dialog med kommunen. Kopi av tinglyst erklæring følger. Hovedkontor: Munkedamsveien 45, Postboks 1817 Vika, 0123 Oslo. Telefon: 23 24 60 00, Telefaks: 23 24 60 01 Foretaksregisteret NO 968 757 954 MVA Bankkontonr. 6350.05.00370
Vi søker på bakgrunn av dette om en dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 18, 19 og 20 om at fellesområdene skal eies av eiendommene med like andeler til at kommunen overtar hjemmelen. Med vennlig hilsen for Block Watne avd Follo Dag Cederstrøm Prosjektleder Vedlegg: Kart med skisserte områder som ønskes overtatt av Enebakk kommune Kopi av tinglyst erklæring Hovedkontor: Munkedamsveien 45 Postboks 1817 Vika, 0123 Oslo. Telefon: 23 24 60 00, Telefax: 23 24 60 01 Foretaksregisteret NO 968 757 954 MVA Bankkontonr. 6350.05.00370 Side 2 av 2
,,, \, - \ / // ^, ^J yi ^ ^^' J \^ (j/^\ C \ \J ^ `\ /\\ ^\ j ^ /- /^ \ \\ \ \ / ^ / 'n / J\ / J\1, / ^ \. \ ^ ^ '\ ^)^ ;; \ \ /\ - _ - ^ \^ \ AK: I ^ ^ -- ^ L-^ ----, \ \2 ^ / ^ / / \\ ^ / \, / \\ ^\ / /", / /\ ^\ \\ ^ g 1 \ ^ ^ / \^ > /\ \ \ I 1 \/ / \ / \\ \ / / ^^ ^ / / \ I" \ / \ \ \ / / \ / ^ / ^ s \ \\/ \ \ / \ ^ \ \ / \ / / / \ \ / / \/ / \ ^\!\ \ \ / i / \\ \ / ^\ \ / /, 1\ V ^ ^ \, \ \\ \ \I /-,_ /-,_ / \ \/ \/ ^^ ^\ ^ ^\ \v / <I / \ \ \ ^^;j / Ih / \ \ \ \/ \ \/ // \ \\ \ ^ \ NN \ \ \ \ \ \ ^ ; I ^ / -- --/ - ^ ^ -- - -- - / ---- - -- / 1 615900 ^ - 616000 616100 A TFGNETAV E.SZ 10.05.10 Ra4. BEaØØSE Ø. DATO TFSAN9MV9t BLOCK WATNE AS FNL 1:1 DATD 10.05.10 v vi 9~ IDRETTSVEIEN ^rrdse^na:ø B,W.P. TEGILTrFF GMIBNR FELLESOMRÅDER FSINRØLSiT: IAb1vFe: I6Xi5AB4f: RM.lSECf TØ.FR ^ DAG CEDESiU 4406 SITPLAN 001 ^'^,' ^^^^^,^^,^^^.^ ARQf&T : BØWATNBØOS]EKTBRING P81817VIKA 0123OSLO ^ B.^ l_m^1lyjlj^9 BLWKWATIJEAS. TLF.2324G000 FAX23246001 ØING94 MÅ HVERKEN FELT ELLER DELVIS KOPIERES ELLER BENYTTES UTEN TLLATELSE FRA BLOCK WATNE AS.
ERKLÆRING VEDRØRENDE FELLES VEIER LEKEPLASSER OG FELLESOMRÅDER Den som til enhver tid er eier av eiendommene gnr 96 bnr 13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23, 24,28,29,30,31,32,33,34,35,36,37,38,39,40,41,42,43, samt alle enheter som senere skilles ut fra gnr 96, bnr 13 i Enebakk kommune har pliktig medlemskap i velforening som skal forestå drift og vedlikehold av felles veier, felleslekeplasser og fellesområder innenfor arealet markert med rød skravering på utsnitt av reguleringskart tilhørende reguleringsplan for "Østmarkskollen" gnr/brir 96/2,6 med flere Enebakk kommune vedtatt 10.12.2001. Utsnitt av reguleringsplanens kart for ovennevnte område er vedlagt som bilag 1. De økonomiske forpliktelsene for drift og vedlikehold for områder nevnt i avsnittet ovenfor skal fordeles forholdsmessig ut i fra antall boenheter, på områdene D2, D3, 1)4, D5, D6, D7, D8, D9, D10, D11, D12, D13, D14, D15, D16, El, E2, samt de boenheter på Dl (96/26 og 27) som far utkjøring til Vei 8, og de boenheter på område C som far utkjøring til Vei 9. Se kart bilag 1. Den som til enhver tid er eier av eiendommene gar 96 bnr 13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23, 24,28,29,30,31,32,33,34,35,36,37,38,39,40,41,42,43;Samt alle enheter som senere skilles ut fra gnr 96, bnr 13 i Enebakk kommune har pliktig medlemskap i velforening som skal forestå drift og vedlikehold av fellesområder markert FL8 og FL9 på utsnitt av reguleringskart tilhørende reguleringsplan for "Østmarkskollen" gnr/bnr 96/2,6 med flere Enebakk kommune vedtatt 10.12.2001. Utsnitt av reguleringsplanens kart for ovennevnte område er vedlagt som bilag 1. Denne erklæring skal tinglyses på gnr 96 bnr 13, 14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,28,29,30, 31,32,33,34,35,36,37,38,39,40,41,42,43, samt alle enheter som senere skilles ut fra gnr 96, bnr 13 i Enebakk kommune. Sted: Dato- May Lise Østvåg. (Hjemmelshaver)
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/517 Arkivkode: 7/80 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 70/10 Utvalg for teknikk og utvikling 30.09.2010 Tilkobling til offentlig avløpsnett - Østbyveien/Kjensliveien Dokumenter som er vedlagt: TEM-sak 23/08: Omdisponering fra tilleggstomt til selvstendig boligtomt, dispensasjon, 7/80 RÅDMANNENS INNSTILLING: Eksisterende boliger i området kreves tilknyttet avløpsnettet som skal legges i Østbyveien der dette kan gjøres uten for store kostnader. Frist for tilknytning settes til 31.12.2011. SAKSUTREDNING: Sammendrag Eiendommen 7/80 i Østbyveien ble i 2008 (TEM- sak 23/08) omdisponert fra tilleggstomt til selvstendig boligtomt. Dette har utløst krav om opparbeidelse av kommunaltekniske anlegg; heriblant avløpsnett. Det innstilles på at de eksisterende boligene i området kreves tilkoblet avløpsnettet der dette kan gjøres uten for store kostnader. Bakgrunn Eiendommen 7/80 i Østbyveien ble i 2008 (TEM- sak 23/08) omdisponert fra tilleggstomt til selvstendig boligtomt. Dette har utløst krav om opparbeidelse av kommunaltekniske anlegg; heriblant avløpsnett. Fremføring av avløpsnett gjør det mulig å knytte eksisterende boliger/hytter i området til avløpsnettet og sanere eldre, private avløpsanlegg. Saksopplysninger Det er en forutsetning at ved bebyggelse av boligtomt skal gjeldende reguleringsplan følges. Reguleringsplanen for området (Lille Haug og Flateby III) krever opparbeidelse av kommunaltekniske anlegg (vei og tilkobling til kommunalt avløp). Eier har søkt om dispensasjon fra kravet om opparbeidelse av vei. Dette ble avslått i TEM-sak 23/08. Det er ikke søkt om dispensasjon fra kravet om tilkobling til offentlig avløpsnett. Eier planlegger å legge avløpsledning til eiendommen i privat regi. Kommunalt avløpsnett er i dag fremført til ca 50 meter unna den aktuelle eiendommen. Det er i dag seks eksisterende boliger i området som kan knyttes til den planlagte avløpsledningen. Disse har private avløpsanlegg. Avløpsanleggene er av eldre type (slamavskiller med avløp til terreng eller vassdrag) som renser ca 10-30 % av forurensningene. Når det skal fremføres avløpsnett vil det være mulig å få koblet disse enhetene på nettet. Dermed vil man kunne sanere de private avløpsanleggene, noe som vil gi en miljøgevinst. Kommunen kan pålegge tilkobling til avløpsnett. Det har i den forbindelse
ingen betydning om avløpsnettet er privat eller lagt i kommunal regi. Et resultat av at kommunen pålegger tilkobling er at kostnadene forbundet med fremføring av avløpsnett kan fordeles på flere enheter. En annen faktor er at Haugdammen som mottar avløpsvann fra de aktuelle enhetene er planlagt reetablert. Dette er en ytterligere begrunnelse for å pålegge tilkobling til avløpsnettet. Det er også fire hytter i samme område. Disse har i dag ikke utslippstillatelse og kan derfor ikke ha innlagt vann. Dersom avløpsledning legges i området vil det være mulighet for disse å knytte seg til og legge inn vann. Det er ikke anledning til å pålegge hytter tilkobling til avløpsnett. Fremføring av avløpsnettet planlegges å skje i privat regi. Det forutsettes at de berørte eierne danner en gruppe som kan jobbe med dette. Kommunen har per i dag ikke kapasitet til å stå for fremføringen. Det vil være nødvendig å pumpe avløpsvannet opp til det eksisterende nettet. Dette medfører større kostnader på grunn av at en pumpe på etableres, men likevel ikke så store at det er urimelig å kreve de eksisterende boligene tilknyttet. Det planlegges ikke å overta det aktuelle nettet og pumpestasjonen for kommunal drift og vedlikehold. Dersom kommunen skulle overta dette ville kostnaden bli langt høyere fordi kommunen krever en langt høyere standard på pumpen (tørroppstilt pumpe med pumpehus) enn hva som er tilfelle dersom private skal drifte den. Dette innebærer at de berørte selv må stå for oppfølging av nett og pumpestasjon. Det anbefales at det dannes et andelslag for å ivareta ansvaret for dette. Vurderinger og begrunnelse Tilkobling av de eksisterende seks boligene til avløpsnettet vil gi en miljøgevinst siden det medfører sanering av private avløpsanlegg av eldre type. Dette er spesielt viktig siden resipienten er Haugdammen som er planlagt reetablert. Boligene bør derfor kreves tilkoblet. Arbeidet bør kunne ferdigstilles i løpet av neste år. Frist for tilkobling foreslås derfor satt til 31.12.2011.
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/484 Arkivkode: 391 Saksbehandler: Hans Erik Tysdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 71/10 Utvalg for teknikk og utvikling 30.09.2010 Mindre vesentlig reguleringsendring - Østmarkskollen Dokumenter som er vedlagt: - Oversendelsesbrev fra SWECO av 30/6-10. - Utsnitt av reguleringskart fra SWECO. - Utsnitt av reguleringskart, kommunens forslag. - Uttalelse fra Statens vegvesen av 24/6-10. - Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune av 30/6-10. - Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 1/7-10. RÅDMANNENS INNSTILLING: Jfr. 12-14 i plan- og bygningsloven vedtas følgende mindre vesentlige reguleringsendring i Østmarkskollen: Et 4 meters bredt areal på østsiden av gbnr. 93/83 omreguleres fra fellesareal til boligformål, resterende del av 4 meters beltet nord for gbnr. 93/83 omreguleres fra boligformål til fellesareal ihht. kommunens kartvedlegg. SAKSUTREDNING: Sammendrag Den foreslåtte endringen anses å være en justering av grensene mellom to formål, og har den samme intensjon som det opprinnelige vedtaket av reguleringsplan L12.391 Østmarkskollen. Bakgrunn Reguleringsplanen for Østmarkskollen ble vedtatt den 10/12-01. I vedtaket for reguleringssaken ble det jfr. pkt. 18 under vurderinger til sluttbehandlingen bestemt følgende: Tomtegrensene rundt 93/83 måles opp med et tillegg i nord på 4 meter ihht. delingssøknad fra 93/397, og gis samme arealdisponering som I3 (flateplan bolig). Ved senere tomtedeling ble dette imidlertid ikke fulgt opp, og deler av 4 meters beltet ble innlemmet i gbnr. 93/433. Resten av arealet ligger fortsatt til gbnr. 93/4. Saksopplysninger Siden gbnr. 93/83 ikke har fått det arealet som ble vedtatt i reguleringssaken i 2001 er det nå fremmet et forslag om en mindre vesentlig reguleringsendring om at gbnr. 93/83s østre grense skal justeres østover. Dette for at reguleringsvedtakets intensjon skal oppfylles. Det har kommet inn 3 uttalelser til forslaget om en mindre vesentlig reguleringsendring.
Høringspart Uttalelse Kommunens vurdering Statens vegvesen, SVA har ingen merknader da Tas til orientering. av 24/6-10. ingen riks- eller fylkesveier Akershus Fylkeskommune, av 30/6-10. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, av 1/7-10. inngår i planområdet. Fylkeskommunen mener saken er dårlig opplyst, og er tvilende til om en endring fra annet fellesareal til byggeområde for frittliggende boliger kan behandles som en mindre vesentlig reguleringsendring. Men det vises også til at det er vanskelig å vurdere da oversendelsen ikke konkret viser hva endringen består i. Viser til Miljøverndepartementets veileder til ny plandel: Endring av arealformål vil ikke være en mindre endring. En justering av grenser mellom to formål vil likevel anses som en mindre vesentlig endring. Viser videre til at dersom det foreligger innvendinger til endringene fra berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som mindre. Da vil saken måtte behandles som en vanlig reguleringsendring. Konkluderer med at de foreslåtte endringer eventuelt behandles som vesentlig reguleringsendring. Saken må opplyses bedre, og oppstart av planarbeidet må varsles i samsvar med planog bygningslovens 12-8. Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget. Kommunen kan si seg enig i at oversendelsen fra forslagstiller til berørte regionale myndigheter ikke var omfattende. Akershus Fylkeskommunes noe kritiske uttalelse må ses i sammenheng med varslingen. Saksfremstillingen søker å utdype bakgrunnen for søknaden om en mindre vesentlig reguleringsendring. Reguleringsvedtaket for Østmarkskollen har samme intensjon som dette forslaget, dette var dog på nordsiden av gbnr. 93/83. Ved å omregulere noe av beltet på nordsiden fra bolig til fellesareal bør man kunne se på endringen som en grensejustering mellom to formål. Kommunen anser å kreve full planbehandling for denne endringen vil være å skyte spurv med kanon. Ingen naboer eller andre regionale myndigheter er kritiske til forslaget. Tas til orientering. Vurderinger og begrunnelse 1. Siden reguleringsvedtaket ikke ble fulgt opp ved senere tomtedeling har ikke gbnr. 93/83 fått det arealet som reguleringsplanen hadde intensjoner om.
2. Ihht. Miljøverndepartementets veileder til plandelen av plan- og bygningsloven kan ikke endring av arealformål behandles som en mindre vesentlig reguleringsendring. En justering av grensene mellom to formål kan likevel i de fleste tilfeller anses som en mindre vesentlig endring. 3. Noe av det opprinnelig vedtatte 4 meters belte i nord avsatt til boligformål er tatt i bruk av gbnr. 93/433. Resten ligger som et restareal/ friareal tilhørende gbnr. 93/4 eid av tiltakshaver Bråten skog. FH6 som fellesareal er også eid av Bråten skog. 4. For å oppfylle reguleringsplanens opprinnelige vedtak, og samtidig være innenfor plan- og bygningslovens krav til at mindre vesentlige reguleringsendringer kun kan være justering av formålsgrenser foreslås det at resterende del av 4 meters beltet i nord omreguleres fra boligformål til fellesareal mot at det reguleres et 4 meters belte på østsiden av gbnr. 93/83 fra fellesareal til boligformål. Fellesarealet blir dermed ikke vesentlig redusert, og lovens intensjon er oppfylt. 5. Akershus Fylkeskommunes innvendinger til behandling som mindre vesentlig endring anses som imøtekommet. Kommunen er imidlertid enig i at saken burde vært noe bedre opplyst fra forslagstiller før saken ble oversendt regionale myndigheter.
SWECO Enebakk kommune Planavdelingen Prestegårdsveien 4 1912 Enebakk Deres ref.: Hans Erik Tysdal Vår ref.: Frank Lauritzen Dato: 30.06.2010 Østmarkskollen - Mindre vesentlig reguleringsendring Forslag til mindre vesentlig reguleringsendring gnr. 93, bnr. 4, Østmarkskollen På vegne av Bråthen Skog AS, oversendes 2 fargekopier samt 1 sort/hvit kopi av forslag til mindre vesentlig reguleringsendring på reguleringsplanen L 12.391 for Østmarkskollen. Endringen består i at det søkes om at mindre del av annet fellesareal FH6 omreguleres til boligformål for frittliggende bebyggelse og tillegges eiendommen 93/83. Det er utsendt nabovarsler som rekommanderte sendinger, gjenpart og kvitteringer vedlegges denne søknaden. Det har til oss ikke innkommet merknader av noe slag fra de som er varslet. Det er også sendt brev til øvrige instanser i henhold til liste fra Enebakk kommune. Kopi av brevene vedlegges. Det er kun mottatt svar fra Statens vegvesen som ikke har anmerkninger til foreslått endring. Vi hører gjerne fra Dem så snart som mulig, og står gjerne til tjeneste dersom flere opplysninger ønskes. Med hilsen Sweco Norge AS Frank Lauritzen Avdelingsleder Vedlegg: 2 fargekopier og 1 svart/hvit kopi av planendring i M=1:1000 Sweco Norge Jernbaneveien 5-7, 1400 Ski Telefon 64 91 45 50 Telefaks 64 91 45 51 Frank Lauritzen Telefon 64 91 45 54 Mobil 92 46 30 04 frank.lauritzen@sweco.no Sweco Norge AS Org.nr NO-967 032 271 MVA Et selskap i Sweco konsernet www.sweco.no Oppdrag 857820; FRL p. \221 \857820 egil thoresen \03 korrespondanse\brev ut\857820-012.doc 1(2)
SWECO Gjenpart og kvittering for nabovarsler Kopi av brev til berørte instanser i henhold til liste fra Enebakk kommune. Kopi m/vedlegg: Bråthen Skog AS Egil Thoresen 30.06.2010 Østmarkskollen - Mindre vesentlig reguleringsendring 2 (2) Oppdrag 857820; FRL p:\221\857820 egil thoresen \ 03 korrespondanse \brev ut\857820-012.doc
Statens vegvesen Sweco Norge AS Jernbaneveien 5-7 1400 SKI Behandlende enhet: Region øst Saksbehandler/innvalgsnr: Karin Andersen - 24058362 Vår referanse: 2010/125024-002 Deres referanse: Frank Lauritzen Vår dato: 24.06.2010 Uttalelse til varsel om mindre vesentlig reguleringsendring på østmarkskollen i Ytre Enebakk. Vi viser til Deres brev datert 15.06.2010 med varsel om mindre vesentlig reguleringsendring på Østmarkskollen. Reguleringsendringen består i at det søkes om en mindre endring fra annet fellesareal til byggeområder for frittliggende boliger. Statens vegvesen har ingen merknader til det varslede planarbeidet. Ingen riks- eller fylkesveger inngår i planområdet. Avdeling Akershus, Planseksjonen Med hilsen Marit Ulveseth Seksjonsleder Karin Andersen Kopi: Enebakk kommune, Teknisk avdeling, Prestegårdsveien 4, 1912 Enebakk Postadresse Telefon: 815 22 000 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 61 25 74 80 Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien 18 2605 Lillehammer Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52
AKERSHUS FYLKESKOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Sweco Norge Jernbaneveien 5-7 1400 SKI Att. Frank Lauritzen Vår saksbehandler Vår dato Einar Midtsund 30.06.2010 Telefon Deres dato 22055623 15.06.2010 Vår referanse (013Pgis ved svar) 2010/8352-2 PLAN L12/ENEBAKK Deres referanse Enebakk kommune - Østmarkskollen i Ytre Enebakk - Varsel om mindre vesentlig reguleringsendring Det vises til oversendelse datert 15.6.2010 av varsel om igangsatt reguleringsarbeid i henhold til plan- og bygningsloven 12-14 Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som fagmyndighet for kulturrninnevern og som regional planmyndighet med basis i fylkesplan, fylkesdelplaner, rikspolitiske retningslinjer for utvalgte innsatsområder samt oppgaver etter friluftsloven. Fylkesrådmannen har følgende merknader til varselet: Dårlig opplyst sak Fylkesrådmannen er opptatt av å kunne komme med gode innspill til plansaker så tidlig som mulig i planprosessen. I den sammenheng er det viktig at oversendte saker er godt opplyst. Av det oversendte materialet fremgår det ikke hva reguleringsendringen konkret gjelder, men i brevet opplyses det at det gjelder endring fra annet fellesareal til byggeområde for frittliggende boliger. Etter fylkesrådmannens vurdering er det meget tvilsomt om en slik endring kan behandles som mindre vesentlig endring etter 12.14. Fylkesrådmannen vil vise til Miljøverndepartementets veileder til plandelen av plan- og bygningsloven der det fremgår at endring av arealformål ikke er en "mindre endring": "Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Vurderingen av hva som er «mindre vesentlig endring» har etter den praksis som er utviklet etter PBL 85 ofte vært for vid. Forutsetningen er at begrepet «mindre endring» skal vurderes snevrere. For eksem el vil endrin av areal ormål ikke være en «mindre» endring. En justering av grensene mellom to formål kan likevel i de fleste tilfeller anses som en mindre vesentlig endring. Mer bagatellmessige endringer kan delegeres til administrasjonen." Av veilederen fremgår det videre: "Saken skal forelegges berørte myndigheter før det treffes slikt vedtak, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Hensikten er at for å avklare om en endring kan regnes som «mindre», skal de myndigheter som er berørt og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av endringene, ha hatt anledning til å uttale seg. Dersom det oreli er innvendin er til endrin ene a de berørte m ndi heter eller rivate vil ikke endrin ene kunne anses som «mindre». Da vil saken måtte behandles som vanli re lerin sendrin." Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 Sentrum Schweigaardsgate 4,0185 (+47) 22055000 NO958381492 MVA 0107 Osio E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift postmottak@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) 22055055 NO 874587222
Fylkesrådmannen vil på denne bakgrunn anbefale at de foreslåtte endringene eventuelt behandles som vesentlig reguleringsendring og at oppstart varsles i samsvar med plan- og bygningsloven 12-8. Konklusjon Fylkesrådmannen vil anbefale at de foreslåtte endringene eventuelt behandles som vesentlig reguleringsendring. Saken må opplyses bedre, og oppstart av planarbeidet må varsles i samsvar med plan- og bygningsloven 12-8. Med ennlig hif en Einar Midtsund seniorrådgiver plan og miljø 1-3-1- Anne Traaholt rådgiver arkeologi Kopi: Enebakk kommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus Statens vegvesen, Region øst 2
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Sweco Norge j ernbanevn 5-7 1400 SKI Deres ref.: Deres dato: 15.06.2010 Vår ref.: Saksbehandler: 2010/13353 M-F0 Jostein Meisdalen Dato: 01.07.2010 ENEBAKK KOMMUNE - YTRE ENEBAKK - ØSTMARKSKOLLEN - GBNR 93/32 M.FL - MINDRE VESENTLIG ENDRING AV REGULERINGSPLAN Vi viser til deres oversendelse datert 15.06.2010. Fylkesmannen har ingen merknader til forslaget. Med hilsen Are He&n seksjonssjef Jostein Meisdalen rådgiver Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift. Kopi til: Enebakk kommune Prestegårdsveien 4 1912 Enebakk Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 22 00 35 00 Saksbehandler: Jostein Meisdalen Postboks 8111 Dep Tordenskiolds gt 12 Telefaks: 22 00 36 58 Direkte telefon: 22003708 0032 OSLO Inngang sjøsiden Internett: E-post: postmottak@fmoa.no www.fylkesmannen.no/oslo0 Akershus Org.nummer: NO 974 761 319
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/444 Arkivkode: 212 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 72/10 Utvalg for teknikk og utvikling 30.09.2010 Rapport 2. tertial teknisk avdeling Dokumenter som er vedlagt: Tertialrapport kommunalteknikk, stab/brann Tertialrapport NAB Tertialrapport Eiendom RÅDMANNENS INNSTILLING: Rapport for 2. tertial for Teknisk avdeling samt prosjektgjennomgang tas til orientering. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det forventes følgende årsresultat for avdelingen: Enhet Forventet underskudd (+) /overskudd(-) Kommunalteknikk ekskl. selvkostområdene I balanse Selvkostområdene avløp og renovasjon 1 654 000 Stab/brann - 180 000 Enhet for natur, areal og byggesak I balanse Eiendomsenheten 4 129 000 SUM 5 603 000 Status for avdelingens investeringsprosjekter blir gjennomgått. Bakgrunn I samsvar med årshjulet legges regnskapet ved 2. tertial frem. Saksopplysninger For mer detaljert gjennomgang av enhetenes oppgaveløsing henvises det til vedlagte dokumenter. Kommunalteknikk ekskl. selvkostområdene Enheten er generelt underbemannet og oppgavene blir derfor ofte skadelidende. Det forventes ikke noe avvik fra budsjettet ved årets slutt. Dette skyldes at aktiviteten er tilpasset budsjettet og ikke behovet.
Selvkostområdene Ved selvkostområdene er det et misforhold mellom inntekter og utgifter i budsjettet. Dette vil gi en lavere overføring fra fond på ca 1,65 mill kroner enn budsjettert. Renovasjonsbudsjettet går i overskudd med 1 739 000, mens avløpsbudsjettet går 3 393 000 i underskudd. Det er meldt fra om dette også i rapport for 1. tertial og i månedsrapportene. Oppgavene utføres for øvrig som normalt. Siden området er underlagt selvkostregelverket vil ikke redusert aktivitet eller andre tiltak gi redusert underskudd. Stab og brann Stab forventes å gå tilnærmet i balanse ved årets slutt. Når det gjelder brann forventes området å gå 40 000 i overskudd på grunn av forhold knyttet til overføringene til Nordre Follo Brann IKS. Feiesektoren forventes å gå i overskudd på 150 000. Dette brukes til å dekke indirekte kostnader knyttet til tjenesten som ikke har blitt budsjettert. Til sammen går stab/brann med ca 180 000 i overskudd. Enhet for natur, areal og byggesak Enhet for natur, areal og byggesak forventes å gå i balanse ved årets slutt. Utgiftssiden er i balanse per i dag, mens inntektssiden er høyere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig oppgjør for juridisk bistand og dagbøter knyttet til en tvistesak (ca 600 000). Midlene vil bli brukt til å redusere etterslepet på oppmålings- og delingssaker. Alle saksbehandlingsfrister er holdt. For å få til dette er skjerming av saksbehandlere et viktig tiltak. Denne ordningen vurderes utvidet. Eiendomsenheten Eiendomsenheten opplever problemer på følgende områder: - Drifting av Ignagard sykehjem etter utvidelse - Hjemmehjelpstjenesten etter overflytting fra HOS - Kostnader til strøm på grunn av økt strømpris og økte arealer - Merkostnader drift Enheten opplever i tillegg bemanningssituasjonen som problematisk og har for liten kapasitet både på renholdsområdet, vaktmesterområdet og administrasjonsnivået. Samtidig viser tallene i tertialrapporten at det går mot et stort underskudd på enheten. Aktiviteten må på grunn av dette reduseres til et minimum for å unngå ytterligere overskridelser. Enheten anslår følgende underskudd ved årets slutt: Oversikt over forventede overskridelser for året Beløp Strøm 2 741 000 Dyrere forsikring enn budsjettert 188 000 Merkostnader drift 1 200 000 Sum 4 129 000 Prosjektrapportering Prosj. Tekst Regnskap 2. tertial Budsjett Gjenstående budsjett Prognose avvik / kommentar
Regnskap Gjenstående Prognose avvik / Prosj. Tekst 2. tertial Budsjett budsjett kommentar 6201 Mjærhallen 8 063 943 8 250 000 186 057 Se 2) 225 Kvernstua 13 555 796 19 830 000 6 274 204 Detaljprosjekteringen er avsluttet. 2704/2802 Utvidelse Ytre E. 20 939 971 19 264 254-1 675 717 Se 3) barnehage/midlertidig avd. 2705/2801 Utvidelse Flateby barnehage/midlertidig avd. 11 752 139 11 500 000-252 139 Merkostnader knyttet til midlertidig avdeling. 2901 Rehab. Idrettsbygg EUS 642 000 20 000 000 19 358 000 Se 4) 6300 Nye boliger, PU prosj. 164 866 5 300 000 5 135 134 Prosjektet er ikke startet. 3701 Ignagard sykehjem 42 391 720 54 736 000 12 344 280 Se 5) 6402 Tiltak hovedplan avløp 13 373 443 17 000 000 3 626 557 Se 6) 4706 Avløpsløsning Ytre Enebakk 1 525 943 45 000 000 43 474 057 Se 7) 403 Trafikksikkerhetstiltak 378 253 1 500 000 1 121 748 Se 11) 6401 Trafikksikkerhetstiltak Hauglia 365 412 4 000 000 3 634 588 Se 8) 408 Parkeringsplass Enebakk krk 1 099 445 3 550 000 2 450 555 Se 9) 502 Brannsikkerhet 7 960 979 4 500 000-3 460 979 Avvik dekket av tiltaksmidler fra staten i 2009 4801 Ombygging brannstasj 279 991 200 000-79 991 Prosjektet utgår. Overtas av Nordre Follo Brann. 4902 Reg.plan Flateby BF 4,6,7 96 007 500 000 403 993 Arbeidene er startet opp 4909 Gangvei Skøyen-Stranda 9 580 2 000 000 1 990 420 Se 12) 455 Utbedringer/oppgraderinger kommunale bygg 1 600 028 6 764 000 5 163 972 Avventer vedlikeholdsplanen 3102/4002 Midlertidig helsestasjon 421 218 385 000-36 218 Arbeidene er avsluttet. 2101/4003 Forsterket enhet YES 110 860 3 600 000 3 489 140 Se 10) 2) Mjærhallen (nr 6201) Prosjektet blir ikke avsluttet før rettssak med entreprenør i forbindelse med konkurs er avsluttet. Saken skal opp i tingretten, men er foreløpig utsatt til ut på nyåret. 3) Utvidelse Ytre Enebakk barnehage (nr 2704/2802) Prosjektet er omfattet av samme konkurssak som Mjærhallen. Foreløpige merkostnader til bygging av barnehagen skyldes kostnader ved opprettelse av midlertidig avdeling. Et uthus som er en del av prosjektet er foreløpig ikke oppført. Kostnadene anslås å bli ca kr 90 000 i tillegg til påløpte kostnader. Det må også utføres en del garantiarbeider på bygget, som ikke kan vente til konkurssaken er avgjort. Det er foreløpig uklart hva dette vil koste, og hvor mye som vil bli dekket av kostnadene til garantiarbeider. Forventet avvik ca kr. 1 767 000.
4) Rehabilitering idrettsbygget, Enebakk ungdomsskole (nr 2805/2901) Det er kun utført nødvendige utbedringer i taket i garderoben som følge av funn av asbest ved brannsikkerhetstiltak. Resterende arbeider er satt i bero bl.a. som følge av krav om universell utforming og eventuelt tilbygg i forbindelse med vedtatt kommunedelplan for friluftsliv, idrett og nærmiljø. Planarbeidet er startet opp. 5) Ignagard sykehjem, tilbygg (nr. 3701) Bygget overtatt vinteren 2010, men det gjenstår noen sluttarbeider som er under utførelse. Prosjektet ser ut til å være i balanse. 6) Tiltak hovedplan avløp (nr. 6402 mfl.) Prosjektet som er et samarbeid mellom Enebakk kommune og Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk (KYEV) hadde oppstart januar/februar 2010. Første etappe (Borgveien) ble ferdig i uke 37. KYEV har valgt å utvide sin andel av prosjektet ved å forlenge sin hovedvannledning i Borgveien. Dette prosjektet vil ikke være ferdig før nærmere jul. KYEV sine anleggsarbeider vil påføre Borgveien ekstra anleggstrafikk, og prosjektet har derfor valgt å utsette asfaltering til våren 2011. Det er etablert avtale med entreprenør om dette og de fleste grunneiere er orientert. I henhold til avtale mellom Enebakk kommune og KYEV fordeles kostnadene i prosjektet etter nøkkel. Enebakk kommune faktureres etterskuddsvis. Andre etappe i prosjektet (Oterveien) har oppstart i uke 38. Foreløpig fremdriftsplan tilsier at prosjektet i sin helhet skal være ferdig i mai 2011. 7) Avløpsløsning Ytre Enebakk (nr. 4706) Det er inngått avtale vedrørende byggherrerådgivning med Asplan Viak AS. Det er kunngjort utleggelse av planprogram samt oppstart av detaljregulering. Reguleringsarbeid for anleggstomt og gang-/sykkelvei forventes ferdig juni 2011. Kulturminneregistrering vil foregå våren 2011. Detaljprosjektering av ledningsanlegg, pumpestasjoner og renseanlegg (forutsatt at det blir delte entrepriser) vil bli utført høsten 2011 til våren 2012. Bygging av anleggene vil foregå i perioden 2012-15. 8) Trafikksikkerhetstiltak Hauglia (nr. 6401) Prosjektet er i oppstartsfasen. Anbud er innkommet og kontrakt skal skrives. Arbeidene har ikke startet opp pga manglende hjemmel på areal til parkeringsplass. Avtale om erverv av arealet er under arbeid. Dersom avtaler ikke oppnås vil ekspropriasjon bli iverksatt. 9) Parkeringsplass Enebakk kirke (nr. 408) Prosjektering og grunnundersøkelser er gjennomført. Anbud er kommet på utføringen av selve parkeringsplassen. Det forventes at prosjektet vil avsluttes i balanse. 10) Forsterket enhet Ytre Enebakk skole (nr. 2101/4003) Arbeidene er igangsatt og vil bli ferdigstilt i løpet av oktober 2010. Det forventes at prosjektet vil avsluttes i balanse. 11) Trafikksikkerhetstiltak (nr. 403) Fartshumper med mer i Ødegårdsveien er utført. Videre er utbedring gatelys Bakkeveien utført. 12) Gangvei Skøyen-Stranda (nr. 4909) Grunnerverv ikke startet opp. Avventer fylkesmannens godkjenning av reguleringsplan.
RAPPORT 2. TERTIAL 2010 KOMMUNALTEKNIKK, STAB OG BRANN 1. Ressursinnsats Økonomi, Teknisk avdeling, Kommunalteknikk ekskl. selvkostområdene, Økonomi, Periode 201008 Konto Konto (T) 0 1 3 4 5 010-599 6 7 9 600-999 010-099 - Lønn og sosiale utgifter 100-299 - Utgifter i egenproduksjon 300-399 - Utgifter som erstatter egenprod 400-499 - Overføringer til andre 500-599 - Finansutgifter Regn hiå (1 000 000) Utgift 4 112 600-699 - Salgsinntekter 700-799 - Refusjoner 900-999 - finansinntekter Inntekt -603 Bud hiå (1 000 000) Avvik i kr hiå (1 000 000) Forbr i % hiå Årsbudsjett (1 000 000) Vurdert avvik (1 000 000) Årsprognose (1 000 000) Forbr i % prognose Regn i fjor hiå (1 000 000) 1 649 1 789-141 92,14 2 905 0 2 905 56,76 1 387 2 016 2 208-193 91,28 3 313 0 3 313 60,84 2 238 131 338-207 38,84 507 0 507 25,89 494 302 251 50 120,06 377 0 377 80,04 301 14 40-26 35,20 60 0 60 23,46 42 4 627-515 88,86 7 162 0 7 162 57,41 4 462-193 -629 436 30,70-943 0-943 20,46-491 -397-529 132 75,04-606 0-606 65,50-450 -13-71 58 18,30-606 0-606 2,13 0 3 509-1 228 3 399 625 49,08-2 155 0-2 155 27,97-941 110 103,23 5 007 0 5 007 70,08 3 521 Kommentar: Området består av driftsadministrasjon/samferdsel og kommuneskog. Driftsadministrasjon/samferdsel sin utgiftsside ligger godt an i forhold til periodisert budsjett (63 % av budsjetterte utgifter er brukt opp, mens 67 % av året er passert). Når det gjelder inntekter er disse vesentlig under budsjett, men dette skyldes at store deler av inntektene kommer på sommerhalvåret (drift av badeplasser) og mot slutten av året (500 000 som hentes fra fond). Området forventes å gå i balanse ved årets slutt. Når det gjelder kommuneskogen er 42% av de budsjetterte utgiftene brukt opp. På utgiftssiden ligger man således svært godt an. Når det gjelder inntekter har det kommet inn 22 % av budsjett, men her kommer ofte endel av inntektene sent på året. Området forventes derfor å gå i balanse ved årets slutt. Økonomi, Teknisk avdeling, Teknisk avd, selvkostområdene, Økonomi, Periode 201008 Konto Konto (T) 0 010-099 - Lønn og sosiale utgifter Regn hiå (1 000) Bud hiå (1 000) Avvik i kr hiå (1 000) Forbr i % hiå Årsbudsjett (1 000) Vurdert avvik (1 000) Årsprognose (1 000) Forbr i % prognose Regn i fjor hiå (1 000) 1 799 1 923-125 93,52 3 124 0 3 124 57,57 1 757 Tertialrapportering 1
Konto Konto (T) 1 3 4 5 010-599 6 7 600-999 100-299 - Utgifter i egenproduksjon 300-399 - Utgifter som erstatter egenprod 400-499 - Overføringer til andre 500-599 - Finansutgifter Utgift 600-699 - Salgsinntekter 700-799 - Refusjoner Inntekt Regn hiå (1 000) Bud hiå (1 000) Avvik i kr hiå (1 000) Forbr i % hiå Årsbudsjett (1 000) Vurdert avvik (1 000) Årsprognose (1 000) Forbr i % prognose Regn i fjor hiå (1 000) 6 297 5 237 1 060 120,24 9 593 0 9 593 65,64 6 439 5 922 5 342 580 110,86 8 014 0 8 014 73,90 5 686-1 9-9 -8,46 13 0 13-5,64 14 14 017-11 624 0 0 0 0,00 809 0 809 0,00 0 12 511 1 506 112,04 21 553 0 21 553 65,04 13 895-12 040 416 96,55-26 618 0-26 618 43,67-3 1-4 -397,53 1 0 1-397,53-370 -11 627-12 039 412 96,58-26 617 0-26 617 43,68-10 606-10 977 2 390 472 1 919 506,88-5 064 0-5 064-47,20 2 918 Kommentar: Sektoren består av selvkostområdene avløp og renovasjon. Ved selvkostområdene er det et misforhold mellom inntekter og utgifter i budsjettet. Dette vil gi en lavere overføring fra fond på ca 1,65 mill kroner enn budsjettert. Renovasjonsbudsjettet går i overskudd med 1 739 000, mens avløpsbudsjettet går 3 393 000 i underskudd.. Det gjøres oppmerksom på at selvkostbudsjettet for avløp baserer seg på en estimert rentesats for 2010. Denne kan endre seg i løpet av året; noe som vil gi utslag på selvkostbudsjettet for avløp. Dette innebærer at det kan bli behov for ytterligere endringer i budsjett senere i år. Renovasjonsgebyret ble i 2010 økt med 26 % for å dekke opp den negative saldoen på renovasjonsfondet samt å dekke opp økningen i driftstilskuddet til ROAF på 6 %. På tross av økningen vil området ikke klare å dekke opp hele den negative saldoen på renovasjonsfondet. Fondet hadde et underskudd på 809 000 ved inngangen til 2010. Ved årets slutt vil det kunne settes inn ca kr 650 000 på fondet. Dette innebærer at fondet på slutten av året vil ha en negativ saldo på 150 000. Det må tas opp med revisor om dette kan tillates. Budsjettet for ROAF for 2011 er ikke fastlagt, men det ser ut til å gå mot store økninger i driftstilskudd i årene som kommer, grunnet store investeringer som følge av økt sortering (matavfall, plastinnsamling). Det ser derfor ut som om renovasjonsgebyret vil øke kraftig i årene som kommer. Når det gjelder avløp ser det ut til å gå mot bruk av fond også i år som i 2008 og 2009. Fondet utgjør nå kr 7,4 millioner og tiden er moden for å bruke av dette. Det er ikke tillatt etter selvkostregelverket å ha store fond utover en 5- årsperiode. På grunn av store investeringer i overføringsledning og nytt sentralrenseanlegg vil avløpsgebyret måtte øke med ca 36 % i årene som kommer. Økonomi, Teknisk avdeling, stab og brann, Økonomi, Periode 201008 Konto 0 1 3 4 010-599 Konto (T) 010-099 - Lønn og sosiale utgifter 100-299 - Utgifter i egenproduksjon 300-399 - Utgifter som erstatter egenprod 400-499 - Overføringer til andre Regn hiå (1 000) Bud hiå (1 000) Avvik i kr hiå (1 000) Forbr i % hiå Årsbudsjett (1 000) Vurdert avvik (1 000) Årsprognose (1 000) Forbr i % prognose Regn i fjor hiå (1 000) 475 498-23 95,44 814 0 814 58,35 464 174 73 102 239,84 109 0 109 159,90 56 4 386 2 905 1 481 150,98 5 805 0 5 805 75,56 4 172 33 115-82 28,68 172 0 172 19,12 121 Utgift 5 068 3 590 1 478 141,17 6 900 0 6 900 73,45 4 813 Tertialrapportering 2
Konto 6 7 600-999 Konto (T) 600-699 - Salgsinntekter 700-799 - Refusjoner Regn hiå (1 000) Bud hiå (1 000) Avvik i kr hiå (1 000) Forbr i % hiå Årsbudsjett (1 000) Vurdert avvik (1 000) Årsprognose (1 000) Forbr i % prognose Regn i fjor hiå (1 000) 255-658 913-38,83-658 0-658 -38,83 0-138 -34-103 403,09-34 0-34 403,09-121 Inntekt 118-692 810-17,03-692 0-692 -17,03-121 5 186 2 898 2 288 178,96 6 208 0 6 208 83,54 4 692 Kommentar: Området består av stab og brann. Stab har brukt 70% av rammen, noe som er noe høyere enn den andel av året som er passert (8/12 = 67%). Avviket skyldes blant annet kostnader til annonsering etter kommunalsjef. Området forventes å gå i tilnærmet balanse ved årets slutt. Når det gjelder brann kan området deles inn i feiing og brann/brannberedskap. Feiegebyret ble justert opp i 2010 for å ta høyde for økte kostnader til Nordre Follo Brann for feietjenesten. Det viser seg nå at området tidligere år har blitt feilaktig belastet med mva. Området skal ikke ilegges mva siden det legges til mva på regningen til abonnentene. Det har blitt budsjettert med mva også i 2010. Dermed har utgiftene i 2010 blitt mindre enn budsjettert. På grunn av dette forventes området å gå 150 000 i overskudd. Når det gjelder brann/brannberedskap går overføringene til Nordre Follo Brann etter planen. Området vil også få tilbakeført 100 000 på grunn av for mye innbetalt driftstilskudd i 2009. Men driftstilskuddene til Nordre Follo Brann vil bli 60 000 høyere enn budsjettert. Til sammen utgjør dette 40 000 som området forventes å gå i overskudd med. Til sammen vil sektorene gå ca 180 000 i overskudd. 2. Personalstatus Antall årsverk 31.12.09 Antall årsverk 2. tertial 2010 Vakanser Sykefravær 4 Kommunalteknikk 10 10 0-4 Stab 2 2 0 - Det er ikke utarbeidet noen egen oversikt over sykefravær for kommunalteknikk og stab. 3. Oppgaveløsning/resultatvurdering Brann og stab Oppgavene blir løst på en god måte, men på grunn av begrensede ressurser tar oppgaveløsningen noe lengre tid enn ønsket. Brann- og feiertjenesten løses godt av Nordre Follo Brannvesen. Kommunalteknikk Med de tilgjengelige ressursene utføres oppgavene svært godt. Derimot er enheten generelt underbemannet og oppgavene blir av den grunn ofte skadelidende. Innenfor selvkostområdene er oppgavene gebyrfinansiert. Dette gir en mindre presset situasjon siden inntektene kan tilpasses aktiviteten. På avløps- og renovasjonssektoren er aktiviteten normal; ingen spesielle problemer. 4. Perspektiver for resten av året Stab vil gå omtrent i balanse ved årets slutt. Tertialrapportering 3
Når det gjelder brann vil området få tilbakeført 100 000 på grunn av for mye innbetalt driftstilskudd i 2009. I tillegg vil driftstilskuddene til Nordre Follo Brann bli 60 000 høyere enn budsjettert. Dette innebærer at sektoren vil gå 40 000 i overskudd. På feiesektoren er det budsjettert med mva-kostnader på ca 150 000. Siden området er fritatt for mva (siden faktura til abonnent tillegges mva) vil regnskapet vise et overskudd på ca 150 000 ved årets slutt. Det er likevel rimelig å holde gebyrinntektene på nåværende nivå, fordi sektoren bør være med å betale indirekte kostnader knyttet til å produsere tjenesten. Dette har ikke blitt belastet sektoren til nå. Ved selvkostområdene er det et misforhold mellom inntekter og utgifter i budsjettet. Dette vil gi en lavere overføring fra fond på ca 1,65 mill kroner enn budsjettert. Renovasjonsbudsjettet går i overskudd med 1 739 000, mens avløpsbudsjettet går 3 393 000 i underskudd.. Samferdsel og kommuneskog forventes å gå i balanse ved årets slutt på grunn av at driften er tilpasset budsjettet og ikke etter behovet. Dersom noen tjenester privatiseres på samferdselsområdet må det tilføres tilstrekkelige ressurser. Erfaringer med privatisering av veivedlikeholdsoppgaver på nasjonal basis viser at markedet ikke var egnet for konkurranseutsetting. Dette medførte høyere priser på oppgavene og lavere standard på veiene. Til sammen kommer stab/brann til å gå ca 180 000 i overskudd, mens kommunalteknikk kommer til å gå ca 1 654 000 i underskudd på grunn av feil budsjettering av selvkostområdene. 5. Tiltak for å komme i budsjettmessig balanse Når det gjelder kommunalteknikk skyldes avviket en budsjetteringsfeil; her er det selvkostregnskapet som gjelder. Selvkostregnskapet innebærer at disse områdene ikke skal finansieres av frie inntekter og området skal heller ikke finansiere andre deler av den kommunale virksomheten enn det som kan henføres til tjenesten. Justering av aktiviteten på området vil derfor ikke redusere underskuddet. Tertialrapportering 4
Tertialrapport for 2. tertial 1. Ressursinnsats Konto Konto (T) 0 1 3 4 Enhet for natur, areal og byggesak- 010-599 6 7 8 9 600-999 010-099 - Lønn og sosiale utgifter 100-299 - Utgifter i egenproduksjon 300-399 - Utgifter som erstatter egenprod 400-499 - Overføringer til andre Regn hiå (1 000) Bud hiå (1 000) Avvik i kr hiå (1 000) Forbr i % hiå Årsbudsjett (1 000) Vurdert avvik (1 000) Årsprognose (1 000) Forbr i % prognose Regn i fjor hiå (1 000) 3 715 3 431 283 108,25 5 583 0 5 583 66,53 3 086 576 871-295 66,13 1 347 0 1 347 42,77 611 0 46-46 0,00 115 0 115 0,00 0 170 161 9 105,32 244 0 244 69,55 213 Utgift 4 460 4 510-49 98,91 7 289 0 7 289 61,19 3 909 600-699 - Salgsinntekter 700-799 - Refusjoner 800-899 - Overføringer fra andre 900-999 - finansinntekter -2 407 Inntekt -2 670-1 716-692 140,31-2 597 0-2 597 92,70-1 620-261 -102-159 256,25-119 0-119 219,02-245 -2 0-2 0,00 0 0 0 0,00-5 0 0 0 0,00 0 0 0 0,00-65 -1 818-853 146,90-2 716 0-2 716 98,30-1 935 1 790 2 692-902 66,51 4 573 0 4 573 39,15 1 974 Kommentar: Forklaring til avvik mellom budsjett hittil i år og regnskap hittil i år: Utgiftssiden viser balanse, men er påløpt lisens- og konsulentutgifter i størrelsesorden kr 225 000 som ikke er belastet ennå. Dette skyldes at størrelsen på regningen er påklaget fra vår side. Det har vært større konsulentutgifter enn budsjettert p.g.a. innleie av konsulent ved sykdom. Dette blir i hovedsak dekket av økte refusjoner i inntektsbudsjettet. Lønnsutgiftene er større enn budsjettert. Dette skyldes tre forhold: 1. Bonusutbetaling ved fylte 66 år. Inndekning av denne er ikke innarbeidet i budsjettet. 2. Lønnsutgifter som skal belastes investeringsregnskapet er kjørt i driftsregnskapet. 3. Lønnsutgifter som skulle vært belastet i 2009 er ikke blitt belastet før i 2010.
Lønnsbudsjettet viser allikevel kun en overskridelse på ca kr 300 000 fordi lønn til GISansvarlig først påløper 2. halvår. Inntektene er høyere enn budsjettert. Dette skyldes ekstraordinære inntekter i form av at vi nå har mottatt oppgjør for juridisk bistand og dagsbøter i forbindelse med pålegget om å rive Sverre Smed huset. Disse midlene vil bli brukt til å redusere etterslepet på behandling av oppmålings- og delesaker, slik at vi kan følge opp de tidsfristene som er fastsatt i ny matrikkellov og ny plan- og bygningslov med forskrifter. Det har imidlertid også vært en gledelig utvikling for de ordinære inntektene. Først og fremst grunnet et nytt gebyrregulativ med høyere avgiftssatser, men også iherdig arbeid fra byggesaksbehandlerne, en oppgang i byggevirksomheten og en reduksjon av etterslepet på utsending av regninger på oppmålings- og delesaker, er de ordinære gebyrinntektene omtrent som budsjettert pr. 01.09.2010. Enhet for natur, areal og byggesaksenheten forventes å gå i balanse ved årets slutt. Tiltak Beløp Periode Status Frist Nytt gebyrregulativ 100 000 201004 I arbeid 2010.12.31 Sum 100 000 2. Personalstatus Antall årsverk 31.12.09 Antall årsverk 2. tertial 2010 Vakanser Sykefravær < 16 dg. Sykefravær > 16 dg. Sykefravær i % 1 NAB 10,6 11,5 0 7,75 NAB har hatt en langtidssykmeldt. Sykmeldingen kan delvis relateres til en for stor arbeidsbelastning. Avlastende tiltak er satt inn med tilskudd fra NAV. Det er også foretatt tilpasninger på vedkommendes arbeidsplass. Vedkommende har gradvis gått tilbake til full stilling. Tiltakene som er gjennomført synes vellykket. Korttidsfraværet er lite. 3. Oppgaveløsning/resultatvurdering Nedenfor er vedtatte mål skrevet som kulepunkter. Måloppnåelsen er kommentert under hvert kulepunkt. Et åpent, tilgjengelig og serviceinnstilt kontor for brukerne. NAB har tradisjonelt vært åpent for publikum i hele arbeidstiden når saksbehandlere er til stede. P.g.a. stort arbeidspress på de ansatte m.h.t. å få behandlet saker innen fastsatte tidsfrister er det nødvendig å skjerme enkelte saksbehandlere for direkte publikumshenvendelser noe i perioder. Enheten har imidlertid fortsatt en svært god tilgjengelighet for publikum. Servicetorget er lært opp slik at de kan avlaste enheten. En effektiv og ubyråkratisk saksbehandling med kortest mulig saksbehandlings- og ekspedisjonstid.
Effektiviteten på saksbehandlerleddet er på et godt nivå, med gode medarbeidere, bra arbeidsforhold og tilfredsstillende arbeidsverktøy. Alle saksbehandlingsfrister er holdt. Nyansettelser og en lengre sykdomsperiode har gitt en del utfordringer, men disse er løst innenfor ovennevnte ramme med bl.a. engasjement av ekstern konsulent og intern rokkering av arbeidsoppgaver. Utnytte statlige tilskuddsordninger for å skape et bedre tjenestetilbud og en bedre forvaltning i Enebakk. Det er søkt om og mottatt statlige tilskudd til registrering av biologisk mangfold. Registreringen er under gjennomføring. Bidra til en utvikling av kommunen innenfor fastlagte mål i kommuneplanen. Innsendte byggesøknader/-meldinger er blitt behandlet på grunnlag av gjeldende kommuneplan med bestemmelser. Det har nå lykkes å rydde alle innsigelser til kommuneplanen, første gang vedtatt av kommunestyret i 2007, av veien. Planen, slik den sist ble vedtatt av kommunestyret i juni 2009, ble godkjent av Miljøverndepartementet i mars 2010. Gjennomføre tiltak i tråd med vedtatt trafikksikkerhetsplan Gang-/sykkelvei fra Skøyen til Stranden skole er endelig vedtatt av kommunestyret, men arbeidet med realisering av denne har ikke kunnet starte opp p.g.a. at noen berørte har påklaget planvedtaket til Fylkesmannen. Miljø og friluftshensyn skal ivaretas i tettstedsutviklingen. Hensynene er vektlagt i behandlingen av reguleringsplaner og dispensasjonssaker. Gjennomføre tilsyn for å sikre at tiltak etter plan- og bygningslov utføres i tråd med loven. Kommunestyret har vedtatt en avtale om videreføring av Follo byggetilsyn. I avtalen ligger en oppjustering til 2 ansatte i byggetilsynet. Dette vil bli gjort med en budsjettmessig virkning fra 2011. Dette sikrer et tilfredsstillende faglig tilsyn i Enebakk i henhold til kravene i den nye bygningsdelen i plan- og bygningsloven. Bringe kommunens digitale kartverk med tilhørende grunnlagsdata opp på et tilfredsstillende nivå tilgjengelig for innbyggerne. Digitalisere av eksisterende reguleringsplaner og utarbeiding av digitalt planregister med dispensasjoner og endringer, dersom det bevilges midler til dette Kommunen har en stor oppgave foran seg for å oppnå dette. Det er et stort etterslep på registrering av bygningsdata og matrikkeldata. I tillegg kommer digitalisering av reguleringsplaner og innlegging av andre, nye kartlag. GIS-stillingen som er opprettet fra 01.07. i år gjør det mulig å ta fatt på disse oppgavene. Redusere etterslepet på behandling av delesaker og oppmåling. Etterslepet har ikke blitt redusert foreløpig i 2010. Ansettelse i GIS-stillingen vil imidlertid også kunne frigjøre noe arbeidskraft innenfor arbeid med dele- og oppmålingssaker som vil bidra til å kunne redusere etterslepet her. Sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, et bredt spekter av næringsutvikling samt ivareta miljøverdier og verdifulle kulturlandskap.
Målet har vært fulgt opp innenfor de ressurser som har vært tilgjengelig. Kommunen har for tiden ikke kapasitet til å følge opp næringsutviklingsdelen. Dog er avholdt et informasjonsmøte om økologisk jordbruk. Gi informasjon om og bidra til at kommunens landbruksforetak kan få del i økonomiske støtteordninger for investeringer og drift innen jord- og skogbruk. Produksjonstilskudd i jordbruket er fordelt. Tilskudd til SMIL og nærings- og miljøtiltak i skogbruket er kunngjort, og vil bli fordelt med det føreste. Det er drevet noe oppsøkende virksomhet i f.t. SMIL-midlene. Bidra til å videreføre tiltak som reduserer forurensning i vassdrag for å oppnå vannkvalitet i samsvar med Vanndirektivets mål. Kommunen deltar aktivt i MORSA-samarbeidet. Bidra til utvikling av miljøplaner på gardsbrukene i kommunen. Det har ikke vært arbeidet aktivt med dette i 1. tertial. Bidra til å legge forholdene til rette for et aktivt friluftsliv for alle ved fysisk planlegging og opparbeiding. Dette gjøres gjennom å utvikle nye friluftslivsprosjekter og videreutvikle eksisterende anlegg innenfor reelle økonomiske rammer. Følge opp Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Enebakk kommune 2009-2020. Tilskudd til preparering av skiløyper er utbetalt. Det arbeides med atkomst til Børtervann. Tursti fra Østfold grense ved Gulltjernmosen til Larsbråten er under opparbeidelse. Bidra gjennom kunnskap og midler til at kommunal og privat viltforvaltning fører til stabile bestand av de fleste dyreslag og til en god utvikling av fisk i vann og vassdrag. Utarbeidede forvaltningsplaner for de viktigste viltartene følges opp fortløpende. 4. Perspektiver for resten av året Foreslåtte tiltak må gjennomføres for at inntektsbudsjettet skal gå i balanse. P.g.a. stort arbeidspress på de ansatte m.h.t. å få behandlet saker innen fastsatte tidsfrister kan det bli nødvendig å utvide ordningen med å skjerme enkelte saksbehandlere for direkte publikumshenvendelser i perioder. Det blir en utfordring at saksbehandlerne skal sette seg inn i nye byggesaksbestemmelser samtidig som saksbehandlingstiden ikke skal øke. Det kan bli nødvendig å engasjere noen midlertidig for at saksbehandlingstiden på byggesaker ikke skal gå utover det lovbestemte. P.g.a. kutt i bevilgningene til landbruk er det ikke ressurser til å følge opp næringsutvikling i landbruket eller å drive et aktivt arbeid for å ivareta miljøverdier og verdifulle kulturlandskap. 5. Tiltak for å komme i budsjettmessig balanse Økning av gebyrene er gjennomført med vellykket resultat.
EIENDOMSENHETEN Tertialrapport, 2. tertial 2010. 1. Ressursinnsats Økonomi, Teknisk avdeling, Eiendomsforvaltning, Økonomi, Periode 201008 Konto Konto (T) 0 1 3 4 5 010-599 6 7 8 600-999 010-099 - Lønn og sosiale utgifter 100-299 - Utgifter i egenproduksjon 300-399 - Utgifter som erstatter egenprod 400-499 - Overføringer til andre 500-599 - Finansutgifter Regn hiå (1 000 000) Bud hiå (1 000 000) Avvik i kr hiå (1 000 000) Forbr i % hiå Årsbudsjett (1 000 000) Vurdert avvik (1 000 000) Årsprognose (1 000 000) Forbr i % prognose Regn i fjor hiå (1 000 000) 10 075 9 177 899 109,79 15 116 0 15 116 66,65 8 942 11 051 9 333 1 718 118,41 15 014 0 15 014 73,60 8 165 237 0 237 0,00 0 0 0 0,00 0 2 312 0 2 312 0,00 0 0 0 0,00 1 918 27 0 27 0,00 0 0 0 0,00 0 Utgift 23 703 18 510 5 193 128,05 30 130 0 30 130 78,67 19 024 600-699 - Salgsinntekter 700-799 - Refusjoner 800-899 - Overføringer fra andre -5 169-5 261 92 98,25-7 893 0-7 893 65,49-5 159-3 172-2 905-266 109,17-2 905 0-2 905 109,17-4 578-27 0-27 0,00 0 0 0 0,00 0 Inntekt -8 368-8 167-201 102,46-10 798 0-10 798 77,49-9 738 15 335 10 343 4 992 148,26 19 332 0 19 332 79,32 9 287 Avviksstatus: Alvorlig avvik Avvik i %: 25,82 Forventede overskridelser for året Beløp Periode Status Frist Strøm 2 741 000 201004 Ikke startet 2010.12.31 Dyrere forsikring enn budsjettert 188 000 201009 I arbeid 2010.12.31 Merkostnader drift 1 200 000 Sum 4 129 000 Avviket på strømsiden skyldes økte arealer og økte strømpriser. Det tas sikte på energiøkonomiseringstiltak for å redusere strømforbruket, men disse vil først virke på lang sikt. Tertialrapportering 1
2. Personalstatus Antall årsverk 31.12.09 Antall årsverk 2. tertial 2010 Vakanser Sykefravær i % Drift/vedlikehold 4,80 3,80 0 0,94 Renhold/vaktmestere 31,90 31,90 0 3,94 Eiendomsenheten 36,70 35,70 0 Antall årsverk 2. tertial er det faktisk antall årsverk som er besatt pr 31.08. Fra 01.01.10 ble prosjektlederstillingen flyttet fra eiendomsenheten og organisert i stab under kommunalsjefen. 3. Oppgaveløsning/resultatvurdering Eiendomsenheten har i inneværende år merket en markert endring på to områder. Det ene gjelder muligheten for å drifte Ignagard sykehjem etter utvidelsen. Det vises til egen sak angående opprettelse av vaktmesterstilling. Det andre gjelder muligheten for å opprettholde tjenestetilbudet innenfor hjemmehjelp. Som nevnt i tertialrapport for 1. tertial, ble hjemmehjelp som tidligere lå inn under helse- og omsorgsavdelingen, overført til eiendomsenheten. Pr. 01.02.10 var det 120 brukere med vedtak om hjemmehjelp. Pr. ultimo august 2010 er tallet økt til 122 brukere. I løpet av høsten forventes å ha en ressurstilgang på 2,4 årsverk. Da vil det fortsatt mangle ca. 0,8 årsverk. De oppgavene som blir utført, blir løst på en god måte. Eiendomsenheten har imidlertid for liten kapasitet i forhold til behovet, både innenfor vaktmestertjenesten, renholdsområdet, og for oppfølging/saksbehandling av saker og henvendelser fra publikum og brukere. I løpet av 2. tertial er ungdomsklubben på Bjerkely ferdigstilt, og det er installert alarm i bygget. Tidligere i år ble det gjennomført kontroll av alle lekeapparater. Denne kontrollrunden er fulgt opp med å lukke alle avvikene på lekeapparatene. Prosessen med å selge Dalefjerdingen skole ble avsluttet til St. Hans. Dette ble gjort etter en omfattende ryddedugnad på eiendommen. Det er lagt nytt tak på den gamle delen av Stranden skole (over garasjebygget). Eiendomsenheten har også i år tatt inn en del sommervikarer, for å kunne avhjelpe i ferieavviklingen på renholds- og vedlikeholdsområdet, og for å få utført litt ekstra vedlikehold (utvendig maling). Dette har fungert bra. Eiendomsenheten har også samarbeid med NAVkontoret om arbeidstrening som vaktmesterassistent, og har hele inneværende år hatt forskjellige personer på arbeidstrening. Dette har så langt vært vellykket, og i et tilfelle ønsket personen å fortsette på vaktmesterskolen. 4. Perspektiver for resten av året Renhold Renholdsområdet har pr. i dag ikke nok midler til å dekke behovet for renhold som har oppstått som følge av økt areal. I rapporten for 1. tertial ble det meldt om et behov på ca kr. 271 000. I tillegg kommer økte utgifter som følge av at hjemmetjenesten er overflyttet til eiendomsenheten. Det siste vil bli løst ved intern overføring. Tertialrapportering 2
Energi: Pr. 31.08 er det en merkostnad på energi på kr. 902.000. Det er en forbedring på kr. 540.000 fra juli. Kommunen gikk inn på en ny avtale med Trondheim Kraft om leveranse av strøm fra 01.07.10. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til strømutgiftene for resten av året. Det antas et overforbruk på 2,741 millioner ved årets slutt. Merkostnadene skyldes høyere strømpris og økte arealer som må varmes opp og belyses. Forsikring viser et avvik på kr. 188.000 ved årets slutt. Driftskostnader generelt antas å få et merforbruk på 1,2 millioner ved årets slutt. Anslaget er basert på merforbruk så langt i år. 5. Tiltak for å komme i budsjettmessig balanse Aktiviteten for resten av året reduseres til et minimum for å unngå ytterligere overskridelser. Dette innebærer at det vil bli brukt minimalt med ressurser til vedlikehold og materialer. Dette innebærer en dårligere oppgaveløsning og at flere områder vil bli skadelidende. Kommunen forskutterer strømutgifter for beboere ved enkelte boliger gjennom strømavtalen. Arbeidet med å kreve inn disse midlene prioriteres opp og ordningen tas opp til vurdering. Det er usikkert hva dette vil gi av innsparinger. Overskridelsene til strøm viser en positiv utvikling for siste måned. Det vil allikevel ikke være realistisk med en budsjettmessig balanse ved årets slutt. Det vil bli iverksatt tiltak for å redusere strømforbruket på lang sikt. På kort sikt anses de mulige tiltakene (stenging av bygg, senking av innetemperaturen) ikke å være realistiske. Ved investeringer som medfører økt byggeflate må det bevilges tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold. Tertialrapportering 3
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/627 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 73/10 Utvalg for teknikk og utvikling 30.09.2010 Forslag til budsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 for Teknisk avdeling Dokumenter som er vedlagt: Forslag fra brann/stab Forslag fra kommunalteknikk Forslag fra NAB Forslag fra eiendom RÅDMANNENS INNSTILLING: Budsjettforslag 2011 og økonomiplan 2011-2014 for Teknisk avdeling tas til orientering. SAKSUTREDNING: Sammendrag Budsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 Bakgrunn I henhold til økonomireglementet skal rådmannens budsjettforslag behandles i utvalgene. Saksopplysninger Teknisk avdeling forvalter lovverk knyttet til bolig, eiendom, arealplan, kart, landbruk og natur. Avdelingen skal også sørge for godt brannvern, avløps-, renovasjons- og feietjenester samt funksjonelle offentlige lokaler for unge og eldre og gode veier. Avdelingen har fått øket ramme de siste to årene, men oppgavene har også økt mye (økt strømpris, økte arealer, økt veilengde). På mange områder må derfor tjenestene fortsatt ligge på et minimum. Dette medfører at oppgaver som faller utenfor primæroppgavene må nedprioriteres eller utgå helt. Dette gjelder i stor grad vedlikehold av veier og kommunale bygg, trafikksikringstiltak og kommunal planlegging. Avdelingen har imidlertid fått øket sin kapasitet når det gjelder kartverk, noe som er svært positivt. Også tilsetting av miljøvernrådgiver har vært viktig for utføring av avdelingens oppgaver. Avdelingen vektlegger å yte god service til innbyggerne. Den stramme økonomiske situasjonen går imidlertid også ut over informasjon, veiledning, tilgjengelighet og saksbehandlingstid. Også tiltak som kan gi lavere kostnader på sikt må nedprioriteres. Avdelingens arbeidsområde byr på store muligheter for lokalpolitisk innflytelse. Trange budsjetter begrenser denne muligheten.
Avdelingen har følgende mål i økonomiplanperioden: Videreutvikle kvaliteten på avdelingens tjenester, få økt fokus på betydningen av tekniske tjenester som del av kommunens tjenesteproduksjon. Sørge for optimal bruk av IKT God kommunikasjon internt og eksternt Riktig prioritering av oppgaver Opprettholde og utvikle avdelingens kompetanse Skape gode, trygge og interessante arbeidsplasser hvor medarbeiderne trives. Tilpasse organisasjonen ved endringer i omgivelsene/ brukernes behov. Overholde budsjettrammene innen hver resultatenhet/ansvarsområde Skape forståelse internt og eksternt for aktiviteten må tilpasses budsjettrammene. Mer spesifikke mål finnes i forslaget fra den enkelte enhet. I økonomiplanperioden foreslås det endringer i rammen for NAB, eiendomsenheten og selvkostområdene. Endringene omfatter følgende tiltak: Enhet Endringer fra gjeldende ØP og nye tiltak 2011 2012 2013 2014 NAB GIS-stilling, helårsvirkning 2011 280 280 280 280 Kommuneplanlegger 1 årsverk, halvårsvirkning 2011 295 590 590 590 Innsparingskrav fra 2010 - salg av eldre boliger, reduserte driftskostnader -150-210 -210-210 Innsparingskrav fra 2010 - enøk-tiltak -50-190 -190-190 Økte strømkostnader 1 500 1 500 1 500 1 500 Strøm beboere Ignatun og boliger -200-200 -200-200 Eiendomsenheten Økt husleie brannstasjon i 2011 bortfaller 88 88 88 88 Bortfall leieinntekter postens lokaler 350 350 350 350 Bortfall leieinntekter politiets lokaler 385 385 385 385 Overført lønnsbudsjett fra hjemmetjenesten til renhold 897 897 897 897 Bortfall av bevilgning til etablering av ungdommens hus -300-300 -300-300 Selvkostområdene Vaktmester 1 årsverk, halvårsvirkning 2011 225 450 450 450 Økt inntekt komm. avgifter renovasjon -1 136-1 136-1 136-1 136 Endringer avløp. Korrigert inntekt og utgiftsbudsjett. 2 266 2 266 2 266 2 266 Endring avsetning til og bruk av fond, avløp - 644-2 478-5 238-6 659 Endring avsetning til og bruk av fond, renovasjon - 600-600 - 600-600 Sum TEM 3 206 1 692-1 068-2 489 Med disse endringene blir de foreslåtte rammene som følger: 2010 2011 2012 2013 2014 Stab/brann 5 987 5 987 5 987 5 987 5 987 Kommunalteknikk (ekskl. selvkost) 5 382 5 382 5 382 5 382 5 382 Avløp - 6 241-4 619-6 453-9 213-10 634 Renovasjon 1 176-560 - 560-560 - 560 Natur, areal og byggesak 4 668 5 243 5 538 5 538 5 538 Eiendom 21 329 24 074 24 099 24 099 24 099 Økonomiplanramme 32 301 35 509 33 993 31 233 29 812 I tillegg til dette har enhetene utarbeidet oversikter over hva de ønsker lagt inn i rammen for å kunne beholde tjenestene på nåværende nivå (konsekvensjusteringer) eller utføre nye, presserende tiltak. Tiltakene fremgår i tabellen under og er nærmere omtalt i vedlegg.
Ansvar Tiltak BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 4000 Stabsressurs 250 250 250 250 4300 Driftstilskudd brann 23 246 484 500 4100 Reduksjon av inntekt 200 200 200 200 4100 Asfaltprogrammet 500 500 500 500 4100 Økt bestillerkompetanse 250 250 250 250 4100 Enhetsleder kommunalteknikk 850 850 850 850 4100 Hovedplan vei 100 0 0 0 4200 Utvidelse av Follo Byggetilsyn 80 80 80 80 4200 Reduksjon av gebyrinntektene 400 400 400 400 4410 Bemanning landbruk (KST 76/09) 250 250 250 250 4420 Lønnsstigning viltvakter 50 50 50 50 4411 Drift/vedl. av friluftsområder 40 40 40 40 4200 GPS/landmålingsutstyr 90 90 90 90 Bekjempelse av fremmede arter 50 50 50 50 4200 Juridisk rådgivning 50 50 50 50 4200 Byggesaksbehandling 380 590 590 590 I tillegg signaliserer eiendomsenheten behov for styrket ramme utover de endringene som allerede ligger inne. Se vedlegg. Når det gjelder renovasjonsgebyrer legges det opp til en økning på 11 % grunnet økte kostnader til ROAF og behov for å dekke negativ saldo på fond. I økonomiplanperioden vil avløpsgebyrene måtte øke med ca 36 % for å dekke investeringer knyttet til overføringsledning og nytt sentralrenseanlegg, men det legges ikke opp til noen økning i 2011. Det legges opp til 5 % økning av feiegebyrene i 2011. Investeringer Følgende investeringer ligger inne i gjeldende økonomiplan (ØP 2010-2013): Ansv Tiltak Før 2011 BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 4110 Hovedplan avløp 14 000 3 500 4110 Avløpsløsning Ytre Enebakk 40 000 30 000 50 000 4100 Oppgradering Tangenvn. 3 000 3 000 3 000 1 000 4100 Trafikksikkerhetsplan 1 200 4100 Trafikksikkerhet Hauglia 2 000 4520 Utbedringer/oppgraderinger 5 000 4520 Brannsikkerhetskrav 4 500 2 000 2 000 4200 Reg.plan Flateby (B4,6 og7) 500 4200 Reg.plan Gran NY5 700 4200 Reg.plan Gran N2 700 4410 Plan for friluftsl, idrett, nærm 900 4520 Brannsikkerhet Stranden 174 4520 Gangvei Skøyen Stranda 2 000 I tillegg har rådmannen følgende forslag til investeringer.: Ansvar Tiltak BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 4110 Hovedplan avløp 3 500 3 500 3 500 4110 Avløpsløsning Ytre Enebakk 30 000 30 000 4100 Trafikksikkerhetsplan 300 300 300 300 4100 Opprustning av Øyerenveien 2 000 2 000
Ansvar Tiltak BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 4100 Opprustning av Sulerudveien 500 1 000 1 000 4100 Opprustning av grusveier 1 000 1 000 1 000 1 000 4100 Grusveier Hammeren- Dalefjerdingen 200 1 000 1 000 4100 Opprustning av Brevigsveien 1 000 4200 Reguleringsplan BK 10 Haukås 1 100 4411 Opparbeiding av Haugdammen 5 000 4520 Oljeutskiller og minirenseanlegg 220 4520 Strømaggregat Ignagard 300 Disse investeringene er innarbeidet i rådmannens forslag til ØP 2011-2014. Enhetene har i tillegg følgende forslag til investeringer: Ansvar Tiltak BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 4100 Trafikksikkerhetstiltak Hauglia 2 000 2 000 2 000 4100 Opprustning av skogsbilveinettet 250 4411 Kartlegging biologisk mangfold 100 4200 Flyfotografering 200 400 4411 Plan for friluftsliv, idrett og nærmiljø 300 300 300 300 Prosjektene er nærmere omtalt i vedlegg. Øvrige investeringer på eiendomsenheten avventes til vedlikeholdsplan foreligger.
FORELØPIG BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN 2011 2014 STAB OG BRANN ØKONOMIPLAN 2011 2014 1. Budsjettrammer 2011-2014 2011 2012 2013 2014 Videreført drift fra foregående år 5 987 5 987 5 987 5 987 Økonomiplanramme 5 987 5 987 5 987 5 987 NB! Som tabellen viser er det ikke lagt inn noen rammeøkninger i perioden. På grunn av økte eksterne kostnader vil det likevel være nødvendig med rammeøkning. Se punkt 3. 2. Avdelingsmål og økonomiplanmål 2.1 Stab Sørge for god forvaltning av Teknisk avdeling Bistå enhetene i deres oppgaveløsning Saksbehandling av sektorovergripende oppgaver Ivareta utbyggingsoppgaver i samarbeid med enhetene 2.2 Brann-, tilsyns- og feierseksjonen Sørge for at brann- og redningstjenesten for kommunens innbyggere blir ivaretatt på best mulig måte innenfor de ressurser som disponeres. Ivareta lover, forskrifter og bestemmelser som regulerer brann- og redningstjenesten. Sørge for feiing og tilsyn av fyringsanlegg gjennomføres via Nordre Follo Brannvesen IKS. 3. Sparetiltak Effektivisering og omstilling Det er ikke foreslått noe effektivisering eller omstilling i perioden. Når det gjelder brann er kostnadene hovedsakelig bundet opp til driftstilskuddet til Nordre Follo Brannvesen IKS. Driftstilskuddets størrelse fastsettes av representantskapet og kan ikke forandres av kommunen i ettertid. Tjenestene som Nordre Follo Brannvesen leverer er lovpålagte. Inntektene på feiegebyret er bestemt av selvkostregelverket. Dette innebærer at alle gebyrinntektene skal benyttes til feiertjenesten. Høyere gebyrer vil derfor ikke gi noen besparelser for området. 4. Sparetiltak Reduksjon i tjenestetilbudet Det er ikke foreslått noe reduksjon i tjenestetilbudet i perioden. Se også punkt 3. 5. Investeringer 1
Sektoren har ingen investeringer i perioden. BUDSJETT 2011 Brann/tilsyn/feiing og teknisk stab 1. Personalressurser Tjeneste Gjeldende bemanning Endring 2010-2011 Bemanning 2011 4000 Teknisk stab 1 2 3 4300 Brann, feiing, tilsyn 0-0 Sum 1-3 Økningen av avtall ansatte på Teknisk stab skyldes nyopprettelse og overflytting av prosjektlederstilling. Lønn til prosjektlederne dekkes over investeringsbudsjettene, men forskutteres på driftsbudsjettet. 2. Netto budsjettramme BUD 2010 BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 5 987 5 987 5 987 5 987 5 987 Netto budsjettramme for stab/brann fordelt på ansvarsområder: Tall i 1.000 kr Ansvar nr Ansvar (tekst) 2010 2011 4000 Stab 948 948 4300 Brann/feiing 5 039 5 039 Sum netto budsjettramme 5 987 5 987 Netto budsjettramme pr tjeneste: Tall i 1.000 kr Tjeneste Nr Tjeneste (tekst) 2010 2011 4000/120 Administrasjon 948 948 4300/338 Forebygging av brann/ulykker (feiing) -124-124 4300/339 Beredskap brann/ulykker 5 163 5 163 Sum netto budsjettramme 5 987 5 987 3. Endring i rammer 2010 til 2011 3.1 Endrede driftsmessige behov fra 2010 til 2011 (behov for konsekvensjusteringer) 2
I den foreløpige budsjettet/økonomiplanen er det ikke lagt inn noen rammeøkninger fra 2010 til 2011. Rammene fremgår av økonomiplanens punkt 1 og budsjettets punkt 2. Det vil imidlertid likevel være nødvendig å øke rammen på grunn av økning i tilskuddet til Nordre Follo Brannvesen IKS. Enheten foreslår derfor følgende endring i forhold til budsjett 2010: BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 Driftstilskudd brann 23 246 484 500 3.2 Tiltak for å utvide/styrke tjenestetilbudet (nye tiltak) Det er ikke funnet rom for noen utvidelser eller styrking av tjenestetilbudet innenfor de foreløpige budsjettrammene. Enheten vil likevel foreslå et nytt tiltak: Når det gjelder stab er det for lite ressurser til å få en tilstrekkelig god oppgavehåndtering. For å ivareta saksbehandling av større utredningssaker som ikke faller inn under noen av resultatenhetene samt for å koordinere budsjett- og regnskapsarbeidet er det behov for økning av stabsressursene. Erfaringene fra HOS- og KOS-avdelingene tilsier at dette vil bedre kvaliteten på arbeidet. Enheten har derfor foreslått å opprette en 50 % stilling i stab med en kostnad på 250 000. BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 Stabsressurs 250 250 250 250 3.3 Effektiviseringstiltak og kutt i tjenestetilbudet Det er ikke foreslått noen kutt- eller effektiviseringstiltak. 4. Resultatorientering Feiegebyret beregnes etter selvkostprinsippet og dekker kostnader forbundet med feiing og tilsyn av fyringsanlegg. Endringer i kostnadene påvirker derfor ikke rammen. Feietjenesten utføres av Nordre Follo Brannvesen IKS. For tjenesten overføres et driftstilskudd fra kommunen. Fra 2010 til 2011 vil driftstilskuddet øke med kr 31 000, noe som tilsvarer 5 % av nåværende driftstilskudd. Det foreslås derfor å øke feiegebyret med 5 % fra kr 789 per pipeløp til kr 828 i 2011. Det produseres et godt brannvesen og tilsyn der kvaliteten er vesentlig hevet de senere år slik at tjenesten nå oppfyller brannforskriftene og brannloven. Feietjenesten dekkes av feiegebyrene. Aktiviteten der er derfor ikke begrenset av kommunens økonomi, men av gebyrinntektene. Dersom stab ikke tilføres en stabsressurs (se punkt 3.2) blir konsekvensen at viktige saker må nedprioriteres, at personalressursene blir dårlig utnyttet og at beslutninger må tas på et for spinkelt grunnlag. Kommunen administrerer mange kompliserte prosjekter der en tett og intensiv oppfølging er nødvendig. Størrelsen på eksisterende og nye prosjekter medfører behov for en ny prosjektlederstilling. Denne vil bli finansiert over investeringsbudsjettet og inngår dermed ikke i driftsrammen. 3
5. Investeringer 2011 Det er ingen investeringer på området i 2011. 4
Kommunalteknikk FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014 1. Budsjettrammer 2011 2014 drift 2011 2012 2013 2014 Videreført drift fra foregående år - samferdsel og kommuneskog 5 382 5 382 5 382 5 382 Videreført drift fra foregående år - avløp - 6 241-6 241-6 241-6 241 Videreført drift fra foregående år - renovasjon 1 176 1 176 1 176 1 176 Rettet uoverensstemmelse mellom inntekter og kostnader, avløp 1 622-212 - 2 972-4 393 Rettet uoverensstemmelse mellom inntekter og kostnader, renovasjon - 1 736-1 736-1 736-1 736 Økonomiplanramme 203-1 631-4 391-5 812 2. Avdelingsmål og økonomiplanmål Samferdsel Samferdsel er en serviceinstitusjon hvor det vektlegges å yte god service overfor befolkningen. Dette innebærer trafikksikre veier. Motivasjonsarbeid til løsningsfokusering i forhold til endringer i hverdagen og søken etter nye samarbeidsformer og eventuelt sammenslåing med andre sektorer for å ivareta kommunens investeringer. Gjennomføre et godt vintervedlikehold (budsjettsammenheng ca 80% av frie midler som ikke er lønnsrelaterte). Implementere ny teknologi i overvåking av samferdselsområdet med Sentral Driftskontroll Optimalisere drift/vedlikehold av kommunalt ledningsnett tilknyttet veier Kommuneskogen Lage en landskapsplan for kommuneskogen Utarbeide flerbruksplan Avløp Sektoren har som mål å sørge for gode og kostnadseffektive tjenester innenfor spredt og kommunalt avløp. Økonomien på området skal følge selvkostregelverket. Gebyrene skal være så lave som mulig uten at tjenesteproduksjonen blir skadelidende. Renovasjon Sektoren har som mål å sørge for en god renovasjonsordning for husholdningene i kommunen gjennom eierskapet i det interkommunale selskapet ROAF. Økonomien på området skal følge selvkostregelverket Gebyrene skal være så lave som mulig uten at tjenesteproduksjonen blir skadelidende. 3. Sparetiltak Effektivisering og omstilling Det er ikke planlagt noen effektivisering i perioden.
Når det gjelder selvkostområdene vil følgende ha betydning for rammen: Det vil i økonomiplanperioden komme store investeringer knyttet til bygging av overføringsledning for avløp og nytt sentralrenseanlegg. Dette påfører kommunen kapitalkostnader som skal belastes avløpssektoren. Dette gjøres ved at overskuddet på sektoren økes. Dette vil redusere rammen (øke overskuddet) for selvkostområdet og virke på samme måte som effektivisering/omstilling. Økt overskudd skal dekke kommunens økte kostnader til renter og avdrag ved finansområdet. For å kunne dekke de økte kapitalkostnadene må fondet på sektoren først brukes opp. Fondet er på 7,4 millioner i 2010. Allerede i 2010 er det lagt opp til å bruke ca 2 mill av fondet, mens det i 2011 er estimert å bruke 4,5 millioner av fond. Fra 2012 må kostnadene hovedsakelig dekkes inn ved økning i avløpsgebyret. I beregninger utført av et konsulentfirma er det angitt en kostnadsøkning på ca kr 1900 per abonnent. Dette tilsvarer en økning på 36 % fra dagens nivå. Øvrig effektivisering og omstilling vil ikke ha noen betydning for rammen; kun for størrelsen på gebyret for tjenesten eller fondsbruk/fondsavsetning. Endring i de direkte kostnadene (andre kostnader enn kapitalkostnader og indirekte kostnader) vil ikke gi utslag på bunnlinjen fordi endring i gebyrene/fondsbruk/fondsavsetning oppveier endringen. Hvis for eksempel de direkte kostnadene blir lavere enn budsjettert vil man måtte øke avsetning til fond slik at kostnaden blir den samme for kommunen. Alle inntektene benyttes på denne måten til gebyrets formål. Også på renovasjonssektoren vil innsparing/omstilling ikke gi noe utslag på resultatet på grunn av at tjenesten følger selvkostregelverket. På renovasjonsområdet er størstedelen av budsjettet disponert i form av driftstilskudd til ROAF (Romerike Avfallsforedling), som utfører renovasjonstjenestene for kommunen. 4. Sparetiltak Reduksjon i tjenestetilbudet Enheten opplever stort behov for tjenestene som produseres. Det bør derfor ikke legges opp til reduksjoner i tjenestetilbudet. Når det gjelder selvkostområdet vil innsparinger på grunn av reduksjon i tjenestetilbudet kun få utslag på hvor mye som skal settes av eller brukes av fond eller reduksjon i gebyret; ikke på resultatet. Det planlegges ikke reduksjon i tjenestetilbudet innenfor selvkostområdene. 5. Foreslåtte investeringer Investeringer som står i kursiv ligger ikke inne i gjeldende økonomiplan (ØP 2010-2013). Investeringer på selvkostområdet Ansvar nr Tall i 1.000 kr Investeringsprosjekt 2011 2012 2013 2014 4110 Tiltak hovedplan avløp 3 500 3 500 3 500 3 500 4110 Avløpsløsning Ytre Enebakk 50 000 30 000 30 000 30 000 Sum investeringer 2010 53 500 33 500 33 500 33 500 Det foreslås å videreføre investeringer knyttet til hovedplan avløp med 3,5 millioner årlig frem til og med 2014.
Følgende investeringer bør legges inn i økonomiplanen: Investeringer på samferdsel og kommuneskogen Investeringsprosjekt 2011 2012 2013 2014 Opprustning av Tangenveien 3.000 3.000 3.000 0 Tiltak fra kommunedelplan for 300 300 300 300 trafikksikkerhet Opprustning av Øyerenveien 500 1.500 2.000 0 Opprustning av Sulerudveien 0 1.500 1.500 1.500 Opprustning av grusveier 2.500 2.500 2.500 2.500 Opprustning av Brevigsveien 0 1.000 0 0 Trafikksikkerhetstiltak Hauglia 2.000 2.000 2.000 0 Opprustning av skogsbilveinettet 250 0 Kommentarer til investeringsforslagene for samferdsel og kommuneskog: Tiltak: 00411016 Opprustning av Tangenveien Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 3 000 000 3 000 000 1 000 000 0 Veien har idag dårlig standard med grus toppdekke og stor belastning av kjøretøy. Det er stort behov for å trafikksikre myke trafikanter med gang-/sykkelvei langs Tangenveien. Dette må oppbygges i tillegg til oppgradering av kjørefelt. Det er utarbeidet planer med kostnadskalkyle basert på reguleringsplan for Råken og kommunalteknisk norm. Samlet er dette kostnadsberegnet til nærmere 10 millioner inkludert avgifter. I budsjett 2010 ble det bevilget 3 000 000. For å oppnå fullfinansiering må differensen bevilges. Trafikktelling 2010 viser stor belastning på gruset vei, ca 500 passerende biler/lastebiler pr. døgn i snitt. Tiltak: 00411018 Tiltak fra kommunedelplan for trafikksikkerhet Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 300 000 300 000 300 000 300 000 For å bedre trafikksikkerheten i kommunen må tiltakene som er beskrevet i "Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2008-2020" realiseres. Statens Vegvesen kan dekke deler av kostnadene for flere av tiltakene, men det er ofte en betingelse at kommunen også bidrar. Det har de siste årene blitt satt av kr 300 000 årlig til slike tiltak og det foreslås at denne satsningen videreføres. Tiltak: 00411019 Opprustning av Øyerenveien Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 500 000 1 500 000 2 000 000 0 Veien har idag dårlig standard og sviktende deler bør oppgraderes/sikres. Det har vært årlig tilløp til utglidning i midtre deler av veien ved teleløsning og store nedbørsmengder.
Tiltak: 00411020 Opprustning av Sulerudveien Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 0 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Det ble i 2009-10 brukt snaut 300 000 til førstehjelp på Sulerudveien. Veien har dårlig standard og trenger ytterligere oppgradering/utskifting av veilegemet. Tiltak: 00411021 Opprustning av grusveier Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 2 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 Store deler av det kommunale grusveinettet har idag dårlig standard og bør oppgraderes. Store nedbørsmengder øker oppgraderingsbehovet. Klimaendringer gir utfordringer som flere teleløsningsperioder som gjør veiene sårbare. Å kunne tilby veier i kjørbar stand er en av kommunens kjerneoppgaver. De som bruker veiene har vanligvis ikke alternative ruter. Utilstrekkelig veivedlikehold vil på sikt gi redusert fremkommelighet og er dårlig samfunnsøkonomi. Utførte rehabiliteringsoppdrag i 2009/2010 på to veier viser gode resultater til ca kr 1000 per løpemeter vei. Tiltak: 00411022 Opprustning av Brevigsveien Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 0 1 000 000 0 0 Brevigveien ble delvis oppgradert i 2009. Det er behov for ytterligere oppgraderingstiltak og dette foreslås lagt til 2012. Tiltak: 00410026 Trafikksikkerhetstiltak - Hauglia Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 2 000 000 2 000 000 2 000 000 0 Arbeidet ble påbegynt i 2009. Dette året er det avsatt kr 1 500 000 til tiltaket. Det foreslås å sette av midler til å videreføre tiltaket. Tiltak: 00410037 Opprustning av skogsbilveinettet Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 250 000 0 0 0 Skogsbilveinettet har fått mye "juling" de senere årene. Dette skyldes bl.a. mer ekstremvær (nedbør) og krav om at veiene skal være kjørbare for tømmerbiler store deler av året. Skogbruket møter stadig økende krav om å levere ferskt virke til industrien. Opprustningen omfatter grøfterensk samt påkjøring av masser.
FORSLAG TIL BUDSJETT 2011 1. Personalressurser Ansvar Gjeldende Endring Bemanning Ansvar (tekst) nr bemanning 2010-2011 2011 4100 Samferdsel, drift 4,50-4,50 4140 Kommuneskogen 0,50-0,50 4150 Renovasjon 0,50-0,50 4110 Avløp 4,50 1,00 5,50 Sum 10,00-11,00 Det er opprettet en stilling på avløpssektoren i 2010 som skal jobbe med ledningsnett. Siden avløp er et selvkostområde får stillingen ikke konsekvenser for sektorens resultat. Den økte aktiviteten avstemmes ved bruk av fond eller økning av inntektene gjennom økt gebyr. Det er et sterkt behov for å styrke bemanningen slik at kommunen kan dra nytte av tilskuddsmidler til samferdselstiltak som for eksempel Aksjon skolevegmidler i tilstrekkelig grad. De praktiske oppgavene innenfor området blir ivaretatt på best mulig måte av enhetens medarbeidere. Foreslått bemanningsøkning (se 3.1) skal også ivareta samferdselsoppgaver som kjøp av tjenester fra entreprenørsiden, som benyttes mye i våre løsninger av samferdselsoppgaver i dag. Større graveoppgaver og vesentlig del av vintervedlikeholdet på veier og offentlige plasser gjør behovet svært aktuelt å få tilfredsstilt. 2. Netto budsjettramme Tall i 1.000 kr BUD 2010 BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 317 203-1 631-4 391-5 812 Tall i 1.000 kr Ansvar nr Ansvar (tekst) 2010 2011 4100 Samferdsel og driftsadministrasjon 5 510 5 510 4140 Enebakk kommuneskoger -128-128 4150 Renovasjon 1 176-560 4110 Avløp - 6 241-4 619 Sum netto budsjettramme 317 203
Tall i 1.000 kr Tjeneste Nr Tjeneste (tekst) 2010 2011 120 Administrasjon 667 667 320 Kommunal næringsvirksomhet - 128-128 333 Kommunale veier 4 848 4 848 350, 353, 354 Avløp - 6 241-4 619 355 Renovasjon 1 176-560 Sum netto budsjettramme 317 203 Det er ikke gjort noen endringer i rammen i økonomiplanperioden bortsett fra på selvkostområdet. Enheten har imidlertid sterkt behov for økt ramme på grunn av presserende oppgaver. I punkt 3 gjennomgås tiltak det bør finnes rom for i perioden. 3. Endrede driftsmessige behov fra 2010 til 2011 (behov for konsekvensjusteringer) Kommunalteknisk enhet har ansvar for å gjennomføre drift og vedlikehold på kommunal infrastruktur som veg, avløp og renovasjon. I tillegg har omorganiseringer gjort at enheten også rommer drifting av grønne arealer som parker, friluftsområder og de grønne kommuneskogene på oppdrag fra NAB-enheten i teknisk avdeling. Fortsatt fokus på trafikksikkerhetsarbeid gjennom planlegging og utføring er nødvendig for å trygge ferdsel på og langs veiene. Planlagte trafikksikkerhetstiltak gir mulighet for statlige midler til formålet. For å oppnå tilskudd innen for eksempel Aksjon skolevegmidler som fylkeskommunen tildeler hvert år, må det foreligge planer for trafikksikringsarbeidet. Oppgaven med brøyting og strøing skal ut på anbud for perioden 2011-2015. Prisene antas å bli høyere enn i nåværende kontraktsforhold. Selvkostområdene Når det gjelder selvkost er det foreslått endringer i økonomiplanperioden. Tall i tabellen under er innarbeidet i rammen for sektoren som fremkommer i økonomiplanens punkt 1 og budsjettets punkt 2. Avløp: Økte kapitalkostnader Avløp BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 (i kroner) 0-1 800 000-4 600 000-6 000 000 Kommentar På avløp står det hvert år igjen et negativt beløp på bunnlinjen som skal dekke kapitalkostnader, indirekte kostnader og renter på fond. Investering i overføringsledning og nytt sentralrenseanlegg vil øke kapitalkostnadene i årene som kommer. Dette vil vise seg i regnskapet som et økt overskudd og er dermed en konsekvensjustering. Samferdsel og kommuneskog Det er ikke foreslått endringer i rådmannens forslag til rammer for samferdsel og kommuneskog. Sektoren har imidlertid mye uløste oppgaver det bør settes av midler til, se forslagene under.
Forslagene under er ikke lagt inn i rådmannens forslag til rammer for enheten. Denne rammen fremgår av økonomiplanens punkt 1 og budsjettets punkt 2. 3.1 Tiltak for å opprettholde tjenestetilbudet Tiltak: 00411009 Reduksjon av inntekt i samferdsel Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 200 000 200 000 200 000 200 000 På grunn av endring i oppdrag for NAB vil det samtidig bli redusert overføring for utførte oppdrag i grøntområdet. dette utgjør ca 200 000 i året. Midlene skal flyttes til enheten som skal utføre tjenesten. Tiltak: 00411015 Videreføring av asfaltprogrammet Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 500 000 500 000 500 000 500 000 For å imøtekomme stort etterslep er det viktig å videreføre asfaltprogrammet. Dette innebærer reasfaltering av veier der det er behov. 3.2 Tiltak for å utvide/styrke tjenestetilbudet Tiltak: Økt bestillerkompetanse Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 250 000 250 000 250 000 250 000 Til å betjene våre områder rår vi over lite menneskelige ressurser og må kjøpe bistand fra det private markedet. Det er fornuftig med delte oppgaveløsninger, men en grunnbemanning er nødvendig for å kunne oppnå gode kjøpte tjenester (bestillerkompetanse). Derfor må samferdsel øke bemanningen med ½ stilling for å styre de kjøpte tjenestene. Tiltak: 00411004 Ny kommunalteknisk enhetsleder Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 850 000 850 000 850 000 850 000 På grunn av avgang innen kommunalteknikk må det tilsettes ny leder med tilhørende finansiering. Tidligere leder vil innta en annen rolle, som bidragsyter til medarbeidernes problemløsning innenfor kommunalteknikk. Tiltak: 00411010 Hovedplan vei Konsekvens 2011 2012 2013 2014 (i kroner) 100 000 0 0 0 Hovedplanen skal være et verktøy for godt vedlikehold av de kommunale veiene. For å kunne prioritere ressursene optimalt er en slik plan et viktig ledd.
3.3 Effektiviseringstiltak og kutt i tjenestetilbudet Det planlegges ingen effektivisieringstiltak eller kutt i tjenestetilbudet i perioden. 4. Måloppnåelse muligheter for å innfri resultatmål Avløp og renovasjon er selvkostområder. Aktiviteten på områdene finansieres i sin helhet gjennom gebyrene på områdene. Det innebærer at så lenge gebyrinntektene er tilstrekkelige blir ikke aktiviteten på områdene skadelidende. Det er imidlertid et mål å holde gebyrene på et så lavt nivå som mulig uten at det går utover tjenesteproduksjonen. På grunn av investeringer på avløpssektoren må gebyrene her økes med 30-40 % i løpet av de nærmeste årene. Det er ikke nødvendig å starte økningen allerede i 2011 fordi vi da kan bruke av avløpsfondet, men i 2012 bør økningen starte for å unngå en for brå økning i slutten av perioden. Når det gjelder renovasjonssektoren vil en rekke investeringer knyttet til mer miljøvennlig avfallshåndtering føre til økt renovasjonsgebyr i årene som kommer. Når det gjelder 2011 vil driftstilskuddet til ROAF øke med ca 20 %. Driftstilskuddet utgjør ca 74 % av områdets utgifter. Det er i tillegg negativ saldo på renovasjonsfondet ved utgangen av 2010 (- 160 000) som må dekkes inn i 2011. For å få til dette må renovasjonsgebyret økes med 14 % fra 2010 til 2011. I enheten må den enkelte medarbeider roses for den innsats som gjøres med tilgjengelige ressurser. Enkelte grusveier går i oppløsning i teleperioder eller i perioder med mye nedbør. I disse tilfellene er det ikke mulig å innfri målet om trafikksikre veier på grunn av lite beredskapsutstyr. Å ikke kunne yte de tjenester som forventes oppleves lite tilfredsstillende. Organiseringen av kommunalteknisk enhet vil bli gjennomgått i perioden med tanke på organisasjonsendring. 5. Investeringer 2011 Tall i 1.000 kr Ansvar nr Investeringsprosjekt 2011 4110 Tiltak hovedplan avløp 3 500 4110 Avløpsløsning Ytre Enebakk 30 000 Sum investeringer 2011 33 500 Begge tiltakene ligger inne i gjeldende økonomiplan for perioden 2010 2013. Se også økonomiplanen.
BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN 2011 2014 ENHET FOR NATUR, AREAL OG BYGGESAK FORELØPIG ØKONOMIPLAN 2011-2014 1 Budsjettrammer 2011-2014 Tall i 1.000 kr 2011 2012 2013 2014 Videreført drift fra foregående år 4668 4668 4668 4668 Vedtatte konsekvensjusteringer: Utvidelse av GIS-stilling til 1/1 årsverk (Vedtatt økn.pl. 2010-13) 280 280 280 280 Opprettelse av kommuneplanleggerstilling (Bestemt i lederforum) 295 590 590 590 Økonomiplanramme 5243 5538 5538 5538 Bakgrunnen for at ny stilling som kommuneplanlegger er lagt inn i rammen er at ny plan- og bygningsloven gjør kommuneplanleggingen til en kontinuerlig prosess. Det er derfor nødvendig å ansette en person i en fast stilling som kan ta seg av arbeidet med kommuneplanen. Løsningen som er brukt tidligere med et særskilt engasjement for dette er ikke lenger brukbar. Det mangler foreløpig erfaring på om arbeidet med kommuneplan kontinuerlig vil fylle en hel stilling. I utlysning av stillingen vil det defor bli tatt forbehold om at stillingsinnehaver kan bli pålagt arbeid med oppfølgning av ulovlige byggesaker og/eller utarbeidelse av egne reguleringsplaner. Det vises i denne forbindelse til sterke signaler fra teknisk utvalg om at NAB må øke kapasiteten til oppfølgning av brudd på søknadsplikten for byggetiltak etter plan- og bygningsloven, og stadige politiske ønsker om å utarbeide reguleringsplaner for egne områder/tiltak.. Realistisk sett regnes det med at det kan ansettes en person fra 01.07.2011. Det legges derfor inn kun ½ kostnad i 2011. 2 Mål for Enhet for natur, areal og byggesak i budsjett og økonomiplan Natur, areal og byggesak omfatter fagområdene Plansaksbehandling, Bygge-, dele- og seksjoneringssaker, Geodata (kart og oppmåling), Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, Friluftsliv og Naturforvaltning, herunder vilt- og fiskeforvaltning. Fellesmål for hele Enhet for natur, areal og byggesak NAB har følgende visjon: NAB skal bidra til å utvikle Enebakk kommune til et godt sted å være for framtidens befolkning. NABs visjon innebærer at NAB skal: Være ett åpent, tilgjengelig og serviceinnstilt kontor for brukerne Foreta en effektiv saksbehandling med god kvalitet og kortest mulig saksbehandlingsog ekspedisjonstid innenfor fastsatte frister Avveie tiltakhavers interesser mot naboer, befolkningen for øvrig og andre samfunnsinteresser Drive en aktiv samfunnsplanlegging Utnytte statlige tilskuddsordninger for å skape et bedre tjenestetilbud og en bedre forvaltning i Enebakk
Ha en god ledelse og et godt samarbeid og miljø internt Plansaksbehandling, bygge- og delingssaker, geodata (kart og oppmåling) Bidra til en utvikling av kommunen innenfor fastlagte mål i kommuneplanen. Miljø og friluftshensyn skal ivaretas i tettstedsutviklingen. Gjennomføre tilsyn for å sikre at tiltak etter plan- og bygningslov utføres i tråd med loven. Bringe kommunens digitale kartverk med tilhørende grunnlagsdata opp på et tilfredsstillende nivå tilgjengelig for innbyggerne. Redusere etterslepet på behandling av delesaker og oppmåling. Digitalisere av eksisterende reguleringsplaner og utarbeiding av digitalt planregister med dispensasjoner og endringer Landbruksforvaltning Bidra til å sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, et bredt spekter av næringsutvikling samt ivareta miljøverdier og verdifulle kulturlandskap. Gi informasjon om og bidra til at kommunens landbruksforetak kan få del i økonomiske støtteordninger for investeringer og drift innen jord- og skogbruk. Bidra til å videreføre tiltak som reduserer forurensning i vassdrag for å oppnå vannkvalitet i samsvar med Vanndirektivets mål. Bidra til utvikling av miljøplaner på gardsbrukene i kommunen. Friluftsforvaltning Bidra til å legge forholdene til rette for et aktivt friluftsliv for alle ved fysisk planlegging og opparbeiding. Dette gjøres gjennom å utvikle nye friluftslivsprosjekter og videreutvikle eksisterende anlegg innenfor reelle økonomiske rammer. Følge opp Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Enebakk kommune 2009-2020. Naturforvaltning, herunder vilt- og fiskeforvaltning Kommunens grønne verdier skal kartlegges bedre og vektlegges i kommunens planlegging og saksbehandling. Bidra gjennom kunnskap og midler til at kommunal og privat viltforvaltning fører til stabile bestand av de fleste dyreslag og til en god utvikling av fisk i vann og vassdrag. 3. Sparetiltak Effektivisering og omstilling Effektiviseringspotensialet er allerede tatt ut. Det er nødvendig med økte ressurser for å oppnå en bedre kvalitet på tjenestene. 4. Sparetiltak Reduksjon i tjenestetilbudet NAB utfører i hovedsak lovpålagte tjenester. Etter den siste reduksjonen på landbruk er det kun lovpålagte tjenester som blir utført innenfor fagområdene landbruk, byggesak, delesak og oppmåling og regulering. Innenfor regulering arbeides det i tillegg med egne reguleringsplaner, men det er finansiert på investeringsbudsjettet. Gjennom den nye GISstillingen har vi fått en svært etterlengtet kapasitet til oppdatering og videreutvikling av kommunens kart, noe som gjør at vi kan tilfredsstille nye lovkrav og gir et bedre arbeidsgrunnlag for alle kartbaserte tjenester i kommunen. Innenfor friluftsliv utføres noe arbeid for gi et best mulig tilbud til befolkningen ut over de lovpålagte tjenestene. På denne bakgrunn foreslås ingen reduksjon av tjenestetilbudet i perioden.
5 Nødvendige konsekvensjusteringer og behov for nye tiltak i økonomiplanperioden Som følge av lovendringer, tidligere kommunale vedtak og forpliktelser ift interkommunalt samarbeid er det nødvendig med konsekvensjusteringer i NABs ramme i økonomiplanperioden. Dette gjelder følgende tiltak: Tall i 1.000 kr KONSEKVENSJUSTERINGER 2011 2012 2013 2014 Økonomiplanramme (fra pkt 1) 5243 5538 5538 5538 Nødvendige konsekvensjusteringer: Utvidelse av Follo byggetilsyn 80 80 80 80 Reduksjon av gebyr inntektene 400 400 400 400 Landbruk, kst.sak 76/09 250 250 250 250 Etterslep lønnsstigning viltvakter 50 50 50 50 Driftskonsekvenser av nye investeringer friluftsområder 40 40 40 40 Økonomiplanramme 6063 6358 6358 6358 Videre er det, utover ovennevnte konsekvensjusteringer, et stort behov for å igangsette følgende nye tiltak: Tall i 1.000 kr NYE TILTAK 2011 2012 2013 2014 GPS/landmålingsutstyr 90 90 90 90 Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter 50 50 50 50 Juridisk rådgivning 50 50 50 50 Ny stilling: Byggesaksbehandler / Midler til kjøp av tjenester innen byggesaksbehandling 380 590 590 590 Ovenstående er nærmere begrunnet i det følgende. Forslagene er skrevet i prioritert rekkefølge. Konsekvensjusteringer Tall i 1.000 kr Tiltak Begrunnelse 2011 2012 2013 2014 Utvidelse av Follo byggetilsyn Vedtak i kommunestyret 22.03.2010: Follo byggetilsyn videreføres som vertskommunesamarbeid mellom følgende kommuner: Ski (vertskommune), Oppegård, Ås, Enebakk, Frogn og Nesodden. Ny avtale inngås fra 01.01.10 basert på någjeldende avtale og korrigert slik at avtalen omfatter drift av felles tilsynskontor, i hht. forslag til ny avtale, vedlegg 1. Økte utgifter innarbeides i budsjettet for 2011. Avtalen innebærer en utvidelse av tilsynsvirksomheten med en stilling ift i dag for å tilfredsstille kravene i den nye bygningsdelen i plan- og bygningsloven. Enebakk kommunes andel av dette må innarbeides i budsjettet. 80 80 80 80
Reduksjon av gebyrinntekter Ettersøk fallvilt/ skadet vilt Økte drifts- og vedlikeholds kostnader og avgifter friluftsområder /badeplasser Tilbakføring av 0,5 stilling landbruk Gebyrinntektene har gjennom flere år vært budsjettert høyere enn de reelle inntektene. Gebyrene ble satt opp i 2009 for å forsøke å oppnå de inntektene som tidligere er budsjettert. Videre ble inntektskravet redusert ved kommunestyrets behandling av rapporten fra 1 tertial 2009. Regnskapet pr 1.8.2009 viser at dette ikke har vært tilstrekkelige tiltak. I tillegg kommer konsekvensene av at plan- og bygningslovens nye plandel, (gjeldende fra 01.07.2009), ikke gir anledning til å beregne gebyr for områdereguleringer. Dette vil gi mindre gebyrinntekter i f.t. nedlagt arbeid på behandling av reguleringsplaner enn i dag. 400 400 400 400 Dette er lønnsutgifter som ikke har blitt justert i 50 50 50 50 de årlige justeringene av lønnskostnadene. Konsekvens av nye investeringer 40 40 40 40 Arbeidssituasjonen innenfor landbruksforvaltningen er nøye gjennomgått i forbindelse med utredning av organiseringen. Et kutt i bevilgningene til landbruksforvaltningen, slik som det er vedtatt i budsjettrammen for 2010, vil føre til at enkelte lovpålagte oppgaver ikke kan utføres. Det vises til oversikt over arbeidsoppgavene i landbruksforvaltningen, mulige kutt i disse og konsekvensene av disse kuttene, i vedlagte oversikt. 250 250 250 250 Nye tiltak Tall i 1.000 kr Tiltak Begrunnelse 2011 2012 2013 2014 GPS/ landmålingsutstyr Den tekniske utvikling innenfor dette fagfeltet gjør at utstyret blir utdatert med jevne mellomrom. Det anbefales å inngå leasingsavtale på nytt utstyr i stedet for innkjøp 90 90 90 90 Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter Juridisk rådgivning av nytt utstyr som raskt blir utdatert. Skal bekjempelsen gi ønsket effekt må den settes inn på et tidlig tidspunkt. Statlig satsningsområde. Kommunal bevilgning nødvendig for å utløse statlige midler. Søkere om byggetillatelser, dispensasjoner m.m. søker stadig oftere juridisk hjelp for å fremme sine saker. Enebakk kommune har derfor også et stigende behov for juridisk assistanse. 50 50 50 50 50 50 50 50 Ny stilling: Det er en kontinuerlig svært høy 380 590 590 590
Byggesaksbehandler / Midler til kjøp av tjenester innen byggesaksbehandling arbeidsbelastning på byggesaksbahandlerne. Ny lov og forskrifter stiller høyere krav til saksbehandlingen enn de gamle. Videre ble kapasiteten på byggesaksbehandling redusert når det ble opprettet stilling som enhetsleder NAB. Ny kommuneplan med åpning for bruksendringer i en del avgrensede områder vil også føre flere tyngre saker. Nyansettelse etter en svært erfaren saksbehandler har også redusert kapasiteten. Enheten har i flere år hatt problemer med å oppfylle de lovgitte saksbehandlingstidene. Når tidsfristene ikke overholdes får vi en reduksjon i gebyrinntektene. Dette har ført til at alle arbeidsoppgaver som kan utsettes har blitt utsatt. Noe som igjen har ført til et stadig større etterslep, og en ganske uholdbar arbeidssituasjon. Dette må antas å ha vært medvirkende årsak til en lengre tids sykmelding innenfor fagområdet. For å avhjelpe dette, og generelt lette arbeidssituasjonen, har det vært innleid hjelp innenfor fagområdet. Dette er imidlertid en svært dyr løsning. Det er derfor behov for å styrke bemanningen innenfor byggesaksbehandling. Det foreslås reduserte midler i 2011 ift senere år på bakgrunn av at det ikke er mulig å få besatt stillingen fra 01.01. 6. Investeringer Konsekvensjusteringer Ansvar nr Tall i 1.000 kr Investeringsprosjekt 2011 2012 2013 2014 4200 Reguleringsplan BK 10 Haukås (Kst xx/10) 500 600 0 0 Sum investeringer 500 600 0 0 Nye tiltak Ansvar nr Tall i 1.000 kr Investeringsprosjekt 2011 2012 2013 2014 4411 Bedre kartlegging av biologisk mangfold 100 0 0 0 4411 Videreføring av rammebevilgning til 300 300 300 300 oppfølgning av kommunedelplan for idrett og friluftsliv 4200 Ny kartlegging med flyfotografering og 200 400 konstruksjon av nytt kart gjennomføres i Follo hvert 4. år, neste gang 2012 4411 Opparbeiding av Haugdammen og turvei 5 000 Sum investeringer 400 500 5 300 700
Nedenfor følger nærmere begrunnelse for forslagene om nye investeringer fra Enhet for natur, areal og byggesak. Forslagene er skrevet i prioritert rekkefølge. (Det ligger ingen midler til investeringer innenfor i rammen i økonomiplanperioden.) Tall i 1.000 kr Tiltak Begrunnelse 2011 2012 2013 2014 Reguleringsplan BK 10 Haukås I sak 52/10 gjorde utvalg for teknikk og utvikling bl.a. følgende vedtak: 1. Det engasjeres konsulent for å utarbeide detaljreguleringsplan for kommunens eiendom gbnr. 118/9 på del av BK10 Haukås i Kirkebygda. Det innarbeides kr. 1.100.000,- i budsjettet for 2011 for å gjennomføre planleggingen. Saken skal behandles i kommunestyret 500 600 Bedre kartlegging av biologisk mangfold Videreføring av rammebevilgning til oppfølgning av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Oppdatering av grunnlagskart for kommunen Opparbeiding Haugdammen og turvei 20.09. Forslaget til ny naturmangfoldlov som er lagt fram for Stortinget stiller nye krav til kommunene som naturforvaltere. Kommunal bevilgning nødvendig for å utløse statlige midler. Aktuelle tiltak: P-plass Langen, Rustad, parkeringsplasser i Ekebergdalen, atkomsttraséer fra Marka og Børtervann fra Ekebergdalen, tursti i Brevigsmarka, diverse nærmiljøanlegg og utfartsparkeringsplasser. Ny kartlegging med flyfotografering og konstruksjon av nytt kart gjennomføres i Follo hvert 4. år, neste gang 2014. Før dette skal ortofotoene i Follo oppdateres i 2012. Ved å utføre dette sammen med de øvrige Follokommunene spares betydelige kostnader. Trivseltiltak for hele bomiljøet på Flateby. Gjenskaping av Haugdammen med bygging av ny demning, opparbeidelse av grøntområdet rundt med badeplass og opparbeidelse av turvei i grøntområdet fra Ødegårdsveien, forbi Haugdammen og Hauglia skole og ut i Østmarka ved Streifinn. Kostnadene forsøkes primært i hovedsak dekket gjennom rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler for nærliggende reguleringsplaner. 100 0 0 0 300 300 300 300 0 200 400 5000
FORELØPIG BUDSJETT 2011 1. Personalressurser Ansvar Gjeldende Endring Bemanning Ansvar (tekst) nr bemanning 2010-2011 2011 4200 Bygningsseksjonen * 8,5 1 9,5 4410 Landbruksforvaltning 2,6-0,1 2,5 4411 Friluftsforvaltning 0,5 0,5 4420 Viltforvaltning 0 0 0 4421 Viltfond 0 0 0 4450 Veterinærtjenester 0 0 0 Sum 11,6 0,9 12,5 * Inkl. engasjement som utløper 01.09.2011 2. Netto budsjettramme BUD 2010 BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 4668 5243 5538 5538 5538 Netto foreløpig tildelt budsjettramme for Enhet for natur, areal og byggesak fordelt på ansvarsområder: Tall i 1.000 kr Ansvar nr Ansvar (tekst) 2010 2011 4200 Bygningsseksjonen 2 376 2 950 4410 Landbruksforvaltning 1 506 1 506 4411 Friluftsforvaltning 702 702 4420 Viltforvaltning 8 8 4421 Viltfond 76 76 Sum netto budsjettramme 4 668 5 243 Netto foreløpig tildelt budsjettramme pr tjeneste: Tall i 1.000 kr Tjeneste nr Tjeneste (tekst) 2010 2011 301 Plansaksbehandling 312 607 302 Bygge-, delings- og seksjoneringssaker 738 738 303 Kart og oppmåling 1 326 1 606 329 Landbruksforvaltning 1 506 1 506 360 Naturforvaltning og friluftsliv 786 786 Sum netto budsjettramme 4 668 5 243
3. Endrede driftsmessige behov fra 2009 til 2010 (behov for konsekvensjusteringer og nye tiltak) 3.1 Tiltak for å utvide/styrke tjenestetilbudet Her gjentas forslagene fra økonomiplanen som gjelder 2010. Forslagene er skrevet i prioritert rekkefølge. Drift, konsekvensjusteringer Tall i 1.000 kr Tiltak Begrunnelse 2011 2012 2013 2014 Utvidelse av Follo byggetilsyn Vedtak i kommunestyret 22.03.2010: Follo byggetilsyn videreføres som vertskommunesamarbeid mellom følgende kommuner: Ski (vertskommune), Oppegård, Ås, Enebakk, Frogn og Nesodden. Ny avtale inngås fra 01.01.10 basert på någjeldende avtale og korrigert slik at avtalen omfatter drift av felles tilsynskontor, i hht. forslag til ny avtale, vedlegg 1. Økte utgifter innarbeides i budsjettet for 2011. Avtalen innebærer en utvidelse av tilsynsvirksomheten med en stilling ift i dag for å tilfredsstille kravene i den nye bygningsdelen i plan- og bygningsloven. Enebakk kommunes andel av dette må 80 80 80 80 Reduksjon av gebyrinntekter Ettersøk fallvilt/ skadet vilt Økte drifts- og vedlikeholds kostn./avgifter friluftsomr./badeplasser Tilbakføring av 0,5 stilling landbruk innarbeides i budsjettet. Gebyrinntektene har gjennom flere år vært budsjettert høyere enn de reelle inntektene. Gebyrene ble satt opp i 2009 for å forsøke å oppnå de inntektene som tidligere er budsjettert. Videre ble inntektskravet redusert ved kommunestyrets behandling av rapporten fra 1 tertial 2009. Regnskapet pr 1.8.2009 viser at dette ikke har vært tilstrekkelige tiltak. I tillegg kommer konsekvensene av at plan- og bygningslovens nye plandel, (gjeldende fra 01.07.2009), ikke gir anledning til å beregne gebyr for områdereguleringer. Dette vil gi mindre gebyrinntekter i f.t. nedlagt arbeid på behandling av reguleringsplaner enn i dag. Dette er lønnsutgifter som ikke har blitt justert i de årlige justeringene av lønnskostnadene. 400 400 400 400 50 50 50 50 Konsekvens av nye investeringer 40 40 40 40 Arbeidssituasjonen innenfor landbruksforvaltningen er nøye gjennomgått i forbindelse med utredning av organiseringen. Et kutt i bevilgningene til landbruksforvaltningen, slik som det er vedtatt i budsjettrammen for 2010, 250 250 250 250
vil føre til at enkelte lovpålagte oppgaver ikke kan utføres. Det vises til oversikt over arbeidsoppgavene i landbruksforvaltningen, mulige kutt i disse og konsekvensene av disse kuttene, i vedlagte oversikt. Drift, nye tiltak Tall i 1.000 kr Tiltak Begrunnelse 2011 2012 2013 2014 GPS/ landmålingsutstyr Den tekniske utvikling innenfor dette fagfeltet gjør at utstyret blir utdatert med jevne mellomrom. Det anbefales å inngå leasingsavtale på nytt utstyr i stedet for 90 90 90 90 Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter Juridisk rådgivning Ny stilling: Byggesaksbehandler / Midler til kjøp av tjenester innen byggesaksbehandling innkjøp av nytt utstyr som raskt blir utdatert. Skal bekjempelsen gi ønsket effekt må den settes inn på et tidlig tidspunkt. Statlig satsningsområde. Kommunal bevilgning nødvendig for å utløse statlige midler. Søkere om byggetillatelser, dispensasjoner m.m. søker stadig oftere juridisk hjelp for å fremme sine saker. Enebakk kommune har derfor også et stigende behov for juridisk assistanse. Det er en kontinuerlig svært høy arbeidsbelastning på byggesaksbahandlerne. Ny lov og forskrifter stiller høyere krav til saksbehandlingen enn de gamle. Videre ble kapasiteten på byggesaksbehandling redusert når det ble opprettet stilling som enhetsleder NAB. Ny kommuneplan med åpning for bruksendringer i en del avgrensede områder vil også føre flere tyngre saker. Nyansettelse etter en svært erfaren saksbehandler har også redusert kapasiteten. Enheten har i flere år hatt problemer med å oppfylle de lovgitte saksbehandlingstidene. Når tidsfristene ikke overholdes får vi en reduksjon i gebyrinntektene. Dette har ført til at alle arbeidsoppgaver som kan utsettes har blitt utsatt. Noe som igjen har ført til et stadig større etterslep, og en ganske uholdbar arbeidssituasjon. Dette må antas å ha vært medvirkende årsak til en lengre tids sykmelding innenfor fagområdet. For å avhjelpe dette, og generelt lette arbeidssituasjonen, har det vært innleid hjelp innenfor fagområdet. Dette er imidlertid en svært dyr løsning. Det er derfor behov for å styrke bemanningen innenfor byggesaksbehandling. Det foreslås reduserte midler i 2011 ift senere år på bakgrunn av at det ikke er mulig å få besatt stillingen fra 01.01. 50 50 50 50 50 50 50 50 380 590 590 590
3.2 Effektiviseringstiltak og kutt i tjenestetilbudet Se beskrivelse i økonomiplandelen. 4. Måloppnåelse muligheter for å innfri resultatmål Målene vil kunne oppfylles dersom det konsekvensjusteres for de foreslåtte ressurser. Fellesmål for hele Enhet for natur, areal og byggesak Være ett åpent, tilgjengelig og serviceinnstilt kontor for brukerne For flere av fagområdene innen NAB vil direkte tilgang til saksbehandlere måtte begrenses i 2011. Dette av hensyn til å oppnå en mest mulig effektiv saksbehandling av innkomne saker, for å redusere etterslep i saksbehandlingen. Saksbehandlerne vil imidlertid ta kontakt tilbake til kunderne. Foreta en effektiv saksbehandling med god kvalitet og kortest mulig saksbehandlingsog ekspedisjonstid innenfor fastsatte frister Med nåværende bemanning er det kritisk å holde tidsfristene både for behandling av byggesaker, og oppmålings- og delesaker.dette på bakgrunn av at det har blitt fastsatt ytterligere tidsfrister gjennom ny plan- og bygningslov med forskrifter og ny matrikkellov. Tidsfristene vil imidlertid kunne holdes dersom antall saker ikke øker eller ved innleie av hjelp i kritiske perioder. Avveie tiltakhavers interesser mot naboer, befolkningen for øvrig og andre samfunnsinteresser Utføres fortløpende på en tilfredsstillende måte. Drive en aktiv samfunnsplanlegging Ved ansettelse av kommuneplanlegger kan dette arbeidet igangsettes. Utnytte statlige tilskuddsordninger for å skape et bedre tjenestetilbud og en bedre forvaltning i Enebakk Særlig aktuelt innenfor ivaretakelse av biologisk mangfold. Krever egenandeler som foreslått i dette budsjettforslaget. Ha en god ledelse og et godt samarbeid og miljø internt Samarbeidet fungerer godt i den nye NAB-enheten. Plansaksbehandling, bygge- og delingssaker, geodata (kart og oppmåling) Bidra til en utvikling av kommunen innenfor fastlagte mål i kommuneplanen. Utføres bl.a.gjennom utarbeidelse av reguleringsplaner for kommunens egne utbyggingsområder. Miljø og friluftshensyn skal ivaretas i tettstedsutviklingen. Det er etablert gode rutiner for dette i NAB, som følges opp i de enkelte sakene. Gjennomføre tilsyn for å sikre at tiltak etter plan- og bygningslov utføres i tråd med loven. Det er inngått ny avtale med Follo byggetilsyn som følger opp dette på en tilfredsstillende måte. Det må imidlertid konsekvensjusteres for økte kostnader. Bringe kommunens digitale kartverk med tilhørende grunnlagsdata opp på et tilfredsstillende nivå tilgjengelig for innbyggerne. Nyansatt GIS-ansvarlig har startet på dette arbeidet. Det vil imidlertid ta flere år før vi er oppe på samme nivå som de andre Follokommunene. Redusere etterslepet på behandling av delesaker og oppmåling. Det utredes for tiden om det finnes muligheter for å oppnå dette.
Digitalisere av eksisterende reguleringsplaner og utarbeiding av digitalt planregister med dispensasjoner og endringer GIS-ansvarlig har startet opp arbeidet med digitalisering av eksisterende reguleringsplaner og utarbeiding av digitalt planregister. Arbeidet beregnes fullført i løpet av 2011, med unntak av innleggelse av gitte dispensasjoner. Det sistnevnte er et svært omfattende arbeid, da det ikke finnes noen samlet oversikt over dispensasjoner gitt før 01.07.2010. NAB har ikke videreført forslaget om bevilgning til dette arbeide4t i 2011, da vi er noe i tvil om det er riktig å bruke så my ressurser på dette arbeidet. Landbruksforvaltning Bidra til å sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, et bredt spekter av næringsutvikling samt ivareta miljøverdier og verdifulle kulturlandskap. Med nåværende ressurser innenfor landbruksforvaltningen er det ikke mulig å bidra til næringsutvikling. Gi informasjon om og bidra til at kommunens landbruksforetak kan få del i økonomiske støtteordninger for investeringer og drift innen jord- og skogbruk. Arbeidet blir prioritert. Bidra til å videreføre tiltak som reduserer forurensning i vassdrag for å oppnå vannkvalitet i samsvar med Vanndirektivets mål. Med nåværende ressurser innenfor landbruksforvaltningen er det ikke mulig å følge opp dette arbeidet i ønskelig grad. Bidra til utvikling av miljøplaner på gardsbrukene i kommunen. Med nåværende ressurser innenfor landbruksforvaltningen er det ikke mulig å følge opp dette arbeidet i ønskelig grad. Friluftsforvaltning Bidra til å legge forholdene til rette for et aktivt friluftsliv for alle ved fysisk planlegging og opparbeiding. Dette gjøres gjennom å utvikle nye friluftslivsprosjekter og videreutvikle eksisterende anlegg innenfor reelle økonomiske rammer. Arbeidet vil bli utført innenfor de rammene som NAB blir tildelt på dette fagområdet. Det vises til forslagene til investeringsmidler. Følge opp Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Enebakk kommune 2009-2020. Arbeidet vil bli utført innenfor de rammene som NAB blir tildelt på dette fagområdet. Det vises til forslagene til investeringsmidler. Naturforvaltning, herunder vilt- og fiskeforvaltning Kommunens grønne verdier skal kartlegges bedre og vektlegges i kommunens planlegging og saksbehandling. Arbeidet vil bli utført innenfor de rammene som NAB blir tildelt på dette fagområdet. Det vises til forslagene til drifts- og investeringsmidler. Bidra gjennom kunnskap og midler til at kommunal og privat viltforvaltning fører til stabile bestand av de fleste dyreslag og til en god utvikling av fisk i vann og vassdrag. Utføres på en god måte innenfor eksisterende rammer.
5. Investeringer 2011 Konsekvensjusteringer Ansvar nr Tall i 1.000 kr Investeringsprosjekt 2011 2012 2013 2014 4200 Reguleringsplan BK 10 Haukås (Kst xx/10) 500 600 0 0 Sum investeringer 500 600 0 0 Nye tiltak Ansvar nr Tall i 1.000 kr Investeringsprosjekt 2011 4411 Bedre kartlegging av biologisk mangfold 100 4411 Videreføring av rammebevilgning til oppfølgning av kommunedelplan for idrett og friluftsliv 300 Sum investeringer 400 Her gjentas Enhet for natur, areal og byggesaks forslag om nye investeringer i 2011 fra økonomiplanen. Forslagene er skrevet i prioritert rekkefølge med nærmere begrunnelse for det enkelte forslag. (Det ligger ingen midler til investeringer inne i rammen for 2011.) Nærmere begrunnelse Tall i 1.000 kr Tiltak Begrunnelse 2010 2011 Reguleringsplan BK 10 Haukås I sak 52/10 gjorde utvalg for teknikk og utvikling bl.a. følgende vedtak: 2. Det engasjeres konsulent for å utarbeide detaljreguleringsplan for kommunens eiendom gbnr. 118/9 på del av BK10 Haukås i Kirkebygda. Det innarbeides kr. 1.100.000,- i budsjettet for 2011 for å gjennomføre planleggingen. 0 500 Bedre kartlegging av biologisk mangfold Videreføring av rammebevilgning til oppfølgning av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Saken skal behandles i kommunestyret 20.09. Forslaget til ny naturmangfoldlov som er lagt fram for Stortinget stiller nye krav til kommunene som naturforvaltere. Kommunal bevilgning nødvendig for å utløse statlige midler. Aktuelle tiltak: P-plass Langen, Rustad, parkeringsplasser i Ekebergdalen, atkomsttraséer fra Marka og Børtervann fra Ekebergdalen, tursti i Brevigsmarka, diverse nærmiljøanlegg og utfartsparkeringsplasser. 0 100 0 300
ENEBAKK KOMMUNE NOTAT Økonomikontoret FORSLAG TIL BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN 2011 2014 Eiendomsenheten. ØKONOMIPLAN 2011-2014 1. Budsjettrammer 2011-2014 2011 2012 2013 2014 Videreført drift fra foregående år 21329 21329 21329 21329 Konsekvensjusteringer K.st-sak 2010/314. Ny vaktmesterstilling 225 450 450 450 K.st.sak Innsparingskrav fra 2010, salg av eldre boliger -150-210 -210-210 Innsparingskrav fra 2010, Enøk-tiltak -50-190 -190-190 Økte strømkostnader 1 500 1 500 1 500 1 500 Refusjon, strøm, beboere Ignatun og beboere -200-200 -200-200 Økt husleie, brannstasjon i 2010 bortfaller 88 88 88 88 Bortfall av husl inntekter, Posten 350 350 350 350 Bortfall av husl inntekter, Lensmannskontoret 385 385 385 385 Overført lønnsbudsj fra hjemmetjenesten, renhold 897 897 897 897 Bortfall av bevilgning, etab. av ungdommens hus -300-300 -300-300 Økonomiplanramme 24 074 24 099 24 099 24 099 2. Avdelingsmål og økonomiplanmål Tiltak Renhold Opprettholdes på 2009 nivå Drift Forbedres med særlig vekt på driftsrutiner Vedlikeholdsplan Sluttføre arbeidet med vedlikeholdsplan, sette opp en prioritert vedlikeholdsoversikt. Saksbehandling Øke saksbehandlingskapasiteten Strøm, energisparing Iverksette energibesparende tiltak Energimerking av bygg. Skal være utført innen utgangen av 2011. 3. Sparetiltak Effektivisering og omstilling Tall i 1.000 kr Tiltak 2011 2012 2013 2014 Energiøkonomisering 50 190 190 190 - fordele strømkostnadene på brukerne - bruk av tilstedeværelsessensorer og dagslysstyring, installering av utstyr - skille på strømforbruket på Ignagard/Ignatun, installere strømmålere 1
ENEBAKK KOMMUNE NOTAT Økonomikontoret - løpende overvåkning av forbruket Sum 50 190 190 190 Kommunen har i 2010 hatt en sterk økning av energikostnadene. Dette skyldes tre forhold: en kald vinter med økt forbruk, økte strømpriser og økning av areal. Kommunen har et stort potensial med energiøkonomisering, og det er mulig å kunne redusere energikostnadene med 10 15 % med relativt enkle midler. Enkelte av tiltakene forutsetter imidlertid små investeringer i forkant, før innsparingseffekten kan tas ut. Konsekvenser Energiøkonomisering vil føre til innsparinger på strømforbruket i kommunen, forutsatt at ikke strømprisene eller arealene øker. 4. Sparetiltak Reduksjon i tjenestetilbudet Tall i 1.000 kr Tiltak 2011 2012 2013 2014 ingen 0 0 0 0 Sum Konsekvenser Det er ikke forsvarlig med noen form for innsparing. En innsparing vil kunne gå ut over sikkerheten til brukere og mottakere av kommunale tjenester. 5. Investeringer Ansvar nr Tall i 1.000 kr Investeringsprosjekt 2011 2012 2013 2014 4520 Rehabilitering, Ytre Enebakk skole 25 000 20 000 Utleieboliger 2 000 2 000 2 000 2 000 Avventer øvrige prioriteringer av investeringer til vedlikeholdsplanen er ferdig. Sum investeringer 2011 12 000 0 2
ENEBAKK KOMMUNE NOTAT Økonomikontoret BUDSJETT 2011 1. Personalressurser Ansvar Gjeldende Endring Bemanning Ansvar (tekst) nr bemanning 2010-2011 2011 4520 Drift og vedlikehold 10,8 4520 Opprettelse av stilling som vaktmester 1 11,8 4521 Renhold 22,9 4521 Fra 01.02.10 Hjemmetjenestens renholdspatrulje overført til 0 2 24,9 eiendomsenheten Sum 36,7 Det er fortsatt behov for å styrke vaktmestertjenesten, det vises til egen sak, K.st. sak 2010/314. I løpet av de siste årene har arealet på den kommunale eiendomsmassen økt med ca. 6.500 m2. Dette alene tilsvarer et årsverk for en vaktmester. Etter åpningen av tilbygget på Ignagard sykehjem i februar 2010 har arbeidssituasjonen forverret seg ytterligere, og har i perioder vært uakseptabel. Økningen av areal fører også til et økt behov for renholdere for å utføre løpende renhold. 1. februar 2010 overtok eiendomsenheten også ansvaret for renholdet som hjemmehjelpen i Helse- og omsorgsavdelingen hadde tidligere (renholdspatruljen). I forbindelse med dette fikk renholdsleder overført 2 årsverk. Renholdsleder bruker ½ - 1 dag på å administrere denne tjenesten pr. uke, og dette har ført til en mer presset arbeidssituasjon. Videre har eiendomsenheten behov for en styrking av saksbehandlerkapasiteten. Til budsjettet for 2010 ble det vist til typer saker som enheten skal håndtere, og enheten har ikke kapasitet til å håndtere alle saker og henvendelser på en akseptabel måte. 2. Netto budsjettramme BUD 2011 BUD 2012 BUD 2013 BUD 2014 21 329 24 074 24 099 24 099 24 099 Netto budsjettramme hentes fra tabellen i økonomiplanens pkt 1 ovenfor. Netto budsjettramme for eiendomsenheten fordelt på ansvarsområder: Tall i 1.000 kr Ansvar nr Ansvar eiendomsenheten 2010 2011 4520 Forvaltning, drift og vedlikehold 5 305 5780 4521 Renhold 10 065 10835 4522 Strøm 5 959 7459 Sum netto budsjettramme 21 329 24074 3
ENEBAKK KOMMUNE NOTAT Økonomikontoret Netto budsjettramme pr tjeneste: Tall i 1.000 kr Tjeneste nr Tjeneste (tekst) 2010 2011 4520 4521 4522 Sum netto budsjettramme Kommentarer Budsjettrammene er satt opp ut fra netto budsjettramme fra foregående år. Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2010 og forventet prisøkning, legges inn i rammen når dette er kjent. 3. Endrede driftsmessige behov fra 2010 til 2011 (behov for konsekvensjusteringer) Muligheten for å opprettholde tjenestetilbudet svekkes gradvis år for år. Sammenlignet med 2009 er det i 2010 registrert en markert endring spesielt på to områder, det gjelder muligheten for å drifte Ignagard sykehjem etter utvidelsen, og muligheten for å opprettholde tjenestetilbudet innenfor renholdsområdet. Ignagard sykehjem er et nytt moderne sykehjem med mye teknisk avansert utstyr, og det stilles krav til løpende tilsyn og oppfølging utstyr, særlig for å opprettholde sikkerheten for beboerne på sykehjemmet. Det vises til egen sak om å opprette en ny vaktmesterstilling. Det er tidligere vist til behovet for økt saksbehandlingskapasitet. Dette er ikke en situasjon som endrer seg spesielt fra 2010 til 2011, men behovet øker stadig. På renholdsområdet er det ikke ressurser nok til å opprettholde tjenestetilbudet. Pr. i dag mangler følgende ressurser: Ignagard sykehjem, nytt tilbygg, åpner februar 2010. tilbygget er på ca. 2500 m2. Her mangler 30 % stilling. (Overført 70 % stilling fra Kopås så lenge 3. etg. ikke er i bruk). Ny barnehage på Flateby, Skaugveien 11, åpnet august 2009. Mangler 30 % stilling. Hjemmehjelp (renholdspatruljen). I forbindelse med overføringen fra Helse- og omsorgsavdelingen til eiendomsenheten, ble det overført 200 % stillingsressurs. I tillegg vil det ble overført 35 % fra HOS, samt at eiendomsenheten bidrar med 5 %. På dette området vil det i løpet av høsten 2010 være en ressurstilgang på 240 %. Pr. 01.02.10 var det 120 brukere med vedtak om hjemmehjelp. Pr. ultimo august 2010 er tallet økt til 137 brukere. For dette området er det beregnet en mangel på ca. 90 % stillingsressurs. Oppsummering ressursbehov: 4
ENEBAKK KOMMUNE NOTAT Økonomikontoret Tjeneste nr Eiendomsenheten 2011 4520 Vaktmester 100 % stilling 4520 Saksbehandler 100 % stilling 4521 Renholder 150 % stilling 3.1 Tiltak for å utvide/styrke tjenestetilbudet. Konsekvensjusteringer. 2011 2012 2013 2014 Videreført drift fra foregående år 21 329 21 329 21 329 21 329 Konsekvensjusteringer K.st-sak 2010/314. Opprettelse av stillingen som ny vaktmester 410 410 410 410 Økonomiplanramme 21 739 21 739 21 739 21 739 3.2 Effektiviseringstiltak og kutt i tjenestetilbudet 3.2.1 Effektiviseringstiltak Det foreslås oppstart av arbeidet med energieffektivisering som foreslått under økonomiplan 2011 2014: Tiltak 2011 2012 2013 2014 Energiøkonomisering 50 190 190 190 - fordele strømkostnadene på brukerne - bruk av tilstedeværelsessensorer og dagslysstyring, installering av utstyr - skille på strømforbruket på Ignagard/Ignatun, installere strømmålere - løpende overvåkning av forbruket Sum 50 190 190 190 3.2.2. Kutt i tjenestetilbudet Forslag som under økonomiplan 2011 2014 Tiltak 2011 2012 2013 2014 ingen 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 Konsekvenser Det er ikke forsvarlig med noen form for innsparing. En innsparing vil kunne gå ut over sikkerheten til brukere og mottakere av kommunale tjenester. 5
ENEBAKK KOMMUNE NOTAT Økonomikontoret 4. Måloppnåelse muligheter for å innfri resultatmål Tiltak Renhold Drift Vedlikeholdsplan Saksbehandling Strøm, energisparing Energimerking av bygg Måloppnåelse, vurdering av muligheten for å nå målet. Det ansees ikke som tilfredsstillende å opprettholde nivået for 2010. De tillegg som vi nå har fått av areal som skal renholdes, gjør at vi ikke lenger kan levere de renholdstjenester som er nødvendig. For å opprettholde 2009 nivå er det behov for 150 % stillingshjemmel. Det er generelt behov for å forbedre de driftsrutiner som allerede er til stede, samt å lage nye rutiner. Det er videre sterkt behov for oppfølging og oppgradering av kontroll- og serviceavtaler. Dette gjelder avtaler på for eksempel innbruddsalarmlinjer, brannalarmlinjer, service og kontroll av heisanlegg, ventilasjonsanlegg, m.m., samt dokumentasjon. Dette er vi pålagt i henhold til lov og forskrifter (internkontrollforskriften, m.m.). Vanskelig å jobbe kontinuerlig og planmessig med dette. Sluttføre arbeidet med vedlikeholdsplan, sette opp en prioritert vedlikeholdsoversikt. Det har ikke vært mulig å utarbeide en vedlikeholdsplan med egne ressurser. Dette arbeidet settes bort til et eksternt firma. Eiendomsenheten må følge opp arbeidet, og være behjelpelig under prosessen. Saksbehandlingskapasiteten er ikke tilstrekkelig, det er ikke mulig å øke produksjonen, kun snakk om marginale endringer. En saksbehandler vil også kunne være behjelpelig med å følge opp driftsrutiner, og sørge for at dokumentasjon er til stede Iverksette energibesparende tiltak. Ønske om å sette i gang energibesparende tiltak. Det vil være vanskelig å opprettholde en kontinuerlig, løpende overvåkning av dette med dagens bemanning Fra 01.07.2010 er det innført krav om energimerking av bygg. Første gangs energimerking skal være utført innen utgangen av 2011. Det er ikke ressurser til å klare dette. I løpet av de siste tre årene er det gjort en betydelig innsats i arbeidet med brannsikring. Det har vært mange og til dels alvorlige avvik som er utbedret, og brannsikringsarbeidet er nå avsluttet på skoler og barnehager. Arbeidet fortsetter nå bl.a. på herredshuset. Eiendomsenheten har en god personalstab, og det utføres mye godt arbeid både på renholdsområdet og med drift og vedlikehold 5. Investeringer 2011 Tall i 1.000 kr Ansvar nr Investeringsprosjekt 2011 4520 Rehabilitering Ytre Enebakk skole 5 000 4520 Rehabilitering, idrettsbygget, Enebakk U- skole 10 000 4520 Prosjekt brannsikring? Sum investeringer 2011 6
ENEBAKK KOMMUNE NOTAT Økonomikontoret 7
Referatsaker Vedtak i klagesak om avslag på søknad om fradeling av parsell 90/241 Vågliveien 3
Delegerte saker Delegerte saker
Eventuelt