VERRAN KOMMUNE Visjon for Verranskolen: I Verranskolen er det godt å være og godt å lære Overordna mål for Verranskolen: Verranskolen skal legge til rette for en positiv, sosial og faglig utvikling gjennom et stimulerende arbeids- og læringsmiljø, støttet av gode og tillitsfulle relasjoner mellom aktørene i og rundt skolen. UTVIKLINGSPLAN FOR FOLLA SKOLE PERIODE 2013-2017
Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Presentasjon av skolen... 3 1.2 Rådsorgan... 3 1.3 Rammebetingelser... 4 2. STATUS... 5 2.1 Læringsresultater... 5 2.2 Læringsmiljø... 7 2.3 Ansatte... 8 2.4 Ledelse, motivasjon og faglig trykk... 9 2.5 Foreldremedvirkning... 10 2.6 Skolefritidsordning... 10 2.7 Eget satsingsområde... 10 3. SKOLENS MÅLSETTINGER... 12 3.1 Målsettinger perioden 2013-2017... 12 4. TILTAK FOR SKOLEÅRET 2013/2014... 13 a. Læringsutbytte... 13 b. Læringsmiljø... 13 c. Ansatte... 13 d. Ledelse, motivasjon og faglig trykk... 14 e. Foreldremedvirkning... 14 f. Skolefritidsordning... 14 5. EVALUERING... 15 2
1. INNLEDNING 1.1 Presentasjon av skolen Beliggenhet: Skolen ligger strategisk plassert midt i sentrum i Follafoss, ei grend i Verran kommune. Bygningsmasse: Skolen har i tidligere perioder hatt et høyere elevtall enn i dag, og skolen har derfor mer enn tilstrekkelig areal til dagens elever. Svakheten med bygningsmassen er at store deler av den er gammel og ikke tilstrekkelig vedlikeholdt og oppdatert. Skolen har dårlig og tildels mangelfull ventilasjon i den eldste delen av bygningen, noe som gjør at det blir dårlig inneluft i hele bygningen, og klasserommene blir uutholdelige på varme dager. I tillegg har det i vår vært utført radonmålinger som viser et radonnivå over tiltaksgrensen. Hva dette vil føre til er ennå ikke avklart, men en eller annen form for tiltak må trolig iverksettes. Antall elever: Folla skole er en 1 10 skole med fådelt barnetrinn og nesten fulldelt ungdomstrinn. Skolen har pr 1. juni 2013 69 elever fordelt med 40 elever på barnetrinn og 29 elever på ungdomstrinnet. Fra høsten vil Stranda oppvekstsenter være nedlagt og alle elevene fra 1. 7. overført til Folla. Våren 2013 har Folla skole ti avgangselever, to utflyttinger, mens det kun kommer inn tre nye førsteklassinger. Skolens elevtall for høsten vil da bli 67 elever. Elevtallsutviklingen for Folla er usikker. Mye avhenger av utviklingen av industrien i bygda. Historisk sett har elevtallet svingt tidligere også, så man håper selvfølgelig at det igjen vil bli flere elever ved skolen. Skolen tilbyr i tillegg SFO alle dager morgen og etter skoletid, samt hele onsdag. Skolen tilbyr også leksehjelp to ganger pr uke. 1.2 Rådsorgan SU Skolemiljøutvalg FAU Elevråd Samarbeidsutvalget blir brukt i de saker som SMU ikke kan ta. SMU kan ikke ta saker som gjelder f.eks. organisasjonsplan, virksomhetsplan, forslag til budsjett, skolevurdering og fritidsaktiviteter. Selv om SU er skolens øverste rådgivende organ, under kommunestyret, velger Folla skole å bruke SMU i de fleste saker som SMU kan ta. Denne prioriteringen er med bakgrunn i at foreldre og elever til sammen er i flertall i SMU. Skolen har et foreldreråd, med representasjon fra alle seks grupper. Dette fungerer på Folla som et FAU, et foreldrearbeidsutvalg. Skolen har et elevråd hvor medlemmene kommer fra ungdomstrinnet. 3
1.3 Rammebetingelser Økonomi: Skolen hadde i 2012 et lite overforbruk på kr 16 000. Dette var knyttet til et enkelttiltak som er videreført inn i første halvdel av 2013. For høsten er det meldt behov for budsjettjustering. Justeringsbehovet bunner i økt elevtall på mellomtrinnet. Skolen har pr i dag mellomtrinnet organisert som ei gruppe med en kontaktlærer. Til høsten må vi dele opp i to grupper med hver sin kontaktlærer. Det vil si at skolen vil ha en firedeling av barnetrinnet, mot en tredeling i dag. Gruppene vil bli delt inn: første- og andre-trinn, tredje- og fjerdetrinn, femtetrinn, sjette- og sjuendetrinn. Ansatte: Folla skole har totalt 16 ansatte pr 1. juni 2013, lærere og assistenter i hel eller delstilling, herav fem menn. For høsten vil antall ansatte reduseres til 15, skolen vil ikke lenger ha assistent i skolen, men kun i SFO, og andel menn vil gå ned til fire. Lærerressurs for Folla vil da være 1120 %, men det er søkt om økt lærerressurs på 50 %. Skolen er organisert i to trinn, barnetrinn og ungdomstrinn, med hver sin teamleder. Teamledere og rektor gjennomfører teamledermøte en gang pr uke. Teamlederne gjennomfører trinnmøter en-to ganger pr uke. Teamlederne har en time redusert leseplikt hver for oppfølging av dette arbeidet. Skolen har 100 % lederressurs. 4
2. STATUS 2.1 Læringsresultater Fra kartleggingsprøver Folla skole gjennomfører kartleggingsprøver i lesing høst og vår. Her måles elevene i forhold til alder og forventet kompetansenivå. Svake prestasjoner følges opp spesielt. Resultatene blir formidlet til foresatte. Fra nasjonale prøver høsten 2012: Lesing Trinn Folla Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,8 1,9 1,9 2,0 8. trinn 2,7 3,1 2,9 3,1 9. trinn 2,9 3,2 3,3 3,5 Regning Trinn Folla Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,7 1,8 1,9 2,0 8. trinn 2,6 2,6 2,9 3,1 9. trinn 3,3 3,0 3,3 3,4 Engelsk Trinn Folla Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 2,0 1,9 1,8 2,0 8. trinn 2,3 2,4 2,7 3,0 Resultatene taler for seg. Resultatene vil variere mye fra år til år fordi det er små elevgrupper. Folla skole har til nå ikke praktisert fritak for elever i forbindelse med nasjonale prøver. Resultatene må leses som et gjennomsnitt av resultatene av de som tar prøven, inkludert de elevene som har spesialpedagogiske opplegg. Resultatene blir formidlet til foresatte. 5
Karakterer/grunnskolepoeng ungdomstrinnet Kunnskapsløftet LK-06 Tabellen under viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. Indikator og nøkkeltall Periode Folla skole Verran kommune Nord- Trøndelag fylke Nasjonalt Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 2008-09 45,2 39,7 38,8 39,5 Grunnskolepoeng gjennomsnitt 2009-10 39,3 38,7 39,3 39,8 Grunnskolepoeng gjennomsnitt 2010-11 46,0 40,1 39,7 39,8 Grunnskolepoeng gjennomsnitt 2011-12 44,2 38,9 39,4 39,9 Grunnskolepoengene viser at Folla skole ligger på eller over gjennomsnittet for både Nord-Trøndelag fylke og nasjonalt. Eksamensresultater Folla skole Årets resultat er ikke kommet med i oversikten ennå, men tidligere tall viser at Folla skole har ligget høyt på denne statistikken. Dette er å anse som et resultat av det gode arbeidet som er gjort, og med den satsingen som har vært på ungdomstrinnet. Resultatet muntlig eksamen for Folla våren 2013 ligger i begge fagene, engelsk og samfunnsfag, på karakteren 5,0 - fem i gjennomsnitt. 6
Folla skole har innført kartleggingsverktøyet "Kartlegger'n", men dette har til nå ikke vært brukt pga dataproblematikk. Feilen har delvis ligget hos leverandør av verktøyet i forbindelse med overgang til elektronisk versjon, og delvis i begrensninger i egen datapark. Kartlegger'n er et kartleggingsverktøy som kan brukes i fagene norsk, matematikk og engelsk fra og med femte trinn. Elevene tar prøvene elektronisk, og resultatene kan leses ut umiddelbart. Etter ei tid tar de samme prøven på nytt, og en kan på denne måten se om det har vært framgang på de områdene de blir testet. Elever som ikke presterer i forhold til alder og forventet kompetansenivå følges tett opp. Elevene drøftes internt i forhold til å iverksette interne tiltak, og om en skal ha mer testing internt. Når interne tiltak ikke fungerer må det henvises PPT. Iverksetting av interne tiltak er vanskelig på Folla skole da det ikke er noen ressurs tilgjengelig til dette arbeidet. Foresatte er løpende orientert. 2.2 Læringsmiljø Fra elevundersøkelsen: Elevundersøkelsen er obligatorisk for elevene, men frivillig å svare på. Trivsel Med 5 som maks uttelling i denne spørreundersøkelsen, ser det ut til at elevene rapporterer sosial trivsel på Folla skole. Resultatet ligger over både kommunen, fylket og det nasjonale gjennomsnittet. Dette er også de voksnes oppfatning av situasjonen og av de tilbakemeldinger skolen får gjennom kontaktmøter og elevsamtaler. Det kan for øvrig se ut til at trivsel ikke nødvendigvis har noen sammenheng med teknisk tilstand på bygningsmasse. Mobbing 7
Elevene melder om lite mobbing. Dette stemmer godt med de voksnes oppfatning av situasjonen. Skolen har også tidligere år ligget lavt på disse resultatene. Det er foreløpig ingen registrert endring etter at skolen innførte handlingsplan mot mobbing høsten 2012. Utfordringer i fag Elevene melder at de får utfordringer i fag. Resultatet også her er over både kommunens, fylkets og det nasjonale gjennomsnitt. Faglige veiledning Elevene melder at de får faglig og god tilbakemelding i fagene. Resultatet her er over både fylkesgjennomsnittet og det nasjonale gjennomsnitt. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Skolen har fokus på at alle skal ha det bra og trives i hverdagen. Dette er et felles ansvar. I tillegg vet elevene hva deres oppgave på skolen er, og hva de voksnes oppgave er. Skolen har arbeidet med å videreføre læringsplaner med tydelige kompetansemål. Når elevene vet hva de skal lære, så er dette med og motiverer til læring. Skolen har også i samarbeid med Malm vedtatt og innført både sosial læreplan og vurderingskriterer for orden og oppførsel, i etterkant av det nye ordensreglementet. 2.3 Ansatte Sykefravær Skolen har hatt delvis vakanse i forbindelse med sykemeldinger og permisjoner. Sykefravær i 2012 var 2,01 %. Så langt inneværende år ligger sykefraværet på 3,76 %. Andelen menn Inneværende skoleår har vi fem menn, hvorav den ene er i et vikariat som går ut nå på våren. Gjennomsnittsalder pr dato For pedagogisk personale, beregnet på grunnlag av fødselsår: 47,7 år. Kompetanse og kompetansebehov Folla skole har pr dato dekket alt kompetansebehov. Vi har hatt lærere på videreutdanning også inneværende år, for å styrke kompetansen i både norsk og kroppsøving. For kommende skoleår vil vi ha lærer som tar videreutdanning i mat og helse og norsk. Ansattes fornøydhet med nærmeste leder Det er ikke gjennomført ny medarbeiderkartlegging etter at ny leder ble tilsatt. Ansattes fornøydhet med mulighetene for faglig og personlig utvikling i jobben Det er ikke gjennomført ny medarbeiderkartlegging etter at ny leder ble tilsatt. Ansattes stolthet over sin egen arbeidsplass Det er ikke gjennomført ny medarbeiderkartlegging etter at ny leder ble tilsatt. 8
Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Innføring av sosial læreplan og vurderingskriterier for orden og oppførsel. Dette ble gjort i samarbeid med Malm skole. Innføring av OPPAD for bruk til elektronisk registrering av fravær, merknader i forhold til orden og atferd, vurdering og karakterer. Dette oppleves som en strukturering og lettelse i arbeidet med denne type informasjon. Innføring av SS-OPPAD sikker arbeidsflyt, for sikrere elektronisk lagring av opplysninger og kommunikasjon omkring spesialundervisning. Et verktøy som vil strukturer og forenkle dette arbeidet. Videreføring av lokalt arbeid med læreplaner. Her er det et samarbeid mellom kommunens tre skoler. Planer for fagene norsk, matematikk og engelsk foreligger og skal taes i bruk for fullt til høsten. De resterende fagene skal taes etter hvert. For øvrig er det et spesielt godt arbeidsmiljø ved Folla skole. Dette er personalet gode på å ivareta. 2.4 Ledelse, motivasjon og faglig trykk Ro i klassen I elevundersøkelsen fra 2012 er det fem av 39 elever som melder "helt uenig" eller "litt uenig" på påstanden om at det er arbeidsro i timene, mens det 33 elever som melder "litt enig" eller "helt enig" i samme påstand. I foreldreundersøkelsen 2013 var det lav oppslutning, kun 10 av 47 inviterte hadde svart. Av disse 10 var det tre som svarte "delvis enig" og tre som svarte "delvis uenig" på spørsmålet "om det er ro og orden i gruppa/klassen som barnet mitt/vårt går i." Tydelige krav og forventninger fra lærerne til elevenes arbeidsinnsats På spørsmålet om man opplevde at arbeidet med skolefagene stiller krav som gjør at du må anstrenge deg for å greie oppgavene, så svarte 13 elever "i mange fag", 14 "i noen fag" og 9 "i svært få fag". I foreldreundersøkelsen svarte seks "helt enig" og fire "delvis enig" på påstanden om lærerne stiller krav og forventninger til elevens arbeidsinnsats. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Skolen både har og har hatt mye fokus på elevenes læringsmiljø. Dette er grunnleggende for at arbeidet i skolen skal lykkes. Skolen har hver høst, i oppstarten av nytt skoleår, ei "sammenristingsuke/bli-kjent-uke". Vi gjør dette for å komme i gang igjen etter en lang sommerferie. For åttendetrinnet har vi stort sett hver høst fått elever fra Stranda, elever som kanskje ikke kjenner Folla-elevene så veldig godt. Til høsten blir dette spesielt viktig når vi også får nye barnetrinnselever som skal begynne på Folla. Vi gjør dette for å få en myk start på et nytt skoleår. Gjennom ei slik uke, får man et grunnlag å bygge videre på utover høsten. Videre er skolen tydelig på forventninger til elevene. Hva som er deres oppgave, og hvorfor de går på skolen. 9
Skolen har også innført sosial læreplan og vurderingskriterier for orden og oppførsel, og dette vil hjelpe oss med å videreføre felles holdning/reaksjon på ordensreglementet. Det stilles klare krav til skolearbeidet både hjemme og på skolen. Arbeidsoppgaver som ikke blir gjort blir fulgt opp av nærmeste lærer. 2.5 Foreldremedvirkning Informasjon om barnets skolefaglige utvikling Foresatte rapporterer at de opplever å være godt informert om barnets skolefaglige utvikling. Dialogen mellom hjem og skole De opplever at det er en god dialog med skolen. Mulighet for innflytelse på læringstilbudet Fire av ti er noe fornøyd, og tre er nøytrale på dette spørsmålet. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Ingen tiltak gjennomført dette skoleåret, annet enn at foreldreundersøkelsen er gjennomført våren 2013. Den forrige ble gjort i 2008. Det ble lav oppslutning/svarprosent på undersøkelsen, så gjennomføring vil bli endret ved neste undersøkelse. 2.6 Skolefritidsordning Skolefritidsordningen var ikke en del av foreldreundersøkelsen ved siste spørreundersøkelse. Forrige spørreundersøkelse var i 2008, men de tallene blir sett bort fra i denne sammenheng. 2.7 Eget satsingsområde Digitalisering av dokumentasjon administrasjonsprogrammet OPPAD og SSOPPAD: OPPAD er innført og vil bli brukt til registrering av fravær, karakterer, merknader og vurderinger. SSOPPAD er innført og vil bli brukt til dokumentasjon omkring elever med særskilte behov og eventuelle enkeltvedtak. MOT: Ingen aktivitet inneværende skoleår. Det er vedtatt en videreføring fra skoleeier, men skolen har ikke avsatt ressurs til dette. GSPR: Kom i gang igjen høsten 2012 for 1. 4. trinn, og det er planlagt videreført av skoleeier. Finansiering av utgiftene til dette er en forutsetning. Follafoss kulturforum: Et samarbeid mellom skole og kulturliv i Follafoss. 10
Ungt Entreprenørskap: Videreføres tiende trinn kommende skoleår. Og på ungdomstrinn som valgfag i 8. og 9. trinn. Utvikles og taes i bruk fra og med 3. trinn i skolen i henhold til vedtatt plan, med opplegg fra UE Trøndelag. Vurdering for læring: Folla skole har gjort et stort arbeid med "vurdering for læring". Her ble fokus satt på arbeidet med kompetansemål og vurderingskriterier, klasseledelse og struktur. Dette arbeidet er det viktig at vi holder vedlike og videreutvikler. Noe av dette vil trolig bli videreført i GNIST, siden et av temaene vi har valgt der er nettopp klasseledelse. Ny Giv: To lærere fra Folla skole har deltatt på kurs. Dette retter seg mot lavtpresterende elever på 10. trinn som trenger litt ekstra i innspurten mot videregående opplæring. Kurset i seg selv er ikke kompetansehevende, men mer kompetansemobiliserende. Kurset har fått gode tilbakemeldinger av deltakerne, men vi har ikke fått formidlet dette inn i resten av personalet ennå. I samarbeid med Malm skole og Stranda oppvekstsenter: Arbeid med lokale læreplaner: Vi har utarbeidet lokale læreplaner i de tre største fagene norsk, engelsk og matematikk. Og i forbindelse med dette, så vi også muligheten for å få til felles vurderingskriterier for orden og atferd, og ei felles håndheving av dette. Det ble utarbeidet en felles mal, som i neste omgang ble tilpasset den enkelte skole for å ivareta skolens særegenhet. I tillegg har vi utarbeidet og innført sosial læreplan for barnetrinnet. GNIST: Ungdomsskolesatsingen som vil påvirke hele skolen i Verran. Denne sentrale satsingen er primært rettet mot ungdomsskolene, men for 1. 10.-skoler vil alle bli involverte. Det vil si alle lærere og alle ansatte i skolen i Verran. Personalet er foreløpig bare blitt forespeilet konturene omkring dette, og det vi vet så langt er at vi vil ha et samarbeid med HiNT som vil kunne gi oss styrket kompetanse etter vår bestilling. Det er fire satsingsområder i dette prosjektet, klasseledelse, lesing, regning og engelsk, og begge skolene i Verran har satset på klasseledelse og regning. Dette er ei stor satsing fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, og noe av det nye i dette prosjektet er at utdanningsinstitusjonen kommer til skolen og gir kompetanseheving til hele personalet på skolen, med totalt tre kursdager fordelt på de tre semestrene høst 13, vår 14 og høst - 14. Tilstandsrapporten/ståstedsanalysen vil si noe mer om hvilket behov den enkelte skole har. Arbeidet vil primært foregå lokalt på den enkelte skole, men har skolene like behov vil det bli lagt til rette for et samarbeid med Malm skole. Tilstandsrapporten på grunnlag av en ståstedsanalyse vil bli utarbeidet til høsten, etter ny mal fra direktoratet. 11
3. SKOLENS MÅLSETTINGER 3.1 Målsettinger perioden 2013-2017 Skolen skal drive opplæring i henhold til gjeldende lover og regelverk. Denne utviklingsplanen sier noe om oppgaver både i tillegg til og som en del av dette. Skolens oppgaver i forhold til rutiner og årshjul er ikke tatt med i tiltaksoversikten. Skolen har valgt å ikke sette opp for mange tiltak og mål da vi anser det som viktig å fullføre oppgaver som blir satt i gang. Mål 1: Å arbeide for å nå kommunens målsetting for Verranskolen: I Verran er det godt å være og godt å lære. Verranskolen skal legge til rette for en positiv, sosial og faglig utvikling gjennom et stimulerende arbeids- og læringsmiljø, støttet av gode og tillitsfulle relasjoner mellom aktørene i og rundt skolen. Delmål: 1. Tilpasset opplæring på alle trinn, å sette eleven i sentrum og at skolen leverer så gode utviklingsmuligheter som mulig for den enkelte eleven og for fellesskapet, og at skolen leverer resultat i forhold til elevers forutsetninger. 2. Å opprettholde og søke å øke kvaliteten på skolens opplæringstilbud. - Opprettholde og søke å øke faglige prestasjoner på nasjonale prøver og eksamen. - Opprettholde og videreutvikle et godt læringsmijø med tydelig klasseledelse. 3. Videreføre arbeidet med null-toleranse på mobbing. 4. Å kunne holde skolen ryddig og konsentrert om kjerneoppgavene. Dvs å ikke ta inn i skolen det som ikke hører inn i skolens mandat/oppdrag. 5. Å opprettholde og videreutvikle lærernes kompetansenivå, og se til at alle skolens fagbehov er dekket til enhver tid. Det vil alltid komme utskiftinger i et personale, og en må forsøke å være så godt som mulig forberedt på dette. 6. Å opprettholde et godt arbeidsmiljø, og lavt sykefravær. 7. Å videreutvikle skolen som lærende organisasjon. Samt opprettholde trykket i forhold til dette. 8. Bruke resultatene fra spørreundersøkelsene til å få fokus på forbedringsområdene, for så å gjøre noe med de. 12
4. TILTAK FOR SKOLEÅRET 2013/2014 Skolens egne tiltak i tillegg til de faste og lovpålagte oppgavene: a. Læringsutbytte Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Videreutvikle vurdering for læring Lærerne 13 1x Rektor - Lokalt arbeid med læreplaner v/samtaler i - Kompetansemål grupper/team. - Underveisvurdering - Mål og grad av måloppnåelse, vurderingskriterier - Fokus på kompetansemobilisering GNIST kompetanseheving klasseledelse og regning Bygger på behov avdekket blant annet i tilstandsrapporten og resultater etter gjennomføring av nasjonale prøver Lærerne 13 14 Rektor b. Læringsmiljø Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Kompetanseheving på klasseledelse gjennom GNIST Alle ansatte 13 14 Rådgiver oppvekst Rektor Bruke mer tid på refleksjon over egen praksis Lærerne 13 1x Rektor Hvordan reflektere over egen praksis? Vhja kollegabasert veiledning Lærerne 13 1x Rektor c. Ansatte Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Utarbeide felles forståelse for kommunens Alle ansatte 13 14 Rektor overordnede målsetting. Videreføre lokalt arbeid med læreplaner Lærerne 13 14 Rådgiver oppvekst Rektor GNIST Alle ansatte 13-14 Rådgiver - Hovedfokus på regning og klasseledelse. oppvekst Rektor 13
d. Ledelse, motivasjon og faglig trykk Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Utarbeide årshjul for kartlegging av elever 13 14 Rektor Ta i bruk VOKAL for systematisering/elektronisk registrering av kartlegging Lærerne 13 14 Rektor e. Foreldremedvirkning Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Legge til rette for økt deltakelse på Foresatte 13 14 Rektor og Foreldreundersøkelsen kontaktlærer f. Skolefritidsordning Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig - Gjennomføre spørreundersøkelse, og følge Foresatte 13 14 Rektor opp denne. Folla skole har en liten SFO, men det er likevel viktig å få tilbakemeldinger fra foresatte på tilbudet. 14
5. EVALUERING I tråd med kommunens kvalitetsvurderingssystem, vedtatt av kommunestyret i november 2012, skal skolen årlig utarbeide en tilstandsrapport. Rapporteringen skal skje på fastlagt skjema som blir utarbeidet. Det skal gjennomføres dialogmøter mellom skolen og kommuneadministrasjon før ferdigstilling av tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten vil ikke være klar før høsten 2013, og skal bygges delvis på ståstedsanalysen. Mal for ståstedsanalysen kommer i ny utgave i august. Tilstandsrapporten skal blant annet inneholde status i forhold til målsettingene i utviklingsplanen, vurdering av gjennomførte tiltak og konkretisering av utfordrende områder. Dette skal være grunnlaget for skolens utviklingsplan for kommende skoleår. Spesielt for tilstandsrapport 2012 2013 er at denne blir å utarbeide uten forutgående utviklingsplan etter denne malen. Malen for tilstandsrapport vil ta hensyn til dette. Det er første gang skolene i Verran setter opp denne type utviklingsplan, og sin endelige form har den nok ikke fått ennå. Planen er å anse som et grunnlag som skal arbeides videre med i personalet og i Samarbeidsutvalget til høsten. 15