Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap. Lærerne tar utgangspunkt i utfordringer i skolehverdagen og i egen pedagogisk praksis. Modellen gir muligheter til å forstå elevenes atferd og læringsstrategier gjennom andre tilnærminger enn det tradisjonelle individperspektivet. Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis. Det eksisterer ikke felles metoder eller tiltak som alle lærere skal anvende. Ingen klasserom er like, og derfor finnes det ingen vidunderkur. 1
Empirisk grunnlag Elevenes faglige læringsresultater i skolen forklares ikke bare av elevenes forutsetninger, men også av en rekke forhold tilknyttet læringsmiljøet og undervisningen i skolen. Atferdsproblemer i skolen er ikke bare et utrykk for individuelle vansker hos elevene, men i minst like stor grad et uttrykk for forhold som Dårlig klasseledelse og uklare regler Negative relasjoner mellom elev og lærer, Konfliktfylte elevrelasjoner og dårlige klassemiljø Manglende struktur i undervisningen Systemteori som grunnlag for LP-modellen Systemteori vektlegger at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer eller fellesskap. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som senere påvirker interaksjonene i sosiale felleskap. Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i, kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner sted enten vi ønsker det eller ikke. Sosiale systemer reguleres blant annet av relasjoner, roller, normer og ledelse. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom et systemperspektiv og et individperspektiv. 2
Analysemodellen Formulering av problemstilling og mål Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering Systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Problem atferd Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor 3
Aktør System Individ Kontekst Systemanalyse Uklare regler og konsekvenser Undervisningen for vanskelig AD/HD Per er urolig og viser lav arbeidsinnsats Medelever ler Per tror han er tøff Far er negativ til skolen 4
Opplevd problem Lars er urolig og plager andre og lærer lite og har det ikke bra og hvordan skal det gå? Presis problembeskrivelse og kartlegging Lars slår andre når han løper inn i klasserommet 5
Analyse av opprettholdende faktorer Han drar konflikter med seg inn fra friminuttet Det er trangt i gangen utenfor klasserommet Lars slår andre når han løper inn i klasserommet Andre elever terger for å få han sinna Utvikling av tiltak Konflikthåndtering I friminuttet, alle lærere La døra stå ulåst i friminuttet Lars slår andre når han løper inn i klasserommet Lunchprat med guttene i klassen, ikke trykk på mitt svake punkt 6
Strategier og tiltak Strategier og tiltak skal iverksettes for å fjerne eller redusere betydningen av de faktorene som opprettholder problemene vi står overfor. Det er avgjørende å iverksette flere tiltak samtidig, det vil si å fjerne/redusere flest mulig opprettholdende faktorer. De strategier som iverksettes skal i størst mulig grad bygge på kunnskap om hva som virker. Lærere bør drive en kunnskapsbasert praksis. Det er ikke fritt fram for synsing og privatisering i valg av tiltak. Tiltakene skal ha en faglig forankring. Arbeid i lærergrupper Alle lærere i skolen skal delta i en lærergruppe med fra 4 6 deltakere. Analysemodellen skal brukes systematisk og lojalt på de utfordringer lærerne skal arbeide med i lærergruppene. Samarbeidet i lærergruppene skal foregå etter prinsipper fra kollegabasert veiledning. Alle lærergrupper har en leder som skal administrere og lede arbeidet. Denne lederen skal ikke ha andre lederfunksjoner i skolen. Lærergruppa mottar reglemessig veiledning fra PPtjenesten. 7
Evalueringsdesign Kartleggingsundersøkelse 1 høst 2002. Spørreskjema til elever i 5. og 8. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Kartleggingsundersøkelse 2 høst 2004 Spørreskjema til elever i 7. og 10. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Intervju av lærere vinter 2003 Registrering av tiltak iverksatt innenfor prosjektet i skoleåret 2003/2004 8
Resultater læringsmiljø og undervisning Elevene i prosjektskolene har fått en bedre relasjon til sine lærere (ES = 0,38). Elever og lærere opplever at det er en bedre struktur på undervisningen (ES = 0,31/0,35) Relasjonene mellom elevene/klassemiljø har blitt bedre og mer inkluderende (ES = 0,38) Omfanget av mobbing er redusert (ES = 0,41) Elevene opplever mindre bråk og uro i undervisningen (ES = 0,28). Resultater elevenes sosiale kompetanse Lærerne i prosjektskolene vurderer elevenes sosiale kompetanse mer positivt innenfor områdene: Tilpasning til skolens normer (ES = 0,42) Selvkontroll (ES = 0,35) Selvhevdelse (ES = 0,77) Empati og rettferdighet (ES = 0,86) 9
Sumskåre sosial kompetanse 3,1 3,05 3 2,95 2,9 2,85 2,8 Prosjekt Kontroll 2,75 2,7 2,65 t1 t2 Sumskåre skolefaglige prestasjoner (norsk, matematikk, engelsk, natur- og miljøfag, samfunnsfag) 3,85 3,8 3,75 3,7 3,65 Prosjekt Kontroll 3,6 3,55 3,5 t1 t2 10
Ulike tiltak og strategier Tiltaksområde Relasjoner (elev-elev/elev-lærer) Klasseledelse, struktur, regler Sosial kompetanse Mestring/Bruk av ros og oppmuntr. Samarbeid med foreldre Organisering Andre Sum registrerte tiltak 2003/2004 Antall 82 90 39 59 24 36 39 370 Intervjuer av lærere Lærergruppene har gitt mange lærere muligheter til å diskutere pedagogikk på en systematisk måte: Vi unngår å bli privatpraktiserende lærere. Det er ikke bare en lærer som har ansvaret for eleven eller klassen. Det store flertallet av lærere oppgir at de har hatt nytte av analysemodellen: Modellen er relevant og systematisk, den bidrar til at vi ser på eleven på en annen måte Mange lærer uttrykker at de tenker på en annen måte, ser mer på seg selv og at de har endret praksis. Jeg er mer rolig i klasserommet og tryggere på meg selv 11
Implementeringsmodell Kompetanse til ansatte Forpliktelse og integritet LP-modellen Veiledning Læringsutbytte Utvikling av skolens kultur Tilpasning til lokal kontekst Evaluering Evaluering av LP-modellen skal tjene to hensikter: Den skal gi den enkelte skole raske tilbakemeldinger om hvordan situasjon på egen skole er i forhold til gj. snittet av andre skoler både på skolenivå og klassetrinnsnivå Evalueringen skal gi svar på om arbeidet med LP-modellen gir utvikling og ønskede resultater både for enkeltskoler og totalt sett For å lykkes i dette må det være et nært samspill mellom skoleledere, lærere og forskere. 12
Evalueringsdesign Kartlegging i alle skoler ved prosjektstart med godt utprøvde målinstrument. Informanter er elever og lærere. Ny kartlegging i alle skoler etter ca. 2 år med de samme måleinstrumentene og informantene. Prosessevaluering underveis i prosjektperioden ved intervju og observasjon. Hensikten er å vurdere i hvilken grad modellen blir brukt i samsvar med retningslinjene og om modellen bidrar til utvikling i skolene Informantgrupper og spørsmålsområder Elever Trivsel Atferd på skolen Forhold til medelever Relasjon til lærere Opplevelse av undervisningen Lærers vurdering av eleven Læringsutbytte i skolefag Sosiale ferdigheter Motivasjon og arbeidsinnsats Spesialundervisning, vanskegruppe 13
Informantgrupper og spørsmålsområder Alle lærere i skolen Samarbeid mellom lærere Arbeidssituasjon Egen undervisning Opplevelse og håndtering av atferdsproblemer Vurdering av spesialundervinsing http//:www.analyzethis.no/v3/lp/bestilling 14