KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

Like dokumenter
TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR BRØNNERUD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅSGÅRD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

TILSTANDSRAPPORT FOR BRØNNERUD SKOLE 2016

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever Læringsmiljø Motivasjon Klasseledelse

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016.

4. Utviklingsplan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Resultatvurdering Austrått skole

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Strategiplan Saltdalsskolen Alle skal med

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

KVALITETSMELDING 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse.

Vedleggsdokument. Vedlegg 1 Grafer og tabeller fra spørreskjemaundersøkelse, elevundersøkelse, skoleresultat

Resultatvurdering Smeaheia skole 2018

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole

Skolens strategiske plan

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

GYSTADMARKA UNGDOMSSKOLE Strategiske mål og tiltak

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Granstangen skole (U22)

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Disen skole

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sofienberg skole

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Voksen skole

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

I Trysil skal vi være stavtaket foran

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

KVALITETSMELDING 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole

Dialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage.

Vi har hatt en fantastisk fin høst med elevene på Herre skole. Det er så mye positivt og bra som skjer hos oss.

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Transkript:

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø... 5 4 Læringsresultater... 7 4.1 Nasjonale prøver... 7 4.2 Avgivertall... 7 5 Skoleutvikling... 8 2

1 Sammendrag Kvalitetsmeldingen for Solberg skole viser resultater og utviklingsarbeid. Meldingen konkretiserer arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal plan for pedagogisk utvikling er en overordnet plan som ligger til grunn for skolens lokale mål og tiltak. Kvalitetsmeldingen er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, og utviklingsarbeid for 2015. Elevtallet på Solberg skole økte med 20 elever fra 2014 til 2015. Lærertettheten er synkende. Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning er 1459 timer for 2015/2016. Elevundersøkelsen for 2015 viser resultater som er noe lavere enn snittet for Ås kommune og nasjonalt. Skolen jobber aktivt for å fremme et godt psykososialt skolemiljø. Personalet ble kurset i «Mitt valg» våren av 2016. En utfordring for Solberg skole er resultatene på nasjonale prøver i engelsk og regning på 5. trinn. Resultatene har over flere år ligger under nasjonale resultater. Resultatene i lesing har vært bra over tid. Det har blitt gjennomført betydelige endringer ved Solberg skole den siste tiden. Det er lagt ny timeplan, ansatte er rokert på og aldersblanding har blitt avsluttet som fast ordning. Det pågår mye utviklingsarbeid ved skolen. Analyseverktøyet PULS gir ledelsen en mulighet til å analysere resultatene i lys av lokale rammebetingelser, kontekst og forutsetninger i samarbeid med ansatte. Dette gjør at personalet kan sette mer konkrete og hensiktsmessige mål for videre utvikling. I tillegg er det gjennomført foreldreundersøkelse, elevundersøkelse, lærerundersøkelse og ståstedsanalyse som viser hvor fokuset må legges fremover de neste årene. 3

2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall 2010-2011- 2012-2013- 2014-11 12 13 14 15 Antall elever 147 153 153 159 179 184 2015-16 Årsverk for undervisningspersonale 15,4 15,6 16,1 15,3 14,6 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 80,3 92,7 82,2 88,1 94,4 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. Skolen har et økende elevtall, og prognosene viser en betydelig økning i elevtallet frem mot 2030. Det forventes ca. 200 elever høst 2016 og over 300 i 2020. Det ser ut til at lærertettheten synker de neste årene. Det vil gjøre det vanskeligere å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. 2.2 Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå har vært synkende de siste årene. Det er lavere enn gjennomsnittet for Ås kommune og nasjonalt. Skolen opplever et meget godt samarbeid med foresatte og fikk hele 67 % svarprosent på foreldreundersøkelsen. Elevene melder om god støtte hjemmefra og resultatene ligger over snittet for Ås kommune, Akershus og nasjonalt. 2.3 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 1.-4. trinn 8,1 % 7,1 % 8,5 % 6,0 % 3,6 % 1,7 % 5.-7. trinn 4,1 % 5,9 % 8,5 % 10,1 % 11,8 % 13,2 % Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering 4

Antall elever som får spesialundervisning har økt betydelig på 5.-7.trinn. Organiseringen av spesialundervisning varierer fra 100 % oppdekning til tilpasninger på trinnet. Det er et ønske om at mest mulig av spesialundervisningen organiseres på trinnet, eller i gruppe. Vi ser allikevel en økende tendes til elever med atferdsmessige utfordringer. Skolen har hatt kommunenes Pedagogisk Innsats Team ( PIT) inne til veiledning i klasseledelse. Skolens egenvurdering Det brukes betydelig med ressurser på spesialundervisning og det settes inn tiltak når vi får elever med sakkyndig tilrådning. Noen av disse elevene blir stående med vedtak om spesialundervisning over flere år. Man bør se på dagens organisering av spesialundervisning. Veien videre Det fokuseres på tidlig innsats på alle trinn. Det er nå en økt satsing på 1.-4.trinn med økt voksenoppdekning. Det er ønskelig med færre elever på spesialundervisning og flere på tilpasset opplæring. Alle som har behov for spesialundervisning bør være avdekket innen utgangen av 4.trinn. 3 Læringsmiljø I spørreundersøkelsen Elevundersøkelsen svarer elevene på spørsmål om blant annet trivsel, støtte fra lærerne, motivasjon og mestring, arbeidsro, faglige utfordringer og mobbing på skolen. Dette er informasjon som bidrar til et bedre læringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år for 5.-7. trinn. Et utdrag av resultatene, trinnvis, er lagt ved som vedlegg. Ytterligere tallmateriale fra Elevundersøkelsen for 7.trinn ligger åpent på www.skoleporten.no. Skolen benytter i tillegg klassetrivsel.no for å avdekke mobbing og sosiale relasjoner i klassene. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det er stor variasjon mellom trinn, gruppe og kjønn på skolen. Skolens samlede resultat er derfor ikke representativt for det enkelte trinn og gruppe. Siste års resultater på elevundersøkelsen på 7.trinn viser at vi må ha tydeligere forventinger og holde et høyt fokus på elevenes læring. 5

Elevene melder om svak læringskultur, dårlig arbeidsro og at ikke nok faglige utfordringer. De gruppene som svarer at de opplever høy mestring svarer også at de opplever lite faglige utfordringer og liten grad av arbeidsro. Dette ser ut til å henge sammen. Tallene for mobbing er kjent for skolens ledelse, og tiltak er iverksatt for å skape et inkluderende skolefellesskap. Det er p.r. i dag få elever som melder om ukentlig mobbing, men resultater fra klassetrivsel.no viser at det må fokuseres mer på et sosialt fellesskap der alle er godt inkludert. Tallene for mobbing har gått ned fra 2014 til 2015. Det jobbes kontinuerlig med klassemiljø ut i fra skolens handlingsplan mot mobbing, og skolens plan for arbeid med sosial kompetanse. Disse planene blir revidert til skoleåret 2016/2017. Solberg skole har inneværende skoleår innført MITT VALG i samarbeid med Lions i kommunen. MITT VALG er et program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse. Les mer på www.mittvalg.no Skolens egenvurdering Solberg skoles ledelse benytter resultatene fra elevundersøkelsen aktivt i arbeidet med å bedre elevens læringsmiljø. Resultatene brukes sammen med elevene, foresatte og ansatte for å sette nye mål for neste periode. Det skapes refleksjon i personalet. Det vil være variasjon for hvor godt det enkelte resultat følges opp av den enkelte lærer. Veien videre Solberg skole har en klar plan for bruk av resultatene fra brukerundersøkelsene. Resultatene sammen med skolens andre undersøkelser hjelper de ansatte videre i arbeidet med læringsmiljøet og tilpasset opplæring. Resultatene er med på å sette lokale mål og tiltak i skolens videre utvikling. 6

4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver på 5. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har tilegnet seg på 1.-4. trinn. Solberg skole er en liten skole med få elever, og er derfor sårbar for enkeltprestasjoner. Derfor vil det være en usikkerhet knyttet til gjennomsnittet, og hva det forteller oss. Det blir ikke riktig å ha for stort fokus på å sammenligne Solberg skole med de andre skolene i kommunen, men viktig for oss å se resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen. Vi hadde tre elever med fritak fra nasjonale prøver. Det er stor spredning i resultatene, få elever som har gjennomført resultatene noe som gir større usikkerhet i tallene. Fra 2014 er gjennomsnittet fastsatt til 50 skala poeng (nasjonalt nivå) både i engelsk, lesing og regning 1. Solberg skole har de to siste årene ligget under Ås kommune og det nasjonale snittet i matematikk og engelsk. I lesing ligger resultatene over snittet. Resultater fra skoler, kommuner og fylker ligger åpent på www.skoleporten.no. 4.2 Avgivertall I norsk, regning og lesing tilsier avgivertallene for Solberg skole at det faglige nivået elevene har med seg fra barneskolen til ungdomsskolen er for lavt. Det er for mange elever på de tre laveste mestringsnivåene og for få på de to høyeste. 1 Skala for visning av resultater på nasjonale prøver er endret fra 2014. Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene med 2013 eller tidligere år. 7

Skolens egenvurdering Solberg skole har igjennom felles dialog med de andre skolene og ungdomsskolene blitt bevisst på at det må arbeids mer med fagtekster. Når vi går dypere inn i resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn ser vi at elevene scorer bra på de fleste oppgavetypene sammenlignet med nasjonalt. Når vi ser på tallene for 8.trinn ser vi at det må legges høyere fokus på fagtekster på mellomtrinnet. Elevene trenger mer øvelse i oppgaver som krever at eleven tolker, reflekterer og finner opplysninger i teksten. Resultatene gode nok i engelsk. Vi vurderer dagens fordeling av engelsktimer som ikke optimal, og at antall timer ikke er tilstrekkelig for å nå de målene som er satt i læreplanen. Tidligere gode resultater i engelsk har vist seg å være læreravhengig. Det er en utfordring å få inn kvalifisert personale med tilstrekkelig kompetanse til å undervise i engelsk, spesielt etter de nye kompetansekravene. Veien videre Det skal utarbeides felles rutiner på skolen for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av nasjonale prøver. Vi skal mer systematisk bruke veiledningsmaterialet til de nasjonale prøvene, samt analyseverktøyet i PAS for å tilpasse opplæringen og sikre at elevene får de faglige utfordringene de skal. Fagteamene skal ha i større grad ha fokus på fagtekster, og leseveileder skal involveres i dette arbeidet. Neste års resultater fra nasjonale prøver vil vise om det arbeidet vi setter i gang nå har virkning, eller om vi må justere eller endre organisering eller arbeidsmetode. For å heve resultatene i engelsk på 5. og 8. trinn har Ås kommune lagt om fag- og timefordelingen og styrket engelskfaget med 40 årstimer på 1.-7. trinn gjeldende fra høsten 2016. Alle lærerne ved skolen har gjennomført de nasjonale prøvene på 5. og 8.trinn. Skolen har gått vekk fra aldersblanding til trinndeling og har rokert på ansatte. 5 Skoleutvikling Inneværende skoleår har skoleutviklingen hatt fokus på elevens læring/ synlig læring og lederskap. Det er gjennomført brukerundersøkelser(elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, lærerundersøkelsen og ståstedanalysen) blant elever, ansatte og foresatte. Dette er med på å sette fokus på skolens utviklingsområder de neste årene. Skoleledelsen tok i bruk PULS skoleåret 2015/16. PULS er et analyseverktøy for systematisk kvalitetsarbeid. Lærerne bruker VOKAL for å følge opp den enkelte elevs faglige resultater. Alle lærere har gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for å vite om hva som kreves av elevene på 5. trinn og 8.trinn. Lærerne på 1.-5.trinn har over flere år hatt veiledning/samarbeid med Teglander i regning. Det ble ansatt ny rektor fra 01.12.15. De ansatte har sammen med ledelsen lagt om noen rutiner ved skolen for å sikre et enda bedre læringsmiljø ved skolen. Det er lagd ny timeplan og ansatte er rokert på. Det er høyt fokus på lærende møter der alle skal være medskapende i møtet. Alle ansatte ved skolen er kurset i Mitt valg som er et program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse. 8

Skolens egenvurdering Arbeidet med synlig læring har pågått over flere år. Det er allikevel en stor jobb igjen der det må holdes fokus på den gode undervisningspraksisen og sørge for god tilpasset undervisning ut fra den enkeltes elevs forutsetninger. Det er en forutsetning at en faglig sterk elev trenger like mye tilpassing av differensierte oppgaver som en faglig svak elev. Elevene trenger gode fremovermeldinger som de kan benyttes videre i læringsarbeidet. I dag gjøres dette arbeidet for tilfeldig. Dette kommer tydelig frem i brukerundersøkelser hos både elever, foresatte og lærere. I forbindelse med Teglanders metodikk har det har vist seg vanskelig å motivere lærerne til å være «tro» til å følge denne metoden under alle områder. Skoleledelsen vil gjøre nødvendige tilpasninger. Veien videre Det må bli et høyere fokus på vurderingspraksisen ved skolen. Skolen forventer en stor økning i elevtall og det blir viktig å utvikle organisasjonen slik at den kan håndtere den store veksten i elevtall og ansatte. Det må etableres gode standarder for undervisning og forventinger i sosiale ferdigheter. Det må også fokuseres på kollektiv praksis og lærende organisasjon. Ledelsen er med på et implementeringsløp i PULS og et skolelederopplæringsløp sammen med Knut Roald, for å skape en bedre lærende organisasjon ved Solberg skole. Begge disse opplæringsløpene startet opp i begynnelsen av 2016 og prosjektet sluttføres i 2017. På SFO er fokusområdene varierte aktiviteter og sunne måltider. 9

Vedlegg 1 10