GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN

Like dokumenter
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn

1. TRINN METODER OG LESESTRATEGIER. Metoder:

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Lokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

HELHETLIG LESEPLAN FOR HAUKÅS SKOLE

Årsplan i norsk 4. trinn,

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3.trinn 2017/18. Læreverk: Zeppelin språkbok og lesebok, Damms leseunivers, simsalabim lesehefter

Leseplan for Krohnengen skole

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3. og 4. trinn A - plan

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4.trinn 2017/18

«Forstår du det du leser?»

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Leseplan for Hundvåg skole

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 4.klasse 2019/2020

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Lær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

pfulfu1flru1nru1rmlfllrnlrnflwrj FZSeP t I I Sist oppdatert

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Leseplan. Skole: SPT Skoleprosjektene/b.trinn Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Espen Gunstein Heddejord

Leseplan for Rå skole

Tiltaksplan Varden skole

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

LESEPLAN FOR BARNETRINNET

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

Fagplan i norsk 5. trinn

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Årsplan i norsk 7. trinn

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier.

Helhetlig leseplan Hordvik skole

Leseplan for Gjettum skole

Den andre leseopplæringen

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Lese- og skriveplan. Granvin barne- og ungdomsskule ALLE MED GJENNOM LÆRING OG TRIVSEL, I FELLESSKAP!

Årsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)

Obj112. Hovedforfattere: Jacob B. Bull(Ulveslaget), Bjørn Sortland, Christine Nøstlinger og Ole Lund Kierkegaard.

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

Årsplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier.

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

Innhold. Vedlegg

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

Norsk 5. kl

(blå skrift: fra ikt-planen) Lese

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Samtale om. lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

Årsplan i norsk 3. trinn Læreverk: Zeppelin K-06, Lokal leseplan, IKT-plan Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

ARONSLØKKA SKOLE HANDLINGSPLAN FOR LESELYST OG KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGEN

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.

Ekstern skolevurdering

Transkript:

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN Planen er dynamisk den skal være synlig og forpliktende for alle som jobber med lese- og skriveopplæringen ved vår skole. Kunnskapsløftet I kunnskapsløftet settes det opp konkrete kompetansemål knyttet til lesing og skriving i alle fag. Å kunne lese, å kunne uttrykke seg muntlig og å kunne uttrykke seg skriftlig er tre av de fem grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle fag. Slik får alle lærere ansvar for lese- og skriveopplæringen. Å gjøre elevene til funksjonelle lesere er et helhetlig ansvar. Lesekompetanse Et utvidet perspektiv på lesing = lesekompetanse. Lesekompetanse defineres som de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å forstå, bruke og reflektere over de skrevne tekster, for å kunne nå egne mål, utvikle kunnskaper og eget potensial og delta i samfunnet (PISA 2000) Metodikk Både den forberedende, den første og den andre lese- og skriveopplæringen skal være preget av varierte metoder. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte elevs behov, og samtidig ivareta fellesskapet. LESELOS er overordnet i forhold til metoder og vurdering. Mål for LESELOS Øke alle elevers lesekompetanse. Øke alle skoleledere, lærere og assistenters kompetanse om undervisningsplanlegging, læring, lesing og vurdering. LESELOS-draftet skal være synlig i alle klasserom, og på alle læringsplaner. Metodene fra Leselos brukes inn mot alle grunnleggende ferdigheter («LÆRELOS») Elevene skal kunne vurdere seg selv på Leselosskjemaet. Lesebestillinger Lesingen og skrivingen skal være målrettet. Elevene skal fra begynnelsen vite målet for lesingen og skrivingen. Elevene må ha et bevisst forhold til ulike teksttyper. Målrettet lesing: Vi leser for å lære, gjøre og oppleve. Opplæringen skal foregå i alle fag.

Kartlegging Kartlegging og vurdering er obligatorisk på alle klassetrinn. Kartleggingsarbeidet skal gi opplysninger om elevers lese- og skriveutvikling, avdekke elever som har behov for videre utredning og slik ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Ansvar og tiltak Kontaktlærer og faglærer har felles ansvar for å følge opp lese- og skriveopplæringen til den enkelte elev. Kontaktlærer har ansvar for gjennomføring av de obligatoriske kartleggingsprøvene. Resultatene skal gjennomgås på resultatmøter. De videreformidles til spesialpedagog ved behov for videre oppfølging. Det skal samarbeides om videre tiltak. Skole-hjem På foreldremøter og utviklingssamtaler skal foreldre/foresatte få informasjon om skolens fokus på lese- og skriveopplæringen. Det gjøres klart hvilke forventninger skolen har til foreldre i opplæringen. Det skal gis informasjon om hvordan opplæringen gjennomføres på skolen, og også gis en innføring i de metodene som brukes. Foreldre skal ha tilgang på dette på skolens hjemmeside og i elevenes lesebestillingsperm. Vi tilstreber å ha godt samarbeid med de foresatte! Holen skole Januar 2015

1. TRINN MÅL: Lære å lese og skrive Ordavkoding: Kunne lese og skrive store og små bokstaver Kunne trekke lyder sammen til ord. Kunne lytte ut første og siste lyd i ord. Kunne kjennetegnene på vokal og konsonant Lese og skriveopplæringen skal inneholde: Ukentlig besøk på skolebiblioteket Forskjellig type litteratur i klasserommet Synliggjøring av bokstaver i klasserommet Høytlesing, felleslesing eller korlesing hver dag Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Høytlesing av lærer/ lydbok hver dag Øke ordforråd blant annet gjennom Frost s språkleker Sjangerbevissthet. Veiledet lesing. Bruk av skriverammer i ulike fag Læringstrategier Innføre læresamtale. BO (Bilde- overskrift) TANKEKART fri assosiasjon Hi Mikkel Rødreven n Eventyr Kartlegging av bokstavkunnskap v skolestart Tove Krogh: Kontrollert tegning, høst, vår Obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet - UDIR Leselos-skjema SFO: Bevisstgjøre elevene i forhold til ord og begreper. Fokus på litteratur: høytlesing/lydbøker/eventyr.

2. TRINN Ukentlig besøk på skolebiblioteket Forskjellig type litteratur i klasserommet Synliggjøring av bokstaver/ord i klasserommet Høytlesing, felleslesing eller korlesing hver dag Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Høytlesing av lærer/ lydbok hver dag Øke ordforråd blant annet gjennom Frost s språkleker Sjangerbevissthet Veiledet lesing. Fokus på høyfrekvente ord. (100 ordslisten) Begrepskart Bruk av skriverammer i ulike fag Læringstrategier Strukturert TANKEKART BON (Bilde,overskrift, NB-ord) Videreføring av allerede lærte strategier Mat Kjennetegn Rødreven Levesett Screening av spes.pedagog. Obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet - UDIR Leselos-skjema Diktater SFO: Bevisstgjøre elevene i forhold til ord og begreper. Fokus på litteratur: høytlesing/lydbøker/eventyr.

3. TRINN Ukentlig besøk på skolebiblioteket Forskjellig type litteratur i klasserommet Synliggjøring av bokstaver/ord i klasserommet Høytlesing, felleslesing eller korlesing hver dag Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Høytlesing av lærer/ lydbok hver dag Øke ordforråd blant annet gjennom Frost s språkleker Lesing og skriving av ulike sjangere i alle fag Veiledet lesing. Fokus på høyfrekvente ord. (220 ordslisten) Utvide begrepskart. Bruk av skriverammer i ulike fag Jobbe med både funksjonell håndskrift og skriving på tastatur. Læringstrategier Videreføring av allerede lærte strategier To-kolonnenotat og flerkolonnenotat (eks.:) BON RØDREVEN Kjennetegn Rødbrun pels Buskete hale Hvit haletipp Mat Mus Smågnagere Hare Obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet - UDIR Carlsten 50-ordsprøve, vår Ordkjedetester Leselos-skjema Diktater SFO: Bevisstgjøre elevene i forhold til ord og begreper. Fokus på litteratur: høytlesing/lydbøker/eventyr.

4. TRINN Ukentlig besøk på skolebiblioteket Forskjellig type litteratur i klasserommet Synliggjøring av bokstaver/ord i klasserommet Høytlesing, felleslesing eller korlesing hver dag Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Høytlesing av lærer/ lydbok hver dag Øke ordforråd blant annet gjennom Frost s språkleker Lesing og skriving av ulike sjangere i alle fag Fokus på høyfrekvente ord. (220 ordslisten) Utvide begrepskart. Øve på å finne det mellom linjene. (FoSS) Leseprosjekt (Leselyst) Oppkjøring til Nasjonale Prøver Bruk av skriverammer i ulike fag Jobbe med både funksjonell håndskrift og skriving på tastatur. Læringstrategier Videreføring av allerede lærte strategier FoSS (Forholdet Spørsmål Svar) BISON I boka I hodet Akkurat der Enkelt spørsmål der svaret står i boka. "Hva heter gutten?" Tenk og leit Svaret står i boka, men det kan være sammensatt. Forfatteren og jeg Leseren må bruke forkunnskaper for å kunne svare på spørsmålet. På egen hånd Filosofisk spørsmål som kan være "litt på siden" av teksten, men er en "forlengelse av teksten Obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet - UDIR Carlsten 50-ordsprøve Ordkjedetester Leselos-skjema Diktater

5. TRINN Ukentlig besøk på skolebiblioteket Forskjellig type litteratur i klasserommet Synliggjøring av grammatiske eksempler i klasserommet Høytlesing, felleslesing eller korlesing hver dag Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Høytlesing av lærer/ lydbok hver dag Øke ordforråd blant annet gjennom språkleker (Frosts språkleker m.m.) Lesing og skriving av ulike sjangere i alle fag Fokus på høyfrekvente ord (500 ordslisten) Spesielt fokus på ulike lesestrategier i forbindelse med Nasjonale prøver (høst) Modellert skriving med skriverammer i ulike fag og sjangre Sjangerbevissthet Læringstrategier Videreføring av allerede lærte strategier Nøkkelord BISON VØL Utvide begrepskart Øve på å finne det mellom linjene (FoSS) Frikart (tankekart m/tegninger) FoSS (Forholdet Spørsmål Svar) Carlsten 50-ordsprøve Ordkjedetester Leselos-skjema Diktater Nasjonale prøver Måltest/emneprøver I boka Akkurat der Enkelt spørsmål der svaret står i boka. "Hva heter gutten?" Tenk og leit Svaret står i boka, men det kan være sammensatt. I hodet Forfatteren og jeg Leseren må bruke forkunnskaper for å kunne svare på spørsmålet. På egen hånd Filosofisk spørsmål som kan være "litt på siden" av teksten, men er en "forlengelse av teksten

6. TRINN Ukentlig besøk på skolebiblioteket Forskjellig type litteratur i klasserommet Synliggjøring av grammatiske eksempler i klasserommet Høytlesing, felleslesing eller korlesing hver dag Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Høytlesing av lærer/ lydbok hver dag Øke ordforråd blant annet gjennom språkleker (Frosts språkleker m.m.) Lesing og skriving av ulike sjangere i alle fag Fokus på høyfrekvente ord (500 ordslisten) Utvide begrepskart Leseprosjekt Modellert skriving med skriverammer i ulike fag og sjangre Sjangerbevissthet Læringstrategier Videreføring av allerede lærte strategier Venn-diagram Carlsten 50-ordsprøve Ordkjedetester Leselos-skjema Diktater Måltester/emneprøver

7. TRINN Ukentlig besøk på skolebiblioteket Forskjellig type litteratur i klasserommet Synliggjøring av grammatiske eksempler i klasserommet Høytlesing, felleslesing eller korlesing hver dag Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Høytlesing av lærer/ lydbok hver dag Øke ordforråd blant annet gjennom språkleker (Frosts språkleker m.m.) Sjangerbevissthet Fokus på høyfrekvente ord (500 ordslisten) Utvide begrepskart Leseprosjekt Forberedelser til Nasjonale Prøver (8. trinn) Modellert skriving med skriverammer i ulike fag og sjangre Læringstrategier: Videreføring av allerede lærte strategier Kunne velge og bruke ulike læringsstrategier i ulike tekster Carlsten 50-ordsprøve Ordkjedetester Leselos-skjema Diktater/emneprøver Måltester/emneprøver Tekster fra Nasjonale prøver (tidlig vår)

8. TRINN Målrettet lesing og skriving: Vi leser og skriver for å lære, forstå og oppleve, og for å beskrive, reflektere, utforske, se for seg, overbevise og samhandle... Jevnlige besøk på skolebiblioteket Lesing og skriving av ulike sjangere i alle fag Leseaksjon Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Læringstrategier: Begrepslæring Venndiagram Tankekart, friformkart, utvidet tankekart, boksskjema Bison VøSl Nøkkelord Kolonnenotat, styrkenotat, tokolonnenotat Tenkeskriving Synliggjøring av ulike måter å lese fagtekst på i klasserommet (plakater). Stimulerer til læring Veiledet lesing og skriving med fokus på ordkunnskap, sjanger og oppgavebesvarelse Lesestrategier: Skumlese, letelese, nærlese, hyggelese, punktlese Skrivestrategier: Bruk av skriverammer, «den gylne hånd»,skriveprosessen, modellering, ulike former for respons, «skrivehjulet» Samtale: Snakkesirkel med rekkeframlegg (læresamtaler) IGP Kartlegging: Nasjonal prøve lesing Ordkjedetest Læringsstøttende prøver i skriving? Prøve i læringsstrategier?

9. TRINN Målrettet lesing og skriving: Vi leser og skriver for å lære, forstå og oppleve, og for å beskrive, reflektere, utforske, se for seg, overbevise og samhandle... Jevnlige besøk på skolebiblioteket Lesing og skriving av ulike sjangere i alle fag Leseaksjon Sammenhenger, refleksjon Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Læringstrategier: Begrepslæring Venndiagram Tankekart, friformkart, utvidet tankekart, boksskjema Bison VøSl Nøkkelord Kolonnenotat, styrkenotat, tokolonnenotat Tenkeskriving Synliggjøring av ulike måter å lese fagtekst på i klasserommet (plakater). Stimulerer til læring Veiledet lesing og skriving med fokus på ordkunnskap, sjanger og oppgavebesvarelse Lesestrategier: Skumlese, letelese, nærlese, hyggelese, punktlese Skrivestrategier: Bruk av skriverammer, «den gylne hånd»,skriveprosessen, modellering, ulike former for respons, «skrivehjulet» Samtale: Snakkesirkel med rekkeframlegg (læresamtaler) IGP Kartlegging: Nasjonale prøver Læringsstøttende prøver i skriving? Prøve i læringsstrategier?

10. TRINN Målrettet lesing og skriving: Vi leser og skriver for å lære, forstå og oppleve, og for å beskrive, reflektere, utforske, se for seg, overbevise og samhandle... Jevnlige besøk på skolebiblioteket Lesing og skriving av ulike sjangere i alle fag Sammenhenger, refleksjon Fordypningsoppgaver Tekster med tilpassede lese- og skrivebestillinger Læringstrategier: Begrepslæring Venndiagram Tankekart, friformkart, utvidet tankekart, boksskjema Bison VøSl Nøkkelord Kolonnenotat, styrkenotat, tokolonnenotat Tenkeskriving Synliggjøring av ulike måter å lese fagtekst på i klasserommet (plakater). Stimulerer til læring Veiledet lesing og skriving med fokus på ordkunnskap, sjanger og oppgavebesvarelse Lesestrategier: Skumlese, letelese, nærlese, hyggelese, punktlese Skrivestrategier: Bruk av skriverammer, «den gylne hånd»,skriveprosessen, modellering, ulike former for respons, «skrivehjulet» Samtale: Snakkesirkel med rekkeframlegg (læresamtaler) IGP Kartlegging: Læringsstøttende prøver i skriving? Prøve i læringsstrategier?