Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Like dokumenter
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT Innsatsteam Ambulerende rehab.team

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Verdal kommune Rådmannen

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

FORSLAG TIL MODELLER FOR HVERDAGSREHABILITERING I STEINKJER KOMMUNE

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Rehabilitering av voksne med CP

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

HVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Hverdagsrehabilitering

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune

Atri-X visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Kathrine Holter, spesialrådgiver/ergoterapeut Kari Kongshavn, spesialrådgiver/fysioterapeut

Fra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad,

Foredrag 6.juni 2013

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

TVERRFAGLIG REHABILITERING I HJEMMET

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hva er viktig for deg - samtalen

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Tillitsmodellen Bydel Østensjø

Hverdagsrehabilitering Aktiv i eget liv. Ringsaker kommune Forebygging og mestring

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Rehabilitering i Nord-Norge

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

Rehabilitering i Nord-Norge

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

Hvordan møter vi fremtiden?

Helsetjeneste på tvers og sammen

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Teknologi relevant for rehabilitering. Rehabiliteringskonferansen 2018 NSH 6.juni 2018

Casebasert Refleksjon

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Prosjekt Fremtidsrettet rehabilitering

Kvardagsrehabilitering i Sveio. Vilje til vekst ein god stad å bu

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Rehabilitering i Nord-Norge

Transkript:

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune. Ingrid Holden avd.leder Rehabilitering - Tverrfaglige rehabiliteringsteam kontra Hverdagsrehabilitering.

Ulike type tilbud Skissert i Mestrings og omsorgsmeldingen 2013-2023 Opptrening Hverdagsrehabilitering Hjemmerehabiliteringambulante rehabiliteringsteam Spesifikk rehabilitering. Institusjonsplass Hverdagsmestring.

Litt historie: Prosjekt HjemRehabilitering Varighet: mars 2000 - desember 2002 Prosjektgruppe: prosjektleder, 6 prosjektmedarbeidere Utviklingsprosjekt: Kliniske- og utviklingsoppgaver Hensikt: prøve ut om økt satsing på rehabilitering har effekt Avgrensning : Sandvika område, ca 35.000 innbyggere

Hovedmål Å videreutvikle og drive en hjemmebasert rehabilitering som er kvalitativt god. Tilbudet skal gi brukerne mulighet til å bo i eget hjem så lenge det er ønskelig og mulig samt å øke den enkeltes livskvalitet.

Effekt av HjemRehabilitering økt mestring og sosial deltakelse - økt livskvalitet frafalt søknad langtidsplass direkte hjem fra sykehus reduksjon av andre tjenester økt sirkulering av rehab-dagsenterplasser Kostnadsgevinst (Sintef evaluering)

Konklusjon: INVESTERT TID GIR RESULTATER. Det handler om at mennesket som gjennomgår en rehabiliteringsprosess skal ha TID til å være i og finne frem i egen prosess for å kunne sette mål i en ny livssituasjon. Prosessen kan ikke forseres, men hjelperne skal være katalysatorer og være tilstede i rett tid med rett tilbud.

Fra prosjekt til drift 1. mars 2003. Rehabiliteringsteam 3 Rehabiliteringsteam: Øst, Vest og Syd - Sykepleier - Ergoterapeut - Fysioterapeut Teamene samarbeider med de ulike sonene i hjemmebaserte tjenester

Rehabiliteringsteam Inntakskriterier: - Over 18 år - Behov for tett og tverrfaglig oppfølging - Rehabiliteringspotensiale (personer med plutselig eller gradvis fall i funskjonsevne og som har mulighet for økning av sitt funksjonsnivå ved hjelp av tett oppfølgning i en kortere periode) - Motivert til selv å gjøre en innsats Ikke tilbud når hovedproblemet er: Demens Rus Psykiatri Kun pleie-/omsorgsbehov

Rehabiliteringsteam Formål: - Teamene skal gi brukeren rask og tverrfaglig bistand til egen rehabiliteringsprosess i en avgrenset periode - Tilbudet skal gi brukeren mulighet til å bo i eget hjem så lenge det er ønskelig og mulig - Brukerens opplevelse av livskvalitet står sentralt.

Praktisk og praksis Vedtak- Fra nei til ja! Intervensjonstid varierende. Ca.30-50 brukere i hvert team i året. Vurderingsbesøk av minst to fagpersoner. Felles kartlegging og målsetting Utarbeidet en «verktøykasse» for hver faggruppe. Utstrakt samarbeid med andre instanser.

Erfaringer Mange gode tilbakemeldinger fra de som har hatt rehabliteringsteam: «-men de damene det må de fortsette med, for uten dem hadde ikke mor bodd hjemme. Da hadde hun ligge passiv i sengen et eller annet sted.» «fagpersonene i teamet ser hele meg og kommer tettere på mine pårørende - de har fått god veiledning i å håndtere meg og min funksjons-forandring»

Rehabteam er bra fordi: «kompetente fagpersoner» «det foregår hjemme der jeg skal lære å håndtere den nye situasjonen og alle utfordringene» «klare mål med rehabiliteringen» «motiverende øvelser og oppgaver og positive fagpersoner som virkelig hadde tro på at jeg skulle klare det»

Rehabteam er bra fordi: «fordi de var et team fikk jeg flere syn på saken, de kunne gjøre samme jobben, men så meg med ulike fagbriller» «rehabteamet fikk meg til å føle at jeg var en medspiller på et "lag" fikk mye ansvar for egen rehabilitering og mye menneskelig og faglig støtte» «oppsummert handler det om et team som var flinke til å balansere utfordring - kravog støtte.»

Vinn vinn situasjon Tid til samtaler, motivasjon Kontinuitet, vet hva de andre gjør Lett tilgjengelig for bruker og pårørende Intensitet ser effekt av arbeidet vi gjør Blir bedre fagpersoner når vi bruker hverandre. Felles kartleggingsmetoder og verktøy.

Utfordringer Når avslutter vi? Oppfølgningen - etter at rehabiliteringsteamet avslutter. Litt utydelig om hvem som gjør hva? Eksklusivt for de få? Hverdagsrehabilitering rehabiliteringsteam

Erfaringer og endringsbehov. Noe endret brukergruppe. Behandlingskjeden -Samhandling med Lønnås døgn og - dagrehabilitering God effekt av å jobbe parallelt/prøveperm. med brukere Jevnlige møter Felles kompetanse og gjennomgående bruk av kartleggingsverktøy og metode. God kunnskap om andre tilbud Viktig med tiltak som Rehabilitering er i Bærum motiverende. kommune

Erfaringer og endringsbehov Tverrfaglig og fagspesifikk kompetanse Tydelighet - Struktur Effektivitet Pårørende viktig ressurs. Viktig med fokus på dynamikken og arbeidsmiljø i slike tette team. Positivt med nytt tiltak, får oss til å bli tydligere og evaluere.

Hverdagsrehabilitering eller Rehabiliteringsteam? Hverdagsrehabilitering Begynnende og gradvis problemer med utførelse av daglige aktiviteter. Veiledning i utførelse JA TAKK BEGGE DELER! Rehabiliteringsteam Brått som følge av sykdom Kompleksitet i funksjonsproblemer og utfall. Behov for spesifikk kartlegging og justering underveis Varighet