Praktisk mat og kultur Emnekode: GLU2091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Margit Vea (Faglærer) - Merete Hagen Helland (Emneansvarlig) - Kjersti Gjedrem (Studiekoordinator) - Kitty Marie Garborg (Praksiskoordinator) - Kari-Anne Svensen Malmo (Praksiskoordinator) Introduksjon Praktisk mat og kultur vil sammen med Mat, livsstil og helse utgjøre totalt 30 sp. i Mat og helse. Det kan bygges på med 30 sp. fordypning og med mastergrad ved ulike læresteder i inn- og utland. Læringsutbytte Studentene skal kunne lage trygg og innbydende mat i tråd med nasjonale kostanbefalinger. Grunnleggende ferdigheter som lesing, regning, muntlig, skriftlig og IKT er i sterk fokus. Studentene skal utvikle fagdidaktisk kyndighet for å tilrettelegge, lede, veilede og vurdere i skolefaget mat og helse. KUNNSKAP ha kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen ha kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse ha kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn side 1
GLU2091_1 - Praktisk mat og kultur ha kunnskap om hvordan en planlegger, gjennomfører og vurderer undervisning i Mat og helse med en helhetlig fagdidaktisk tilnærming til undervisningen. ha kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene ha kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold ha kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat, samt vurdere og velge varer basert på etiske og bærekraftige kriterier ha kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift ha kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et samisk og flerkulturelt perspektiv ha kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet FERDIGHETER kunne redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kunne kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen kunne lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis kunne bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger kunne planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med nasjonale kostanbefalinger kunne bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov kunne bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kunne formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk kunne være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster kunne finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse kunne omforme vitenskaplige funn til praktiske råd om kosthold kunne vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers side 2
relevans for faget kunne planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold kunne vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene kunne bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk GENERELL KOMPETANSE kunne formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle kunne bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever Innhold Emnet omfatter matlaging og matvarekunnskap i et helsefremmende og bærekraftig perspektiv, med ulike tema som, matvarekunnskap og grunnleggende matlagingsteknikker, naturen som ressurs, norsk tradisjonsmat og nyere mattrender, samisk mat og mat fra ulike kulturer, kjøkkenhygiene, sensorikk, estetikk, måltider og bordsete, matvareallergi, høytider og merkedager, merking av matvarer, vareinnkjøp og eksperimentell matlaging. Arbeidsformer Gruppearbeid, oppgaver, praktisk arbeid og selvstudium. Forventet arbeidsmengde Undervisning: 132 timer Arbeidskrav: 40 timer Eksamen: 26 timer Praksis: 80 timer (Totalt 2 uker - er delt mellom Mat og helse. Fagdidaktikk og Praktisk mat og kultur) Selvstudium: 169 timer Kostnader side 3
GLU2091_1 - Praktisk mat og kultur Studentene må påregne utgifter på 540,- inkludert to ekskursjoner Praksis Grunnskolelærerstudenter skal ha 2 uker veiledet praksis knyttet til mellomtrinnet (10 dager; 1 dag pr. uke i 10 uker). Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Muntlig/praktisk prøve 1/1 105 minutter A - F Alle. Praktisk gruppeeksamen (praktisk/didaktisk). Individuell karakter A - F. Omfang: 1 dag til forberedelse + 1 t. og 45 min. til gjennomføring av det praktiske/didaktiske opplegget. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske krav Praktiske leksjoner 2 dager i uken og oppgaveskriving (3 stk) relatert til grunnleggende teknikker i matlaging. Ett praktisk didaktisk gruppearbeid. Gruppearbeidet knyttes til 5.-10. trinn i grunnskolen. Innleveringer vurderes til bestått/ikke bestått og må vurderes til bestått for å gå opp til praktisk eksamen. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i emnet grunnet gruppebasert undervisning i alt praktisk arbeid. 2-3 ekskursjoner (totalt 16 timer) Åpen for Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Emneevaluering Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg Litteratur Ask, A.M.S, Bjerketvedt, N.M., Jensen, I.L. (2006). Matlyst. Ressursbok for læreren. Oslo: Det Norske Samlaget Ask, A.M.S, Bjerketvedt, N.M., Jensen, I.L. (2006). Matlyst. Mat og helse for ungdomstrinnet.oslo: Det Norske Samlaget Andersen, W. (red.) (2011) Kokeboka. Oslo: Cappelen Damm A/S. side 4
Helsedirektoratet (2011). IS-0048 Helsedirektoratet (2003).. Oslo: Sosial og helsedirektoratet Helsedirektoratet (2012). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hernes, S., Harman, B. (2000) mat kultur helse: Ressursbok for lærere. Bergen: Fagbokforlaget (Kap 1-3,5, 13-19 og 21-23) Holte, A., Wilhelmsen, U. (red) (2009) Mat og helse i skolen:en fagdidaktisk innføring. Del 2, 3 (kap 10 & 12), 4, 5 (Kap. 18, 19, 20 & 22). Bergen: Fagbokforlaget Hveem, M., Ledsaak, O. (1994) Kompendium i eksperimentell matlaging. (Kap 2) Høgskolen i Akershus Helsedirektoratet mot melk, egg, fisk og nøtter Helsedirektoratet Helsedirektoratet Julekakekjemi- og litt fysikk (artikkel fra www.naturfag.no) Sosial og helsedirektoratet (2007) "Kokebok for alle"fra boller til burritos. Gyldendal undervisning. side 5