Geriatri. Spesialistkompetanse Til glede for pasient og kommune? Sigurd Sparr Geriatrisk UNN

Like dokumenter
Fysisk aldring- funksjonsnedsettelse. Sigurd Sparr UNN

Den skrøpelige gamle pasient

Skrøpelige syke eldre

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Geriatri. Jurek 2016

Helsetjeneste på tvers og sammen

Glemmes de eldre i dagens helsetjeneste? Trond Egil Hansen

Del 1 Alderdommen... 13

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Underernæring og sykdom hos eldre

Rehabilitering av eldre Utfordringer og konsekvenser

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Samhandlingsreformen

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Gode grep for eldres helse Hvor går geriatrien?

Lykkes vi på Storetveit?

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

utskriftsversjon Livsvandring til besvær eller glede

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling


Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Pasient- og brukerombudet

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Rehabilitering av eldre Særlig fokus på hjerneskade. Sigurd Sparr, UNN (++)

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

DEMENS OG PALLIASJON: Å SE MED HJERNEN OG MED HJERTET INA RIMBERG SYKEHJEMSLEGE LAMBERTSETER ALDERS OG SYKEHJEM

1.Geografisk diskriminering. Helsepolitisk arbeid Nils J Holand Leder norsk geriatrisk forening

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Transkript:

Geriatri Spesialistkompetanse Til glede for pasient og kommune? Sigurd Sparr Geriatrisk UNN 1

Spesialistkompetanse -geriatri Kunnskap om aldring Kunnskap om sykdommer hos gamle Samspillet mellom sykdom og aldring, og hvordan dette påvirker behandling Symptombildet hos gamle Tverrfaglig samarbeid Når er det riktig å avslutte behandling 2

Geriatri Geron gammel mann Iatros lege Helsetjenesten for gamle Spesialisthelsetjenesten for gamle 3

Alderdom - når er det? Ung til man er 45 Middelaldrende mellom 45 og 60 Eldre mellom 60 og 75 Gammel > 75 4

God helse i alderdommen? De fleste har en eller annen kronisk lidelse, men som oftest uten at det i vesentlig grad hindrer et godt liv. Mange har likevel sykdommer som er til hinder for ønsket livsutfoldelse, og alt øker med alderen 5

Spesielle forhold for gamle Aldringsprosessen - hva er aldring, hvorfor fins aldring og hvordan arter den seg? Den naturlige død Livets slutt. Eldrebølgen Sydomspresentasjon, Komplikasjoner Samspillet mellom aldring og sykdom Aldersspesifikke sykdommer Mange ting samtidig 6

Den naturlige død Død pga aldringsprosessen. Arter seg som en multi-organ-svikt som går fort når tiden er inne. Denne svikt kan av og til utløses av ymse stimuli, for eksempel sykdom eller psykisk kraft. Da må man være nær kanten på stupet. 7

Aldring Hva er aldring?(definisjon) Hvordan arter aldring seg? Hvorfor finnes aldring? 8

Aldring-definisjon En genetisk bestemt, uavvendelig, fysiologisk og irreversibel prosess som alle individer utsettes for og som til slutt fører til døden. Det er noe annet enn sykdom. Økende aldesspesifikk dødelighet 9

Aldring Biologisk -på cellenivå, på organnivå, på organismenivå. Struktur. Funksjon. Psykologisk Sosialt 10

Aldring på cellenivå Det skjer opphopning av uønskede biprodukter (oxydanter osv) Redusert forsvar mot slike (gen-skade?) Skade på mitochondriegener som som steller med bioenergivedlikehold Celletallet avtar 11

På organnivå Cellesvinn - skrumpning Funksjonsnedsettelse Opphopning av degenerative forandringerslitasje 12

Cellesvinn Hjernen har 100 milliarder nevroner Hvert nevron har 5000-10000 utløpere Ved aldring er det frem til ca 90 års alder 10-15% reduksjon i celletall gjelder ikke nevronene? Hva med funksjon?? 13

Normal Alzheimer central sulcus 14

Disposable soma teorien Organismen må investere sin energi i -vekst,vedlikehold, forsvar, reproduksjon. Den må disponere den tilgjengelige energi slik at det er hensiktsmessig. Evolusjonen har vært slik at investering i vedlikehold har måttet gå på bekostning av de andre behovene (for lite til vedlikehold) 15

Konklusjon - aldringsteori Aldring er genetisk bestemt Aldring er en indirekte følge av naturlig seleksjon Aldring skjer trolig som et biprodukt av seleksjon av noe annet som er viktigere Disposable soma teorien er den teori som kommer nærmest dette. 16

Risikofaktorer (for død) Ensomhet Depresjon Fattigdom Redusert mental funksjon Inaktivitet (for eksempel etter slag, brudd) Røyking Høyt BT 17

Hva er godt liv som gammel? Trygghet God helse Meningsfylte aktiviteter. Vite at etterkommerene har lyktes Opplevelser? Sjelens ro? Oversikt og kunnskap? 18

Hvordan bevare helsa? Unngå en del dumme ting Unngå ensomhet! Driv regelmessig fysisk aktivitet Bruk hue også Vær blid! Ta et lite glass rødvin eller lignende regelmessig 19

Viktig i geriatrien Helhetsfilosofi Respekt for pasientens egenverdi og oppfatninger. Høy bevissthet på etikk Tverrfaglig behandlingsfilosofi Samarbeid med pårørende og primærhe.tj. 20

Sykdomspresentasjon Annerledes enn hos unge -forvirring (delir) -annen funksjonssvikt -inkontinens osv. Manglende symptomer (smerter, feber) Manglende sykdomstegn (hvite bl.l.osv) 21

Spesielt hos gamle: Raskt forfall uten (riktig) behandling Komplikasjoner inntrer fort Psykiske og sosiale forhold viktig! 22

Konsekvenser: Vanskelig diagnostikk Behandling må skje raskt Komplikasjoner må aktivt motvirkes Behandling må gis på rett måte i tilrettelagt miljø 23

Komplikasjoner hjerteinfarkt <70 år Mortalitet 5% Card. Sjokk 1% Lungeødem 4% Hjertesvikt 14% Pacemaker 1% Pericardit 5% > 70 år 22% 7% 18% 29% 5% 2% 24

Aktuelle problemstillinger Hjerneslag hos gamle Akutte forvirringstilstander (delir) Annen akutt sykdom hos gamle av uklar årsak (gjentatte fall, funnet hjelpeløs i hjemmet, multiproblempasienten, mange medikamenter samtidig osv) 25

Sykdomspanorama (2) Multifarmasi Parkinson Diabetes og komplikasjoner Infeksjoner (Pneumoni, UVI osv) Leddproblemer Hudsår osv. 26

Sykdomspanorama 3 De 4 I-er: Instabilitet og fall Intellektuell svikt Inkontinens Iatrogene sykdommer 27

Alderspsykiatri 20-30% av alle > 65 år har en psyk.lidelse 6-8% er alvorlig sinnslidende Depresjon er vanligst Paranoide syndromer vanlige Vanskelig diagnostikk! 20% av alle > 80 har demens! 28

Mann 92 år gammel Vært alene hjemme i 4 dager fordi kona er på sykehus (hjertesvikt). Tiltagende urolig og forvirret. Bringes til sykehuset av hjemmetjenesten. Er sterkt forvirret og urolig. Utredningen avslører intet spesielt. (bl.pr., rtg.osv)??? (så kom geriateren). 29

83 år gammel mann Tur i syden i jula i 3 mndr. (som han pleier) Vel kommet hjem litt forvirret og uklar Tiltakende rotete i løpet av de nærmeste ukene. Innlegges som ø.hj. Det kommer frem at han hadde et fall og slo hodet under sydenturen. 30

Frontal brain tumor,mri Subdural bleeding MRI CT 31

Geriatri Krever tilrettelagte forhold for gamle Krever godt diagnostisk utstyr Krever nærhet til andre spesialiteter Krever høy kompetanse, både innen hver profesjon og i tverrfaglig samarbeid, og tilstrekkelig bemanning 32

Demografi: 250 200 Befolkningsvekst 150 100 Økt behov for tjenester År 2002 År 2032 50 0 67+ 80+ 90+ Bedre helhetlig behandlingstilbu d 33

Utskrevet UNN 2003-2007 +-+-+PRØVEKJØRING av: +-+-+ Datert: 15/01 2008 09:53 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 4000 6000 4000 2003 2004 2005 2006 2007 2000 2000 0 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år >90 år Aldersgrupper(SSB) 0 Utskrevet, dato:kl mellom '20030101' and31/12-2007 23:59', Liggetid i timer > 6 35

Eksterne oppgaver: Faglig ansvar for områdegeriatrien på Finnsnes og i Nordreisa. Helsestasjon for gamle i Tromsø Ambulerende team Nettverk i geriatri i landsdelen Handlingsplanen Veiledning Omfattende undervisningsoppgaver 36

EPIDEMIOLOGI 37

Trender Demografi Økte medisinske muligheter Endrede krav fra pasientene (egoisme) Pasientrettigheter. Ulikheter. Mer krav til informasjon-pårørendekontakt Mindre vilje fra politikere osv til å finansiere. Prioriteringer hvordan? 38

Mer trender Økt organspesialisering (særlig store sykehus) Økt privatisering - utvikling av 7/8 samfunnet Utvisking av region- landegrenser (når det gjelder helse shopping ) 39

Aktuelle problemer (Sett fra Tromsø) Antall gamle med sammensatte behov øker i akuttmottaket. Hvor hører de hjemme?? Organspesialiserte enheter passer ikke for de gamle. De trenger også tilrettelagt miljø Tromsø kommune har store problemer med å ta hånd om sine gamle -for få sykehjemsplasser i forh. til behov -antall ferdigbehandlede på UNN øker 40

Til glede for pas. God diagnostikk God behandling Helhetsperspektiv (geriatrien interesserer seg for alt) Fokus på best mulig liv, best mulig funksjon økt overlevelse, høyere funksjonsnivå 41

Til glede for kommunehelsetjenesten Råd og veiledning Ambulerende team Hjelp med de vanskelige pasientene med sammensatte og kompliserte sykdomsbilder Dette krever et geriatrisk miljø i sykehuset med nok plass, akuttbehandling (slag, delir osv), rehabilitering og dagplasser. 42

43