Rehabilitering av eldre Utfordringer og konsekvenser

Transkript

1 Rehabilitering av eldre Utfordringer og konsekvenser Fysisk alder, funksjonsnedsettelse og helse Sigurd Sparr, UNN

2 Samhandlingskonferanse Tromsø i forrige uke: En bruker uttalte: vi er blitt svært flinke til å redde liv, men vi er ikke flinke til å ta vare på livet etterpå Det er dette rehabilitering går ut på! 2

3 Disposisjon Rehabilitering, definisjon Generelt om rehabilitering Hva kjennetegner gamle syke? -aldringsprosess -multimorbiditet -annen symptomatologi osv. Hjerneslag hos gamle som eksempel Hvilke konsekvenser får dette for rehabilitering? Hvordan skal rehabiliteringen av gamle organiseres? 3

4 Rehabilitering Re=gjen, habilis=dyktig Det planmessige arbeidet for at personen med funksjonssvikt skal få tilbake, ta vare på eller utvikle funksjons og/eller mestringsevne - med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser Er en behandlingsmetode (filosofi) som ideelt skal innsettes straks en funksjonssvikt har oppstått. 4

5 Modell for sykdom, funksjonssvikt og handicap Indre faktorer Kognisjon, utd, kultur, psykologi. fakt, personlighet, evne til mestring Komorbiditet/aldring Annen organsvikt Premorbid f.svikt Sykdom disease Organsvikt impairment Funksjonssvikt disability Handicap Medikamentell beh Forebyggende tiltak Sosial støtte/nettverk Rehab/hjelpemiddel Ytre faktorer Bolig, inntekt Diskriminering 5

6 Diagnostisk tilnærming Identifiser funksjonssvikten/de bevarte funksjoner Identifiser den kausale organsvikten Finn sykdommene bak svikten Avdekk de faktorene som opprettholder svikten, ikke minst psyko-sosiale forhold Avdekk de bevarte funksjoner og beskriv disse Dette krever tverrfaglig tilnærming Bruk vurderingsskalaer (vurdere, evaluere, prognostisere) 6

7 Hva kjennetegner syke gamle? Er preget av aldringsprosessen Har flere ting samtidig (oftest) Har andre symptomer enn unge Må behandles raskt for å unngå uheldig dominoeffekt Komplikasjoner inntreffer ofte og raskt 7

8 Spesielle forhold for gamle Aldringsprosessen - hva er aldring, hvorfor fins aldring og hvordan arter den seg? Den naturlige død Livets slutt. Eldrebølgen Sydomspresentasjon, Komplikasjoner Samspillet mellom aldring og sykdom Aldersspesifikke sykdommer Mange ting samtidig 8

9 Aldring En genetisk styrt, uavvendelig, fysiologisk prosess som ender med døden. Arter seg med cellesvinn, organskrumping og avleiring av slaggprodukter. Gir nedsatt reservekapasitet og økt risiko for sykdom 9

10 Sykdomspresentasjon Annerledes enn hos unge -forvirring (delir) -annen funksjonssvikt -inkontinens osv. Manglende symptomer (smerter, feber) Manglende sykdomstegn (hvite bl.l.osv) 10

11 Spesielt hos gamle: Raskt forfall uten (riktig) behandling Komplikasjoner inntrer fort Psykiske og sosiale forhold viktig! 11

12 Konsekvenser: Vanskelig diagnostikk Behandling må skje raskt Komplikasjoner må aktivt motvirkes Behandling må gis på rett måte i tilrettelagt miljø. Dette gjelder ikke minst i forbindelse med rehabilitering av gamle 12

13 Sykdomspanorama 3 De 4 I-er: Instabilitet og fall Intellektuell svikt Inkontinens Iatrogene sykdommer 13

14 EPIDEMIOLOGI 14

15 Spesialistkompetanse geriatrirehbilitering Kunnskap om aldring Kunnskap om sykdommer hos gamle Samspillet mellom sykdom og aldring, og hvordan dette påvirker behandling Symptombildet hos gamle Tverrfaglig samarbeid Når er det riktig å avslutte behandling 15

16 Viktig i geriatrien Helhetsfilosofi Respekt for pasientens egenverdi og oppfatninger. Høy bevissthet på etikk Tverrfaglig behandlingsfilosofi Samarbeid med pårørende og primærhe.tj. 16

17 Felles mål for rehabilitering Langsiktig Kortsiktig Motiverer Symboliserer håp og drømmer Rolle i framtida Konkret, oppnåelig og synlig Kan evalueres Aktivitet. Situasjon 17

18 Rehabilitering av gamle Målet er å gjenvinne, bevare eller utvikle funksjons-og/eller mestringsevnen osv Starter parallelt med akutt-behandling og er ofte livslang Viktig å hindre og/eller behandle komplikasjoner og annen sykdom Spesifikk funksjonstrening og/eller kompenserende tiltak Utredning og behandling av pasienter med cerebrovask sykdom. Den norske lægeforening. Skriftserie for leger. 18

19 Eks.:Vanlige komplikasjoner ved hjerneslag Sorg, krise-reaksjon og/eller depresjon Kognitiv svikt Nevropsykologiske bortfall De mentale barrierene: afasi, apraxi, agnosi, minnet, visuospatial svikt Svelgparese og ernæringsproblem Aspirasjonspneumoni og respirasjonsproblem DVT og lunge-emboli Epilepsi 19

20 Sorg og krisereaksjon Nekting Gjennom-arbeiding Depresjon Tapet og sorgen som ikke blir diskutert - Depresjon Omstilling og nyorientering mot den nye livsplanen 20

21 The Cochrane Library (ISSN X). Oxford Cognitive rehabilitation for attention deficits following stroke There is some indication that training improves alertness and sustained attention but no evidence to support or refute the use of rehabilitation for attention deficits to improve functional independence following stroke 21

22 Den usynlige svikten Afasi Cochrane Library (ISSN X) Speech and language therapy for aphasia following stroke Apraksi - problem med viljestyrte handlinger Agnosi- problem med gjenkjenning Nedsett konsentrasjon, oppmerksomhet, psykomotorisk tempo og tanke-fleksibilitet (jfr cognitive training---) Redusert emosjonell kontroll (emosjonell inkontinens) Blir fortere trøtt, mindre utholdende Endret personlighet 22

23 Svelg-vansker Spise og svelgvansker. Noen praktiske tiltak. Jorun Høier Kjølaas Nevromuskulær svekking av munn og svelg Mangelfull lukking av lepper, slapp tunge, svekket svelgrefleks, svekket larynx/epiglottis eller nedsett peristaltikk Diagnostikk. Observasjon. Videofluoroskopi evt fibroskopi Behandling Sensorisk stimulering av lepper, tunge, gane og kinn Motorisk trening

24 Ernæring av slagpasient med svelgproblem Naso-gastrisk sonde etter 1-2 dager med gradvis økende dose til kaloribehovet er dekket alternativt PEG-sonde 24

25 Aspirasjonspeumoni Hos 30% av pasientene med akutt hjerneslag. Obs. lunge-emboli som differential-diagnose Ofte assosiert med svelgparese og gastroøsofageal reflux I tillegg svekket respirasjonsmuskulatur Gram negative stavbakterier med septisk klinisk bilde Bredspektrede antibiotika 25

26 Urin-inkontinens Ufrivillig urinlekkasje av et slikt omfang at det blir et sosialt og hygienisk problem. Prevalensen av urin-inkontinens etter slag: 45-70% Mange er inkontinent før slaget Prevalence and management of urinary incontinence in stroke survivors. Brittain et co Age and Ageing 1999; 28:

27 Motorisk svikt Pareser, nedsett balanse, ofte fall*, spastisitet og kontrakturer Selvstendig Uavhengig eller hjelpetrengende eller avhengig Mobil eller sosialt isolert Fysisk prestasjon nesten synonymt med livskvalitet for mange * Jørgensen, Engstad, Jacobsen Higher incidence of falls in long-term stroke survivors than in population controls Stroke 2002; 33:

28 Aktiviteter i daglig-livet (ADL) Primære aktivitetar (Barthel 10 spm) -svært viktig i akutt fasen spising, forflytting, personlig hygiene, toilett, bading, gå på flat grunn, trappegang, påkleding, kontroll med urin og avføring Påkleding og tarmkontroll diskriminerte best mellom de som har levd lenge med slag og kontroll-personene Hjerneslag i Tromsø. Engstad

29 Aktiviteter i daglig-livet Instrumentelle aktiviteter (Frenchay 14 spm) lage mat, vaske opp, vaske klær, lett hus-arbeid, tungt husarbeid, handle, besøke venner, gå > 15 min ute, hobbier, kjøre bil, biltur, hage-arbeid, vedlikehold, lese bøker - gå > 15 min utendørs, - tungt husarbeid og - vedlikeholdsarbeid skilte best mellom slag og kontrollpersonene Hjerneslag i Tromsø. Engstad

30 Rehabilitering Hvor? Slagenhet med tverrfaglig samarbeid er flaggskipet! Kortere liggetid, redusert letalitet, bedre funksjon Kjennetegn: tverrfaglig vurdering (sykdom, organ-svikt, funksjonssvikt), tidlig mobilisering, pasient medvirkning, plan for utskriving (Dette er også vist for geriatriske enheter) Ref What are the components of effective stroke unit care? Peter Langhorne. Age and Ageing 2002; 31:

31 Oppsummering av 16 studier Fysisk trening etter utskriving kan bedre funksjonsevnen Rehabilitering hjemme er minst like effektivt som ambulant trening i institusjon (bedre resultater for trappegang og sosial aktivitet) 31

32 Hvordan organisere rehabilitering av gamle? Ved akutt funksjonssvikt (sykdom) hos gamle skal rehabilitering innsettes som behandling fra første stund. Dette krever tverrfaglighet, kompetanse på rehabilitering og kompetanse i geriatri (aldring, sykdom hos gamle, multimorbiditet, etikk osv) 32

33 Organisering (2) Rehabiliteringen må foregå på den gamles premisser, i tilrettelagt miljø. Rehabiliteringen kan foregå på alle steder der disse forutsetninger er tilstede. 33

34 34