Hvordan kompleksitet og kompetanse hemmer offentlige IT-prosjekter!

Like dokumenter
Hvorfor er det så vanskelig å lykkes med IKT-prosjekter i helsesektoren?

Hva er NAVs utfordringer i det fremtidige målbildet for offentlig sektor? Et blikk fra utsiden

Hvordan lykkes med teknologiprosjekter?

«Vet du verdien av IT!»

IT-lederkonferansen (Hvorfor) er norske virksomheter digitale sinker? Invitasjon til diskusjon basert på en pågående undersøkelse

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING

Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI. Oppdragsgiver: CSAM Health v/sverre Flatby. Dato:

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Gruppetime INF3290. Onsdag 23. september

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det?

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

Digital fornying i en nasjonal kontekst

20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley. Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember Sak: Fylkeskommunene

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde. Magne Jørgensen

Hva vet vi om IT-bransjens evne til å levere nyttige løsninger med god kvalitet?

Felles forretningssystemer for lokale behov - en umulig oppgave?

Hvilke IT-prosjekter lykkes best? Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta

Gevinstrealisering. Hva er det? Passer det for offentlige (helse)virksomheter?

Hvilke IT-prosjekter lykkes TRESS 90. best? Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

ORGANISATORISK MODENHET OG NYTTEN AV SAMHANDLING

GEVINSTREALISERING - IT I PRAKSIS. Morten Skodbo Rambøll Management Consulting

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Prosjekter; organisering og eierstyring

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Fagutvalg Møte Gardermoen

Felles mandat for regionale fagnettverk i Helse Sør-Øst

Digitalisering. Fra frykt til praksis. Research and Education Network seminar BI, Nydalen 15. februar Espen Andersen

BRUK AV TJENESTEDESIGN OG BRUKEROPPLEVELSE (UX) VED UB

Hva er hemmeligheten med vellykket implementering?

Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter. Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder

En kort presentasjon om systemet Nye metoder

Sykehuspartner HF En partner for helsetjenester i utvikling. Hvordan bygge et sykehus ved å bruke TOGAF rammeverk. En praktisk tilnærming

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Endringsledelse i Drammen Taxi BA Glenn A. Hole

Gir nye digitale løsninger økt effektivitet i fylkeskommunene?

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

Betydningen av ledelse for digitalisering og innovasjon i helsesektoren

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Suksessfaktorer for styring av prosjekt

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Prosjekt Regional standardisering klinisk dokumentasjon. Utarbeidelse av regionale standarder Prosedyrer, brukerveiledere og opplæring

Felles løsning for identitets- og tilgangsstyring. Tore Burheim IT-direktør Universitetet i Bergen Leder i styringsgruppen for BOTT-IAM

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner

SAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS

CEN/TS «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Teknologi i tjenesteytende sektor

GEVINSTREALISERING OG FINANSIERINGSMODELLER MORTEN SKODBO RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

Store programmer når behovene er store. Perspektiver på fleksibilitet og modning i et stort digitaliseringsprogram. Nokios 2015

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Digitalisering av offentlig sektor

Hva arkitektur kan bidra med for at vi skal nå de strategiske målene

Hvordan lykkes med et digitalt taktskifte?

Administrasjon og data

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Presentasjon av forskningsprosjektet Styring mot gevinst -

20 minutter GEVINSTREALISERING

IT og helse det går fremover

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR INNFØRING AV REGIONAL LØSNING FOR RADIOLOGI (RIS/PACS) Forslag til vedtak:

Presentasjon Økonomidirektørmøte SUHS Arne Lunde, KD

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Framtidig arbeidsflate overgang til planfase

Statens prosjektmodell veileder for digitaliseringsprosjekter

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret

Hva er helsetjenesteforskning?

DIGITALE KONSEKVENSER AV EN KOMMUNE- SAMMENSLÅING. Grete Kvernland-Berg 25. April 2017

Handlingsplan for IT ved NTNU

LEDELSE I UTFORDRENDE LANDSKAP. Hanne Refsholt Ås 14. mars 2018

Evaluering av digitalisering i offentlig sektor Hvor gode er vi? Evaluerer vi det som er viktig? Trenger vi mer eller annen type evaluering?

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Erfaringer og eksempler fra Nord-Europas største implementering av SAP BPC for konsolidering. Stig Skoglund Leading Consultant Statoil

etjenester i offentlig sektor

Innledning 1 Formål 2 Krav til prinsippenes egenskaper 2 Prinsippene 3

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Konsernrevisjonen Rapport 7/2019. Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019.

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen

Digitaliseringsstrategi

Erfaringer fra en Prosjektleder som fikk «overflow»

Effektiviseringen så langt: hva har fungert og hva har ikke fungert? FFI 4. september 2012

Strategisk ledelse og gjennomføring av strategiendringer i kunnskapsbedrifter

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Behov for industri- initierte legemiddelstudier på barn. Forskning innen legemidler til barn 10. juni 2010 Monica Kjeken

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov?

Beslutningsgang for IT infrastruktur og basistjenester

Omstilling i Bærum kommune

Torsdag 18. oktober 2007 Kl Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Transkript:

Hvordan kompleksitet og kompetanse hemmer offentlige IT-prosjekter! Partnerforums vårkonferanse 3. juni 2014 Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon 1

Har vi en utfordring med offentlige IT-prosjekter? Medieoppslagene 2

3

4

5

6

Fra Tress 90 til moderniseringsprogrammet i NAV Prosjekt Status Kostnadsramme Tress 90 Terminert Ca. 1 mrd. Au2Sys/ Autosys Flexus Klinisk arbeidsflate ved OUS NAV Modernisering Politiet Terminert og restartet. Forsinkelse og kostnadsoverskridelse Store forsinkelser og kostnadoverskridelser Terminert Store forsinkelser, kostnadsoverskridelser, reorganisert og nedskalert Forsinkelser og kostnadsoverskridelser, ikrafttredelse av ny straffelov må utsettes Ca. 1,1 mrd. Ca. 6-700 mill. Ca. 200 mill. Ca. 3,3 mrd. Ca. 2,4 mrd. 7

Ingen ensidig svartmaling: Noen suksesser! 8

Er mediebildet representativt? Hva sier forskningen? 9

IT-prosjekter er den største posten i mange investeringsprosjekter! IT-prosjekter utgjør i overkant av 30% av samlede investeringer! En betydelig skjult kostnad da direkte kostnader utgjør ca. 40-50% av totalkostnaden ved en anskaffelse Ca. 30-35% er egne ansatte, omorganiseringer og prosessforbedringer Ca. 10-15% er testing, implementering og opplæring Ca. 10% er andre kostnader 10

Er det enkelt å lykkes med IT-prosjekter? Over lang tid har vi hatt rapporter som konkluderer med: ca. 50% av prosjektene er direkte mislykket (35-65%) ca. 25% gir et mindre tilfredsstillende resultat (25-35%) ca. 25% av prosjektene er vellykkede (15-35%) Suksessmål: Prosjekter som leverer et IS med ønsket (planlagt) funksjonalitet innenfor budsjettrammen til avtalt tid 11

Noen studier mht. tid og kostnad Whitfield, 2007 Budzier & Flyvbjerg, 2013 Antall prosjekter 105 prosjekter 1.471 prosjekter - Sektor Gjennomsnittlig budsjettoverskridelse Andel med budsjettoverskridelse Gjennomsnittlig forsinkelse Offentlig sektor, UK Offentlige (92%) og private virksomheter, USA (83%) Simula, 2003/4 Offentlig og privat sektor, Norge 30,5 % 27 % 35 % - 67 % i offentlig sektor - 21 % i privat sektor 57 % 47 % 75 % - 55 % 25 % Andel med forsinkelse 33 % - - Andel terminerte prosjekter 30 % - - 12

Kan man redde et prosjekt som har kommet skjevt ut? 13

Det blir som regel bare verre! Risiko Alle prosjekter De med overskridelser Black Swans Andel av utvalg 100 % 47 % 17 % Kostnadsoverskridelse 27 % 70 % 197 % Forsinkelse 55 % 60 % 68 % Budzier & Flyvbjerg, 2013 14

The boiled frog syndrome Prosjekteskalering Mange små endringer og justeringer over tid - mangel på stopppunkter Kritiske hendelser er uvanlige men summen av hendelser kan være det Utvidelse av tids- og budsjettramme er en enklere beslutning enn terminering Tiltak iverksettes på symptomer, ikke reell årsak Tidspress, kontrakter og politiske tidsplaner hindrer realitetsorientering Alle interessenter har en sterk interesse i å fullføre Ingen systematisk testing av antagelser Mangel på prosjekterfaring i embetsverk og brukerorganisasjon 15

Organisatorisk og teknologisk kompleksitet som årsak 16

Leavitt s Diamant: Organisatorisk og teknologisk kompleksitet i et nøtteskall Struktur Oppgave Teknologi Individ 17

Organisatorisk og teknologisk kompleksitet Norsk Hydro SAP vs. helseforetak og kommunene Lokal arbeidspraksis Lokale løsninger Lokal arbeidspraksis Lokale løsninger Lokal arbeidspraksis Lokale løsninger 18

Organisatorisk og teknologisk kompleksitet: Klinisk arbeidsflate Klinisk arbeidsflate som nytt enhetlig grensesnitt Forutsetning i tilbud: Kommuniserer på to standarder Mange proprietære løsninger Overlappende funksjonalitet Proprietære dataformater Integrert i klinisk utstyr Ulike brukergrensesnitt Begrensede muligheter for tilpasning OUS HF 11 ulike kliniske systemer Hele regionale HF 20+ kliniske systemer og ca. 10 merkantile systemer 19

Prinsipper for reduksjon av organisatorisk og teknologisk kompleksitet Integrasjon - samle enheter med: Lik funksjonalitet (tilby samme tjenester like behov) Høy informasjonsutveksling (stort behov for tilgang til samme informasjon) Høy avhengighet (integrasjon, mange overleveringer) Differensiering - skille enheter med: Lav funksjonslikhet (ulike behov) Unike behov Lav informasjonsutveksling Lite avhengigheter Standardisere Arbeidspraksis (prosesser, rutiner) for enheter med like prosesser Klinisk (helse) utstyr og løsninger for like oppgaver Systemportefølje, redusere til et minimumsantall av varianter Grensnitt for datautveksling samt formater for datautveksling 20

Standardisering og integrasjon for å redusere prosjektrisiko Høy Koordinering Sømløs tilgang til delte data Samling (unification) Standardiserte integrerte prosesser Integrasjon av virksomhetsprosesser Diversifisering Uavhengighet med fellestjenester Duplisering (replication) Standardisert uavhengighet Lav Lav Høy Standardisering av virksomhetsprosesser Ross, J.W., P. Weill, D.C. Robertson. 2006. Enterprise Architecture As Strategy: Creating a Foundation for Business Execution. Harvard Business School Publishing 21

Store hårete mål er en kilde til kompleksitet og risiko Det ser ut til å være enklere å lykkes med avgrensede funksjonelle prosjekter enn mer omfattende tverrfunksjonelle prosjekter! Funnene gjelder studier av store amerikanske virksomheter! Hva driver risiko? Uklarhet og tvetydighet mht. hva man skal løse Prosjektstørrelse Organisatorisk kompleksitet Teknologivalg og teknologisk kompleksitet Endringsomfang (radikal vs. inkrementell) 22

Kompetansemangel 23

Fravær av kompetanse om teknologi og endringsprosesser - på alle nivåer! Verdikonfigurasjon - «Produksjon» - Kunnskapsarbeid - Nettverksorganisering Organisering Endringsledelse Politisk nivå: Storting og Regjering Embetsverk: Departement og direktorater Arbeidsdeling og -flyt Prosesskunnskap Kognitiv ergonomi, kompetanse og ferdigheter Styrene i regionale og lokale virksomheter Ledelsen i regionale og lokale virksomheter Nøkkelpersoner i regionale og lokale virksomheter 24

IT-prosjekter: fra innkjøp til innovasjon Assumptions ( innkjøp ) Observations ( innovasjon ) Ideas One invention, operationalized Reinvention, proliferation, reimplementation, discarding, and termination People Transaction Context An entrepreneur with fixed set of full-time people over time Fixed network of people/firms working out details of an idea Environment provides opportunities and constraints on innovation processes Many entrepreneurs, distracted, fluidly engaging & disengaging over time in a variety of roles Expanding, contracting network or partisan stakeholders who converge & diverge on ideas Innovation process creates and constrained by multiple enacted environments Outcomes Process Final result orientation; a stable new order comes into being Simple, cumulative sequences of stages or phases Final result indeterminate; many in-process assessments and spinoffs; integration of new orders with old From simple to many divergent, parallel & convergent paths; some related, others not 25

La konkrete behov overstyre «ideologiske» løsninger Har fokus på best mulig nytte på lokalt nivå, i lokale arbeidsprosesser Brukervennlige og nyttige løsninger Integrert i arbeidsoppgaven Understøtter effektiv integrasjon (ved behov) «Sømløs» integrasjon mellom enheter (prosessflyt) Transparent tilgang til data på tvers av enheter (og systemer) Omfordeling og reorganisering av arbeidsoppgaver (tid og sted) Utnytte teknologiens muligheter der det er hensiktsmessig (eks. pasientdata) Lar pasienten eie egne data og gi tilgang ved behov (med regler for overstyring) Lar pasienten ha ansvar for kvalitet på egne data (men ikke uten hjelp og støtte) Lar pasienten være ansvarlig for egen behandling (egnet for en del langvarige diagnoser) Gir pasienten kvalitetsdata og reell valgfrihet 26

Tenk om man lykkes hva da? 27

Har investeringer i IT-prosjekter noen effekt? Mikronivået Investeringer i IT har en større positiv effekt på avkastning, lønnsomhet, børsverdi, osv. sammenlignet med andre typer av investeringer IT i kombinasjon med organisasjonsutvikling gir klart best avkastning faktor på 10 Organisasjonsutvikling = gevinstrealisering? Virksomheter som investerer mye i IT gjør det i gjennomsnitt bedre enn virksomheter som investerer mindre i IT Referansepunkt: bransjegjennomsnitt både for investering og vekst 28

Har investeringer i IT-prosjekter noen effekt? Makronivået Det er en klar sammenheng mellom investeringer i IT og utviklingen i produktivitet Det er påvist en tidsforsinkelse på 2-3 år i amerikanske økonomi 29

Takk for oppmerksomheten! 30