Per Gunnar Topland IT eiendomsutvikling AS Tønnevoldsgate 29 4877 Grimstad Vår ref.: 84/2015/AL/TG Deres ref.: Kristiansand, 30. november 2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) VURDERING AV EIKER ETTER NATURMANGFOLDLOVER I FORBINDELSE MED REGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ FRIVOLL I GRIMSTAD KOMMUNE INNLEDNING Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av arealplanlegger Åslaug Iversen i Multiconsult om å foreta en undersøkelse og vurdering av 4 gamle store eiker i den detaljreguleringsplan for et boligområde på gnr./bnr.: 7/34 på Frivoll i Grimstad kommune like nordvest for Grimstad sentrum se kart 1. Det er ønske fra utbygger om å felle to av eikene, for å kunne utnytte arealet bedre. Multiconsult utfører oppdraget for Per Gunnar Topland i IT eiendomsutvikling AS. De (hule) eikene i planområdet omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper og det må derfor som del av planbeskrivelsen redegjøres særskilt for konsekvensene av foreslåtte tiltak på de berørte trærne, som felling, jf. nml 53. Vurderingen må knyttes opp mot nml 4, og settes inn i et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv. Dette vil så være forslagsstillers «søknad» om inngrep i den aktuelle naturtypen. Kommunen skal så i forbindelse med sin ordinære planbehandling vurdere om foreslåtte inngrep i naturtypen (her de hule eikene) kan tillates. Kommunen skal imidlertid ikke fatte et enkeltvedtak etter «Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven». Dersom kommunen tillater inngrep i naturtypen skal dette kunngjøres, og tillatelsen kan påklages. I e-post fra Arnstein Knutsen Engemyr hos Fylkesmannen i Aust-Agder heter det at «Planbestemmelser som skal sikre ivaretakelse av en hul eik bør gjøres så konkret som mulig. Tips til info om hule eiker og viktige lovparagrafer som en særlig må ta hensyn til i slike saker:
- Der det skal foretas graving ved store trær er det helt essensielt at man lager en solid buffer slik at man tar vare på rotsonen. Rotsonene går normalt lenger ut enn kronen og graving bør derfor skje utenfor kronens «dryppsone»». De fire eikene vi har undersøkt faller inn under definisjonen for den utvalgte naturtypen «hule eiker». Det er altså ikke arten som er truet, men hele livsmiljøet for en rekke andre arter (naturtypen) som er knyttet til slike gamle og gjerne innhule eiketrær. De fire eikene er ikke innhule men faller likevel inn under definisjonen for dette: Dersom eika har en diameter på minst 63 centimeter og omkrets på minst 200 centimeter er den definert som ei «hul eik». Også døde hule eiker har store naturverdier og er fortsatt en utvalgt naturtype med lovfestet beskyttelse. I «forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven» er hule eiker definert som: «Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm. Unntatt er hule eiker i produktiv skog». Eikene står i et åpent kulturlandskap, og omfattes ikke av unntaket for hule eiker i produktiv skog. MATERIALE OG METODE De gamle eikene ble undersøkt i felt 11. november 2015 av Asbjørn Lie og Tore Torjesen. Det ble samlet inn moser, lav og sopp fra trærne for sikker artsbestemmelse og for dokumentasjon på Agder naturmuseum. Trærne ble dokumentert med fotos og diameter i brysthøyde vurdert. Tiltak som påvirker den utvalgte naturtypen, hule eiker, er vurdert etter 4, 6, 7, 52-56 i naturmangfoldloven med bakgrunn i våre registreringer i felt, se vedlegg 2.
Kart 1 Gnr/bnr. 7/34 på Frivoll i Grimstad kommune som er regulert til boligformål, og hvor vi har vurdert konsekvensen av å fjerne to store eiker. Kart 2 Detaljreguleringskart Storholt Grimstad kommune. De undersøkte eikene er nummert og benyttes ved beskrivelen av eiken i dette dokmumentet.
Hule eiker nasjonalt, regionalt og lokalt Kart 3 Utbredelsen av registrerte «hule eiker» i Norge, jf. Naturbase pr. 12. november 2015. Omtrent 80 % av eikeskogen finnes på Agder, eik er et vanlig treslag, men store gamle trær er sjeldne. Kart 5 Regionale forekomster av «hule eiker». Enda er naturtypen mangelfullt kartlagt.
Kar 5. Kartet viser hvilke områder av naturtypen «hule eiker» som er kartlagt i tilknytning til gjeldene reguleringsplan. Som kartet viser så er ikke gjeldende eiker kartlagt i Naturbase pr. 12. 11 2015. En merr detaljert kartlegging vil resultere i en større tetthet av lokaliteter noe funnet av av trærne knyttet til denne reguleringsplanen viser. Spesielt trær i størrelsesorden i grenseområdet til definisjonen for en «utvalgt naturtype». Resultater Eikene står i et åpent kulturlandskap, selv om dette har ligget brakt i en del år og bærer preg av dette. I tillegg til de fire eikene er det i nærheten av eik nr 1 to stubber av forholdsvis nylige felte eiker som også hadde tilfredsstilt kravene til utvalgt naturtype, se bilde 4-6 nedenfor.
Bilde 1, 2 og 3 Eik nr 1, hvor de andre eikene skimtes i bakgrunnen. Tore Torjesen ser nærmere på mose, lav og sopp som vokser på stammen. Dette treet kommer i konflikt med parkeringskjeller og tett utnyttelse. Mosene matteflette, Hypnum cupressiforme Hedw, og gulband, Metzgeria furcata (L.) Dumort, dominerer totalt stammene av den gamle eika. Dette er to svært vanlige moser på eik. Bilde 4, 5 og 6 I tilknytning til eik nr. 1 er det stubber av ytterligere to trær som er felt i nyere tid. Bilde 7, 8, 9 og 10 Eik 2 Dette treet må vurderes opp mot støyskjerming. Oddbustehette, Orthotrichum diaphanum Schrad. ex Brid, ble funnet i tillegg til matteflette og gulband.
Bilde 11, 12 og 13 Eik 3 vil bli ivaretatt i reguleringsplanen. Også på dette treet dominerer gulband og flettemose. Det ble funnet litt av sekkesporesoppen riflesprekksopp Hysterium pulicare Pers.: Fr, på stammen av dette treet. Bilde 14, 15, 16 og 17. Eik 4 står helt i grensa til naboeiendommen og vil bli ivaretatt i reguleringsplanen. Denne eika har antydning til hulhet, se bilde 15. Bilde 16 viser barksprengersopp, Vuilleminia comedens (Nees: Fr.) Maire, på en nedfalt grein. Flettemose og gulband dominerer også epifyttfloraen på dette treet. I tillegg ble det registrert litt ekornmose, Leucodon sciuroides (Hedw.) Schwägr. Bilde 18, 19 og 20 Eiker som står i området ned mot dyrket mark i området reguelert som naturområde, se kart 2. De to bildene lengst til høyre står like utenfor reguleringsplanområdet, og viser tegn på hulhet, midtre bilde som gjør at dette treet faller inn under definisjonen som «hul eik».
Vurderinger Når man vurderer å gjøre et inngrep som berører eller er i nærheten av en «hul eik», skal det alltid vurdere om det finnes alternativer. Slike vurderinger er gjort av arealplanlegger Åslaug Iversen i Multiconsult og gjengitt i vedlegg 1. Med de begrensningene som ulike etater stiller vil det bli vanskelig å gjennomføre en utbygging uten at eik nr 1 og 2 felles. Våre registreringer viser at disse trærne har en artsfattig og typisk epifyttflora for eik (hovedsakelig moser). Trærne er ikke av typisk «sparebankeik»- type som viser at de har stått i gruppe med flere trær. Området er åpnet opp ved tynning de siste årene, etter en periode med gjengroing. Eikene har stått i et åpent kulturlandskap, nærmest av hagemarktype. Eiker som har stått fritt i et åpent kulturlandskap utvikler ei vid krone («sparebankeiker»). Området som disse eikene er registrert er relativt rik på store gamle eiketrær. Naturtypen «store, gamle trær (D12)» med delnaturtypen «D1207 Eik» verdisettes ut fra følgende skjema (Jordal 2014): Tre nr 1 og 2 oppnår middels vekt på størrelse, men lav vekt på øvrige. Ut fra disse parameterene vil de aktuelle eikene bli vurdert som lokalt viktige (C-verdi).
Avbøtende tiltak: Utbygger ønsker å felle eik nr 1 og 2. Stammene fra disse trærne bør fraktes til område regulert til friområde AVG1 og «naturområde» se A i kart 2 helt øst i reguleringsplanen. Det vokser litt eik i området blant annet eika i bilde nr. 18. I tillegg står det flere eiker av større dimensjon som faller utenfor definisjonen til hule eiker, med unntak av eika i bilde 19, som viser en hulhet i nær rotpartiet. All eik i området regulert som «naturområde» anbefales sikret i bestemmelsene for reguleringsplanen. De store gamle eikene, bilde 19 og 20 i grenseområdet bør sikres slik at disse får utvikle seg til «hule eiker». Hele området, AVG1 og området regulert til naturområdet bør settes av til område for utvikling av store frittstående eiker. De to gjenværende eikene fristilles ved at mindre nærstående trær ryddes bort for å gi mer lystilgang til disse. I området B i kart 2, prioriteres det å etablere nye «hule eiker». Dette sikres gjennom bestemmelsene i reguleringsplanen. Konklusjon De to eikene som ønskes felt faller klart innenfor definisjonen på «hule eiker». Vi har vurdert disse to trærne til å ha verdi «lokalt viktig». Trær i denne størrelsesorden er forholdsvis vanlige i regionen og det er registrert flere lokaliteter med den utvalgte naturtypen i nærområdet. Dette sammen med avbøtende tiltak for å ta vare på død ved av de gamle trærne i kombinasjon med at det etableres nye frittstående eiketrær gjør at konsekvensene for naturtypen lokalt og regionalt vil bli liten. Inngrep innenfor «dryppsonen» for eik nr 3 må sikres mot inngrep, dvs gravearbeider. Disse vurderingene i forhold til naturmangfoldlovens 4 (inngrepet er ikke noen stor trussel mot naturtypen lokalt og regionalt), 8-12 ligger til grunn for de vurderingene som er gjort i dette notatet, samt forskriften for utvalgte naturtyper. Vennlig hilsen Torill Gjelsvik Daglig leder Asbjørn Lie Rådgiver
Vedlegg 1
Vedlegg 2 Aktuelle i naturmangfoldloven: 4.(forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 6.(generell aktsomhetsplikt) Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. 7.(prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.
11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Kapittel VI. Utvalgte naturtyper 52.(utvalgte naturtyper) For å fremme målet i 4 kan Kongen i statsråd fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgte i hele eller deler av landet. Det kan i forskriften angis nærmere kriterier for hvilken type forekomster av naturtypen som omfattes av reglene i dette kapittel. Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særlig vekt på om a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot målet i 4, b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter, c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen. Når det foreligger dokumentasjon for at en naturtype etter vitenskapelige kriterier antas å ha en tilstand eller utvikling som vesentlig strider mot målet i 4, skal myndighetene etter loven her - av eget tiltak eller etter krav fra en organisasjon eller andre med rettslig interesse - vurdere om det bør gis forskrift etter første ledd. Ved utvelging av en naturtype der aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av naturtypen, skal staten legge frem en handlingsplan for å sikre naturtypen. 53.(utvelgingens generelle betydning) Ved utøving av aktsomhetsplikten etter 6 skal det tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. Ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås. Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges. Kongen kan gi forskrift om utføring og behandling av en slik konsekvensanalyse.
Ved vurderingen av om den utvalgte naturtypes utbredelse eller økologiske tilstand forringes, skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av en slik forekomst. Rettslig bindende plan etter plan- og bygningsloven som avklarer arealbruken for en forekomst av en utvalgt naturtype og som er vedtatt etter at forskrift etter 52 er gitt, går foran reglene i første til tredje ledd. Kommunen kan ved forskrift bestemme at reglene i 53 til 56 også skal gjelde for kommunens forvaltning av forekomster av andre nærmere bestemte naturtyper i kommunen. Det offentlige kan inngå nærmere avtale med grunneier eller rettighetshaver om skjøtsel av en forekomst av en utvalgt naturtype. 54.(meldeplikt for skogbrukstiltak) Skogbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke krever tillatelse, skal meldes til kommunen før tiltaket iverksettes. Tilbakemelding fra kommunen skal foreligge før tiltaket utføres. Kommunen skal vurdere tiltaket etter reglene i 53 annet og tredje ledd. Finner kommunen at tiltaket kan medføre forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand, kan kommunen nekte tiltaket eller gi nærmere pålegg om hvordan tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reglene i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 6 fjerde ledd eller 8 annet ledd. Frist for tilbakemelding kan fastsettes i forskrift etter 52 første ledd. 55.(meldeplikt for jordbrukstiltak) Jordbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke krever tillatelse, skal meldes til kommunen før tiltaket iverksettes. Tilbakemelding fra kommunen skal foreligge før tiltaket utføres. Kommunen skal vurdere tiltaket etter reglene i 53 annet og tredje ledd. Finner kommunen at tiltaket kan medføre forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand, kan kommunen nekte tiltaket eller gi nærmere pålegg om hvordan tiltaket skal gjennomføres i samsvar med forskrift etter lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 11 første ledd. Eiere eller brukere av jordbrukseiendommer som inneholder forekomster av utvalgte naturtyper, kan søke kommunen om godkjenning av miljøplan. Slik godkjenning innebærer at meldeplikten etter første ledd ikke gjelder for jordbrukstiltak som utføres i samsvar med planen. 56.(kunngjøring og klage) Tillatelse til tiltak i forekomster av en utvalgt naturtype skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet eller på den måten som følger av den enkelte lov. Ved utvalgte naturtyper i sjø skjer kunngjøringen på en måte som er hensiktsmessig for at berørte interesser kan bli kjent med tillatelsen.
Blir en tillatelse eller avslag på en tillatelse til tiltak i en forekomst av en utvalgt naturtype påklaget etter ellers gjeldende regler, skal overordnet miljøvernmyndighet få uttale seg til klagen. Kommunen rapporterer om forekomster av utvalgte naturtyper gjennom de alminnelige rapporteringsrutinene mellom kommune og statlige myndigheter.