Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1
Beitebruken i Norge 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for busettinga av landet, beite seter gard Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halvdel av 1800 talet, 60-70 % over dagens (f.e.) Lovverk fra år 1000 Landskyld. Betalingsmiddel. Landskyld etter dyretal, fastsett i naturalia (Landslova) Ull, vadmel, ragg, skinn, hud, horn, talg, klauver osv. som betalingsmiddel Eksport i mellomalderen 18.11.2013 4 2
Lovverk Landskapslovene Gulatingslova ca 950 - beite - setring - gjerde sett fred mellom grannar Magnus lagabøte landslova 1274 - gjerdehald; den som vil verne må gjerde - krav om at ein måtte ha antal beitedyr i forhold til innmarksareal - innmarka til korn, behov for gjødsel - almenning Landslova avløyst av Kristian 5. norske lov i 1687 18.11.2013 5 Lover som regulerer gjerdehald og beitebruk Gjerdelova Lov om grannegjerde (1960) Beitelova Lov om ymse beitespørsmål Allmenningslovene inkl. fjelloven Jordloven Servituttloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Dyrevernloven m. fl. 3
Beiterett Gard utan beiterett var verdilaus Alle bruk har ein beiterett Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid: - retten ligg til eit bestemt område - rett til å sleppe et visst antall dyr - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovedlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark) Gjerdeplikt De fleste gardsbruk har en gjerdeplikt Mange lover, viktigst er Gjerdeloven Viktige bestemmelser i gjerdeloven: - «Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.» - «Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau.» - «Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr.» 4
Utviklingstrekk i dyrehald og beitebruk 1000-1800 Alt fôr frå utmarka 1100-1500: Meir geit enn sau, x5, kjøtt/talg/skinn/ragg 1300-1600: Meir sau enn geit, meir storfe Storleik: storfe 1.0 m/150 kg, småfe 50-60 cm/25 kg Trass i skiftebruk utarming, for lite gjødsel Vinterfôret problemet. Sveltefôring (fjord- og fjellbygdene) Hjelpefôr- lauv, lav, skav, ris, tang/tare, fiskeslo m.m. Fehandel frå flatlandet/kysten til fjells (vår) og i retur om hausten (marknader) Stort behov for arbeidskraft 18.11.2013 9 Utviklingstrekk i samfunnet på 1800-tallet Sterk auke i folketalet 1815: 90 % i bygdene, stort press, låg løn Deling av gardar. Husmannsbruk rydda Utvandring Amerika og Nord-Norge 1836-1900: 500.000, 70 % frå fjellbygdene Men: Folketalet tot. gjekk ikkje ned. Industriutbygging (tekstil, tre), flytting til byane Stort behov for landbruksvarer Siste halvdel: for lite arbeidsfolk i landbruket, sterk lønnsauke Utbygging av jernbane, vegar 18.11.2013 10 5
Utviklinga i folketal i Norge Utvikling husmannsbruk 6
Nedgang i beitebruk i utmark Mindre behov fra siste halvdel av 1800: - for liten tilgang på arbeidsfolk, haustingslandbruket redusert - import av billig korn, dampbåt og jernbane, meir dyrkamark til beite og fôr, dyrking av havre - bruk av kunstgjødsel, større avlinger - betre jordarbeiding, grøfting, gjødselkjellar - bruk av kraftfôr - levering av mjølk på ysteri, setrer uten veg nedlagt - større kuraser, utmarksbeite for dårleg Landbruket generelt i positiv utvikling 18.11.2013 13 1900-talet Haustingslandbruket i utmarka sterkt red., slutt i 50 åra Likevel: 25% av slåttearealet i utmarka i 1907 Betre fôring av dyra, høgare avdrått Omlegging frå mjølk til kjøtt rundt byane Sterk konkurranse mellom bygdene, ingen regulering Samvirke; slakteri, ysteri, innkjøpslag Regulering. Omsetningslova 1937 Sterk mekanisering Bureising og nydyrking i beiteområde Beitebruken i utmarka endra form: - færre beitebrukare, men større buskapar - beiting på tvers av beiterettsgrenser 18.11.2013 14 7
Utvikling i bruk av utmarksbeite 1830-2000 18.11.2013 15 18.11.2013 16 8
18 9
Gjeting Buskapsgjeting (barnegjeting) - dagtid Legegjeting kontroll døgnet rundt Driftegjeting Grindgåing/kvéing 18.11.2013 19 Kvifor gjeting Rovvilt Halde dyra på riktig område (beiterett) Halde dyra vekk frå utmarksslåttar Kubrems (skjening) 18.11.2013 20 10
18.11.2013 22 11
18.11.2013 23 18.11.2013 24 12
18.11.2013 26 13
Bilde: Bolette Bele, Bioforsk 27 18.11.2013 28 14
18.11.2013 29 18.11.2013 30 15
31 1968: Tiltaksfondet for småfe 1970: Organisert beitebruk (OBB) Organisering av dyr/eigare i beitelag Mål: - redusere tap av dyr - rasjonell beitebruk Tiltak: Felles - tilsyn - sanking - tilrettelegging/utbygging 16
Berre sau i starten Storfe litt seinare 17
Felles beitelag Alle under samme paraply fra 1990 2011: 894 beitelag 65 000 / 30 % 30% 30% 80% 18
Tilskott til beitelaga Investeringar Drift årlig søknad 18.11.2013 37 Driftstilskudd pr. dyr. Registrering av data Kr 20/storfe, kr 9 pr. småfe (RMP, FM) Søknadsfrist: 1. nov. - medlemmer - antall dyr sluppet på beite - antall dyr heimatt - tilsyn omfang og type, krav: minst 1 gang/uke - slippedato og sankedato gjennomsnittlig for laget Beiteområde for laget - størrelse - beliggenhet Svært viktig dokumentasjon av beitebruken 19
2000: NIJOS (Skog og landskap) overtar OBB Skal sørge for å bearbeide og ta vare på data frå OBB: Lage statistikk og rapportar Knyte data til kart Utvikle dette til eit redskap for beitebrukarane og andre. God dokumentasjon på beitebruken i utmarka. 18.11.2013 39 2002 18.11.2013 40 20
Beitelag med storfe 2010 18.11.2013 41 Tap % sau og lam 2010 21
Organisert beitebruk Tiltak: - tilsyn, eget - sanking - investeringar Tiltak: - Tilsyn, leid - Tilskott lønna tilsyn (RMP, Oppland) 22
Tilskott investeringstiltak Alle tiltak som er med og fremmer beitebruken i området (FM) - sperregjerde inkl. ferister - bruer - gjetarhytter - sanke- og skilleanlegg - sankefeller, rydding/utbetring av drifteveg kortare kjøreveg, saltsteinautomatar m.m. Tilskott gjerdevedlikehald, Oppland, frist 1. nov. (RMP) - kr 1/m - 3 medl. - minst 1000 m - plan Gjerde Ein forutsetning for all beitebruk, også i dag Samla lengde på eksisterande gjerde i Norge tilsvarande 3 rundar rundt ekvator Sperregjerde i beiteområde - sikrar at dyra held seg på plass - skaper ro for dyreeigar og beitedyr - forutsigbarheit ein viktig forutsetning for at storfe blir sleppt på utmarksbeite 23
Sperregjerde, netting Målsetting: halde dyra vekk frå innmark, vegar, boligfelt m.m. avgrense/frigjera store beiteområde redusere kostnadane ved investering/vedlikehold Sperregjerde, elektrisk Elektrisk gjerde 24
Ansvar/eigar: o Beitelag o Gjerdelag o Grunneigarlag Årsaker til problem med gjerde Færre bruk med husdyr. Bruk som ikke lenger har dyr: ser bort fra pålagt gjerdeplikta. Flere deltids. Færre tilsette pr. bruk. Mindre tid og ressurser, strengere prior. Større buskaper. Gjerde rundt boliger og hytter: manglende regler og oppfølging fra rettighetshaver/grunneiger/kommune 25
Samle- og skiljeanlegg 18.11.2013 51 Ferister 18.11.2013 52 26
18.11.2013 53 Tapsprosent sau+lam på utmarksbeite 1970-2010 18.11.2013 54 27
1970-talet: Fredning av dei store rovviltartane 18.11.2013 55 18.11.2013 56 28
18.11.2013 57 1984: Tapsundersøkelser med radiosendere/dødsvarslere UiO var pionerar her i landet, seinare Bioforsk Dokumenterte tap av ulike slag på utmarksbeite, viktig for aksept for tap til rovvilt Seinare: Dokumenterte beitedyra sin arealbruk. 18.11.2013 58 29
Dyr på utmarksbeite 2000-2011 2500000 2000000 1500000 1000000 Sau Storfe Geit Hest 500000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Innmark 30
18.11.2013 61 18.11.2013 62 31
18.11.2013 63 18.11.2013 64 32
18.11.2013 65 33
34
18.11.2013 69 35
36
Fellessetrer 18.11.2013 73 18.11.2013 74 37
Omfang. Verdi 12.500 bruk med sau og 8.500 bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år Verdi: 1 milliard Kulturlandskap 18.11.2013 75 Beite - korn 300 mill f.e. = 850.000 da korn Potensiale utmark: 1 mill f.e. = 2.5 mill da korn Kornareal i Norge: 3.5 mill da Reduksjon/år siste 10 år: 30.000 da 38
Målsetting: Norge skal fortsatt vera eit husdyr- /beiteland der utmarksbeita danner grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap, jfr. ny St.mld. om framtidig landbruk (Meld. St. 9. (2011-2012). Er det realistisk? Er det mulig? Attgroing 39
Utfordringar Rovvilt Omdisponering av utmark Manglande gjerdehald 18.11.2013 80 40
Konflikter Fritidsboliger 1970: 200.000 2011: 406.000 18.11.2013 82 41
Konflikt pga. mangelfull planlegging. 18.11.2013 84 42
1997: Beitebruksplan Mål: Vise kva beitebruken betyr i kommunen. Synliggjera beitebrukarane sitt behov i plansamanheng. Bevisstgjera beitebrukarane. Innhald Historia Dagens situasjon - omfang - verdiskaping - utfordringar Framtidig behov - tiltaksplan Vedlegg. Kart 43
Beitebruksplan. Gjennomføring Idéelle: - Ønske fra kommunen - Vedtak om gjennomføring - Legges fram. Sluttbehandles. Status: - kommunedelplan - sektorplan - landbruksplan Mangelfullt gjerdehald 44
Forutsetningar for ein framtidig beitebruk i utmark Nødvendige økonomiske grunnlaget på plass i beitebaserte produksjonar Rovviltproblemet/-konflikten må reduserast Betre planlegging/arealforvaltning i utmarka Ein meir rasjonell beitebruk, mindre tidsforbruk - vidareutvikling av Organisert beitebruk - ta i bruk moderne hjelpemidlar/teknologi 18.11.2013 89 Behov for å tenkje nytt For få beitedyr til å oppretthalde nåværande kulturlandskap. Tal beitebrukare blir stadig færre, færre til å gjera arbeidet. Rovviltområde, sonering (?) Annan bruk av beiteområda omdisponering av areal. Beitebruken må leggjas om/fornyast: - konsentrerast/styrast? Korleis? - mer rasjonelt gjerdehold (sperregjerde, nye gjerdetyper 45
Takk for meg. Foto: Anders Braanaas 46