Røyken kommune Budsjett 2016 Økonomiplan og handlingsplan 2016 til 2019 Rådmannens forslag Side 1
1 Innledning... 7 1.1 Ansattes innsats... 7 1.2 Hovedprioriteringer... 7 1.2.1 Administrasjon, eiendom og fellesutgifter... 7 1.2.2 Oppvekst og utdanning... 8 1.2.3 Helse, sosial og omsorg... 8 1.2.4 Plan og tekniske tjenester... 9 1.2.5 Kultur... 9 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft... 9 1.4 Dokumentets oppbygging... 10 1.4.1 Ny medarbeiderundersøkelse fra 2015... 10 2 Kommunens rammebetingelser... 11 2.1 Befolkningsutvikling... 11 2.2 Økonomisk status i Røyken kommune... 14 3 Sentrale budsjettforutsetninger... 15 3.1 Statsbudsjettet 2016 Hovedtrekk... 15 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)... 16 3.3 Andre statstilskudd... 19 3.4 Pensjonskostnad... 20 3.4.1 Spesielt om premiefond... 20 3.5 Barnehager... 21 3.6 Vedlikehold... 22 3.7 Avsetning til disposisjonsfond... 23 3.8 Finansinntekter og finansutgifter... 23 3.8.1 Finansinntekter... 23 3.8.2 Finansutgifter... 24 4 Hovedoversikter... 27 4.1 Sammendrag driftsbudsjett... 27 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet)... 27 4.2 Enhetenes driftsbudsjett... 28 4.3 Antall årsverk utlønnet... 30 4.4 Sammendrag investeringsbudsjett... 31 5 Skatt og finans... 33 5.1.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 33 5.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 34 5.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet... 35 6 Folkevalgte organer og politisk sekretariat... 36 6.1.1 Utviklingstrekk... 36 6.1.2 Risikoområder... 36 6.1.3 Visjon... 36 6.1.4 Mål... 36 6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 37 6.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 37 Side 2
6.1.7 Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet... 38 7 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner... 39 7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner... 39 7.1.1 Utviklingstrekk... 39 7.1.2 Risikoområder... 40 7.1.3 Visjon... 40 7.1.4 Mål... 40 7.2 Målekort for organisasjon og tjenester... 41 7.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 42 7.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 44 7.2.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 45 8 Oppvekst og utdanning... 46 8.1 Visjon... 46 8.2 Grunnskole... 46 8.2.1 Utviklingstrekk... 46 8.2.2 Risikoområder... 46 8.2.3 Mål... 47 8.3 Målekort for organisasjon og tjenester... 48 8.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 52 8.4.1 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 53 8.4.2 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 54 8.5 Barnehage... 55 8.5.1 Utviklingstrekk... 55 8.5.2 Risikoområder... 55 8.5.3 Mål... 56 8.5.4 Målekort for organisasjon og tjenester... 58 8.5.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 59 8.5.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 60 8.6 Pedagogisk psykologisk tjeneste... 61 8.6.1 Utviklingstrekk... 61 8.6.2 Risikoområder... 61 8.6.3 Mål... 61 8.6.4 Målekort for organisasjon og tjenester... 62 8.6.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 63 8.6.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 63 8.7 Røykenhuset 0-23... 64 8.7.1 Utviklingstrekk Røykenhuset 0-23... 64 8.7.2 Risikoområder Røykenhuset 0-23... 64 Barnevern... 64 8.7.3 Utviklingstrekk barnevern... 64 8.7.4 Risikoområder barnevern... 64 8.7.5 Mål barneverntjenesten... 64 Helsestasjon... 65 8.7.6 Utviklingstrekk helsestasjon... 65 8.7.7 Risikoområder helsestasjon... 65 8.7.8 Mål helsestasjon... 65 8.7.9 Utviklingstrekk... 66 Side 3
8.7.10 Risikoområder familiebaserte tjenester... 66 8.7.11 Mål familiebaserte tjenester... 66 Miljøbaserte tjenester... 67 8.7.12 Utviklingstrekk... 67 8.7.13 Risikoområder... 67 8.7.14 Mål miljøbaserte tjenester... 67 Flyktningtjenesten... 68 8.7.15 Utviklingstrekk... 68 8.7.16 Risikoområder... 68 8.7.17 Mål flyktningetjenesten... 68 8.7.18 Målekort organisasjon og tjenester... 68 8.7.19 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 69 8.7.20 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 70 9 Helse, sosial og omsorg... 71 9.1 Visjon... 71 9.2 Nav Sosialtjenester... 71 9.2.1 Utviklingstrekk... 71 9.2.2 Risikoområder... 71 9.2.3 Målekort for organisasjon og tjenester... 71 9.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 72 9.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 72 9.3 Helsetjenester... 73 9.3.1 Utviklingstrekk... 73 9.3.2 Risikoområder... 73 9.3.3 Mål... 73 9.4 Målekort for organisasjon og tjenester... 74 9.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 75 9.4.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 76 9.5 Pleie og omsorg... 77 9.5.1 Utviklingstrekk... 77 9.5.2 Risikoområder... 77 9.5.3 Bestiller utfører modellen... 78 9.5.4 Mål... 78 9.5.5 Målekort organisasjon og tjenester... 80 9.5.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 81 9.5.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 83 9.5.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 84 10 Plan og tekniske tjenester... 85 10.1 Visjon... 85 10.2 Kommunale veier... 85 10.2.1 Utviklingstrekk... 85 10.2.2 Risikoområder... 85 10.2.3 Mål... 85 10.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 86 10.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 86 10.2.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 87 Side 4
Vann og avløp... 90 10.2.7 Utviklingstrekk... 90 10.2.8 Risikoområder... 90 10.2.9 Mål... 90 10.2.10 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 91 10.2.11 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 91 10.2.12 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 92 10.3 Brann- og redningstjenesten... 95 10.3.1 Utviklingstrekk... 95 10.3.2 Risikoområder... 95 10.3.3 Mål... 95 10.4 Målekort organisasjon og tjenester... 96 10.4.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 97 10.4.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 97 10.4.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 98 10.5 Plan, bygg og oppmåling... 99 10.5.1 Utviklingstrekk... 99 10.5.2 Risikoområder... 99 10.5.3 Mål... 99 10.6 Målekort organisasjon og tjenester... 100 10.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 101 10.7.1 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 101 10.7.2 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett... 102 11 Kultur, idrett og næringsutvikling... 103 11.1.1 Utviklingstrekk... 103 11.1.2 Risikoområder... 103 11.1.3 Visjon... 104 11.1.4 Mål... 105 Målekort organisasjon og tjenester... 106 11.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 107 11.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 108 11.1.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 109 12 Sektorovergripende innsatsområder... 111 12.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse... 111 12.1.1 Visjon... 111 12.1.2 Mål... 111 12.2 Miljø... 112 12.2.1 Visjon... 112 12.2.2 Utviklingstrekk... 112 12.2.3 Risikoområder... 112 12.2.4 Mål... 113 12.3 Kvalitetsarbeid... 113 12.3.1 Mål... 113 12.3.2 Målekort tjenestekvalitet... 113 Side 5
13 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene... 115 13.1 Plan... 116 13.2 Bygg... 117 13.3 Oppmåling... 118 13.4 Feiing og brannforebyggende aktivitet... 119 14 Økonomireglement... 120 15 Vedlegg... 123 15.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall... 123 15.1.1 Overordnede nøkkeltall... 123 15.1.2 Grunnskole... 124 15.1.3 Barnehage... 125 15.1.4 Barnevern... 126 15.1.5 Sosialtjenester... 127 15.1.6 Helsetjenester... 128 15.1.7 Pleie og omsorg... 129 15.1.8 Kommunale veier... 130 15.1.9 Vann og avløp... 131 15.1.10 Brann- og redningstjenesten... 132 15.1.11 Plan, bygg og oppmåling... 132 15.1.12 Kultur, idrett og næringsutvikling... 133 15.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i... 134 15.3 Prisliste 2016... 135 15.4 Økonomiske oversikter... 138 Side 6
1 Innledning Årets budsjettforslag viser at Røyken kommune har en sunn økonomi. Det foreslås derfor ingen kutt og det er funnet rom for enkelte styrkninger. Det er flere store byggeprosjekter som vil legge beslag på mye av handlingsrommet i økonomiplanperioden. 2016 blir det første hele driftsåret for den nyrehabiliterte Spikkestad ungdomskole, samt døgnbemannede omsorgsboliger på Spikkestad som vil stå ferdig sommeren 2016. 2017 blir første driftsår for den nye svømmehallen og nytt kultursenter på Spikkestad. Dette er viktige prosjekter som har blitt mulig gjennom stram økonomistyring i enhetene og det faktum at Røyken er en vekstkommune som mange ønsker å bosette seg i. Det er fremdeles mange gode formål og vi får ikke alt det vi ideelt sett kunne ønsket. Det vil det heller ikke være mulighet for innen de midler stat og kommunesektor i Norge har til disposisjon fremover. For at alle brukergrupper skal sikres tilstrekkelige velferdstjenester i de kommende år er det derfor viktig at den stramme styringen videreføres og at virksomhetene fortsatt holder sine budsjettrammer. 1.1 Ansattes innsats En rekke undersøkelser viser at våre ansatte leverer svært gode resultater innen de midler kommunen har til disposisjon. Det er i denne sammenheng viktig å huske at staten mener Røyken skal klare sin drift langt billigere enn en gjennomsnittskommune pr. innbygger og at det hele døgnet, hver dag i året, ytes en formidabel innsats av kommunens ansatte. 1.2 Hovedprioriteringer 1.2.1 Administrasjon, eiendom og fellesutgifter Administrasjonen jobber kontinuerlig med å effektivisere alle støtteprosesser, slik at mest mulig av ressursene kan brukes til tjenesteproduksjon. I løpet av 2016 innfører D-ikt kommunene ny versjon av Agresso HR og økonomisystem. Dette er et arbeid som vil kreve betydelig med ressurser i støttefunksjonene i året som kommer. Lederne vil få et bedre styringsverktøy og det kan brukes mindre tid på administrative oppgaver både ute i enhetene og i stabsavdelingene når det nye systemet kommer i drift. De siste årene har administrasjonen bygget opp kompetanse til å drive kvalitets- og effektiviseringsprosesser. Det utføres nå planmessige prosesskartlegginger, internkontroller, brukerundersøkelser og risikoanalyser ved ulike deler av driften. Dette er et ledd i å nå målet om ISOsertifisering i løpet av 2016. Bråset Bo- og behandlingssenter (BBO) er en virksomhet med ca 400 ansatte og en årlig omsetning på ca 150 mill, som skal overføres til kommunen fra 01.01.2016. De administrative funksjonene på BBO har vært små og sårbare. Det at kommunen nå kan samordne de administrative ressursene med BBO vil føre til mindre sårbarhet, både i kommunen og hos BBO. Mye av handlingsrommet i budsjettet de neste årene vil gå til å finansiere ny svømmehall, ny Spikkestad ungdomsskole og nytt kirke/kulturhus. Mot slutten av perioden er det dessuten satt av midler til enten omfattende rehabilitering eller nybygg på Bødalen oppvekstsenter. Side 7
1.2.2 Oppvekst og utdanning Grunnskoleområdet ble styrket i 2015 ved at vi mottar statlig tilskudd til økt lærertetthet. Dette tilskuddet videreføres med 2,5 mill i 2016. Videre er kommunestyrets vedtak om økt tilskudd til vikarer og bistand til barn med medisinske utfordringer også videreført med helårsvirkning. Det er dessuten budsjettert med en budsjettøkning de neste årene som følge av at det blir flere barn i skolene. Budsjettforslaget innebærer økt tilskudd til barnehager de neste årene som følge av at det blir flere barn som skal ha plass. Barnehageplanen er delvis fulgt opp ved at stipend-ordningen for utdanning av barnehagelærere og satsingen på lærlinger er videreført. Det er imidlertid ikke funnet rom for ekstra tilskudd til økt bemanningsfaktor i dette budsjettforslaget. Det er vedtatt endringer i regelverket for beregning av tilskudd til private barnehager, gjeldende fra 01.01.2016. Hvordan dette slår ut for den enkelte barnehage i Røyken er enda ikke avklart, men omleggingen kan få betydning for bemanningsfaktoren i kommunale barnehager, som frem til nå har lagt lavere enn i de private barnehagene. Rådmannen vil fremme en politisk sak så snart effekten er kartlagt. Det er gledelig at regjeringen nå legger opp til at alle private barnehager skal få 100 % tilskudd fra 2016. Dette er innarbeidet i budsjettforsalget. Satsingen i Røykenhuset på tidlig forebygging og samordnet innsats for barn og unge videreføres som vedtatt. Rådmannen foreslår å fremskynde siste fase i satsingen på helsesøstre, slik at økningen på 5 årsverk kommer fullt ut i 2016. Ansvaret for flyktningearbeid ble overført til Røykenhuset i 2015. Effektueringen av kommunestyrets vedtak om å ta imot et økt antall flyktninger blir et stort løft neste år. Statlige tilskudd til dette overføres til Røykenhuset. 1.2.3 Helse, sosial og omsorg Befolkningsprognosene gir klar beskjed om at den eldre befolkningen, og dermed behovet for pleieog omsorgstjenester vil øke kraftig de neste årene. Det vil ikke være midler til å dekke dette behovet gjennom en tilsvarende budsjettøkning. Vi er avhengige av å yte tjenester mer effektivt enn i dag. Kommunestyret har allerede vedtatt strategier for å møte dette, som videreføres og styrkes i årets budsjettforslag: Overtakelse av driftsansvaret for Bråset bo- og behandlingssenter fra 01.01.2016 gir mulighet for enda tettere samordning og kompetanseutvikling i pleie- og omsorgstjenestene. Etablering av omsorgsboliger med døgnbemanning skal bli et nytt alternativ for å begrense behovet for sykehjemsplasser Satsing på hverdagsrehabilitering skal forebygge mer omfattende hjelpebehov. Innføring av velferdsteknologi skal bidra til både bedre og rimeligere tjenester. Røyken kommune har felles legevakt med Hurum. Tjenesten er marginal i dag, og går i stor grad rundt på grunn av samlokalisering med Kommunale akutte døgnplasser (KAD). Den marginale bemanningen gir begrensninger på hvilke pasienter som kan skrives inn på KAD. Beleggsprosenten er for lav og hindrer ikke innleggelse i sykehus i så stor grad som ønskelig. Ny forskrift stiller dessuten økte krav til responstid og kompetansekrav som vi ikke vil møte med dagens bemanning på legevakten. Det foreslås derfor en gradvis opptrapping av bemanningen fremover, hvor det forutsettes at Hurum dekker sin andel av utgiftene. Røyken har også hatt lav dekning av fastleger. I dette budsjettforsalget følges formannskapets vedtak om å øke antallet hjemler med 2 ved det kommunale legesenteret. Side 8
1.2.4 Plan og tekniske tjenester Viva IKS er etablert med virkning fra 01.07. og skal ivareta felles vann- avløps og veitjenester for kommunene Røyken, Lier og Hurum. Fra og med 2016 leverer Viva eget budsjettforslag. Kommunestyrets tidligere vedtak om enkeltprosjekter er godt ivaretatt i forslaget, og det har kommet opp enkelte akutte rehabiliteringsbehov som også er lagt inn i investeringsplanen. Viva er fortsatt i en etableringsfase, og arbeider nå med langsiktige hovedplaner for vann og avløp. En del prosjekter er skjøvet ut i tid for å sikre realistisk fremdrift og helhetlig planlegging. Plan- bygg og oppmåling er svært presset ressursmessig. Det er viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet i denne avdelingen for at Røyken skal fortsette å være en vekstkommune. Bestillinger av kommunale planer øker naturlig nok i omfang. Eksterne utbyggere har også behov for en effektiv og profesjonell administrasjon når de fremmer sine planer. Det foreslås derfor en forsiktig styrking av bemanningen i plan- bygg og oppmåling. 1.2.5 Kultur Svømmehallen er etablert som et eget kommunalt foretak med egen økonomi. Det er forutsatt i den politiske saken at kommunen kun skal dekke finansiell husleie, og at foretaket skal dekke øvrige utgifter gjennom egenbetalinger. Det vil imidlertid komme oppstartkostnader før hallen er i full drift. Det foreslås å sette av noen kommunale midler i 2016 til og gi selskapet en god oppstart. Kulturområdet i Røyken er preget av små stillingsressurser og knappe rammer gjennom mange år. Det foreslås at sektoren samlet styrkes med 1,25 årsverk for å øke størrelsen på eksisterende stillinger. Dette skal minske sårbarheten i tjenesteproduksjonen og bedre evnen til å følge opp den nylig vedtatte kulturplanen. 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft Røyken kommune har nå flere år bak seg hvor vi har hatt mulighet til å bygge opp disposisjonsfond. Et slikt fond er viktig for at uforutsette utgifter ikke skal føre til behov for kutt i tjenestetilbudet. Det er også viktig å ha egenkapital til investeringer. Fra og med 2016 foreslår rådmannen at en liten del av investeringene finansieres fra disposisjonsfond og ikke ved låneopptak. Dette er et sunnhetstegn i økonomien, som bidrar til redusert risiko. Vi vet allikevel at gjeldsgraden i Røyken er høy, og vil fortsette å øke de nærmeste årene som følge av vedtatte prosjekter. Rentenivået er nå historisk lavt, og vi må forberede oss på at rentenivået kommer til å stige. De nærmeste årene er kommunen godt dekket med fastrenteavtaler, men på lengre sikt vil rentenivået være en risikofaktor. I vedtatt kommuneplan er det vedtatt en ønsket befolkningsvekst på ca 2 % pr år. Den faktiske veksten har vært omtrent i tråd med dette de siste årene. Ved beregning av skatt og rammetilskudd er det forutsatt at denne veksten fortsetter de neste fire årene. Det er ikke alle sektorer som får full kompensasjon for at antallet brukere av tjenestene øker. Blant annet er det beregnet et effektiviseringskrav i pleie- og omsorgstjenestene. Effektiviseringskravet innen pleie- og omsorg er imidlertid tatt noe ned fra forrige økonomiplan. Rådmannen mener at det budsjettforslaget som legges frem er robust og har god økonomisk bærekraft, men det vil fortsatt være knappe driftsrammer og behovet for stram økonomistyring vil fortsatt være viktig. Side 9
1.4 Dokumentets oppbygging Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av den økonomiske utviklingen i kommunen og hvilke sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden. Kommunens virksomhet er inndelt i programområder. Denne inndelingen er brukt på resten av dokumentet. Under hvert programområde finnes: Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for programområdet. Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet. Denne visjonen sammenfaller med den som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Mål for området (handlingsplan for 2016 til 2019). Handlingsplanen er bygd på vedtatt handlingsplan for 2015 til 2018. Hovedregelen er at eksisterende mål videreføres, så fremt det ikke er oppfylt. De målene som direkte kan måles i måltall/nøkkeltall finnes i et eget målekort. Som vedlegg til budsjettsaken finnes en oversikt over mål fra forrige handlingsplan som er foreslått tatt ut. Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden 2016 til 2019. Tabellene viser alle endringer fra opprinnelig budsjett 2015. Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, eller at en inntekt reduseres. Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i 2015 og 2016 vil bli gitt til enhetene. Midlene er budsjettert på en egen post under finansområdet, og deles ut så snart virkningene av oppgjørene er klare. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden -2019 for programområdet, samt utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet. Prognosetallene er idientiske med det som er lagt frem i 2. tertialrapport til kommunestyret. Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i 2016 2019 er nye årlige bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra 2015. Kostra nøkkeltall gir et godt innblikk i økonomiske prioriteringer og produktivitet for de enkelte programområdene, spesielt når man sammenligner tallene med andre kommuner. Slike nøkkeltall er derfor tatt med som vedlegg til dokumentet. Flere nøkkeltall og sammenligninger med andre kommuner finnes på www.ssb.no. Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i 2016-priser. 1.4.1 Ny medarbeiderundersøkelse fra 2015 Ledergruppen har bestemt at Røyken kommune skal gjennomføre KS nye medarbeiderundersøkelse fra 2015. verdiene i svarene ligger mellom 1 og 5, der 5 er aller beste verdi på svarskalaen. Målet vil være 4,5 for alle 10 faktorer. Mer informasjon finnes her: http://www.10faktor.no/ks/hjem/. Dette innebærer at vi ikke vil ha historisk sammenligningsgrunnlag første gang undersøkelsen gjøres, men vi vil fortsatt kunne måle resultatene mot andre kommuner og kommunegjennomsnittet. Side 10
2 Kommunens rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr 01.01. i Røyken kommune de siste 5 årene. 2011 2012 2013 2015 Periodens vekst 0-5 år 1494 1496 1531 1589 1618 8,30 % 6-15 2874 2842 2884 2881 2932 2,05 % 16-66 12865 13127 13380 13740 13951 8,44 % 67 + 2031 2129 2283 2411 2537 24,91 % Totalt 19264 19594 20078 20621 21038 9,21 % Årlig vekst 1,96 % 1,71 % 2,47 % 2,70 % 2,02 % Befolkningen i Røyken har økt med 9,2 % de siste 4 årene. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen over 67 år. Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og rammetilskudd (se kapittel 3.2) avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen må sette av penger til de neste årene. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir årlig en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte kommune. Tidligere år har rådmannen basert seg på middelsalternativet til SSB som grunnlag for å beregne utgifter og inntekter i budsjettet. Det bygges relativt mange boliger i Røyken. Dette fører både til intern flytting og netto innflytting til kommunen. De senere årene har vi sett at befolkningsprognosene til SSB ikke fanger opp slike lokale forhold godt nok. Kommunen anskaffet derfor et eget prognoseverktøy som ble tatt ibruk fra og med budsjettprosessen for (KOMPASS). I dette programmet beregnes befolkningsveksten som en tidsstyrt fremskriving hvor kommunens egne planer for boligbygging legges inn. Denne modellen gir heller ingen fasit, men har vist seg å være mer treffsikker enn SSB sin modell. I årets budsjettprosess er KOMPASS-prognosen revidert basert på siste kjente folketall. Det er også gjort justeringer av flyttemønstre basert på siste versjon av programmet. Rådmannen baserer budsjettforslaget på en prognosemodell som gir en årlig vekst på 2,0 %. Dette er i tråd med vedtatt kommuneplan. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot 2019. For og kunne se trendene, er det tatt med historiske tall fra 2008 i figuren. Side 11
24 000 23 000 22 000 21 000 20 000 19 000 18 000 17 000 16 000 15 000 Prognose befolk.vekst Kompas prognose SSB-prognose I SSBs prognose beregnes det ca 1,6 % befolkningsvekst årlig, mens det i KOMPASS-modellen legges opp til 2,0 %. De siste årene har vi sett at SSBs befolkningsprognoser har truffet dårlig når det gjelder utviklingen i antall barn og unge. Det er også her forskjellen er størst mellom de to prognosemodellene. Tabellen nedenfor viser antall barn 0-5 år. Det vil si brukerne av bl.a. barnehagetilbudet. 1 800 1 700 0-5 år 1 600 1 500 1 400 1 300 Kompas prognose SSB-prognose 1 200 1 100 1 000 Fra 2012 har denne gruppen vært økende. SSBs prognose indikerer en liten nedgang i antallet fremover, mens kommunens egen prognose indikerer en årlig vekst på 1-2 %. Tabellen nedenfor viser antall barn 6-15 år. Det vil si brukerne av bl.a. skole og sfo. Side 12
3 200 3 000 6-15 år 2 800 2 600 2 400 Kompas prognose SSB-prognose 2 200 2 000 Vi ser at kullene varierer litt i antall, men det har ikke vært noen vesentlig underliggende vekst-trend de siste 5 årene. Trenden i SSBs prognose og KOMPASS-prognosen er den samme fremover. Det vil si en svak vekst de neste fire årene. KOMPASS-modellen anslår at denne trenden blir noe kraftigere enn SSB sine tall. Den årlige veksten i KOMPASS-prognosen er mellom 0 og 3 %. Tabellen nedenfor sammenligner veksten i de to prognosene for aldersgruppen over 80 år. Det vil si gruppen som er største mottaker av pleie- og omsorgstjenester. 700 650 80+ 600 550 500 Kompass prognose SSB-prognose 450 400 Figuren viser at de to prognosene er relativt sammenfallende. Begge prognosene viser en årlig vekst på hele 5 til 10 %. I likhet med fjorårets plan, har rådmannen basert seg på KOMPASS sin befolkningsprognose i økonomiplanen når det gjelder beregning av skatteinntekter, rammetilskudd, barnehageutgifter, utgifter til skole og utgifter til pleie- og omsorg. Side 13
2.2 Økonomisk status i Røyken kommune Røyken kommune har de siste årene hatt en stram, men bærekraftig økonomi. I perioden 2011 til 2015 har kommunen opparbeidet et disposisjonsfond på 76,1 mill. Dette er midler som vil komme innbyggerne til gode gjennom at kommunen får noe egenkapital til investeringer, og blir noe mer robust til å takle uforutsette kostnader uten at det medfører kutt i tjenestetilbud. Kommunens gjeldsgrad er imidlertid svært høy, når vi inkluderer REAS. Dette innebærer at en stor andel av kommunens handlingsrom går til å dekke renter, avdrag og husleie til REAS. I inneværende år er de fleste virksomhetene i kommunen i økonomisk balanse innenfor stramme, men realistiske rammer, det har derfor ikke vært behov for noen vesentlige styrkinger av budsjettrammer neste år på grunn av budsjettoverskridelser. Skatteinngangen i Røyken var urovekkende i vår. Dette var en generell bekymring for hele kommunesektoren. I høst har situasjonen bedret seg, både i Røyken og for landet for øvrig. Det ser pr i dag ut til at skatteinngangen blir som budsjettert. Hovedårsaken til at kommunen styrer mot et overskudd på ca 10 mill i år (se tertialrapporten), er at pensjonskostnadene ser ut til å bli lavere enn budsjettert. Dette oppstod i, da kommunen konkurranseutsatte pensjonsordningen og gikk over til KLP. Dette har gitt et økt handlingsrom som har gjort det enklere og budsjettere 2016. Side 14
3 Sentrale budsjettforutsetninger 3.1 Statsbudsjettet 2016 Hovedtrekk Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 07.10.2015. Rådmannens budsjettforslag baserer seg på regjeringens forslag. Eventuelle endringer som kan komme ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet, og som påvirker Røyken kommune, vil bli lagt frem som tilleggsak av rådmannen. I forslaget til statsbudsjett for 2016 er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og fylkene) på 7,3 mrd., hvorav 4,2 mrd er vekst i frie inntekter til kommunene. Dette er som varslet i kommuneproposisjonen i mai (ref. orienteringssak til formannskapets junimøte). Veksten i frie inntekter skal gå til å dekke blant annet: Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 1,7 mrd. Økte pensjonskostnader: 0,9 mrd (usikkert anslag) Videreført styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,2 mrd Videreført styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser: 0,4 mrd Satsing på mer fleksible barnehageopptak: 0,4 mrd Dette innebærer at hvis vi legger regjeringens anslag til grunn, er det en generell styrking på 0,6 mrd av kommunerammen som gir handlingsromm til nye tiltak. Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 16,13 mill.kr holdt tilbake, og vil bli fordelt til enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å motta skjønnsmidler i 2015. Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større del av verdiskapningen lokalt og foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene fra og med 2017. Ordningen tar utgangspunkt i at om lag ett prosentpoeng av samlet skattøre på 27 prosent av skatt fra selskaper tilbakeføres til kommunene. Det utgjør om lag 2,9 milliarder kroner, men kan endre seg frem mot 2017. Selskapsskatten vil føres tilbake til kommunene gjennom en ny inntekt basert på vekst i lønnssummen i privat sektor over en fireårsperiode. For å gi kommunene tid til å tilpasse seg nytt system innføres modellen i 2016, men gis først virkning i 2017. I 2017 vil den nye inntekten baseres på vekst fra et gjennomsnitt av årene 2012 til et gjennomsnitt av årene 2013-2015. Fordi dette først vil inntreffe i 2017 og baseres på vekst over flere år, er det ikke mulig i dag å si hvilke kommuner som vil tjene eller tape på denne omleggingen. Statsbudsjettet legger opp til enkelte nye oppgaver og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen. Side 15
Område Komp. i statsbudsjett Forslag til disp. i Røyken Kommentar Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold 4163 4163 Budsjettet til Legevakten økes som en følge av at øyeblikkelig hjelp legges i rammen til kommunen. Likeverdig behandling, kommunale/private barnehager Endring finansiering ikkekommunale barnehager 1000 1000 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på barnehageområdet -1304-1304 Midlene trekkes inn fra Barnehageområdet Ny naturfagtime 299 299 Kompenseres Grunnskoleområdet Overføring av skatteoppkrever funksjonen til Staten (halvårseffekt) -1400-1400 Reduserer rammen på Administrasjon. Men hensyn tatt at kommunale krav kan bli en kommunal oppgave. Bedre rusomsorg 1200 1200 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos NAV Rett til brukertstyrt personlig assistanse (helårseffekt) Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator Kurs for deltidspersonell i brannvesenet 792 792 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten 248 248 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten 19 19 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Brannvesenet. I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 2,7 % og veksten i varer og tjenester til 2,7 %. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 2,7 %. Dette er videreført av rådmannen. Det vil si at alle enheter får kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer. Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av de lokale forhandlingene er gjennomført i kommunen. Alle kommunale gebyrer er økt med 2,7 % der ikke annet er oppgitt. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parentes er Røykens andel i mill kr i 2016, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Rammetilskudd o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2016 er antall innbyggere pr 01.07.15. (482,1 mill) o Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Trekk på 32,2 mill). o Vekst-tilskudd (ny ordning fra 2015): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,5 % får dette tilskuddet. (10,7 mill) o Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger mellom kommunene. Dette beløpet må estimeres av kommunen selv, og avhenger av skatteinngangen i Røyken sammenlignet med landsgjennomsnittet. (Trekk på 12,9 mill) Side 16
Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Skatteinngangen må estimeres av kommunen selv. (604,2 mill) Totalt blir dette ca 1053,7 mill i frie inntekter i 2016. Med unntak av inntektsutjevningen som beregnes løpende gjennom året er rammetilskuddet for 2016 kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er naturlig nok usikker og avhenger av hvor mange personer som skatter til Røyken og hva de betaler i skatt. Nedenfor vises nominell vekst i frie inntekter i prosent fra 2015 til 2016 for kommunene i Buskerud, slik den er beregnet av departementet. Som det fremgår, er Røyken blant kommunene med høyest vekst. Dette skyldes befolkningsveksten som har vært. Det er viktig at kommunen vurderer egen skatteinngang selv, og ikke bare baserer seg på departementets beregninger. Figuren nedenfor viser skatteinngangen i Røyken målt opp mot budsjettert nivå i 2015. Side 17
7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Budsj økning reell økning 2,0 % 1,0 % 0,0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Det er budsjettert med en vekst på 6 % i inneværende år. Mai og juni var svake skattemåneder i Røyken. Vi ser imidlertid at skatteinngangen har bedret seg utover høsten. I følge kemneren er mye av forbedringen en høyere restskatt som forfaller på høsten. Etter at septembertallene er klare, ligger kommunen nær budsjettbalanse når det gjelder skatteinngangen i 2015. Skatteinngangen i Røyken må som nevnt sees i sammenheng med inntektsutjevningen mellom kommunene. I røyken har inntektsutjevningstrekket vært som følger, målt mot budsjett i 2015: 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 Bud trekk inntektsutjevning reell trekk 2 000 000 - -2 000 000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Status pr oktober er at vi er trukket 5,7 mill i rammetilskuddet. Dette er helt i tråd med budsjettert trekk. Når vi ser på utviklingen i skatteinngangen og inntektsutjevningen i 2015 er det så langt ingen vesentlige avvik som må tas høyde for ved budsjetteringen av 2016. Regjeringens skatteanslag baserer seg på gjennomsnittlig skatt pr innbygger siste tre år og antall innbyggere pr 01.01.2015. Rådmannen har valgt å legge inn en ekstra skattevekst på 5,0 mill som følge av at det forventes en befolkningsvekst frem til 2016. Dette er en praksis som også ble lagt til Side 18
grunn i 2015-budsjettet. Det innebærer at rådmannen har beregnet veksten i frie inntekter ca 0,5 % høyere enn departementets anslag. Anslaget på frie inntekter i 2017-2019 baserer seg på befolkningsprognoser. Også i årets rullering av økonomiplanen har rådmannen basert seg på en alternativ befolkningsprognose til SSBs prognose. Det er redegjort for denne i kapittel 2. Denne prognosen gir en vesentlig høyere vekst i gruppen barn og unge, samt en høyere samlet vekst. Årlig befolkningsvekst i perioden 2017 2019 er anslått til ca 2,0 %. Ved å legge denne befolkningsprognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert med ca 20-25 mill årlig i perioden 2017 til 2019. Når vi legger denne befolkningsprognosen til grunn for inntektssiden, er det viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsveksten. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til barnehage, skole og pleie og omsorg i perioden som tilsvarer befolkningsveksten. Andre programområder har ikke fått en særskilt kompensasjon som følge av befolkningsveksten. Med de vedtatte investeringene i REAS og kommunen i årene fremover vil det ikke være mulig å opprettholde dagens utgiftsnivå pr innbygger. Det er derfor også lagt inn et effektiviserignskrav for pleie- og omsorgsektoren i årene fremover. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden 2015 til 2019, som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. 2015 bud 2015 prognose 2016 2017 2018 2019 Rammetilskudd 430 722 431 088 449 492 488 243 494 148 503 542 Skatt 559 805 559 474 604 198 589 976 601 754 613 929 Sum frie inntekter 990 527 990 562 1 053 690 1 078 218 1 095 902 1 117 471 Av økningen fra 2015 til 2016 utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 26 mill og korreksjon for oppgaveendringer ca 5 mill. Beløpene fra 2016 til 2019 er i 2016-priser. 3.3 Andre statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd: 2015 2016 2017 2018 2019 Flyktningetilskudd 15 556 21 076 20 030 18 410 16 224 Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig 4 141 3 961 3 897 3 833 3 770 Rentekompensasjon skolebygg 1 815 1 524 1 461 1 398 1 334 Kompensasjon reform 97 910 893 0 - - Sum 22 422 27 454 25 388 23 641 21 328 Flyktningtilskuddet baserer seg på et årlig mottak av 20 flyktninger generelt, samt 13 og 17 syriske flyktninger i henholdsvis 2015 og 2016 i henhold til kommunestyrevedtak. Rentekompensasjonene til skolebygg og sykehjem er i henhold til tildelt ramme i husbanken. Investeringer som følge av reform 97 er nedskrevet i 2016. Det innebærer at denne rentekompensasjonen bortfaller. Side 19
3.4 Pensjonskostnad Pensjonskostnadene vil fortsatt bli en økende utgift for kommunesektoren de neste årene. Hovedårsakene er: Økt levealder gir høyere fremtidige pensjonsutbetalinger. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og kostnadsført pensjonsutgift kalles premieavvik. Gjennom mange år har premieavviket bygget seg opp som en gjeldspost i kommuneregnskapene. Posten består av pensjonsutgifter som enda ikke er kostnadsført. For Røyken kommune utgjorde akkumulert premieavvik 101,8 mill. pr 31.12.. Denne utgiften må amortiseres (utgiftsføres) over de neste årene. Lav avkastning i finansmarkedene gjør at kommunene sparer i lavere tempo enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Regjeringen har dessuten gjort enkelte systemendringer med virkning fra som vil bidra til å øke pensjonskostnadene i årene fremover. Dette er: Reduksjon av forholdstallet mellom diskonteringsrente og antatt lønnsvekst. Økte amortiseringskostnader som følge av at amortiseringstiden på premieavvik går ned fra 15 til 7 år. De to siste punktene gjennomføres for å redusere det opparbeidede premieavviket i kommunenes regnskaper. I statsbudsjettet er kostnadsveksten i 2016 anslått til 0,9 mrd for kommunesektoren. I følge pensjonsberegningene til KLP vil kostnaden øke med 6,5 mill i Røyken neste år. Det er også tatt grep som skal bidra til å redusere pensjonskostnaden fremover. Dette gjelder i første rekke innføring av levealdersjustert pensjonsberegning, hvor det skal lønne seg å stå i jobb lenger. Røyken kommune byttet pensjonsleverandør fra Storebrand til KLP fra 01.01.13. Resultatet var at pensjonskostnaden gikk vesentlig ned. I ble pensjonskostnaden 15 mill lavere enn budsjett. Reduserte pensjonskostnader var en hovedforklaring på de gode regnskapsresultatene i både 2013 og. Kostnaden forventes også å bli ca 10 mill lavere enn budsjett i 2015. Dette er en besparelse som kommunen tar med seg til senere år, men den spises opp litt år for år, ettersom den underliggende kostnadsveksten er høy. Besparelsen som ligger inne i nivået fra 2015 medfører imidlertid at pensjonsbudsjettet kan nedjusteres med 5,0 mill i 2016. 3.4.1 Spesielt om premiefond Premiefond er et fond som kommunen kan benytte til å dekke fremtidig pensjonspremie. I et normalår overføres et overskudd på ca 5-15 mill til premiefond i Røyken. Kommunen bruker normalt midlene til å dekke premie det påfølgende år. Ved overgangen fra Storebrand til KLP ble premiefondet beregnet på nytt. Det viste seg at kommunen hadde oppreservert mer enn nødvendig i Storebrand, og et ekstraordinært overskudd på 38 mill ble tilbakeført til premiefondet. Dette er midler som fortsatt står på kommunens premiefond og kan benyttes til å dekke fremtidig premie. Dette er svært positivt og medfører at kommunen er tilført en buffer til å dekke økende pensjonspremier fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at innvirkningen på kommunens regnskapsresultat vil være langsiktig, og ikke komme til uttrykk det året premiefondet benyttes. Dette er fordi pensjonspremie ikke skal kostnadsføres det enkelte år. Regnskapsreglene er slik at det uansett skal kostnadsføres en beregnet pensjonskostnad, som er uavhengig av innbetalt premie. Differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien kalles premieavvik. Premieavviket skal Side 20
etter gjeldende regler kostnadsføres med 1/7 de påfølgende år. Det økende premieavviket i kommunesektoren er en av hovedårsakene til bekymringen mange kommuner har knyttet til fremtidige pensjonskostnader. Med disse midlene kan Røyken kommune halvere sitt premieavvik, og dermed oppnå lavere fremtidig kostnadsføring. Pensjonskostnaden for 2016 er relativt forutsigbar, fordi den baserer seg på faste aktuarberegninger. Vi har bedt KLP om å presentere prognoser for hele 4-årsperioden. Dette har de så langt ikke klart. Den budsjettposten som er lagt inn fra 2017-2019 er derfor usikker, men det er forsøkt tatt høyde for at den underliggende pensjonskostnaden er økende, men at jevn bruk av det ekstraordinære premiefondet vil dempe veksten noe. 3.5 Barnehager I 2011 vedtok Stortinget nytt finansieringssystem for private barnehager. Dette innbar at kommunene skulle finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddssatsene er beregnet etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Til og med 2015 har det ikke vært krav til at private barnehager skal motta 100 % av vedtatt tilskudd. Dette skyldes ulike arbeids- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Per 2015 var det 7 ordinære barnehager og 3 familiebarnehager som ikke mottok 100 % tilskudd, av totalt 27 private barnehager i Røyken kommune. Fra 2016 får private barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager, dvs. 100 % av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager. Merutgiften kompenseres ved økning i rammetilskuddet til kommunen. Fra og med 1. januar 2015 har kommunen beregnet tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap. Dette er videreført i den nye finansieringsordningen, som trer i kraft 1. januar 2016. Det betyr at det fremdeles er kommunens utgifter i egne kommunale barnehager to år før tilskuddsåret som er beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet til de private barnehagene. For tilskuddsåret 2016 skal kommunen bruke kommuneregnskapet for i tilskuddsberegningen. Grunnlaget justeres med deflator for 2015 og 2016. Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunene. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. I praksis betyr endringene at kommunens pensjonsutgifter ikke skal være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på 13 % av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Videre skal kommunen gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Administrasjonspåslaget som legges på de direkte driftsutgiftene økes fra 4 % til 4,3 %. <<MATRISE>> Mangler informasjon fra Kunnskapsdepartementet på sats til kapitaltilskudd Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonale satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drift og kapital i 2015 og 2016. Side 21
<<MATRISE>> Mangler informasjon fra Kunnskapsdepartementet på sats til kapitaltilskudd Rådmannen vil komme tilbake med en sak om konsekvensene av endringene i finansieringssystemet for private barnehager. 3.6 Vedlikehold Røyken Eiendom AS (REAS) dokumenterte i 2013 et vedlikeholdsetterslep på minimum 50 millioner kroner for kommunens formålsbygg. REAS arbeider nå med en styresak for å oppdatere disse beregninger. REAS mener det er grunn til å tro at etterslepet fortsatt er betydelig. Dette til tross for de oppgraderinger og nybygg som ble gjort i og 2015 (bla. Røyken ungdomsskole, Røykenhallen, ny ungdomsskole på Spikkestad). Selskapets egen vurdering er at det bør settes av 130 kroner per kvm årlig for å få et vedlikehold som er tilstrekkelig over tid. Dette ble lagt fram for formannskapet som egen sak i 2013. Med et samlet bygningsareal på 88000 kvm svarer det til nærmere 11 millioner årlig. Med de gjeldende budsjetter nås ikke dette nivået. Vedlikeholdsnivået som ligger inne i husleiebudsjettet er på 5,0 mill pr år. I tillegg foreslår rådmannen en styrking på 1,5 mill til vedlikehold i 2016 og 0,5 mill i 2017 og 2018. I tillegg kommer 2,0 mill i 2016 som er Røyken kommunes andel av den statlige sysselsettingspakken som skal gå til vedlikehold. Det må dessuten nevnes at det er satt av midler til økt husleie på Bødalen oppvekstsenter i 2019. Rådmannen mener at dette samlet sett gir et bra nivå på vedlikeholdet de neste årene. Samlet disponibelt til vedlikehold blir da: Vedlikehold 2016 2017 2018 2019 Nivå i husleien 5 000 5 000 5 000 5 000 Ekstra styrking 1 500 500 500 0 Statlige midler 2 000 0 0 0 Sum 8 500 6 500 5 500 5 000 Pr m2 97,- 74,- 63,- 57,- Side 22
3.7 Avsetning til disposisjonsfond Pr 31.12. utgjorde disposisjonsfondet 61,3 mill. Regnskapet for ble gjort opp med et mindreforbruk på 20,7 mill som ble vedtatt overført til disposisjonsfond. Det er også vedtatt å bruke ca 8,7 mill fra fondet gjennom året. Etter dette vil fondet være omtrent 76 mill ved utgangen av 2015. Disposisjonsfond er kommunens egenkapital til investeringer. Det er også en buffer som gjør kommunen i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten at det må kuttes i tjenestetilbudet. Pr 31.12.2015 vil kommunen ha ca 6,3 % av driftsinntektene på disposisjonsfond. Fylkesmannens anbefaling er minst 5 %. Røyken er således innenfor anbefalingen. Dette betyr at vi ikke lenger er avhengige av å bygge opp fondet. Det bør imidlertid fortsatt budsjetteres med et overskudd, som kan brukes til egenkapital til investeringer, slik at gjeldsgraden ikke øker så mye som den har gjort over flere år nå. Fylkesmannens anbefaling er at netto driftsresultat bør ligge på 1,75 % av driftsinntektene. I rådmannens forslag er det budsjettert med ca 0,8 %, hvilket er en forbedring, men fortsatt under anbefalingen. 5,0 mill av det budsjetterte årlige overskuddet foreslås brukt til løpende finansiering av investeringsprosjekter, ref tabellen ovenfor. 3.8 Finansinntekter og finansutgifter I dette kapitlet omhandles budsjettering av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra eksterne selskaper. Finansområdet omtales også i de tertialvise finansrapportene som legges frem til kommunestyret. 3.8.1 Finansinntekter Finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. For planperioden 2016 til 2019 er utbytte fra selskaper budsjettert slik: Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 REU 6 200 4 000 4 000 6 200 6 200 Oredalen 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 Sum 7 700 5 500 5 500 7 700 7 700 Røyken Eiendomsutvikling AS er kommunens heleide eiendomsutviklingsselskap. De siste årene har det vært budsjettert med utbytte på 6,2 mill. Resultatene har imidlertid vært svakere. I hadde selskapet et underskudd på 1,2 mill. I følge selskapet er et overskudd på 4,0 mill realistisk for 2015. Det foreslås derfor å sette ned utbyttekravet til 4,0 mill for de neste to årene. Side 23
Kommunen har en eierandel på 31,85 % i Lindum Oredalen AS, som er en avfallsplass i Hurum kommune. Selskapet har levert overskudd de siste årene som har muliggjort et utbytte i størrelsesorden 1,5 mill. Ettersom kommunen har opparbeidet et positivt disposisjonsfond de siste årene har renteinntektene vært økende. Avkastningen fremover begrenses imidlertid noe av det lave rentenivået. Det er redegjort for kommunens plassering av overskuddslikviditet i tertialvise finansrapporter som legges frem for kommunestyret. Det er budsjettert med følgende utvikling av renteinntektene fremover: Finansinntekter Regnsk prognose 2015 Bud 2016 Bud2017 Bud2018 Bud 2019 Renteinntekt, kommunen 5 807 6 000 5 625 5 625 6 250 6 250 Renteinntekt videreformidling 4 309 4 391 3 734 3 852 4 294 4 898 Sum lån 10 116 10 391 9 359 9 477 10 544 11 148 Renteinntektene fra videreformidlingslån har en motsvarende renteutgift, mens øvrige renteinntekter er en netto inntekt til kommunen. Prognosen i 2015 er ca 3 mill bedre enn årets budsjett. Budsjettposten er derfor økt med 2,8 mill fra budsjett 2015, selv om rentenivået antas og gå ned. 3.8.2 Finansutgifter Finansutgiftene består i hovedsak av renter og avdrag på lån. Kostnaden til betjening av lån svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsbehov og egenfinansieringsandel. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke nivået. Gjeldsgraden i kommunen Figuren nedenfor viser Røyken kommunes totale lånegjeld og sammensetningen av denne. Tallene inkluderer ikke gjeld i REAS. Leasingavtalen om leie av sykehjem på BBO (122 mill) er heller ikke inkludert i tallene. 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000-2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2019 Startlån (videreformidling) gjeld investeringer VA gjeld andre investeringer Vi ser at gjelden øker fra ca 500 mill i til ca 770 mill i 2019 med det foreslåtte investeringsprogrammet og de avdragene som er budsjettert. Side 24
Lånene er delt opp i tre kategorier. Startlån er videreformidlingslån hvor kundene betaler renter og avdrag. Gjeld til investeringer innen vann/avløp skal i henhold til selvkostreglene dekkes av abonnentene gjennom gebyrene. Gjeld til andre investeringer, som eksempelvis IKT, veier, utstyr og lignende belastes kommunebudsjettet. Selv om kommunens totale gjeld er økende, ser vi at gjelden som skal betjenes av kommunen ikke øker like mye i perioden. REAS eier alle kommunens formålsbygg og leier dem ut til kommunen. Kommunen garanterer for lån i REAS, og betjener renter og avdrag gjennom husleien. Det er derfor viktig å se REAS sin gjeld i sammenheng med kommunens gjeld når gjeldsgraden skal vurderes. Figuren nedenfor viser utviklingen i samlet gjeld for kommunen og REAS, gitt de investeringer som er vedtatt i perioden: 2 000 000 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - Regnsk Bud 2016 Bud2018 Lånesaldo REAS Lån til investeringer RK (inkl selvkost) Vi ser at når videreformidlingslånene holdes utenfor vil kommunen passere 1,8 mrd i gjeld i 2016. Gjelden vil da passere 150 % av inntektene. Dette er svært høyt, også sammenlignet med andre vekstkommuner. Norske kommuner hadde en gjennomsnittlig gjeldsgrad på 74 % ved utgangen av. Dette representerer en risiko i kommunens økonomi fremover. Kostnader til renter og avdrag Rentenivået er lavt, og antas og forbli lavt de neste årene. Rådmannen har lagt til grunn følgende anslag for perioden: Rentenivå - innlån 2016 2017 2018 2019 Flytende rente - innlån 1,50 % 1,65 % 1,80 % 1,95 % Rentesatsene gjenspeiler også at kommunalbanken satte opp sin margin fra 0,4 til 0,55 % i høsten 2015. Tabellen nedenfor viser budsjetterte renter og avdrag i perioden. Størrelsen på avdragene bestemmes av kommuneloven som krever at det betales avdrag i samme størrelse som avskrivningene på investeringene. Utgifter til lån Regnsk prognose 2015 Bud 2016 Bud2017 Bud2018 Bud 2019 Renteutgifter lån til investering 9 994 9 241 10 550 11 735 12 264 13 671 Avdrag på lån til investering 24 908 27 644 32 025 36 788 40 615 43 744 Sum rente og avdragsutgifter 34 902 36 885 42 575 48 523 52 879 57 415 Side 25
Kommunen har sikret en betydelig andel av lånemassen med fastrenteavtaler og SWOP-avtaler. Figuren nedenfor viser fordelingen av lånemassen på fast og flytende rente frem mot 2019: 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2019 Fast rente, lån til investering Flytende rente, lån til investering Når vi tar i betraktning at ca 40 % av lånene er innenfor selvkostområdet vann og avløp, hvor renter skal dekkes av abonnentene, innebærer dette at kommunen er godt sikret mot rentesvingninger de neste 4 årene. Også i REAS er det inngått fastrenteavtaler. Formannskapet vedtok i august og sikre inntil 85 % av lånesaldoen i REAS, inkludert de nye byggeprosjektene. Dette er fulgt opp, og REAS vil ha en fastrenteandel på ca 85 % de neste 8 årene. Side 26
4 Hovedoversikter 4.1 Sammendrag driftsbudsjett 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Tabellen nedenfor er en obligatorisk rapport som synliggjør hvordan enhetenes budsjetter er finansiert i perioden. Side 27
4.2 Enhetenes driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift i tabellen ovenfor er foreslått fordelt til enhetene i kommunen. Det vil si rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt enhet. Virksom(T) Regnskap Opprinnelig budsjett 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 7 764 8 064 7 497 8 527 7 497 8 527 Rådmannen 2 241 555 1 688 1 488 1 438 1 438 Stabssjef 10 401 9 927 6 365 6 365 6 365 6 365 Personalavdelingen 12 487 14 687 14 384 13 684 13 684 13 684 Digitalisering, kvalitet og innovasjon 29 546 27 858 30 537 30 517 30 517 30 517 Skatt/finans -7 764 10 993 21 008 23 527 26 053 26 058 Økonomienhet 7 780 8 522 8 492 8 492 8 492 8 492 Eiendom- og boligavdeling 117 700 137 317 156 665 168 518 168 668 175 018 Kommunalsjef oppvekst 2 756 2 702 2 251 2 251 2 251 2 251 Barnehageområdet sentralt 137 753 143 732 151 215 153 882 156 010 156 461 Grunnskoleområdet sentralt 19 769 24 286 18 566 19 177 21 690 26 559 PPT 6 274 6 866 6 872 6 872 6 872 6 872 Barnevernstjeneste (ny org fra 2015) 20 273 24 641 23 174 23 174 23 174 23 174 Tiltaksbasen 1 340 3 485 9 181 9 162 9 212 9 212 Helsestasjon 6 766 9 114 11 187 11 187 11 187 11 187 Flyktningtjenesten 11 425 8 785 14 871 13 777 12 207 10 024 Frydenlund barneskole 15 079 15 531 17 444 17 444 17 444 17 444 Hyggen oppv.senter 8 665 8 756 9 264 9 264 9 264 9 264 Midtbygda barneskole 26 726 27 981 27 534 27 534 27 534 27 534 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 22 759 23 183 23 591 23 591 23 591 23 591 Bødalen oppv.senter 25 500 25 408 25 972 25 972 25 972 25 972 Spikkestad barneskole 20 792 22 458 23 931 23 931 23 931 23 931 Røyken ungdomsskole 17 552 18 845 18 629 18 629 18 629 18 629 Slemmestad ungdomsskole 30 430 31 411 26 373 26 373 26 373 26 373 Spikkestad ungdomsskole 19 590 20 516 23 251 23 251 23 251 23 251 Røyken barnehage 4 771 4 729 4 751 4 751 4 751 4 751 Slemmestad oppv.senter barnehage 6 358 5 921 6 009 6 009 6 009 6 009 Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) 4 710 4 495 4 608 4 608 4 608 4 608 Hyggen oppv.senter barnehage 3 270 3 125 3 206 3 206 3 206 3 206 Åpen barnehage 992 1 000 1 001 1 001 1 001 1 001 Kommunalsjef Helse og omsorg 3 043 3 560 3 562 3 562 3 562 3 562 Helsetjenesten 15 541 16 082 19 493 19 395 20 238 21 282 Sosialtjenesten 14 967 17 972 18 878 18 878 18 878 18 878 Hjemmebaserte tjenester 14 697 13 624 16 399 17 997 17 524 17 630 Tjeneste for funksjonshemmede 4 504 1 126 1 632 1 967 1 967 1 967 Demens og Psykisk helse 1 297 391 691 691 691 691 Bestillerenhet 207 197 210 993 139 378 144 138 151 510 160 575 BBO sykehjem 74 346 74 346 74 346 74 346 Kultur, idrett og næringsutvikling 15 459 17 547 16 586 16 386 16 336 16 336 Bibliotektjenesten 5 519 5 325 5 599 5 349 5 349 5 349 Kultur 12 596 7 838 10 134 8 134 8 134 8 134 Kulturskoletjenesten 3 578 3 699 3 698 3 698 3 698 3 698 VAR - Kapitalinntekter 0-17 735-16 022-17 005-19 711-21 657 K-teknikk vann -6 355 0 0 0 0 0 Side 28
K-teknikk avløp -10 963 0 0 0 0 0 K-teknikk vei 11 726 17 846 17 488 17 488 17 488 17 488 K-teknikk miljø 347 2 312 3 819 3 819 3 819 3 819 Plan, bygg og oppmålingstjeneste 7 530 7 397 8 002 8 002 8 602 8 602 Brann- og redningstjenesten 18 078 17 613 18 130 17 575 17 575 17 575 912 464 980 483 1 041 330 1 060 584 1 070 887 1 089 678 *Regnskapstallene pr virksomhet er justert i henhold til omorganisering pr 1/1-2015 Hjembaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse finansieres av innsatsstyrt finansiering. Bestillerenheten har budsjettrammen for disse tjenestene mens utførerenhetene har små budsjettrammer til oppgaver som ligger utenfor modellen. Fra 01.01.2015 ble Helsestasjonen og Psykososialt team for barn&unge flyttet til Programområdet Røykenhuset 0-23. Fra 01.01.2016 blir barnefysio flyttet til Programområdet Røykenhuset 0-23. BBO IKS opphører fra 1/1-2016. Virksomheten blir en del av Røyken kommunens organisasjon fra samme dato. BBO - sykehjem blir egen virksomhet med en nettoramme. Bestillerenhetens ramme er nedjusteres med samme beløp fra 2016. Fra 2016 leverer Viva IKS eget budsjett for vei, vann og avløpsområdet. Kommunen yter kun tilskudd til vei-formål. Vann og avløpsområdet skal finansieres av gebyrer og er budsjettert med kr 0. Informasjonen om enhetenes budsjettrammer, inkludert historiske regnskapstall, finnes også under hvert programområde lenger bak i dokumentet. Side 29
4.3 Antall årsverk utlønnet Tabellen nedenfor viser antall årsverk utlønnet i de ulike enhetene, som en bakgrunnsinformasjon til den politiske behandlingen. Årsverk des 14 Årsverk okt 15 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 3,0 3,0 Rådmannen 1,0 1,0 Rådmannens stab 6,0 2,5 Personalavdelingen (inkl lærlinger & veiledere) 13,5 27,4 IKT & kvalitet 15,7 20,2 Skatt/finans 0,0 0,0 Økonomienhet (inkl innkjøp) 10,0 10,0 Boligadministrasjon 1,7 1,7 Kommunalsjef oppvekst (inkl SLT-koordinator) 2,0 2,0 Barnehageområdet sentralt 8,1 7,4 Grunnskoleområdet sentralt 1,0 1,0 PPT 8,6 9,6 Røykenhuset 0-23 (inkl helsestasjon & flyktningetj) 35,9 50,4 Frydenlund barneskole 32,3 35,6 Hyggen oppvekstsenter 23,9 23,0 Midtbygda barneskole (inkl mottaksklasse) 55,4 58,7 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 53,0 61,6 Bødalen oppvekstsenter 61,5 63,8 Spikkestad barneskole 39,1 48,3 Røyken ungdomsskole 27,9 30,7 Slemmestad ungdomsskole 46,7 47,2 Spikkestad ungdomsskole 30,4 31,8 Røyken barnehage (inkl åpen bhg) 13,3 12,6 Helse og omsorgssjef 1,5 2,0 Helsetjenesten (inkl legevakt) 12,3 13,7 Sosialtjenesten 12,5 14,6 Hjemmebaserte tjenester (inkl ergo/fysio/hjelpem) 71,7 77,8 Tjenester til funksjonshemmede 72,7 76,2 Psykisk helse 32,9 29,1 Bestillerenhet 13,16 12,40 Kommunalsjef kultur og næring 1,00 1,00 Bibliotektjenesten 6,90 6,70 Kultur (okt tall inkl sesongarbeidere + dagligleder Røyken badet) 5,0 9,0 Kulturskoletjenesten 5,04 5,59 Kommunalteknikk (virksomhetsoverdratt Viva jan 15) 24,1 0,0 Kommunalteknikk - miljø 0,0 2,3 Plan, bygg og oppmåling 24,5 28,7 Brann- og Redningstjenesten 22,3 24,0 795,5 852,7 Side 30
Ved beordring til nye stillinger telles personen to ganger. Ulønnede permisjoner telles også med. Vi gjør oppmerksom på at dette er et øyeblikksbilde på de aktuelle tidspunktene. Dette vil hele tiden endres over tid. 4.4 Sammendrag investeringsbudsjett Anskaffelser som har en verdi på over 100.000,- og en forventet levetid på mer enn 3 år skal budsjetteres og regnskapsføres i et eget investeringsregnskap. Kommunens investeringer i formålsbygg gjøres gjennom Røyken Eiendom AS (REAS) som er et aksjeselskap som eies 100 % av kommunen. Investeringer i bygg belastes derfor kommunen i form av husleie i driftsregnskapet. Mens driftsutgifter skal finansieres av kommunens løpende driftsinntekter eller oppsparte midler, kan investeringsutgifter også lånefinansieres. Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjettet pr programområde i perioden 2016 2019, samt hvordan dette er finansiert. 1 Oppr. bud 2015 2 Rev. Bud 2015 3 Forslag 2016 4 Forslag 2017 5 Forslag 2018 6 Forslag 2019 Politisk sekretariat og folkevalgte 0 300 420 Adm, eiendom og 7 282 9 825 8 707 9 357 8 232 7 232 fellesfunksjoner Skole 7 000 7 399 5 350 4 500 7 500 3 500 Pleie- og omsorg 1 050 5 122 2 690 500 100 0 Kommunale veier 35 140 60 206 53 200 38 480 18 700 1 500 Vann og avløp 16 520 58 033 18 850 40 550 20 250 50 800 Brann- og redningstjenesten 2 200 2 200 3 650 0 4 020 0 Plan, bygg og oppmåling 0 275 100 200 200 0 Kultur 2 475 4 441 14 486 5 650 5 080 0 Startlån 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Mellomfinansiering av kirken 15 000 Finansiering Bruk av disp fond Overføring fra drift Lån i Husbanken Bruk av ubundne kapitalfond Lån til investeringer 0-1 900-20 000 - -69 767-3 871-1 900-20 000-800 -141 230-6 500-3 000-20 000 0-112 953-5 000-3 000-20 000 - -91 237-5 000-3 000-20 000 - -56 082-5 000-3 000-20 000 - -55 032 Sum 0 0 0 0 0 0 Kolonnene 1, 3, 4,5 og 6 viser bevilgning det enkelte år. Kolonne 2 inneholder i tillegg overførte ubrukte midler fra tidligere år. Detaljert oversikt over enkeltprosjekter finnes under hvert enkelt programområde. Kommentarer til finansieringen av investeringene finnes under kapitlet for skatt og finans. Årsaken til at revidert budsjett for vei, vann- og avløpsbudsjett i 2016 er ca 32 mill høyere enn opprinnelig budsjett er overføring av ubrukte midler fra i pågående prosjekter og finansiering av vei-, vann- og avløpsprosjektet (utearealet) i tilknytning til Bråset svømmehall. Side 31
PROGRAMOMRÅDENE Side 32
5 Skatt og finans Området omfatter inntektene som finansierer budsjettet til enhetene 5.1.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015-987 227-987 227-987 227-987 227 1 Priskompensasjon 94 94 94 94 2 Justering av utbytte fra ulike selskaper 2 200 2 200 0 0 3 Avsetning lønnspot 2016 13 447 13 447 13 447 13 447 4 Justering av pensjonskostnader ift 2015-5 000-2 500 0 0 5 Egenkapital til innskudd til KLP 1 100 1 100 1 100 1 100 6 Endring rammetilskudd -18 770-57 521-63 426-72 820 7 Endring skatteinntekt -44 393-30 171-41 949-54 124 8 Økt rammetilskudd til vedlikehold -2 049 0 0 0 9 Endring andre generelle statstilskudd -5 033-2 967-1 219 1 093 10 Endring rente og avdragskostnader 5 168 11 254 16 079 21 225 11 Endring renteinntekter -2 821-2 938-4 005-4 609 12 Avsetning til disposisjonsfond 2 924-1 867 2 234-1 838 13 Endr. kapitalinntekter VA og interntjenester 1 713 730-1 976-3 922 14 Bortfall av inntekter fra Hurum vedr kommunesamarbeid 2 300 2 300 2 300 2 300 Forslag -1 036 345-1 054 063-1 064 546-1 085 278 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Lønnskompensasjon ligger sentralt i påvente av resultatet av årets lønnsforhandlinger i kommunen. Enhetene er blitt kompensert for generell prisvekst på varer og tjenester. 2. Utbytte fra Røyken eiendomsutvikling AS ligger inne i budsjettnivået fra tidligere år med 6,2 mill. Utbytte fra Oredal utgjør 1,5 mill. Utbyttekravet reduseres til 5,5 mill fra 2016. Se egen omtale i kapittel 3. 3. Det avsettes midler sentralt til å dekke overhenget fra lønnsoppgjøret i 2015 og nytt oppgjør i 2016. Midlene fordeles til enhetene etter at oppgjørene er klare. Avsetningen er i henhold til forventet lønnsvekst på 2,7 %, slik det er forutsatt i statsbudsjettet. 4. Det er lagt inn redusert pensjonskostnad i de første to årene av planperioden. Se egen omtale i kapittel 3. 5. Kommunen har pensjonsordningen sin i KLP. Det kreves at kommunen yter et årlig egenkapitalinnskudd. Dette innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, men kan ikke lånefinansieres. Økningen må derfor budsjetteres i driftsbudsjettet. I 2016 er innskuddet på 3,0 mill.kr. Dette er en økning på 1,1 mill fra nåværende nivå på grunn av økt innskuddskrav. 6. Økning i rammetilskudd fra budsjett 2015. Det vises til egen omtale i kapittel 3. 7. Økning i skatteinntekt fra budsjett 2015. Det vises til egen omtale i kapittel 3. 8. I Statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioriterer tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen legger frem en særskilt tiltakspakke til vedlikehold av kommunenes bygg. For Røyken sin del utgjør inntekten 2,049 mill i 2016. Side 33
9. Endring i statlige tilskudd som regnskapsføres på finansområdet. Se egen omtale i kapittel 3. 10. Endring i renteutgifter og avdrag fra budsjett 2015. Se egen omtale i kapittel 3. 11. Endring i finansinntekter fra budsjett 2015. Se egen omtale i kapittel 3. 12. Endring i årlig avsetning til disposisjonsfond fra opprinnelig budsjett 2015. Se egen omtale i kapittel 3. 13. Overveltning av kapitalutgifter til selvkostområdene som følge av investeringer innenfor vann- og avløp. Finanskostnader fra vann og avløp skal belastes Viva. Budsjettposten er i tråd med oppsett fra Viva. 14. Bortfall av inntekter fra Hurum kommune vedrørende opphør av felles ledergruppe, som vedtatt i 2015. Budsjetterte utgifter i administrasjonen er tatt ned med omlag like stort beløp, slik at oppsigelsen av samarbeidet ikke skal påvirke kommunens administrative kostnader fremover. Det vises til programområde for administrasjon, fellesutgifter og eiendom. Programområde Skatt og finans 5.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 155 988 151 472 116 082 X X Sum driftsinntekter -1 016 463-1 065 325-1 106 873 X X Netto driftsutgift -860 475-913 853-990 791-998 791-1 036 345 Side 34
5.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Investeringsprosjektene kan finansieres med bruk av fondsmidler, overføring av midler fra driftsbudsjettet, andre inntekter eller opptak av lån. Finansieringssiden i investeringsbudsjettet er budsjettert på finansområdet, mens utgiftene til investeringsprosjektene ligger under de andre programområdene. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike finansieringspostene. Nr Tiltak Budsjett 2015 Budsjett 2015 inkl ovf. midler Prog. 2015 2016 2017 2018 2019 1 Overføring fra driftsbudsjett til egenkapitaltilskudd klp -1 900-1 900 - -3 000-3 000-3 000-3 000 2 Overføring fra disp.fond -3 871-5 000-5 000-5 000-5 000 3 Overføring fra drift til inventar og utstyr til kirke og kulturbygg på Spikkestad 0 0 0-1 500 0 0 0 4 Lån til investeringer -69 767-141 230 - -112 953-91 237-56 082-55 032 5 Husbanklån (videreformidles) -20 000-20 000-20 000-20 000-20 000-20 000-20 000 6 Bruk av ubundet kapitalfond 0-800 Sum -91 667-167 801 - -142 453-119 237-84 082-83 032 Kommentarer til enkeltposter 1. Årlig egenkapitalinnskudd til pensjonsleverandør. Ifølge regnskapsreglene kan ikke kjøp av aksjer og andeler lånefinansieres. Posten styrkes med 1,1 mill fra 2015 til 2016 på bakgrunn av prognose fra KLP. 2. Revidert budsjett viser finansiering av konkrete tiltak i løpet av 2015; Gleinåsen snøpark, Rehabilitering av låven på Hernestangen, pålegg fra arbeidstilsynet ang Røyken kirke og overdragelse av justeringsrett. Det budsjetteres med 5,0 mill i egenkapital til investeringer årlig fremover. Dette reduserer låneopptaket tilsvarende. 3. Det er avsatt 1,5 mill til innkjøp av inventar og utstyr til kombinert kirke og kulturbygg på Spikkestad, jfr egen sak i. Budsjettposten foreslås finansiert gjennom en overføring fra disposisjonsfond. 4. Lån til investeringer er fortsatt hovedfinansieringskilden til utgiftene i investeringsregnskapet. 5. Husbanklånene videreformidles som startlån til privatpersoner. Side 35
6 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 6.1.1 Utviklingstrekk Den raske veksten i Røyken og Oslo-området forutsetter god politisk styring. I årene fremover vil de folkevalgte bli stilt overfor mange viktige politiske valg, og de folkevalgte må ha oversikt og kjennskap til både samfunnsutvikling, lokale forhold og tjenesteproduksjon. De siste årene har flere oppgaver blitt overført fra stat til kommune, og det er stor kompleksitet i mange saker. Kommunene har også et stort ansvar som planmyndighet, noe som særlig merkes i en vekstkommune som Røyken. 6.1.2 Risikoområder 6.1.3 Visjon Kommunen bruker lite ressurser til folkevalgte og politisk styring, sammenlignet med mange andre kommuner. Økt behov for spesialisering og faglig kompetanse for de folkevalgte. Den politiske styringsmodellen i Røyken skal være preget av sterk helhetsstyring av kommunen, effektive beslutningsprosesser, vitalt kommunestyre og velutviklet lokaldemokrati. Kommunen skal arbeide systematisk for å opprettholde og øke et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy. 6.1.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Politisk sekretariat skal administrere virksomheten til de folkevalgte og legge til rette for at de kan utøve sin rolle som politikere, beslutningstakere og ombudsmenn på best mulig måte. 2016 Publisering av politiske saker skal være uten feil og mangler. Vurdere frikjøpordninger for sentrale folkevalgte. 2 Sikre at innbyggere får god informasjon, godt innsyn og tilgang til beslutningsprosesser og saksdokumenter. 2016 Alt innhold under fanen politikk på kommunens hjemmeside oppgraderes kontinuerlig i takt med endringer. Sekretariatet bruker sosiale medier (Facebook, kommunens forside, RHA) aktivt som informasjonskanal. 3 Bedre arbeidsvilkår for de folkevalgte. 2016 Sak fremlagt for politisk behandling: En bedre form for digital tilgjengelighet samt bearbeiding av saksdokumenter (e-politiker løsning). D-ikt utarbeider prosedyre for fremgang, anskaffelse og installasjon av dette. Side 36
6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 8 064 8 064 8 064 8 064 1 Priskompensasjon 32 32 32 32 2 Valgkostnader -750 0-750 0 3 Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter -150-150 -150-150 4 E-politikerløsninger flyttet fra drift til investering -100-100 -100-100 5 Streaming av politiske møter -70-70 -70-70 6 Økte satser for folkevalgte 100 100 100 100 7 Økte behov tilsyn og kontroll 75 75 75 75 8 Styrking av rammen 260 540 260 540 9 Oppgave endring vedr. valgkort 36 36 36 36 Forslag 7 497 8 527 7 497 8 527 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisvekst. 2. Kostnader til avvikling av valg er budsjettert i 2015 med 0,75 mill. Beløpet tas ut de årene det ikke avvikles valg. 3. Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter var budsjettert med 0,2 mill i 2015. Posten reduseres til 0,05 mill pr år i resten av planperioden. Det er satt av midler til dette på investeringsbudsjettet i tillegg. 4. Innføring av papirløse/elektroniske møter for folkevalgte var budsjettert med 0,1 mill i 2015. Midlene tas ut fra 2016. 5. Driftskostnader vedrørende streaming av politiske møter utgjør 0,03 mill pr år. Dette var budsjettert med 0,1 mill i 2015. 6. Økte satser for folkevalgte, kompenseres i budsjettrammen. Det er ikke budsjettert med utgifter til nye utvalg som er opprettet etter valget. Dette må rådmannen komme tilbake til i 1. tertialrapport neste år. 7. Det er behov for en styrking av rammen med 0,260 mill i ikke valgår og en økning på 0,540 mill i valgår. På grunn av at rammen har lagt for lavt i forhold til faktiske utgifter over flere år. 8. Oppgave endringer vedrørende valgkort. Dette er en konsekvens av statsbudsjettet. 6.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Folkevalgte organer politisk og sekretariat Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 7 931 8 040 8 064 X X Sum driftsinntekter -625-276 0 X X Netto driftsutgift 7 306 7 764 8 064 8 384 7 497 Side 37
6.1.7 Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud 2015 inkl overf. midler Prognose. 2015 1 Nye møbler til kommunestyresalen 300 500 2 Nye møbler til formannskapssalen 170 3 Streaming av politiske møter og e-politikerløsning 250 Sum 300 500 420 2016 2017 2018 2019 1. Kommunestyresalen er ferdig oppusset i 2015. 2. Nye møbler, samt oppussing av formannskapssalen for å bringe den opp på samme standard som kommunestyresalen. 3. Investeringer for å kunne gjennomføre papirløse/elektroniske møter for folkevalgte, samt overføringsutstyr til streaming av politiske møter. Side 38
7 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner 7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Organisatorisk består området av personalavdeling, økonomiavdeling, rådmannens stab, innkjøpsfunksjonen, sivil beredskap samt kommunalavdeling for Digitalisering, kvalitet og innovasjon med servicetorg og dokumentsenter. Lærlingeordningen ligger under personalavdelingen. Politisk saksutredning og kvalitetssikring av saker ligger under dette programområdet. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). Fra 1. august 2013 er det inngått en forvaltningsavtale mellom kommunen og REAS. Avtalen betyr at REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen av eiendommer som er eid av kommunen (unntatt friområder og kommunaltekniske anlegg) herunder innleie og utleie av formålsbygg. Eiendomsavdelingen er avviklet fra samme tidspunkt og oppfølgings- og bestillerfunksjonen i forhold til REAS ivaretas av kommunalsjef for teknisk og utvikling. 7.1.1 Utviklingstrekk Røyken kommune bruker lite ressurser til administrasjon sammenlignet med mange andre kommuner, i følge KOSTRA-statistikken (se eget vedlegg). Sykefraværet i kommunen har hatt en nedadgående utvikling de siste årene. Det er innført en egen lederskole som gir innføring i regler og rutiner for personalforvaltning og fraværsoppfølging. Denne suppleres med et obligatorisk lederutviklingsprogram. Det avholdes også jevnlige kurs innenfor områdene økonomi/regnskap og innkjøp. Kvalitetsstyring og effektivisering er et satsingsområde for kommunen. Kommunalavdeling for Digitalisering, kvalitet og innovasjon har de siste årene opparbeidet kompetanse til å gjennomføre brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og internkontroller. Dette brukes nå aktivt i kvalitetsarbeidet og effektiviseringsprosesser i de tjenesteproduserende enhetene. Ettersom Røyken er en vekstkommune tas effektiviseringsgevinster ut i form av bedre og billigere tjenester uten at behovet for ansatte reduseres. Vi har startet forberedelser til ISO-sertifiseringen som skal skje i 2016. Enheten for IKT og kvalitet har endret navn til digitalisering, kvalitet og innovasjon. Dette fordi dette er fokusområder for enheten fremover. Effektivisering gjennom digitalisering og innovasjon er helt nødvendig for å møte fremtidens utfordringer og forventninger. Kommunen vurderer, sammen med REAS, kontinuerlig behovene for arealer og utnyttelsen av disse. Herunder potensialet for effektivisering. I slutten av 2016 er målet åpning og innflytting i Røykenbadet, med tilliggende bygg. Dette er tenkt å samle tjenester innen helse og fysisk aktivitet. Dette vil bli en svært positiv etablering for kommunen, men stiller store krav til virksomheten som skal drifte badet. De fleste bygningene i kommunen har nå en gjennomgående god standard etter at det nå er gjennomført omfattende tiltak ved Røyken ungdomsskole, Røykenhallen og Spikkestad ungdomsskole som henter inn mye av vedlikeholdsetterslepet. Fortsatt er det imidlertid enkelte skoler med betydelige vedlikeholdsbehov. Dette gjelder særskilt Bødalen oppvekstsenter. Kommunene i D-ikt samarbeidet skal oppgradere til ny versjon av Agresso økonomisystem og HRsystem. Arbeidet starter i 2015 og sluttføres i 2016. Selve oppgraderingen vil kreve betydelig ressursinnsats fra deler av administrasjonen. De oppgraderte løsningene vil gi enhetslederne bedre Side 39
løpende styringsinformasjon innenfor lønns og økonomiområdet og gi enklere rutiner som gir effektivisering, både i stabsfunksjonene og ute i enhetene. Kommunen overtar ansvaret for driften ved Bråset Bo- og omsorgssenter fra 01.01.2016. Det er igangsatt ett prosjekt som skal forberede overtakelsen. Omleggingen vil medføre at antall ansatte øker med ca 400 og et regnskap på ca 170 mill som innlemmes i kommunens regnskap. Dette krever at det avsettes tilstrekkelig kapasitet i kommunens støttefunksjoner. BBO har vært sårbare i støttefunksjonene som selvstendig enhet. Ved å samle ressursene vil dette bedres. Kommunereformen vil få betydelig oppmerksomhet både politisk og administrativt i 2016. Det er foretatt innbygger undersøkelser og utredninger. Endelig politisk avklaring skal skje våren 2016. 7.1.2 Risikoområder Røyken kommune har en rask befolkningsvekst, og en lav administrasjonsressurs. Små støttefunksjoner gir sårbarhet ved frafall av ansatte. Deler av kommunens kjernetjenester er organisert interkommunale samarbeider. Det er en risiko at disse tjenestene må styres indirekte og i samarbeid med andre kommuner. 7.1.3 Visjon Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Innadrettede oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Stabs og støttefunksjonene tilbyr tjenester som frigjør tid for de tjenesteproduserende enhetene, samt bidra aktivt i utviklingsarbeid for å gi innbyggerne økt kvalitet og effektive tjenester. Kommunen lever av sitt omdømme utad og innad, og sin evne til å forvalte dette gjennom målrettet kommunikasjon. Det er av avgjørende betydning for kommunens nåværende og fremtidige innbyggere og næringsliv at kommunikasjonen er så effektiv og åpen som mulig. 7.1.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Kommunens IKT utgifter har økt betydelig de siste årene. Det startes et arbeid med å se på alternative driftsmodeller og samarbeidskonstellasjoner for fremtidig IKT drift. 2016 Sak fremlagt for administrasjonsutvalget. 2 Utarbeide handlingsplan for medarbeiderskap og lederutvikling. 2016 Sak til adm utvalget og arbeidsmiljøutvalget 3 Utarbeide en overordnet arbeidsgiverplattform 2016 Sak til adm utvalget og arbeidsmiljøutvalget 4 Byggesaksarkivet er skannet 2016 Alle fysiske mapper er skannet Oppgaven ligger hos dokumentsenteret Side 40
Nr Mål Frist Måleindikator 5 Røyken kommune skal være en dysleksivennlig kommune. 2016 Alle innbyggere skal ha mulighet til å skaffe seg informasjon og veiledning via klart og tydelig språk. Informasjon på kommunens nettsider skal være tilgjengelig med opplesningsfunksjon. 7.2 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 6,01 % 5,84 % 6,14 % 5,5 % Avvik (KSS): - meldt - lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 63 61 72 72 24 14 100 4,6 4,6 4,9 5,0 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 4,8 5,0 i 2015. Resultat i 5,1 5,1 5,0 5,0 jan 2016 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område Lærlinginntak 6 6 11 21 21 (19 videreføres + 3 nye) Vedlikehold m.m., eiendom 116/ m2 98/m2 (i hht plan) Måles pr. år 2016 Mål Kr 97/ m2 Side 41
7.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015, inkludert overføring til REAS 207 209 207 209 207 209 207 209 1 Priskompensasjon, inkludert justering av husleie til REAS 4 155 4 155 4 155 4 155 2 Rådmannens lønn dekkes 100% av Røyken 840 840 840 840 3 Utviklingsarbeid knyttet til medarbeiderskap 300 100 50 50 4 50% personalrådgiver -463-463 -463-463 5 13 nye lærlinger 1 100 1 100 1 100 1 100 6 Midlene til stillingen som personalsjef trekkes inn (Ny organisering etter Hurum-samarbeidet) -1 100-1 100-1 100-1 100 7 Økning av kontigenter/forsikringer til KS 280 280 280 280 8 Planlagt bemanningssentral opprettes ikke -350-350 -350-350 9 Reduserer en stilling i stab 0-700 -700-700 10 Foreta vinduspuss hvert annet år 150 0 150 0 11 Husleie, rehabilitert Spikkestad ungdomsskole 7 527 7 527 7 527 7 527 12 Husleie Svømmehall 1 483 14 200 14 200 14 200 13 Justert ned husleie Brakkeløsning utenfor BBO -50-50 -50-50 14 Økt vedlikehold av formålsbygg 1 500 500 500 0 15 Tiltakspakke vedlikehold av formålsbygg 2 049 0 0 0 16 Husleie kirke/kulturbygg, Spikkestad 387 2 322 2 322 2 322 17 Reservekraft til beredskapsformål (Husleie) 125 325 325 325 18 Besparelse som følge av nytt renholdsanbud -1 275-1 275-1 275-1 275 19 Husleie modulbygg, Nærsnes oppvekstsenter 962 962 962 962 20 Nye omsorgsboliger husleie fellesareal 450 450 450 450 21 Spikkestad varmesentral/energisentral 557 557 557 557 22 Slemmestad varmesentra/energisentral 581 581 581 581 23 Husleieøkning pga økt rentemargin 1 220 1 420 1 420 1 420 24 Innsparing ny forsikringsavtale i REAS må reverseres 729 729 729 729 25 Rehabilitering eller nybygg Bødalen oppvekstsenter 0 0 0 7 000 26 30% stilling beredskap -225-225 -225-225 27 Ferdigstille prosjekt fjernarkivering -350-350 -350-350 28 Kontraktsrydding -300-300 -300-300 29 Kontraktsrydding, kuttet er ikke mulig å gjennomføre 300 300 300 300 30 Støtte til transport av rematikere 0-20 -20-20 31 50% årsverk støtte til Komm.sjef oppvekst -400-400 -400-400 32 Overføring av skatteoppkrever funksjon til staten -1 400-1 400-1 400-1 400 Forslag 225 991 236 924 237 024 243 374 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon for alle utgifter, samt justert REAS husleie med 2,0 % i tråd med husleieavtalen. 2. På grunn av Hurum-samarbeidet, var det budsjettert med 50 % lønn til rådmann i 2015. 3. Det er ønskelig å igangsette et utviklingsprogram for arbeidstakere i Røyken kommune. I tillegg ligger det inne 0,335 mill til lederopplæring i nivået fra 2015. 4. I Røyken/Hurum-samarbeidet var det bevilget midler til en felles personalrådgiver. Midlene trekkes ut som en følge av opphør av kommunesamarbeidet om felles ledelse og stabsfunksjoner. Side 42
5. Røyken startet i 2015 et arbeid for å øke antall lærlinger i kommunen. Det ble bevilget 0,5 mill i 2015. Med denne økningen vil lærlingmidlene utgjør totalt 1,7 mill pr år fra 2016. Midlene skal også dekke en halv stilling faglig veileder. 6. Opphør av Røyken og Hurum samarbeidet gjør at midlene til personalsjef trekkes inn i 2016. Det vil si at organiseringen som ble etablert høsten 2015, med personal og lønnsavdeling underlagt rådmannens stabsleder videreføres. 7. Økning av kontingenter og forsikringer til KS. 8. I budsjett 2015 ble det satt av midler til en ny bemanningssentral innen Pleie og omsorg. Dette har vist seg vanskelig å gjennomføre og midlene tilbakeføres til pleie og omsorg. 9. Det foreslås å redusere en stilling i administrasjonen fra 2017, som følge av effektiviseringsgevinster etter innføring av nye økonomi- og personalsystemer. 10. Vinduspuss i kommunale bygg foretas hvert 2. år. 11. Beløpet skal dekke økt husleie til REAS etter åpning av nyrehabilitert Spikkestad ungdomsskole 1.8.2015. Beløpet gjelder merkostnadene ved at husleien skal betales med helårsvirkning fra 2016. 12. Utbygging av svømmehall i regi av REAS. Beløpet skal dekke kommunens finansielle husleieøkning til REAS, fra oppstart 1.12.2016. I tillegg er det kalkulert med spillemidler og husleieinntekter fra kommersielle arealer, samt innskudd fra Hurum kommune på ca 5 %. Alle driftsutgifter og forvaltnings, drifts- og vedlikeholdsutgifter til svømmehallen forventes dekket av det kommunale foretaket selv. 13. I 2015 ble det budsjettert med husleie til modulbygg utenfor BBO. Tiltaket blir ikke gjennomført, ettersom det er funnet en løsning hvor legevakten har flyttet til underetasjonen på BBO. 14. Styrket vedlikehold i kommunale formålsbygg. Det vises til egen omtale i kapittel 3. 15. Statlige midler til økt vedlikehold i 2016. 16. Husleie til REAS til å dekke kommunens andel av kirke/kulturbygg 17. Planverket for kriseberedskap forutsetter bruk av rådhuset og brannstasjon i krisesituasjoner. Det er behov for å opprettholde strømforsyningen ved strømutfall. 18. Nytt renholdsanbud i 2015 gir et kutt i kostnadene som videreføres med helårsvirkning fra 2016. 19. Husleie til REAS for nytt modulbygg oppsatt i 2015 på Nærsnes oppvekstsenter 20. Husleie til REAS vedrørende fellesareal i de nye omsorgsboligene på Spikkestad 21. Varmesentral til oppvarming av Spikkestad Ungdomsskole og Ros Arena 22. Varmesentral til oppvarming av Slemmestad Ungdomsskole. 23. Husleieøkning på nye og opprinnelige bygg pga økt rentemargin til Kommunalbanken. Marginen øker fra 0,4 % til 0,55 %. 24. I 2015 ble det budsjettert med en innsparing som følge av at ny forsikringsavtale i REAS gir en innsparing på 0,729 mill pr år. Denne innsparingen skal ifølge forvaltningsavtalen tilfalle REAS og ikke kommunen. Tiltaket må derfor reverseres. 25. Torvbråten og Sydskogen skoler er nedslitt og det kreves total rehabilitering. Alternativt må det bygges ny felles skole. Det er satt av 7,0 mill i 2019 til å dekke økt husleie ved oppvekstsenteret fra 2019. Det fremmes egen sak i kommunestyreperioden. 26. 30 % stilling beredskap flyttes fra stab til programområdet for miljø. 27. Prosjektet fjernarkivering sluttføres i 2015 og prosjektmidlene tas ut av budsjettet. 28. Reduserte kostnader som en følge av kontraktsrydding IKT, vedtatt i budsjett 2015. Side 43
29. Kostnader til kontrakter er gjennomgått. Det er ikke mulig å få til ytterligere innsparinger på IKT kontrakter i kommunen. 30. Transport til varmtvannsbading for revmatikere frem til svømmebasseng er ferdig i 2016. Det finnes ikke tilbud til denne gruppen i Røyken nå. 31. Midler som ble bevilget i budsjett 2015 til 50 % årsverk støtte til Kommunalsjef oppvekst tas ut, da det ikke er funnet rom for en slik stilling etter at samarbeidet om felles ledelse med Hurum opphørte. 32. Overføring av skatteoppkrever funksjonen til staten endrede oppgaver i Statsbudsjettet. Dersom denne oppgaven blir overført til staten vil budsjettrammen til kemneren bli tilsvarende redusert. Programområde 7.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Administrasjon og fellesutgifter Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 218 849 229 706 214 493 X X Sum driftsinntekter -44 532-44 417-6 879 X X Netto driftsutgift 174 317 185 289 207 614 206 864 225 991 Oversikt pr enhet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Rådmannen 1 973 2 242 2 180 2 180 1 688 Stabssjef 8 257 11 544 8 373 8 373 6 365 Personalavdelingen 12 172 12 485 14 065 13 315 14 384 Digitalisering, kvalitet og innovasjon 25 212 27 761 29 599 29 599 30 537 Økonomienhet 6 167 6 642 8 522 8 522 8 492 Eiendom- og boligavdeling 113 880 117 707 136 242 136 242 156 665 Kommunalsjef oppvekst 1 863 2 756 2 452 2 452 2 251 Kommunalsjef Helse og omsorg 3 115 3 047 4 100 4 100 3 562 Kultur, idrett og næringsutvikling 1 679 1 106 2 082 2 082 2 047 Netto driftsutgift 174 317 185 289 207 615 206 865 225 991 Under Digitalisering, kvalitet og innovasjon ligger driftstilskudd til DIKT. Under personalavdelingen ligger utgifter til personalforsikringer. Under kommunalsjef Helse og omsorg ligger bl a tilskudd til Betzy krisesenter. Utgifter til revisjon ble flyttet fra politisk sekretariat til økonomiavdelingen i 2015. Side 44
7.2.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud 2015 inkl overf. midler Progn. 2015 2016 2017 2018 2019 1 Kjerneinvestering DIKT 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 2 Utviklingsinvesteringer via DIKT 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 3 Startlån (videreformidling) 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 4 Egenkapitalinnskudd KLP 1 900 1 900 1 900 3 000 3 000 3 000 3 000 5 Evakueringssenter krisehåndtering 69 69 6 Ladestasjon for el-biler 400 400 7 LMS (ny skoleportal) 198 198 8 Utskiftning av PC-er 500 661 661 500 500 500 500 9 Ny velferdsteknologi, forprosjekt i 2016 150 150 150 475 1 125 10 Digitalisering av byggesaksarkivet 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 11 Forprosjekt svømmehall 800 800 12 Justeringsrett konkursbo 521 521 13 Kjøp av eiendom 394 394 Sum 27 282 29 825 29 825 28 707 29 357 28 232 27 232 Kommentarer til enkeltposter 1. Årlig investeringstilskudd til D-IKT som foreslås videreført på samme nivå som tidligere år. 2. Investeringstilskudd til D-IKT til ny programvare og videreutvikling av IKT-området for de samarbeidende kommunene. 3. Utlån over startlånsordningen. 4. Årlig kapitalinnskudd til KLP sin pensjonsordning. 5. Det står igjen 69 000 i ubrukte midler på dette prosjektet. Det er ikke foreslått nye bevilgninger. 6. Prosjektet er gjennomført i 2015. 7. Prosjektet gjennomføres i 2015. 8. Utskifting av PCer er en utgift som skal dekkes innenfor den enkelte enhets driftsbudsjetter. PCer skiftes imidlertid ikke ut i ønsket intervall, noe som genererer merutgifter til feilretting og brukerstøtte fra D-IKT. For å få ønsket tempo i utskiftingen foreslås en årlig bevilgning over IKT-budsjettet. 9. Det økende antall eldre i befolkningen gjør at vi er nødt til å tenke nytt når det gjelder helse og omsorgstjenester. Bevilgningen vil muliggjøre at kommunen kan ta i bruk elektroniske hjelpemidler i løpet av perioden. 10. Digitalisering av byggesaksarkivet ble startet i 2015 med 1 mill i årlige bevilgninger til og med 2018. Prosjektet innebærer å sikre at byggesaksdetaljer blir lettere tilgjengelig for innbyggerne. 11. Langsiktig utlån til forprosjekt til ny svømmehall på Bråset, vedtatt i 2015. Bevilgningen dekker bl.a. lønn til daglig leder. 12. Overdragelse av justeringsrett til kommunen i et konkursbo i 2015. 13. Kjøp av gnr/bnr 7/18 på Spikkestad i 2015. Side 45
8 Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolen, skolefritidsordning (SFO), barnehager med spesialpedagogisk tjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste, SLT, Røykenhuset (barnevernstjenesten, helsesøstertjenesten, flyktningtjenesten/voksenopplæring, introduksjonssenter, ergo- og fysioterapi for barn og unge fra 1. januar 2016). 8.1 Visjon Trygghet, læring og mestring. 8.2 Grunnskole 8.2.1 Utviklingstrekk Barn og unge lever i et kunnskapssamfunn i rask utvikling. Elever må forberedes til å kunne ta del i teknologiutviklingen, globaliseringen, kulturelt mangfold og demokrati, klima- og miljøspørsmål. Kompetansen elevene trenger er derfor «fagspesifikk kompetanse», «å kunne lære», «å kunne kommunisere», «samhandle og delta» og «å kunne utforske og skape» (Ludvigsenutvalget og 2015). God tilpasset opplæring bidrar til at flere elever får godt læringsutbytte innenfor ordinær undervisning, og større del av spesialundervisningen gjennomføres i fellesskapet. Elevenes læringsutbytte øker gjennom godt skole - hjem samarbeid og elevmedvirkning. Godt læringsmiljø ivaretas og utvikles gjennom god læringsledelse av skoleledere og lærere. Grunnskolen bidrar gjennom flerfaglig samarbeid til forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen. Skoleledere og pedagoger som i et profesjonelt lederskap analyserer og reflekterer over egen og skolens praksis og evner og justere praksis med formål om å styrke elevenes læring. Det er økende fokus på det helhetlige utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Voksne med behov for logopedhjelp eller annen voksenopplæring er økende. 8.2.2 Risikoområder Elevvekst som resultat av befolkningsvekst fordrer et fokus på skolebygg, lærertetthet og rekruttering av kompetente lærere samt dimensjonering av støtteapparatet. Det er økende helsemessige (inkl. psykiske) utfordringer hos barn og unge. Fokuset på bare faglige resultater kan gå på bekostning av skolens arbeid mot målene i den generelle delen av læreplanen. Vi ser en økende tilflytting av flyktningbarn med traumer og begrenset skolegang. Side 46
8.2.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Læringsutbytte Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale ferdigheter både faglig og sosialt Målemetoder Nasjonale prøver på 5., 8. i engelsk, lesing og regning og 9.trinn i lesing og regning. Grunnskolepoeng i 10 trinn (er sum av karakterer i alle fag) Nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Mestringsnivå: 1- lavest mestring under kritisk grense Mestringsnivå 3 høyest mestring på barnetrinnet Mestringsnivå 5 høyest mestring på ungdomstrinnet Kun fritak for nasjonale prøver for elever som av pedagogiske hensyn ikke bør delta. 2016 Se målekort nedenfor Frekvens på måling: 1 gang pr. år 2 Dysleksivennlig skole og barnehage 2016 Barnehager og skoler skal ha kompetanse og systemer for kartlegging og igangsetting av tiltak når det avdekkes lese- og skrivevansker hos elever. Hver skole skal etterstrebe å ha to LOGOS sertifiserte lærere, Foreldre skal få veiledning i hvordan de kan støtte sine barn i språkutvikling og lese- og skriveopplæringen. Røyken kommune skal sertifisere alle kommunens grunnskoler som dysleksivennlige skoler. 3a 3b Læringsmiljø Elevene skal oppleve tydelighet, struktur og variasjon i undervisningen Målemetode: Elevundersøkelsen 5.-til og med 10. trinn sp.mål 17, 28 og 29. Det psykososiale miljøet skal oppleves inkluderende, helsefremmende og trygt, slik at elevenes utvikling ivaretas på best mulig måte. Se målekort Se målekort Elevene/eleven skal oppleve høy grad av trivsel uten krenkelser og mobbing. Målemetode: Elevundersøkelsen på områdene: - Trivsel - Trygt miljø - Mobbing 3c Flere elever får tilfredsstillende utbytte innenfor ordinært opplæringstilbud. 2016 Se målekort Side 47
Nr Mål Frist Måleindikator 4 Forsering av fag videreføres. Dette betyr at elever på ungdomsskolen har mulighet til å gjennomføre eksamen i matematikk og engelsk på videregående skoles nivå. 5 Ekstra fag utover standardfag. Styrke satsingen på realfag Spikkestad ungdomsskole utvikles til å bli et matematikksenter /realfagssenter for kommunen som også brukes utenom skoletid av foresatte/elever og andre. Det inngås samarbeidsavtaler med realfagsorganisasjoner og næringsliv. 6 Skoler i Bødalen Det utredes ny storskole i Bødalen i hht. kommunestyrevedtak i 2013, evt. rehabilitering av Sydskogen og Torvbråten skole. 2016 Minst 4 åpne kvelder/helger 2016/2017 for eksperimentell realfag i praksis. 2017 Forprosjekt igangsettes 2016. Politisk sak med alternative løsninger er fremmet våren 2017 8.3 Målekort for organisasjon og tjenester *Sykefravær gjelder for skole/sfo. Barnehager i oppvekstsentre vises under barnehage. Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær * 7,59 % 7,67 % 6,96 % 9,00 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 261 259 265 220 98 84 250 Medarbeider undersøkelsen -Total barnetrinn -Totalt ungdomstrinn (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Alle ansatte skal ha blitt tilbudt utviklingssamtaler, og ha deltatt + at resultater er fulgt opp Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,5 4,7 4,3 4,6 4,3 4,8 4,8 4,9 4,61 5,0 5,0 4,6 4,94 Ny medarbeider- -undersøkelse i 2015. Resultat i jan 2016 Side 48
Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Nasjonale prøver 5. trinn: leseferdighet, mestringsnivå 1 -leseferdighet, mestringsnivå 3 28,9 % 22,5 % 21,7 % 25,4 % Færre enn 10 % av elevene skal være på nivå 1. 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå Flere enn 35 % av elevene skal oppnå nivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 5. trinn: -regning, mestringsnivå 1 -regning, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå 29,1 % 17,8 % 25,5% 21,7% Foreligger sen høst 2015, etter gjennomføri ng av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Flere enn 35 % av elevene skal oppnå nivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 5. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1 -engelsk, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå 28,9 % 22,5 % 25,5 % 21,7 % Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Flere enn 35 % av elevene skal oppnå nivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 8. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 24,9 % 39,6 % 25,6 % 29 % Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå nivå 4/5 Nasjonale prøver 8. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 31,9 % 27,3 % 41,3 % 30,9 % Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsniv å 4/5 Side 49
Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Nasjonale prøver 8. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1/2 -engelsk, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 31,3 % 28,0 % 30,7 % 28,4 % Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsniv å 4/5 Nasjonale prøver 9. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 20,4 % 9,2 % 15,3 % 49 % Reduksjon med 50% på elever som Presterer på nivå 1 og 2 i sum når resultatene for 8. og 9. trinn, samme gruppe, sammenlign es. Tilsvarende økning med 50 % i sum på elever som presterer på trinn 4 og 5 når resultatene for 8. og 9. trinn sammenlign es Nasjonale prøver 9. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 16,4 % 46,7 % 18,2 % 43,1 % se over Nasjonale prøver 9. trinn: engelsk Finnes ikke på 9.trinn Grunnskolepoeng for 10.trinn(inntak til videregående) 41 poeng Elevundersøkelsen sp.44 (5.- 10 trinn) 4,7 Side 50
Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? Elevundersøkelsen sp.m 18 Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro 4,8 Elevundersøkelsen sp. 29 (8.-10) Jeg synes at vi jobber med det vi skal lære på forskjellige måter 4,7 Elevundersøkelsen sp.1 Trives du på skolen 4,8 Elevundersøkelsen sp.55 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,0 1 er best 5 er dårligst Elevundersøkelsen sp. 48 Reagerer de voksne på skolen når noen sier eller gjør noe ubehagelig/ekkelt mot en elev? 4,5 GSI pr. 1.10 Mindre spesialundervisning -Elever: barnetrinn -Elever:ungdomstrinn 5,86 % 10,4 % 5,85 % 9,7 % 5 % 7 % Side 51
8.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 218 375 218 375 218 375 218 375 1 Priskompensasjon 636 636 636 636 2 Videreføring av skolemodell med elevtall for 879 879 879 879 høsten 2015 3 Avsetning til elevtallsvekst 306 1 417 3 930 8 799 4 Statstilskudd til økt lærertetthet -2 588-2 588-2 588-2 588 5 Prisjustering av egenbetaling i sfo 1% over -200-400 -600-800 deflator 6 Prisjustering av sfo 1% over deflator tas bort 200 400 600 800 7 Frie plasser i SFO/Barnehage 150 150 150 150 8 Møbler/IKT-utstyr flyttes fra drift til investering -1 500-1 500-1 500-1 500 9 Reduksjon av skoleskyssutgifter 0-500 -500-500 10 Ny naturfagtime 299 299 299 299 11 Erstatningsordning til omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner -2 000-2 000-2 000-2 000 Forslag 214 557 215 168 217 681 222 550 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon 2. Skolemodellen er justert med elevtallet for høsten 2015. Endringene i skolemodellen fra budsjett 2015 er som følger: o o o o o o Økt antall elever og klasser (57 elever, 3 klasser): 3,690 mill. Reduksjon i barn med særskilte behov (13 færre barn): -3,588 mill. Implementering av egen pott til støtteressurs til elever med medisinske diagnoser (f.eks hørsel, syn o.l): 1,000 mill. Økt lærertetthet for 1. til 4. trinn, finansiert av statstilskudd: 2,588 mill. Flere yngre lærere og mindre bruk av seniortiltak: -2,810 mill. Sum endringer: 0,879 mill. 3. I følge befolkningsprognosen som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd vil elevtallet vokse de neste 4 år. For å opprettholde budsjettnivået i skolemodellen må det settes av midler til å dekke veksten. 4. Økt lærertetthet i 1.-4. trinn finansieres med et øremerket statstilskudd. Se tiltak nr 2. 5. Det ble vedtatt at egenbetaling for SFO justeres med 1 % utover deflator årlig i økonomiplanen for 2015-2018. 6. Rådmannen foreslår at egenbetaling for SFO ikke økes utover deflator i planperioden. 7. Det er økning i kostnader til kommunale friplasser i SFO. 8. Møbler/IKT-utstyr til skoler flyttes fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Side 52
9. Reduksjon i kostnadene til skoleskyss fra 2017 og utover i planperioden, som følge av at det bygges flere gang- og sykkelstier. 10. I statsbudsjettet 2016 ble det foreslått en ny naturfagtime. Kostnaden vil bli kompensert til skolene. 11. Kommunestyret vedtok i en erstatningsordning for tidligere omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner. Ordningen blir gjennomført og fullført i løpet av 2015. Midlene trekkes inn fra 2016. Programområde Grunnskole 8.4.1 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 243 055 253 822 251 816 X X Sum driftsinntekter -43 720-48 212-33 293 X X Netto driftsutgift 199 334 205 610 218 523 218 523 214 555 Fordeling pr enhet Grunnskole Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Grunnskoleområdet sentralt 16 788 18 975 20 435 20 435 18 566 Frydenlund barneskole 13 807 15 079 16 439 16 439 17 444 Hyggen oppv.senter 7 852 8 665 9 086 9 086 9 264 Midtbygda barneskole 27 685 26 726 27 927 27 927 27 534 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 22 021 22 759 24 076 24 076 23 591 Bødalen oppv.senter 25 636 25 500 26 163 26 163 25 972 Spikkestad barneskole 19 598 20 639 23 245 23 245 23 931 Røyken ungdomsskole 16 325 17 505 19 025 19 025 18 629 Slemmestad ungdomsskole 29 617 30 262 30 088 30 088 26 373 Spikkestad ungdomsskole 20 005 19 500 22 041 22 041 23 251 199 334 205 610 218 523 218 523 214 555 Side 53
8.4.2 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud 2015 inkl overf. midler Prognose 2015 2016 2017 2018 2019 1 Elev-pcer 2 000 2 399 2 399 2 000 2 000 2 000 2 000 2 Møbler til Spikkestad ungdomsskole 4 000 4 000 4 000 3 Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad 1 000 1 000 1 000 4 Inventar og IKT-utstyr til skolene 2 500 2 500 5 500 1 500 5 Nærmiljøtiltak (ELFA3) ved Spikkestad barneskole 850 Sum 7 000 7 399 7 399 5 350 4 500 7 500 3 500 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Budsjettposten til innkjøp av elev-pcer videreføres med samme årlige beløp. 2. Det ble avsatt 4 mill til møbler og utstyr på Spikkestad nye ungdomsskole. Prosjektet er avsluttet i 2015. 3. Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad. Midlene som ble bevilget i 2015 er ikke brukt og vil bli søkt overført til 2016. 4. Dette er midler til årlige investeringer i inventar til skoler og barnehager. Av de årlige beløpene er 1,5 mill midler som er flyttet fra driftsbudsjettet til investering. Resten er en styrkning. I 2018 er det en ekstra tildeling på 4 mill til nytt inventar på oppvekstsenteret i Bødalen. 5. Posten gjelder et nærmiljøtiltak ved Spikkestad barneskole og finansieres som forskuttering av spillemidler. Side 54
8.5 Barnehage Området inneholder kommunale barnehager og private barnehager som får tilskudd fra kommunen. Kommunen er tilskuddsmyndighet for private barneahger. 8.5.1 Utviklingstrekk Barnehagen er en viktig del av barndommen og det første steget i et helhetlig utdanningsløp. De fleste barn som starter i skolen, har gått i barnehage. Barnehagen blir derfor en viktig arena for forebygging, tidlig innsats og sosial utjevning. Barn og unge lever i et kunnskapssamfunn i rask utvikling, og i de tidlige barneår legges grunnlaget for holdninger, verdier, kunnskaper og ferdigheter barna trenger i sitt videre liv. Det er større fokus på nødvendigheten av flerfaglig samarbeid. Det forskes mer på kvalitet og betydningen av faglig innhold i barnehagen for barnets utvikling, noe som setter store krav til kompetanse i personalet i barnehagen. http://www.udir.no/barnehage/statistikk-og-forskning/forskningsrapporter/ Foresatte har større forventninger til kvalitet og faglig innhold. Foresatte er mer engasjerte og aktive i forhold til drift og innhold. Dette stiller større krav til hensiktsmessig informasjon og samarbeidsarenaer. Økt antall av de minste barna rundt 1 år stiller endrede krav til kompetanse, bemanning og det fysiske læringsmiljøet. Befolkningsvekst fører til større etterspørsel etter barnehageplasser utenom hovedopptak. 8.5.2 Risikoområder Tilstrekkelig og kvalifisert personale i alle barnehagene og i hjelpetjenestene. Dispensasjoner fra utdanningskravet til barnehagelærer er fortsatt for høyt. Gode systemer og rutiner som sikrer og videreutvikler kvaliteten i barnehagene og i hjelpetjenestene. Tilstrekkelig antall plasser til enhver tid i forhold til foreldres behov. Likeverdighetskravet mellom private og kommunale barnehager gir en ekstra økonomisk utfordring for de kommunale barnehagene blant annet på grunn av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Side 55
8.5.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Foresatte gir uttrykk for at barnet opplever trygghet, læring og mestring. Målemetode: 1. Årsmelding pr 15.12. hvert år. (nasjonal) 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. (kommunalt) Skal inneholde vurdering av: *Planverktøy inkludert system for evaluering, vurdering og refleksjon. * Kvalitetssikringssystem. * Vurdering av om pedagogisk praksis er i tråd med måleindikatorene. 2016 2017 2018 2019 Innholdet i barnehagene kjennetegnes av satsingsområdene: Natur- og sanseopplevelser Samhandling og gode relasjoner Gode matvaner og fysisk aktivitet Språk og kommunikasjon Tilsynsrapport. 3. Brukerundersøkelse hvert 2. år (Bedrekommune.no). 4. System for foreldresamarbeid (rådsorganer og individuelt foreldresamarbeid) Brukertilfredsheten på måleindikatorene skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. 2 Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen Målemetode: 1. Brukerundersøkelse hvert 2. år. (Bedrekommune.no) 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. Skal inneholde vurdering av *Arbeid med antimobbeplan 3. Barnesamtaler for skolebegynnere med fokus på inkludering 4. System for foreldresamarbeid (se mål 1) 2016 2017 2018 2019 Brukertilfredshet hos foreldre skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Ingen barn opplever å bli krenket i barnehagen Gjennomførte barnesamtaler for alle skolebegynnere: Alle barn skal trives og oppleve å være inkludert i fellesskapet i barnehagen Side 56
Nr Mål Frist Måleindikator 3 Foreldre skal oppleve at barnet er sosialt og faglig rustet til å begynne i 1. klasse. Med utgangspunkt i at barn lærer gjennom svært varierte opplevelser og erfaringer i sosiale sammenhenger, utarbeider barnehagen prosessmål som forteller hvordan det innenfor de tre fagområdene skal skapes gode leke- og læringsmuligheter. Fagområdene: *Språkutvikling *Antall, rom og form. *Sosialt miljø. Målemetode: 1. Nasjonale kartleggingsprøver i 1. klasse. 2. Tidlig registrering av språk (TRAS) 3. Overgangsrutiner Dysleksivennlig skole og barnehage løpende Alle barnehager skal ha implementert plan for språkstimulering. Planen skal også gjelde minoritetsspråklige elever. Planen skal inneholde konkrete tiltak for hver aldersgruppe. Prosessmål innarbeides i barnehagens Årsplan. Elevene i 1. klasse ligger over nasjonal bekymringsgrense. Gjennomførte overgangsrutiner etter kommunal mal for alle barnehagene i kommunen Tiltakspakkene vedr tidlig innsats fra Dysleksi Norge implementeres. Barnehager og skoler skal ha kompetanse og systemer for kartlegging og igangsetting av tiltak når det avdekkes lese- og skrivevansker hos elever. Foreldre skal få veiledning i hvordan de kan støtte sine barn i språkutvikling og lese- og skriveopplæringen. Gjennomføring av språknettverk. Systemene gjennom Røykenmodellen er tatt i bruk av alle barnehager. 4 Tilstrekkelig grunnbemanning og kvalifisert personale i alle stillinger i alle barnehager skal sikres. 5 Kvalitet i barnehagene Barnehageportal Det er viktig at foreldrene gis mulighet til å velge det tilbudet som passer deres familie best. Det er et mål at det etableres en barnehageportal for alle barnehagene i Røyken for å lette oversikten. løpende 2016 2017 Antall dispensasjoner fra utdanningskravet til barnehagelærer reduseres. Årsmelding 2011: 32 Årsmelding 2012: 25 Årsmelding 2013: 15 Årsmelding : 10 Årsmelding 2015: 8 Pedagogtettheten skal økes fra 2015 nivå. Andel av fagarbeidere og andre yrkesgrupper i barneveilederstillinger økes. Innført i 1. halvår 2016. Forutsetningen er at man har tekniske tilstrekkelige løsninger for å få dette effektuert. 6 Videreføre stipend til assistenter som utdanner seg til barnehagelærer. 2016 2017 2018 2019 Det utdeles 5 nye stipend hvert år til grunnutdanning, heltid eller deltid. Det utdeles 3 nye stipend hvert år til påbygging på annen pedagogisk utdanning for å bli kvalifisert. Side 57
Nr Mål Frist Måleindikator 7 Samarbeidsavtale mellom private barnehager og Røyken kommune skal utarbeides for å sikre likeverdighet for brukere. 2016 2017 Avtale utarbeides 8 Barnehager i tilknytning til kollektivknutepunkt. Det utredes å bygge ut/rehabilitere Røyken barnehage. I utredningen gjøres samtidig behovsanalyse for å ha døgnåpen barnehage i kommunen. Forprosjekt igangsettes for å bygge ut/rehabilitere Røyken barnehage, jfr. Vedtatt strategiplan for barnehager, september 2015. 2017 Forprosjekt igangsettes 2017/2018. 8.5.4 Målekort for organisasjon og tjenester *Tallene gjelder kommunale barnehager. Indikator organisasjon 2013 Norge 2013 Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 8,08 % 8,51 % 12,02 % 6,5 % * Avvik (KSS) -meldt -lukket 26 26 23 21 10 8 20 * Medarbeiderundersøkelsen 4,6 4,6 4,7 4,8 Ny medarbeider- * (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet 2013 Norge Barnehage Foreldre/foresatte totalt (bedrekommune.no) I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i barnehagen? (bedrekommune.no) Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet ditt går i? (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,9 5,0 5,1 5,1 5,1 5,1 2013 Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 5,0 5,0 Ingen måling i 4,8 4,8 Ingen måling i 5,2 5,1 Ingen måling i 2015 Resultat per Område -undersøkelse i 2015. Resultat i jan 2016 2016 Mål 5,0 4,8 5,2 Side 58
8.5.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 163 003 163 003 163 003 163 003 1 Priskompensasjon 4 017 4 017 4 017 4 017 2 Volumvekst i barnehage 4 925 7 592 9 720 10 171 3 Frie plasser i barnehage -450-450 -450-450 4 Økt foreldrebetalingssats fra 2480 til 2580 (fra 01.05.2015) -1 420-1 420-1 420-1 420 5 Nasjonal ordning for subsidiering av foreldrebetaling (Fra 01.05.2015) 727 727 727 727 6 Gratis kjernetid for 4 og 5 åringer med lav inntekt (fra 01.08.2015) 292 292 292 292 7 Endring finansiering ikke-komm.bh - Statsbudsjettet -1 304-1 304-1 304-1 304 8 Likeverdig behandling komm./private barnehager 1 000 1 000 1 000 1 000 Forslag 170 791 173 458 175 586 176 037 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Forventet økning i antall barn i barnehage. Økningen er beregnet på bakgrunn av befolkningsprognosene som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd. 3. Røyken kommune har hatt en kommunal ordning for frie plasser i barnehagen for familier med lav inntekt. Etter at det i fjor ble innført en nasjonal subsidieringsordning, blir kostnadene i kommunens ordning lavere. Beløpet er helårsvirkning av en endring som trådte i kraft fra 01.05.2015. 4. Foreldrebetalingen har økt fra kr. 2480 til kr. 2580. Denne økningen medfører en nedjustering av tilskuddet til private barnehager. 5. Nasjonal ordning for subsidiering foreldrebetaling, innført fra 01.05.15. 6. Gratis kjernetid for 4 og 5 åringer med lav inntekt, innført fra 01.08.15. Statlig ordning. 7. I statsbudsjettet foreslås det nye regler for beregning av tilskudd til private barnehager. (Se kapittel 3.) Konsekvensene for Røyken kommune er ikke klarlagt enda. Vi har nedjustert rammen til barnehageområdet med 1,3 mill, basert på departementets anslag. 8. I statsbudsjettet for 2016 foreslås det at alle private barnehager skal motta 100 % tilskudd fra og med 2016. Se egen omtale i kapittel 3. Side 59
8.5.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Barnehage Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 160 513 171 186 174 189 X X Sum driftsinntekter -13 548-13 482-10 846 X X Netto driftsutgift 146 965 157 704 163 343 163 543 170 790 Fordeling pr enhet Rev. Budsjett Prognose 2015 Forslag Regnskap 2013 Regnskap 2015 pr 31.08 pr. 2. tertial 2016 Barnehageområdet sentralt 127 960 137 753 143 453 143 653 151 215 Røyken barnehage 4 789 4 771 4 787 4 787 4 751 Slemmestad oppvekstsenter barnehage 5 976 6 358 6 491 6 491 6 009 Bødalen oppvekstsenter barnehage (Sydskogen) 4 412 4 710 4 608 4 608 4 608 Hyggen oppvekstsenter barnehage 3 082 3 120 3 003 3 003 3 206 Åpen barnehage 746 992 1 000 1 000 1 001 Netto driftsutgift 146 965 157 704 163 343 163 543 170 790 De kommunale barnehagenes budsjetter vil bli justert i tråd med antall barn pr 15.12.2015. Side 60
8.6 Pedagogisk psykologisk tjeneste 8.6.1 Utviklingstrekk Oppdrag og praksis er endret fra individrettet til systemrettet arbeid. Fokus på forebygging og tidlig intervensjon gir framover forventninger til et større omfang av systemrettet arbeid. Godt innarbeidet rutiner for saksbehandling og samarbeid letter arbeid med komplekse saker samt gir økt kvalitet og effektivitet Barnehager og skoler i samarbeid med foresatte etterspør hjelp tidligere når de opplever at barn har vansker Økt satsing på forebygging og tidlig innsats, og helhet og sammenheng gjennom samarbeid - Røykenmodellen 8.6.2 Risikoområder Det stilles store forventninger til systemrettet arbeid og nye arbeidsformer i stortingsmeldinger mv. Røyken kommune arbeider og har lagt om praksisen i PPT for å strekke seg etter nye intensjoner. Samtidig skal det tradisjonelle utrednings- og sakkyndighetsarbeidet gjennomføres. Dette gir utfordringer i forhold til kapasitet og overholdelse av lovpålagte frister. Flere oppgaver knyttet til flerfaglig samarbeid, økt forventning til tjenestenivå lokalt, samt økt forventning til at tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler for tidlig intervensjon krever kapasitet og kompetanse for å løse oppgavene. 8.6.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 PPT skal framstå som en tilgjengelig og tydelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere. Målemetode: Service-erklæring er utarbeidet; tjeneste, tilgjengelighet, rolleavklaring, gjensidige forventningsavklaringer til saksbehandling og samarbeid. Målemetode: Dialogsamtaler 2016 Brukertilfredshet med tjenesten på punktene i serviceerklæringen er god. 2 PPT bidrar gjennom organisasjon og kompetanseutvikling slik at flere barn og unge i større grad får dekket sine behov innenfor et ordinært opplæringstilbud. Målemetode: Rapporter på antall henvisninger Nøkkeltall i Kostra og Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Rapport på antall forespørsler 2016 løpende Antall henvisninger til PPT er stabilt i forhold til barne/elevtallet ca 2,5 % Antall vedtak for spesialpedagogisk hjelp er stabilt i forhold til barnetallet ca 2 % Nedgang i antall vedtak for spesialundervisning, og omfang av timer i GSI. Registrering av forespørsel om drøfting/veiledning fra barnehager og skoler. Side 61
Nr Mål Frist Måleindikator 3 PPT skal overholde saksbehandlingstid for sakkyndige vurderinger innenfor de frister som er gitt i forvaltningsloven. Målemetode: PPT melder avvik i kvalitetssikringssystemet i Røyken (KSS) der saksbehandlingstid overskrider 3 mnd. fra sak er registrert i inntak løpende 0 avvik Se målekort under. 4 PPT beholder ansatte i tjenesten for å bygge en lokal kompetanse som fremmer systemrettet samarbeid og gir godt grunnlag for faglig helhet og likeverdighet i sakkyndighetsarbeidet. løpende Flertallet av ansatte i har vært i tjenesten i minst 4 år Målemetode: Ansiennitet i PPT Røyken kommune. 8.6.4 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område Sykefravær 7,59 % 4,44 % 8,07 % 25,74 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet Norge 39 39 40 40 9 9 2016 Mål 4,6 4,8 5,0 4,5 4,8 5,0 5,2 5,6 5,5 4,0 3,9 4,6 Ny medarbeider- -undersøkelse i 2015. Resultat i jan 2016 Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat PPT skal overholde saksbehandlingstid, måles i avvik - 27 22 0 40 2016 Mål Side 62
8.6.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 6 866 6 866 6 866 6 866 1 Priskompensasjon 6 6 6 6 Forslag 6 872 6 872 6 872 6 872 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. Programområde PPT 8.6.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 6 523 6 522 7 767 X X Sum driftsinntekter -286-248 -901 X X Netto driftsutgift 6 237 6 274 6 866 6 716 6 872 Side 63
8.7 Røykenhuset 0-23 Prograområdet omfatter barnevernet, helsestasjon/skolehelsetjeneste, miljøteam, familieteam, flyktningetjenesten, introduksjonsprogram for språkopplæring og voksenopplæring. Fra 1.1.16 kommer også fysio-/ergoterapitjenesten for barn og unge. 8.7.1 Utviklingstrekk Røykenhuset 0-23 Flerfaglig samarbeid i praksis: samtenking, samhandling, samtidig og sammen RK 0-23 drives etter sunne og effektive økonomiske prinsipper, som gir best tjenester til brukerne Kortreiste tiltak: RK 0-23 tilbyr flest mulige tjenester gjennom egne ansatte Felles kompetanseutvikling og bruk av forskningsmessige anerkjent metodikk Tidlig innsats vises i praksis, og er ikke bare en visjon 8.7.2 Risikoområder Røykenhuset 0-23 Forebyggende og tidlig forebyggende innsats må til enhver tid ha høyest prioritet. De flerfaglige Familieveiledningsprogrammene er bærebjelken i det flerfaglige samarbeidet i RK 0-23. Det må sikres at disse tjenestene er robuste. Det må hele tiden utdannes flere instruktører. RK 0-23 må sørge for å beholde og utvikle de dyktige og kompetente medarbeiderne, for å sikre kvaliteten på tjenestene. Barnevern 8.7.3 Utviklingstrekk barnevern Behandler økt mengde med kompliserte saker Får flere meldinger enn før med bekymring om vold i nære relasjoner, som følge bl.a. Handlingplan mot vold i nære relasjoner vedtatt i kommunestyret 2015. Øker satsingen på avvikssystem og saksbehandlingssystemer Øker satsingen på opplæring og kompetanseheving av egne ansatte i felles metodikk og i særskilt spisskompetanse Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen 8.7.4 Risikoområder barnevern Rekruttere og beholde kvalifisert personell. Det arbeides kontinuerlig fra både de ansatte og ledelsen for et godt arbeidsmiljø, samt at veiledning gjennomføres, som skaper trygghet i svært vanskelige og komplekse barnevernssaker. Barnevernet må ha økonomiske rammer som gjør at saksbehandlere har tiltak å sette inn opp mot familie/barn. Oppbygning av tiltaksbasen i Røykenmodellen er særdeles viktig bidrag for at barnevernet skal komme inn tidlig nok med tiltak. Det må prioriteres kapasitet til å arbeide forebyggende. Siden det er mange barnevernssaker som haster, må det hver dag prioriteres mellom forebyggende arbeid og saksbehandling. 8.7.5 Mål barneverntjenesten Nr Mål Frist Måleindikator 1 Barneverntjenesten sikrer at barn og unge får rett hjelp til rett tid, gjennom tidlig innsats og tett samhandling med andre instanser og aktører Røykenmodellen. Nødvendige grep i Løpende Barnevernet er aktiv pådriver og deltaker i Røykenmodellen. Barnevernet gir god informasjon til brukerne/foreldregruppen. Side 64
Nr Mål Frist Måleindikator organiseringsform innføres slik at barna tidligst Barnevernet driver utadrettet mulig kan få hjelp. informasjonsvirksomhet 2 Barn som har tiltak fra barnevernet skal oppleve at de har en trygg og likeverdig oppvekst Målemetode: 1)Tilsynsrapport 2)Rapporter fra videregående skoler 3)Registrering løpende Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Barn med tiltak i BV fullfører videregående skole Barn med tiltak i BV har minst én fritidsaktivitet 3 Røyken barnevern har god og riktig kompetanse på fag, handling og relasjon Målemetode: Tilsynsrapport Brukerundersøkelse Internkontroll løpende Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Brukerundersøkelser brukes aktivt til å forbedre BV-tjenesten. Barnevernet har internkontroll uten avvik. De ansatte får regelmessig faglig veiledning, minst én time hver annen uke. Barnevernet utarbeider og følger overordnet opplæringsplan, både på individ- og organisasjonsnivå Helsestasjon 8.7.6 Utviklingstrekk helsestasjon Større forventninger fra foreldre, samarbeidspartnere (og politikere)om tjenesten med høy kvalitet. Samhandlingsreformen bidrar at barn/unge og nybakte foreldre overføres tidligere fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Helsestasjonen skal gi et flerfaglig tilbud. Tjenesten har fått tilført flere helsesøster- og jordmors årsverk. 8.7.7 Risikoområder helsestasjon Viktig å beholde, og rekruttere kvalifisert personell Jobbe for å bevare ressursene som helhet på helsestasjon og skolehelse Kontinuerlig sikre et godt arbeidsmiljø Helsestasjonen må fortsette å samtenke og samhandle med de andre aktørene i Røykenhuset 0-23 Helsestasjonen må fortsette å fokusere på samarbeid med skoler (også videregående) og kommunale/private barnehager 8.7.8 Mål helsestasjon Nr Mål Frist Måleindikator 1 Helsestasjonen er et sentralt helsefremmende og primærforebyggende tilbud til gravide, barn og unge Det må tas høyde for at foreldre har en mengde tilgang til informasjonsstoff på internett og via sosiale medier. Derfor må 2016 - Brukerundersøkelse gjennomføres - Antall gravide som benytter seg av vårt tilbud om svangerskapskontroll - Antall hjemmebesøk til foreldre både fra jordmor og helsesøster - Barselgrupper Side 65
Nr Mål Frist Måleindikator tilbudet på helsestasjonen inneholde andre - Foreldrehjelpen arbeidsformer/andre innfallsvinkler enn å gi ut - Besøkende på Åpen Dag info som allerede er tilgjengelige på sosiale medier. Målet må være at foreldre opplever reell og nyttig veiledning som gjør en forskjell for dem. - To- og fireårskonsultasjoner på helsestasjonen 2 Tjenesten skal stimulere til flerfaglighet på aktuelle arenaer kontinuerlig - Flerfaglige grupper - Flerfaglige møter 3 Røyken helsestasjon skal ha høy og riktig kompetanse på fag, handling og relasjoner 2016 2017 - Kompetanseplaner og evalueringer - Tilbakemeldinger fra familier - Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere - Medarbeidersamtaler Familiebaserte tjenester 8.7.9 Utviklingstrekk Teamet opplever økte henvendelser fra instanser utenfor kommunen, som BUP, Familievernkontor, sykehus og andre helseforetak. Teamet opplever en kraftig økning i henvendelser direkte fra ungdommer og foreldrene. Dette er et direkte resultat av økt fokus på lavterskel og primærforebyggende arbeid sammen med andre avdelinger i Røykenhuset 0-23, samt tett dialog med skoler og barnehager i Røyken kommune. 8.7.10 Risikoområder familiebaserte tjenester Rekruttere og beholde kvalifisert personell, ved at de ansatte gis faglig påfyll og utvikling. Viktig å kontinuerlig sikre et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø Aktiv jobbing for å bevare fokuset på forebyggende arbeid og lavterskeltilbud. Det er lett å bli fanget i saker som kunne/burde vært sluset videre til andre instanser, som spesialisthelsetjenesten. 8.7.11 Mål familiebaserte tjenester Nr Mål Frist Måleindikator 1 Familieteamet er en liten tverrfaglig gruppe der ulik fagkunnskap er samlet. Det er et koordinerende team som blant annet har kontinuerlig - Skal optimalisere ressursene rundt barn og unge, slik at alle meldinger blir behandlet raskt og effektivt ansvar for at behandlingslinjene blir fulgt. - Fokus på klient og resultatorientert praksis (KOR) 2 Barn og deres familier skal oppleve at de får riktig hjelp så tidlig som mulig. 2016 2017 2018 - Brukerundersøkelse gjennomføres til de aktuelle familier annethvert år, første gang høst 2016. - Delta i og melde inn saker til Oppvekstteam, flerfaglig fora i og utenfor kommunen - Aktiv i arbeidet mot eksterne hjelpeinstanser som BUP, DPS og andre Side 66
Nr Mål Frist Måleindikator helseforetak - Miljøbaserte tjenester 8.7.12 Utviklingstrekk Flere og flere barn får tilbud om ulike gruppetilbud, som guttegruppe, jentegruppe, sommerleir Fagertun, Åpen Skole og svømmekurs (ekstra politisk bevilgning for 2015 og 2016). Stadig større pågang i forhold til ulike gruppetilbud. Alle grupper har integreringsperspektiv, barnvern, flyktning, kjønn. Det planlegges en skolestrategisk gruppe som kan støtte skolehelseperspektivet 8.7.13 Risikoområder Miljøteamet er svært viktig i et forebyggende perspektiv. Alle gruppetilbud kjøres med et integreringsperspektiv: barnevern, flyktning/flerspråklig, gutt, jente etc. Miljøteamet må styrkes med mannskap for å kunne oppnå ønsket effekt. Det er viktig å få satt opp et skolestrategisk (herunder videregående skoler) /barnehagestrategisk team i denne avdelingen, med aktiv samhandling med skolene/barnhagene og de andre avdelingene i Røykenhuset 0-23, samt Pedagogisk Psykologisk Tjeneste. 8.7.14 Mål miljøbaserte tjenester Nr Mål Frist Måleindikator 1 Miljøteamet bidrar aktivt til at barn og unge har flere ulike integreringsarenaer og tilbud tilgjengelig, etter skoletid 2016 2017 2018 2019 - Antall barn som drar nytte av de ulike gruppe-/fritidstilbudene og antall arenaer/tilbud 2 Miljøteamet i samarbeid med SLT-koordinator i kommunen, observerer utemiljøet gjennom skolehverdagen, i tett samarbeid med skolene. Dette støtter skolenes egen inspeksjonsordning, og dermed forsterkning av allerede eksisterende rutiner i skoler og barnehager for et inkluderende skolemiljø-/barnehagemiljø, og anti mobbearbeid. - Aktivt systemarbeid, statistikk. Frekvens i forhold til hvilke skoler teamet er mest aktivt på, samt støtte parallelle prosesser gjennom oppvekstteamene og resten av aktørene i Røykenhuset 0-23. - Møter (frekvens) med skoleledelsen (på elev- /gruppe- og skolenivå)/kommunenivå (på systemnivå) om observasjoner og tiltak som settes inn umiddelbart for å håndheve 0-toleranse og inkluderende skole-/barnehagemiljø der trivselen øker. Grad av involvering fra samarbeidende frivillige organisasjoner. Side 67
Flyktningtjenesten 8.7.15 Utviklingstrekk Tjenesten ble overført til Oppvekstsektoren med virkning fra 1.1.15. Røyken kommunes flyktningplan, som gir føringer for tjenesten, ble vedtatt i i kommunestyret. I denne planen er utviklingstrekkene beskrevet grundig. 8.7.16 Risikoområder Det vil alltid være en viss uforutsigbarhet i forhold til politiske endringer med hensyn til volum på inntak av flyktninger. Det er uforutsigbarhet i forhold til antall familiegjenforeninger Det er avgjørende med tilstrekkelig tilgang på boliger Viktig med gode samarbeidsrutiner mellom introduksjonssenteret og NAV 8.7.17 Mål flyktningetjenesten Nr Mål Frist Måleindikator 1 En godt integrert flyktning: - Følger introduksjonsprogrammet - snakker norsk - er selvforsørgende - Trenger ikke sosialhjelp ved siden av introlønn - tar ansvar for eget liv - er en del av lokalsamfunnet - Kommer så raskt som mulig ut i språkpraksisplass - kjenner naboer - har venner og nettverk - er kjent med servicetilbud i kommunen - har kunnskap om norsk kultur - Kommer så raskt som mulig ut i jobb eller videre utdanning 2 Bygge opp introduksjonsprogram /språkopplæring for minoritetsspråklige ungdommer og voksne i Røyken kommune. 2016 - Gjennomført og igangsatt 8.7.18 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per4 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 8,91 % 9,70 % 9,92 % 7 % Avvik (KSS): -meldt -lukket 1 1 6 6 3 3 10 Medarbeiderundersøkels en Totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale 4,6 4,8 4,5 4,8 5,3 5,4 Ny medarbeider- -undersøkelse i 2015 for kommunen. Gjennomføres hvert år. Resultat i (bedrekommune.no) jan 2016 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,0 5,0 5,5 5,4 Side 68
Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Avvik på tilsyn fra Internkontroll Avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Helsestasjon, totalt (bedrekommune.no) Røyken kommunen har et velfungerende introduksjonsprogram for flyktninger. Andel i arbeid etter endt introduksjonsprogram. Antall flyktninger NAV mottar 5,0 Ikke gjennomført. 0 0 0 0 Ikke gjennomført. 0 100% godt og svært godt fornøyd med tjenesten - 50 % 13 32 20 8.7.19 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 46 513 46 513 46 513 46 513 1 Priskompensasjon 378 378 378 378 2 Barnevernsrammen nedjusteres. -500-500 -500-500 3 Ny stilling som familieterapeut i Røykenhuset 800 800 800 800 4 Egenandel kommunepsykolog 100 250 300 300 5 Gratis svømmeopplæring 0-250 -250-250 6 Voksenopplæringstilbudet 250 250 250 250 7 3+1 Helsesøster og 1 Jordmor (Vedtatt i 2015) 1 350 2 050 2 050 2 050 8 Fremskynding av satsing på helsesøstre, ref. 700 0 0 0 satsbudsjettet 2016 9 Reduksjon sosialhjelp Flyktningtjenesten -125-250 -250-250 10 Styrke sosialhjelp Flyktningtjenesten 125 250 250 250 11 Flytte årsverk barnefysio, psykososialt team til 3 322 3 403 3 403 3 403 Røykenhuset 12 Mottar flere flyktninger i 2015 og 2016 5 500 4 406 2 836 653 Forslag 58 414 57 301 55 781 53 598 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering 2. Barnevernet ble styrket med 2,0 mill i forbindelse med 1. tertialmelding 2013. Styrkingen ble videreført i og 2015. Det forventes en økonomisk effekt av Røykenmodellen. Styrkingen Side 69
reduseres derfor til 1,5 mill fra 2016 og ut planperioden. Dette er mulig fordi vi har fått en god effekt av forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid. 3. Dette er en videreføring av en satsing som ble vedtatt i budsjett 2015 for å styrke det forebyggende arbeidet for barn og unge. Fra 2016 legges det inn en ny stilling til å jobbe målrettet og forebyggende overfor barn og familier med hjelpebehov, herunder bistå barnehager og skoler. Fra budsjettet 2015 ligger det inne 2,9 mill. Den foreslåtte oppjusteringen gir et nivå på 3,7 mill fra 2016. 4. Egenandel til kommunepsykolog. Det søkes om midler fra Helsedirektoratet når kommunen stiller med en egenandel. 5. Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehall er på plass. Opplegget ble organisert og i iverksatt før badesesongen 2015. Tilbudet annonseres og alle under 18 skal få mulighet til et gratis opplæringstilbud. 6. Midler avsatt til voksenopplæring foreslås videreført og gis en økt bevilgning i planperioden. 7. Det er ansatt en jordmor og tre helsesøstre i 2015. Dette ble vedtatt i budsjettet for 2015. Helårsvirkning av disse stillingene kommer i 2016. 8. I budsjettet for 2015 ble det vedtatt å opprette en fjerde helsesøster fra 2017. Det foreslås å fremskynde denne til 2016. Dette foreslås med bakgrunn i at det i statsbudsjettet er gitt en føring om at helsesøstre skal prioriteres. Se kapittel 3. 9. Sosialhjelpsutgifter er økende både innenfor NAV og Flyktningtjenesten. Det er aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp, og i økonomiplan 2015-2018 ble det lagt inn en forventning om en nedgang i utgiftene. 10. Rådmannen foreslår å tilbakeføre budsjettene til sosialhjelp til flyktninger til 2015-nivået. 11. Det er vedtatt å omorganisere psykososialt team for barn og unge og barnefysioterapeutene til Røykenhuset. 12. Det er vedtatt i Kommunestyret i 2015 at vi skal ta imot flere syriske flyktninger i 2015 og 2016. Rammen til Flyktningtjenesten styrkes tilsvarende statstilskuddet som motas for økte flyktninger. Programområde Røykenhuset 0-23 8.7.20 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 30.09 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 45 311 49 137 55 113 X X Sum driftsinntekter -9 705-9 244-6 962 X X Netto driftsutgift 35 606 39 893 48 152 48 152 58 413 Side 70
9 Helse, sosial og omsorg Området omfatter sosiale tjenester, legetjenester, boliger, hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og institusjonstjenester. 9.1 Visjon Livskvalitet i alle livets faser. 9.2 Nav Sosialtjenester Programområdet omfatter den kommunale delen av NAV som forvalter økonomisk sosialhjelp og har ansvar for oppfølging av rusmisbrukere. 9.2.1 Utviklingstrekk Folkehelsebarometeret gir kommunen god score på mange sosiale variabler, vi ligger blant annet langt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall mottagere av langtids sosialhjelp. 9.2.2 Risikoområder Kommunen har hatt en svak vekst i antall klienter og utbetalinger pr klient i år, men har fortsatt utgifter som ligger svært lavt sammenlignet med mange andre kommuner. En økning i sosialhjelpsutgiftene er det største risikoområdet innenfor programområdet. En negativ utvikling på sosialhjelpsbudsjettet vil kunne påvirke handlingsrommet innenfor andre tjenesteområder i kommunen. En rask befolkningsvekst kan gi økte sosiale problemer. I 2015 ses en tendens til økt arbeidsledighet. Røyken kommune kan bli sterkere berørt enn andre fordi mange i kommunen har høy kompetanse og jobber innenfor bransjer som nå nedbemanner. Økt ledighet kan på sikt utløse sosiale problemer, og derav en økning i utbetalinger av sosialhjelp. Røyken kommune har ikke hatt store utfordringer med rusmisbrukere, men det er økende for ungdomstrinnet. 9.2.3 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Kommentarer Sykefravær 7,59 % 7,98 % 11,28 % 6,5 % Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Kommentarer NAV har ingen langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Etablere nye tiltak som kan benyttes som aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere. - 5 0 6 Det er ventet at aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, vil tre i kraft i løpet 2016. Gjennomføre en Brukerplan - 50 % Side 71
undersøkelse en gang i året. Rådmannen vil også rapportere på målekortet som NAV rapporterer til Staten: 9.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 17 499 17 499 17 499 17 499 1 Priskompensasjon 178 178 178 178 2 Reduserte kostnader til sosialhjelp (vedtatt i 2015) -375-375 -375-375 3 Reduksjon av rammen tilbakeføres 375 375 375 375 4 Bedre rusomsorg - Statsbudsjettet 1 200 1 200 1 200 1 200 Forslag 18 878 18 878 18 878 18 878 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon 2. Det ble vedtatt en reduksjon av sosialhjelpsbudsjettet fra 2016 i forrige budsjettbehandling. Dette anser vi ikke realistisk, slik utviklingen har vært i 2015. 3. Rådmannen foreslår å styrke utgifter til sosialhjelp tilbake til 2015 nivå. 4. Det er foreslått en satsing på rusomsorgen i Statsbudsjettet 2016. Rådmannen foreslår at midlene benyttes til å styrke rusområdet, spesielt med tanke på forebyggende tiltak for barn og unge. Programområde Sosialtjenester 9.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 17 134 20 802 20 862 X X Sum driftsinntekter -2 399-5 516-3 363 X X Netto driftsutgift 14 735 15 285 17 499 17 099 18 878 Side 72
9.3 Helsetjenester Programområdet omfatter helse og miljø (kommuneoverlege), legetjenester samt legevakt og kommunale døgnakuttplasser (KAD). 9.3.1 Utviklingstrekk I tråd med samhandlingsreformen må det legges større vekt på folkehelsearbeid og satses på forebyggende tiltak for kommunens innbyggere. Nasjonale krav til rett bemanning og rett kompetanse i avdelingene foreligger. Det er forskriftsfestet svartid på telefon både for legevaktssentral og for fastlegekontor. Befolkningsveksten og turisme/økt bruk av fritidsboliger stiller økte krav til å ha nok ressurser tilgjengelig innenfor alle avdelinger. Samhandlingsreformen resulterer i at større andel av diagnostikk, behandling (og etterbehandling) nå skal gjøres i kommunene. Røyken kommune merker allerede endret praksis hos Vestre Viken HF, hvor det tydelig forventes mer av de kommunale helsetjenestene både før og etter sykehusbehandling. Utviklingen fører til økt press på tjenestene (fastlegetjenesten, KAD), hvor det på sikt vil bli behov for styrking av ressurser 9.3.2 Risikoområder Legevakten er lavt bemannet sammenlignet med mange andre kommuner. Det vil bli vanskelig å innfri kravet til responstid som er vedtatt i ny forskrift. Det er variabel kompetanse hos legene som deltar i legevakt. I tillegg mangler tilstrekkelig oversikt over kompetansebehov hos de ansatte. Legevaktsmedisin utvikler seg mot mer spesialisering i diagnostikk og behandling, og det er derfor viktig at legevaktslegene har oppdatert kunnskap. Belegget på kommunale døgnakuttplasser er for lavt. Samarbeidet med kommunens fastleger må få større fokus. Det er viktig å få opp bruken av plassene i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen. Plassene inngår i det ordinære rammetilskuddet til kommunene fra 01.01.2016. 9.3.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Det utarbeides en plan for utvikling av legetjeneste, folkehelse og samfunnsmedisin 1 halvår 2016 Plan er med opptrappingsplan er utarbeidet 2 Kommunale plasser for døgnakutt(kad) er kjent og gir et godt tilbud før og i stedet for sykehusinnleggelse 2016 Belegget på plassene er over 75 % 3 Legevaktspersonalet sin kompetanse er kartlagt, og det er utarbeidet en plan for kompetanseheving for 2016 både for leger og øvrig personell. 2016 Kompetansekartlegging på plass Kompetanseplan for 2016 Side 73
9.4 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 6,20 % 9,78 % 5,51 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 226 226 128 128 4,6 4,6 4,4 4,5 4,8 4,8 3,9 5,1 5,1 5,1 4,9 5,0 22 20 60 Ny medarbeider- -undersøkelse i 2015. Resultat i jan 2016 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Tilsyn, antall avvik 3 0 0 Legevakt (Easyfact) 1 Side 74
9.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 15 305 15 305 15 305 15 305 1 Priskompensasjon 74 74 74 74 2 100% årsverk fag og kvalitet, Helse og omsorg -800-800 -800-800 3 Kommunal fastlege stilling nr.1 184 1 100 1 100 1 100 4 Inntekter fra kommunalt legekontor -75-900 -1 100-1 100 5 Kommunal fastleg stilling nr.2 689 689 689 689 6 Inntekter fra kommunalt legekontor -500-689 -689-689 7 4,7 årsverk Sykepleiere (ny forskrift) 0 0 1 565 3 130 8 Økte refusjoner fra Hurum (Hurums andel) 0 0-522 -1 043 9 Lønn legevaktsleger, ref. SFS 2305 680 680 680 680 10 Økte refusjoner Hurum kommune (Hurums andel) 11 Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold - Statsbudsjettet -227-227 -227-227 4 163 4 163 4 163 4 163 Forslag 19 493 19 395 20 238 21 282 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Midlene til fag og kvalitetsstillingen innen helse- og omsorg foreslås inndratt som en følge av opphør av kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum kommune. 3. 100 % stilling ved det Kommunale legesenteret, vedtatt av Formannskapet med halvårsvirkning i 2015. Stillingen blir besatt mot slutten av 2016 og det er ikke beregnet fullfinansiering av stillingen før i 2018. 4. Inntekter vedrørende kommunal lege. Det forutsettes at stillingen finansieres fullt ut av inntekter fra 2018. 5. Ny kommunal lege fra 2015, vedtatt av formannskapet i 2015. Stillingen skal også brukes på Helsestasjonen. Av dette er 30 % av helsestasjonsstillingen allerede finansiert i rammen til Helseenheten. 6. Inntekter vedrørende kommunal lege. Fullfinansiering av stillingen med inntekter forutsettes fra 2017. 7. Ny akuttmedisinforskrift gir økte krav til responstid og kompetanse i legevakten. For å styrke legevakten hele døgnet legges det inn 4,7 årsverk med halvårseffekt fra 2018. 8. Hurums andel av økte kostnader på legevakta. 9. På grunn av befolkningsøkning går legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2. Dette gir økte lønnskostnader, som deles mellom Røyken og Hurum. 10. Hurums andel av økte kostnader på legevakta. Side 75
11. Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold har tidligere vært finansiert gjennom statlige tilskudd. Fra 2016 er dette innbakt i rammetilskuddet. Legevaktens budsjett kompenseres tilsvarende. Programområde Helsetjenester 9.4.3 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 25 326 31 690 31 600 X X Sum driftsinntekter -10 542-15 503-16 394 X X Netto driftsutgift 14 785 16 187 15 206 15 205 19 493 Side 76
9.5 Pleie og omsorg Programområdet omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp, forebyggende team, ergo og fysioterapi til voksne, tjenester til funksjonshemmede, tjenester til personer med psykiske helseplager, bofellesskap, dagsenter, sykehjem og bestillerenhet. 9.5.1 Utviklingstrekk Antall eldre er sterkt økende. I løpet av de neste 10 årene vil antall eldre over 80 år være fordoblet. Dette medfører et stadig større behov for pleie og omsorgstjenester. Kommunen må, på bakgrunn av føringer i St.meld 47 - Rett behandling til rett tid på rett sted Samhandlingsreformen, Meld. St. 29 Morgendagens omsorg og Meld St 26, Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, vurdere måten å jobbe på og etablere nye tiltak. Samhandlingsreformen fører til at utskrivningsklare pasienter med omfattende behov blir overført til kommunen på et tidligere tidspunkt enn før. Det medfører mer komplekse kommunale tjenester og som følge av dette stilles det økte krav til fagkompetanse. Morgendagens omsorg handler om å møte befolkningsveksten med nye metoder og arbeidsformer. Kommunen er avhengig av effekt av forebyggende tiltak som: o o o o o Forebyggende team Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi Samarbeid med frivillige Demenskoordinator Fremtidens primærhelsetjeneste presiserer at kommunen må tenke nytt for å bedre flyten i tjenestene, samt sikre samhandling mellom ulike tjenesteutøvere. Dette gjelder særlig for brukere med sammensatte tjenester, psykisk helse og rus. Ledelseskompetanse nevnes spesielt i denne meldingen. 9.5.2 Risikoområder Røyken kommune er i stor vekst, og antall eldre over 80 år vil øke i årene fremover. Sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Økt levealder på brukergruppe med utviklingshemming medfører flere tilleggssykdommer. Det er nødvendig å etablere nok tiltak for å unngå unødige sykehusinnleggelser, samt å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus og unngå overliggerdøgn. Det oppleves at spesialisthelsetjenesten har trappet ned tilbud i raskere fart enn kommunen har klart å bygge opp. Dialog med spesialisthelsetjeneste og samhandling mellom enheter og sektorer er et viktig område for å sikre rett kompetanse til rett tid. Strategisk kompetanseplan, vedtatt i 2015, viser for lav prosentdel av fagarbeidere og høgskoleutdannede. Dersom organisasjoner skal lykkes i fremtiden, må de være bevisste på å utnytte potensialet som ligger i å mobilisere hele personalet i en virksomhet. (Senge, 1990). Konsekvensen av for lav fagdekning i sektoren kan bli at det ikke er noe potensiale å mobilisere. Dette er et stort risikoområde. Tilstrekkelig fagdekning er derfor avgjørende for å innfri gjeldende lovverk, samt opprettholde kvalitet og stabilitet i tjenesteutøvelsen Det er lagt inn et realistisk effektiviseringskrav i økonomi- og handlingsplan 2016 2018. Men det er risiko for at det kan være vanskelig å realisere i perioden. Side 77
9.5.3 Bestiller utfører modellen Røyken kommune har bestiller - utfører modell med innsatsstyrt finansiering. Dette innebærer at penger følger vedtak. Alle tjenester budsjetteres på grunnlag av pris og volum. Modellen skal sikre at bestillerenheten forholder seg til budsjettrammer når det fattes vedtak om tjenester, og at utførerleddet tilpasser kostnadsnivået til det gjeldende volumet som skal produseres. Budsjettet for pleie og omsorg ligger i hovedsak hos Bestillerenheten. Utfører gir tjenester i henhold til vedtak etter en prisliste. Det er månedlig økonomisk oppgjør mellom Bestiller og Utfører. På bakgrunn av intern priser og prognostisert volum fordeler kostnadene til pleie- og omsorg seg anslagsvis slik i 2015. Tjeneste Brutto kostnad % av PLO sitt budsjett Virksomhet 455 Hjemmebaserte tjenester 44 100 21 % Virksomhet 460 Tjenester til funksjonshemmede 63 000 30 % Virksomhet 470 Demens og psykisk helse 23 100 11 % Bråset (BBO) 71 400 34 % Virksomhet 480 Bestillerenheten 8 300 4 % Sum 209 900 100 % 9.5.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Øke prosentdel av fagarbeidere og høgskoleutdannede i tråd med Strategisk kompetanseplan 2018 Minst 85 % fagdekning innen 2018: - 40 % fagdekning på høgskoleutdannede på hverdager - 25 % fagdekning på høgskoleutdannede på helg 2 Velferdsteknologi er implementert og er en integrert del av tjenesteapparatet. 2016 Velferdsteknologi er tatt i bruk i: - omsorgsbolig - demenskollektiv - hjemmebaserte tjenester 3 Tiltak i tråd med prosjekt hjem til hjem og Forvaltningsrevisjonen innen psykisk helse er implementert 2016 - Samhandlingsteam med Asker DPS er etablert - Beredskapstelefon er opprettet 4 Antall døgn med utskrivningsklare pasienter på sykehuset er redusert. 2016 Antall døgn med utskrivningsklare pasienter på reduseres med 90 % fra 2015. - Det er etablert fem forsterket demensplasser - Omsorgsboligene frigjør kapasitet på korttidsplasser 5 Hverdagsrehabilitering er etablert i kommunen 2016 - Gjennomføring av 40 hverdagsrehabiliteringsforløp i løpet av 2016 - Lavere volum på andre kommunale vedtak av avsluttet rehabilitering Side 78
Nr Mål Frist Måleindikator - Lavere score på ADL ved avsluttet rehabilitering 6 Tverrfaglige faggrupper er etablert innen: Demens og psykiatri, palliasjon og kols, hverdagsrehabilitering og ernæring, sår, generell geriatri, Kapittel 9- begrensning av bruk av makt og tvang. Dette skal sikre: For medarbeiderne: Fordele ansvar og delegere oppgaver til mindre grupper sikrer tettere oppfølging og bedre kontinuitet. For brukerne: Sikre tverrfaglige ressursnettverk fremmer refleksjoner, kvalitet på tjenesten og helhetlig tankegang. 7 Etablering av Treffpunktet - Bedre dager i tilslutning til omsorgsboligene på Spikkestad - Strukturerte behandlingsforløp - Færre re-innleggelser - Bedre dialog mellom ulike avdelinger, enheter og faggrupper - Bedre kontinuitet i tjenesten, for medarbeiderne og for brukerne 2016 Minst 2 aktivitetsgrupper og 4 informasjonstreff er etablert i regi av Forebyggende team 8 Demenskoordinatorfunksjonen er kjent i Røyken kommune 2016 - Kartlegging i tråd med demensplan 2015 er iverksatt - Demensnettverk er etablert - Pårørendeskole er etablert i kommunen 9 Økt fokus på samarbeid med frivillige 2016 - Forebyggende team har etablert kontakt med frivillige organisasjoner i kommunen - Seniorer kjenner til tilbudene som finnes i kommunen - Det er et systematisk samarbeid mellom avdelinger og frivillige organisasjoner 10 Brukermedvirkning er sikret gjennom etablering av brukerråd 2016 Brukerråd er etablert i hver enhet 11 Bråset bo og aktivitetessenter integreres som en del av den ordinære helse og omsorgstjenesten i Røyken kommune Jan 2016 Virksomhetsoverdragelsen av Bråset IKS er gjennomført Side 79
9.5.5 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær totalt 7,59 % 11,12 % 9,39 % 9,09 % 6,5 % Avvik (KSS) - meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 878 878 925 924 286 251 600 4,6 4,6 4,5 4,5 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 4,9 4,8 i 2015. Resultat i jan 2016 5,1 5,1 5,0 4,9 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Psykisk helse (bedrekommune.no) 3,5 3,2 Ikke målt Alle innbyggere over 78 år har fått tilbud om kartleggingsbesøk Alle som fyller kriteriene for mottak av kommunal bolig har mottatt tilbud innen 3 mnd etter godkjenning Brukerundersøkelse HBT (bedre kommune.no) Brukerundersøkelse ved Bråset bo og omsorgssenter 100 % 100 % 55 % 100 % 4,9 Ikke målt 4,9 5,0 5,0 Side 80
9.5.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 226 896 226 896 226 896 226 896 1 Priskompensasjon 2 676 2 676 2 676 2 676 2 Finansiering av bemanningssentral, tibakeført fra administrasjonen 350 350 350 350 3 Flyttet årsverk barnefysio og psykososialt team til Røykenhuset -3 002-3 083-3083 -3083 4 Hverdagsrehabilitering 280 80-500 -500 5 Økt volum pga økt befolkning (ikke disponert til enkeltvedtak) 3 645 9 645 20 344 29 409 6 Effektivisering - justert ned effektivisering til realistisk nivå -2 133-4 269-8 530-8530 7 100% Fagkoordinator på Røyken BOAS (funksjonshemmede) 335 670 670 670 8 Avd.leder i turnus (Funksjonshemmede) 350 700 700 700 9 Bemanning omsorgsboliger - avdelingsleder 574 765 765 765 10 Bemanning omsorgsboliger - øvrige stillinger 1 625 3 250 3 250 3 250 11 Husleie - tomleie omsorgsboliger 700 200 200 200 12 Demenskoordinator 300 300 300 300 13 Ressurskrevende brukere (kostnader) 3 000 3 000 3 000 3 000 14 Ressurskrevende brukere (inntekter) -3 500-3500 -3 500-3 500 15 Ressurskrevende brukere, 10000 kr pr bruker utover deflator - Statsbudsjettet 248 248 248 248 16 Brukerstyrt personlig assistent helårseffekt - Statsbudsjettet 792 792 792 792 17 Nye plasser BBO - 5 plasser 0 1 350 2 700 2 700 18 Inntekter BBO - 5 plasser 0-310 -720-720 19 5 skjermede plasser BBO, opprettet i 2015 (inntekter) -720-720 -720-720 20 Kompetansehevingstiltak i enhet for Funksjonshemmede nedjusteres -20-20 -20-20 21 Driftstilskudd fysioterapeuter 190 190 190 190 22 Egenfinansiering av kreftkoordinator 0 63 170 276 23 Kompensasjon husleie Tegelverksveien 15/16, Spikkestad - nedjusteres -140-140 -140-140 Forslag 232 446 239 139 246 038 255 209 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Finansiering av en sentral bemanningssentral for Pleie og omsorg blir ikke gjennomført (se budsjettet til administrasjon og fellesutgifter). Midlene blir tilbakeført til Pleie og omsorg. 3. Det er vedtatt å omorganisere psykososialt team for barn og unge (fra 1.1.2015) og barnefysio (fra 1.1.2016) til Røykenhuset. 4. Hverdagsrehabilitering er et satsingsområde innenfor Pleie og omsorg. Sektoren ble styrket med 0,5 mill i 2015 og det satses videre på hverdagsrehabilitering i 2016. Det forventes en effekt av tilførte midler mot slutten av perioden. Etter styrkingen i 2016 og intern omprioritering innenfor Pleie og omsorg er det tilført 1,18 mill i 2016 til dette formålet. Side 81
5. Det er budsjettert med økte behov i tjenestene i takt med befolkningsprognosen som ligger til grunn for skatt og rammetilskudd. 6. Deler av den forventede volumveksten må effektiviseres. Dette skal oppnås gjennom utvikling av nye tilbud, utnyttelse av velferdsteknologi og forebygging / hverdagsrehabilitering. 7. Det foreslås en ny stilling som skal sikre internkontroll-rutiner i henhet for funksjonshemmede. Stillingen får halvårseffekt i 2016, og helårseffekt fra 2017. 8. En avdvelingslederstilling ble omgjort til fagkoordinator i 2015 hos Funksjonshemmede. Det er behov for fortsatt 4 avdelingsledere i enheten. Stillingen vil gå 40 % i turnus. Halvårseffekt 2016. 9. Det foreslås en ny avdelingslederleder som ansettes til oppstarten i den bemannede omsorgsboligen fra april 2016. 10. Døgnkontinuerlig tilstedeværende bemanning er en forutsetning for at dette nye tilbudet skal fylle et nytt nivå i omsorgstrappa. Dette kan være et alternativ til sykehjem. Ett årsverk dag, ett årsverk kveld, samt ett årsverk natt, foreslås opprettet. Stillingene får halvårseffekt i 2016. 11. Det vil være en utfordring og få riktige kandidater inn i alle leilighetene i omsorgsboligen med en gang etter ferdigstillelse. Det må derfor beregnes en utgift til tomleie. Det er lagt inn mest i starten og deretter en reduksjon. 12. Helårseffekt av vedtatt demens koordinator kommer i 2016. 13. Ressurskrevende bruker som kommer inn i tjenesten for funksjonshemmede fra 2016. 14. Økende refusjon fra staten vedrørende ressurskrevende brukere. 15. I Statsbudsjettet blir det foreslått at innslagspunktet for tilskudd til ressurskrevende brukere skal økes med 10 000 kr pr bruker utover deflator. Bestillerenheten blir kompensert for dette i rammen. 16. Helårseffekt av retten til å få noen tjenester organisert som personlig assistanse. Dette ble innført i 2015. 17. Politisk vedtak er 10 nye plasser på BBO. Vi har etablert 5 plasser i 2015. De 5 sist plassene kommer i 2017. Rammen er på 6,8 mill til 5 skjermede plasser i 2015 og økes med 1,35 mill i 2017 og 2,7 mill i resten av planperioden. 18. Inntekter fra egenbetaling på nye plasser på BBO 19. Kostnadene var innarbeidet i økonomiplan 2015-2018, men inntekter var ikke hensyntatt. 20. Midler til kompetanseheving hos funksjonshemmede justeres ned i planperioden. 21. Helårseffekt av økt driftstilskuddssatser til fysioterapeuter i 2015 kommer i 2016. 22. Egenfinasieringen av kreftkoordinatoren kan utsettes til 2017 pga fortsatt noe støtte fra kreftforeningen i en periode fremover. 23. Husleieinntekter vil dekke en større del av kommunens leiekostnader til REAS. Side 82
Programområde Pleie og omsorg 9.5.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 406 090 422 058 405 259 X X Sum driftsinntekter -188 358-195 092-180 001 X X Netto driftsutgift 217 732 226 966 225 258 221 857 232 446 Fordelingen på de ulike enhetene Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Hjemmebaserte tjenester 12 826 14 800 14 385 14 635 16 399 Tjeneste for funksjonshemmede 386 4 579 1 126 1 476 1 632 Demens og Psykisk helse 2 302 1 364 391 1 191 691 Bråset Bo og omsorgssenter 0 0 0 0 74 346 Bestillerenhet 202 218 206 223 209 355 204 555 139 378 Hjemmebaserte tjenester 217 732 226 966 225 258 221 857 232 446 Budsjettet til Bråset er opprettet som egen virksomhet fra 2016 som følge av overtakelsen. Budsjettet til de 5 nye plassene er plassert i bestillerenheten, og vil bli flyttet til BBO ved oppstart. Side 83
9.5.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud -15 inkl overførte midler Prognose 2015 2016 2017 2018 2019 1 Helsenett samhandlingsreformen 806 500 2 Ombyggingskostnader legevakt 0 2 800 3 500 3 Innkjøp av trygghetsalarmer (ny versjon) 100 166 166 100 100 4 Kjøp av bil med plass til rullestol 350 350 298 5 Carport til hjemmebaserte tjenester 300 300 300 6 Ombygging av 10 rom Bråset 300 700 700 500 7 Opprustning av dagsenteret for funksjonshemmede 140 8 Sosial møteplass for eldre, cafe i ny bemannet omsorgsbolig på Spikkestad 1 700 9 Helsehuset inventar til 15 kontorer 750 Sum 1 050 5 122 5 464 2 690 500 100 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Prosjektet er i sluttfasen 2. Prosjektet er sluttført i 2015. 3. Beløpene gjelder løpende utskiftning til ny versjon av trygghetsalarmer. 4. Prosjektet er avsluttet i 2015. 5. Dette er carport til bilene på hjemmebaserte tjenester. Prosjektet forventes avsluttet i 2015. 6. Dette prosjektet ble vedtatt i. Prosjektet blir dyrere enn antatt og trenger en ekstra bevilgning i 2017 før de 5 siste plassene kan åpnes. 7. Utskifting av gammelt utstyr på dagsenteret, eksempelvis møbler og hjelpemidler til bruk for dagsenterbrukere 8. Opprettelse av møteplass for eldre i ny bemannet omsorgsbolig på Spikkestad 9. Innredning av helsehusdelen av ny svømmehall på Bråset. Side 84
10 Plan og tekniske tjenester Området omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier, produksjon og distribusjon av vann til befolkningen, renovasjon, brann- og redningstjeneste samt plan, bygg og oppmåling. VA- og veiområdet er overført til VIVA IKS fra 01.07.14. 10.1 Visjon Vår visjon innen feltet er Hjelpsom og forutsigbar. 10.2 Kommunale veier 10.2.1 Utviklingstrekk Det kommunale veinettet er fortsatt flere steder i dårlig stand. Større områder preges av et etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer. Belastningen på veinettet vil øke i årene fremover. Både veidekket og grunnforholdene vil i årene som kommer også bli utsatt for ytterligere belastning blant som følge av endringer i klima og værforhold. Flommen i september 2015 er et eksempel på dette. De siste årene er det prioritert betydelige midler til asfaltering, rehabilitering av vei, samt gangsykkelveier. 10.2.2 Risikoområder Flom, utglidning, ras. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert trenge omfattende utbedringer/tungt vedlikehold. Veilysnettet er noen steder gammelt og trenger utskiftning. 10.2.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Fjerne trafikkfeller og bygging av gang- og Løpende Oppfølging av trafikksikkerhetsplan sykkelveier 2 Oppfølging av ny hovedplan vei, herunder belysning 2016 Plan vedtatt og iverksatt. Rapporteres fra VIVA IKS 3 Alle veikart oppdateres 2016 Bedre enn gjennomsnittet ifølge statens kartverk 4 Ferdigstille plan for gang og sykkelveier og iverksette denne iht kommunestyrets budsjettvedtak. 5 Det skal asfalteres minst 6 km eksisterende kommunal vei pr år, samt betydelig oppgradering/opprusting av veilys. 6 Evaluering av bestillerfunksjon og rapporteringsrutiner mellom kommunen og VIVA 2016 løpende Sommer 2016 Rapporteres av VIVA IKS Rapporteres av VIVA IKS Fremlegging av sak. 7 Sørge for langsiktig plan for gang og sykkelveier Høst 2016 Fremlegging av sak. Side 85
10.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett Midlene overføres til VIVA i form av driftstilskudd. Det gjøres oppmerksom på at Viva i sitt budsjettforsalg har fremmet enkelte ønsker som rådmannen ikke har funnet rom for. Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 17 846 17 846 17 846 17 846 1 Priskompensasjon 482 482 482 482 2 Nedjustering reasfaltering av veier (5,0 mill inne i nivået fra ) -1 500-1 500-1 500-1 500 3 Flom/ekstremnedbør 500 500 500 500 4 Diverse nye veier 160 160 160 160 Forslag 17 488 17 488 17 488 17 488 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Kommunestyret har bevilget 5,0 mill årlig til løpende reasfaltering av veier. Beløpet er videreført til og med 2015. Fra 2016 er beløpet nedjustert til 3,5 mill årlig fordi det vil være gjennomført omfattende rehabiliteringer i perioden som reduserer det årlige behovet for reasfaltering noe. (Se også investeringsbudsjettet for vei) 3. Mer resurser til grøfting, rydding rundt bekkeinntak med innløp og utløp, sluktømming m.m. for å være bedre forberedt ved ekstremnedbør. Dette øker bæreevne og levetid på veiene. 4. Drift av diverse nye veier. Liverud 125m, Glitreveien 277m, Gangvei langs Spikkestadveien 1000m Programområde Kommunale veier og trafikksikkerhet 10.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 13 563 17 161 17 846 X X Sum driftsinntekter -2 753-5 435 0 X X Netto driftsutgift 10 810 11 726 17 846 17 846 17 488 Side 86
10.2.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Budsjett 2015 inkl ovf. midler Prog. 2015 2016 2017 2018 2019 1 Egenandeler til utvikling av tog, gang og sykkelveier i Spikkestad. Prosjekt i regi av kommunen 1 000 8 406 8 406 15 000 3 000 2 Veiprosjekter som utføres i regi av Viva 34 140 51 800 38 200 35 480 18 700 1 500 Sum 35 140 60 206 8 406 53 200 38 480 18 700 1 500 Kommentarer til enkeltprosjekter 1. Beløpene gjelder prosjektering og bygging av uteområdet på Spikkestad torg, inkludert vannog avløp. 2. Se under for spesifisering av veiprosjekter i regi av Viva. For nærmere omtale av enkeltprosjektene vises det til budsjettforslaget fra Viva. Side 87
Prosjekter som uføres i regi av Viva Prosjekt- Prosjektnr. Bevilgning Bevilgning Bevilgning Bevilgning Område nummer Prosjektnavn VIVA 2016 2017 2018 2019 1 1274 2 1317 3 1318 4 1326 5 1 337 6 1351 3001 Trafikksikkerhetsplan 3003 500 500 500 500 Gangveier i Slemmestad og Bødalen 3004 600 7 000 Veilys 3005 1 000 1 000 1 000 Åpning Bøbekken, parkmessig opparbeiding, 3007 5 000 gang/s-vei Konvallveien 3513 180 6 Konvallveien, forskyving i påvente av hovedplanarbeidet 7 1352 Åsakerveien 3511 760-180 180 Åsakerveien, forskyving i påvente av -760 760 7 hovedplanarbeidet 8 1353 Sagveien 3514 140 Sagveien, forskyving i påvente av -140 140 8 hovedplanarbeidet 9 1359 Nordhagenveien 3512 400 9 10 1361 Nordhagenveien, forskyving i påvente av hovedplanarb. -400 400 Utbedring av Hurumveien 3014 8 500 11 1362 Enkel rehabilitering av vei 3015 5 000 5 000 12 1363 Fortau, Spikkestad 3016 800 13 1364 14 1365 15 201 Gangvei rv 23 - industriveien 3017 500 7 500 Gangveier 3018 1 600 3 000 Mortensrud deponi 3039 500 Heggedal - Hallenskog - gang-/sykkel-vei 1 000 10 000 10 000 16 17 18 Rordammen - rehabilitering 7 000 Poverud gangbro 2 000 Sikkerhetsvei Hallenskog 5 000 19 Plankedalsveien 500 5 000 20 Kompensasjon for prisstigning 1 100 600 200 Sum Vei 38 200 35 480 18 700 1 500 Side 88
Kommentarer til enkeltprosjekter Område Beskrivelse, kommentarer og henvisninger 1 Kommunalt prosjekt 2 Trafikksikkerhetsplan ligger inne med årlige bevilgninger på 0,5 mill. Tiltak gjennomføres i henhold til trafikksikkerhetsplan og i samarbeid med fylkeskommunen. 3 Dette er et gangveisystem på aksen mellom Sydskogen skole og Torvbråten, og videre til Slemmestad som vil forbinde skolene med idrettsanlegget i Bødalen. Prosjektet inkluderer også kryssing av vei ved KIWI-butikken. 4 Det er et stort behov for utskifting av veilys. I økonomiplanen for 2015-2018 er det lagt inn 1,0 mill i 2015 og 1,0 mill i 2017. Gang/sykkelveier og trafikksikkerhet vil bli prioritert. Forslaget innebærer en fortsettelse av veilysrehabiliteringen. 5 Prosjektet har blitt endret i vedtak i Formannskapet av 11.06.2015. 6-9 Prosjektene Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien og Sagveien var oppført i økonomiplanen for 2015-2018 med bevilgning i 2016. Prosjektene foreslås utsatt i påvente av hovedplanarbeidet for vann og avløp. Veiinvesteringen er initiert av vann- og avløpssystemet. VA-systemene holder fortsatt mål og Viva trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. Det er tilsvarende poster i VA-investeringer som også er foreslått utsatt. 10 Hurumveien har setningsskader mot Åroselva og trenger opprusting. Beløpene er videreført fra forrige økonomiplan. Totalrammen inkluderer gang og sykkelvei vedtatt i økonomiplan -2017. 11 Dette er veimidler som skal prioriteres årlig av Formannskapet. 12 Fortau på Spikkestad gjelder en strekning på 170 meter som ikke ble tatt med i utbyggingsavtalen for området. Bevilgningen sikrer sammenhengende fortau på strekningen (formannskapet 16.4.2013.) 13 Gangvei fra RV 23 langs Industriveien. Det vises til vedtatt reguleringsplan for ny RV23 Dagslett Linnes og reguleringsplan for Industriveien. Prosjektet er kostnadsberegnet til 12,0 mill. 4 mill forutsettes dekket via utbyggingsavtale. 14 Bevilgning i var prosjekteringsmidler til investeringene som er ført opp senere i økonomiplanen. Det som står i økonomiplanen på denne posten er restmidler ut over det som er disponert til enkeltprosjekter. 15 Prosjektet er utført for å etablere toppdekke og håndtere sigevann. Det er dissens / usikkerhet i forhold til entreprenørens utførelse. Oppfølgingen er krevende og er avhengig av spesialistutredninger. 16 Jernbaneverket har gitt tilsagn om midler til opparbeidelse av fortau på strekningen. Det er ikke avklart om beløpet fra Jernbaneverket er tilstrekkelig. Det skal gjøres avklaringer med Jernbaneverket. Jernbaneverket har stilt som krav at arbeidet skal være påbegynt innen 1. juni 2016. Foreslåtte midler i 2016 er prosjekteringsmidler. Prosjektet er ikke kalkulert og foreslåtte beløp er kun et grovt anslag. 17 Vassdragsteknisk ansvarlig har meldt om behov for rehabilitering av dammen. Rehabilitering bør gjennomføres før eller i sammen med opparbeidelse av Bøbekken. Forholdet er meldt til Røyken kommune pr. e-post i juni 2015. Kostnad er grovt anslått til 7 mill kr 18 Gangbro over jernbenen. Broen er i meget dårlig forfatning, jfr. rapport. Det er fare for at broa må stenges pga sikkerhet. 19 Det ble bevilget 1 mill kr til forprosjekt i Formannskapets møte den 19. mars 2015. Ved en inkurie ble det ikke bevilget midler i HP 2015-2018. Prosjektet skal også omfatte løsning for ny hovedvannledning. Beregning av veikostnader er grovt anslått til 6 mill kr. En mill ble bevilget i 2015. 20 Kommunal vei som er i dårlig forfatning. Det er stadig tilbakevendende problemer. Det må vurderes en totalrenovering. Det er ikke foretatt planlegging / prosjektering / kostnadsoverslag. Foreslår at det settes av midler til planlegging i 2016. Anleggskostnadene er ukjente, men det legges inn et beløp i 2017 som må korrigeres når tiltak er prosjektert. Benytter deflator, 2,7 % Side 89
Vann og avløp 10.2.7 Utviklingstrekk Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk over gjennomsnittet, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Kommunen har et mål om befolkningsvekst. Dette gjør at kapasiteten på sikt må økes for å forebygge vannmangel. Avløpsnettet har også behov for utbedringer i årene som kommer. Samarbeidet om vei, vann og avløp mellom kommunene Røyken, Lier og Hurum VIVA IKS - er igangsatt og er operativt fra 1. januar 2015. Kommunen har fra 2015 en bestillerrolle i forhold til VIVA og det er viktig at gode strukturer for samarbeid kommer på plass. Kommunens renseanlegg skal gjennomgås med hensyn til rensemetode og kapasitet. Herunder særlig utfordringen med overløp. I årene som kommer vil strengere krav til rensemetoder og krav til utslipp i kombinasjon med befolkningsvekst gjøre at kommunen må vurdere både ledningsnett og renseanlegg. Ikke minst for å forebygge utslipp til fjordene og i vassdragene. 10.2.8 Risikoområder Vannkapasitetsproblemer noen år fram i tid. Utslipp av kloakk som forurenser bekker, elver og sjøområder/badeplasser. Kummer som flommer over. 10.2.9 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Styrke arbeidet med vann og avløp 2016 Hovedplanen må behandles politisk. 2 VA kartsystem er oppdatert Løpende Bedre enn landsgjennomsnittet 3 Implementere EUs vanndirektiv Løpende Innført 2020 4 Starte utfasing av nedgravde oljetanker. Det er bare mineralolje som blir forbudt. Bioolje som nå blir tilgjengelig, er lovlig å bruke. 2016 Oppfølging av kartlegging gjort. Egen kampanje første halvår 2016. 5 Evaluere og eventuelt justere kommunenes beredskapsplaner etter ekstremvær hendelse høsten 2015. 6 Registrering og kartlegging og tilsyn ift vann/avløp Første kvartal 2016 Løpende Sak fremlagt Antall tilsynsrapporter 7 Videreutvikle samarbeidet med VIVA IKS 2016 VIVA IKS produksjon skal øke. VIVA IKS rapporterer 8 Realisering av sikkerhetsvei for skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver - Hallenskog. 2016 Prosjektet realiseres. 9 Ferdigstillelse rapport for investeringer må foreligge for hvert investeringsprosjekt. 2016 VIVA IKS legger frem slike rapporter ved prosjektenes slutt. Side 90
10.2.10 Økonomiske rammer driftsbudsjett Vann- og avløpsområdet finansieres av Viva gjennom egenbetaling fra abonnentene. Den budsjettrammen som ligger igjen hos kommunen gjelder miljøvern. Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 2 312 2 312 2 312 2 312 1 Priskompensasjon 11 11 11 11 2 30% stilling beredskap flyttet fra Stab til Miljø 225 225 225 225 3 Flytting av oppgaver fra Kultur og næring til 1 180 1 180 1 180 1 180 Miljø 4 Renere Drammensfjord 90 90 90 90 Forslag 3 818 3 818 3 818 3 818 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering. 2. 30 % stilling beredskap flyttet fra Stab til Miljø. 3. Flytting av oppgaver vedrørende landbruksavtalen med Lier og viltforvaltningen fra Kultur og Næring til Miljø. 4. Miljøovervåkning av Drammensfjorden i samarbeid med andre kommuner. Programområde Vann og avløp 10.2.11 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 45 960 56 935 18 581 X X Sum driftsinntekter -60 582-72 293-14 923 X X Netto driftsutgift -14 622-15 358 3 658 3 658 3 818 De positive regnskapstallene fra 2013 og skyldes at det var overskudd på selvkostområdene for vann og avløp, og at kostnader til fellestjenester for selvkostområdene ble belastet andre steder. Fra 2015 er Vann- og avløpsområdet skilt ut av kommunens driftsregnskap og ioverført til Viva. Det som gjenstår er knyttet til kommunalsjef for teknisk og utvikling samt miljøvern. Fordeling av budsjettrammen på enheter Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 K-teknikk vann -7 091-7 580 0 0 0 K-teknikk avløp -7 601-8 125 0 0 0 K-teknikk miljø 70 347 3 658 3 658 3 819 Netto driftsutgift -14 622-15 358 3 658 3 658 3 818 Side 91
10.2.12 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud -15 inkl overførte midler Prognose 2015 2016 2017 2018 2019 Vann og avløp 1 Ny svømmehall; vei-, vann- og avløpsprosjektet. Kommunalt prosjekt 0 18 169 18 169 2 Prosjekter som utføres i regi av Viva 16 520 39 864 18 850 40 550 20 250 50 800 Sum 16 520 58 033 18 850 40 550 20 250 50 800 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette er vei-, vann- og avløpsprosjektet tilknyttet ny svømmehall på Bråset. Dette prosjektet gjennomføres i kommunal regi og er ikke et Viva-prosjekt. Prosjektet er ferdig finansiert i 2015 2. Se under for spesifisering av vann- og avløpsprosjekter i regi av Viva. For nærmere omtale av enkeltprosjektene vises det til Viva sitt budsjettforslag. Side 92
Prosjekter som gjennomføres i Viva-regi Prosjekt- Prosjektnr. Bevilgning Bevilgning Bevilgning Bevilgning Område nummer Prosjektnavn VIVA 2016 2017 2018 2019 21 1463 GVD-administrasjonstilskudd 3500 500 500 500 500 22 1478 Forprosjekter, ufordelte midler, vann 3502 6 460 9 500 15 000 22 Forprosjekter ufordelte midler vann, forskyves i påvente av hovedplanarbeidet. -6 460-3 040-5 500 15 000 23 1479 Slemmestad - Bødalen etappe 1-5 3503 5 000 23 Slemmestad - Bødalen etappe 1-5, forskyving i påvente av -5 000 5 000 hovedplanarbeidet 24 1484 Oppfølging i garantitiden 3508 500 500 500 500 25 1 487 Åsakerveien 3511 5 140 26 1488 Nordhagenveien 3512 3 200 27 1489 Konvallveien 3513 1 520 28 1490 Sagveien 3514 1 080 25,26,27,28 Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien, Sagveien - -10 940 10 940 utsettelse i påvente av hovedplanarbeidet 29 Sikkerhetsvei Hallenskog 8 000 30 Sundbykrysset - Båtstø, rehabilitering av vannledning 1 000 9 000 31 Sundbykrysset - Frydenlundbakken, rehabilitering av vannledning 32 Økt vannforsyning til Båtstø - ny reduksjonskum 750 1 000 4 000 33 Gleinåsen høydebasseng, vannmålekum 500 34 Årosfjellet / Tivoliåsen, forbedring av vanntrykk 1 500 35 Kirkeveien - Slemmestadveien, rehabilitering av vannledning 36 1583 Avløpsanlegg Lahell 3519 40 000 50 000 36 Avløpsanlegg Lahell, utsettelse i påvente av ny -40 000-50 000 hovedplan 37 Lahell renseanlegg - rehabilitering 1 000 9 000 38 1 570 Forprosjekter ufordelte midler avløp 3522 7 250 7 250 15 000 38 Forprosjekter ufordelte midler avløp, forskyves i påvente -7 250-7 750 15 000 av hovedplanarbeidet. 39 Hovedplan VA 2 600 40 Rehabilitering av pumpestasjon Røyken 1 500 41 Spikkestad Torg - Tegelverksveien - omlegging VAledninger 42 Heggedal - Hallenskog - gang-/sykkelvei, VA-ledninger 1 000 43 Utskifting av vann- og avløpspumper 1 000 44 Digitalisering av Komtek-arkivet 1 000 45 Interregionalt nødvannssamarbeid - innkjøp av utstyr 200 Kompensasjon prisstigning 300 900 500 1 300 Sum Vann og avløp 18 850 40 550 20 250 50 800 2 500 1 500 Side 93
Kommentarer til enkeltprosjekter Område Beskrivelse, kommentarer og henvisninger 21 Dette er et årlig administrasjonstilskudd til Glittrevannverket. 22 Forprosjekter og ufordelte investeringsmidler: Det foreslås fortsatt en samlet sum i hver av områdene som fordeles på enkeltprosjekter senere i planperioden. Dette skyldes at administrasjonen og VIVA ikke har hatt kapasitet til å omsette hovedplanarbeider i konkrete prosjekter mot slutten av perioden. Potten gir uttrykk for et samlet investeringsbehov i sektoren. Det er ikke konkretisert tiltak for bevilgningen. Bevilgningen foreslås utsatt i påvente av hovedplanarbeidet. 23 Prosjektet er omtalt i økonomiplanen for perioden 2015-2018. Den aktuelle ledningen har blitt vurdert i forbindelse med Bøbekken-prosjektet. Det er ikke funnet vesentlige feil på ledningsnettet. Det må gjennomføres en helhetlig plan for hele området før tiltak gjennomføres. Tiltak avventes til gjennomføring av hovedplanarbeidet. 24 Vi erfarer at det kan komme noe etterarbeid på nye anlegg som ikke dekkes av garantier. Man kan ikke forutse hvilke anlegg dette vil komme på. Det er derfor ikke hensiktsmessig å legge dette inn i det enkelte prosjekt. Det foreslås derfor at fjorårets avsetting 0,250 mill årlig på hvert område videreføres. 25,26,27,28 Prosjektene Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien og Sagveien var oppført i økonomiplanen for 2015-2018 med bevilgning i 2016. Prosjektene foreslås utsatt i påvente av hovedplanarbeidet. VA-systemene holder fortsatt mål og Viva trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. Det er tilsvarende poster i vei-investeringer som også er foreslått utsatt. 29 Det ble bevilget 1 mill kr til forprosjekt i Formannskapets møte den 19. mars 2015. Ved en inkurie ble det ikke bevilget midler i HP 2015-2018. Prosjektet skal også omfatte løsning for ny hovedvannledning. Kostnader for vannledning er grovt anslått til 8 mill kr. Prosjektet er ikke prosjektert. 30 Gammel asbestledning av dårlig kvalitet og kapasitet. Trykket må holdes lavere enn ønskelig. Tiltaket vil gi brannvannsdekning til Båtstø samt gi bedre trykk på Årosfjellet. Det er ikke gjennomført forprosjekt. Kostnader er grovt anslått. Tiltaket bør legges inn i tiltaksplanen i Hovedplanen 31 Vannledning med dårlig kvalitet. Mange reparasjoner. Trykket må holdes lavere enn ønskelig. Tiltaket har betydning for vanntrykket på Årosfjellet. Kostnader er grovt anslått.tiltaket bør legges inn i tiltaksplanen i Hovedplanen. 32 Det er planlagt ny pumpestasjon ved høydebasseng Kjøya for å bedre trykkforholdene på Årosfjellet. For å sikre en snarlig brannvannsdekning til Båtstø er det behov for en ny reduksjonskum. Det vil da bli tosidig forsyning til Båtstø. 33 Behov for vannmåling for kontroll av vannforbruket og lokalisering av lekkasjer. Tiltaket bør legges inn i tiltaksplanen i Hovedplanen. 34 I forbindelse med utbyggingen av Årosfjellet har det ikke blitt tatt høyde for tilstrekkelig vanntrykk til alle nye abonnenter. Det er utarbeidet en rapport for vurdering av mulige tiltak. Rapporten konkluderer med at det må etableres en trykkøkningstasjon i Kjøya høydebassen. Ledningsanlegget er overtatt av Røyken kommune og det er konkurs hos entreprenør / utbygger. Forholdet er uholdbar for abonnenter. 35 Gammel ledning med dårlig kvalitet. Ledningen er sentral i vannforsyningen til Slemmestad. Tiltaket bør legges inn i tiltaksplanen i Hovedplanen. 36 Lahell renseanlegg er gammelt og trenger totalrehabilitering. Samtidig gjør utbygging i området at kapasiteten på anlegget snart blir for liten. I Økonomiplan 15-18 var det satt av 90 mill kr. Det foreslås at disse midlene utsettes i påvente av utredning i ny Hovedplan. Det vil ta ca 10 år før det er avklart og etablert en erstatning. Eksisterende anlegg må driftes fram til 36 erstatning er på plass. Det er foreslått investering til dette i egen linje. 37 Lahell renseanlegg er gammelt og nedslitt. Det er nødvendig med tiltak for å holde anlegget i tilfredsstillende stand og opprettholde krav til rensing. Man antar at det vil ta 10 år før det er avklart og etablert en erstatning for renseanlegget. Anlegget må driftes fram til erstatning er på plass. Framtidig løsning vil være et tema i hovedplanarbeidet. 38 Forprosjekter og ufordelte investeringsmidler: Det foreslås fortsatt en samlet sum i hver av områdene som fordeles på enkeltprosjekter senere i planperioden. Dette skyldes at administrasjonen og VIVA ikke har hatt kapasitet til å omsette hovedplanarbeider i konkrete prosjekter mot slutten av perioden. Potten gir uttrykk for et samlet investeringsbehov i sektoren. Det er ikke konkretisert tiltak for bevilgningen. Bevilgningen foreslås utsatt i påvente av hovedplanarbeidet. 39 Revidering av hoveplan er lagt inn med nye midler i 2016 ut fra kostnadsoverslag i Planprogrammet. 40 Stasjonen er gammel og trenger oppgradering. Kapasitet må tilpasses ny svømmehall 41 Det meste av arbeidene er gjort i forbindelse med Spikkestad Torg og områdeplanen for Spikkestad. Det foreslåtte tiltaket er den siste strekningen. Tiltaket vil sikre god vannforsyning hele veien inn til Spikkestad sentrum og man unngår blindledning. Tiltaket prioriteres i hovedplanarbeidet / tiltaksplan 42 Jernbaneverket har gitt tilsagn om midler til ny gang-/sykkelvei fra Heggedal til Hallenskog. Kommunen har va-ledninger i samme traseen og det må vurderes om det er hensiktsmessig å skifte disse for å øke kapasitet på vannforsyningen og tilpasse ledningsanlegget. Det har ikke blitt gjennomført forprosjekt. Tiltaket er "prematurt" og det er mange spørsmål som må avklares i forhold til Jernbaneverket. Det må legges fram ny sak når flere forhold er avklart. Bevilgningen er beregnet til forundersøkelser og prosjektering. 43 Mange eksiterende pumper er gamle og slitt. Tiltaket vil øke driftssikkerheten og redusere reparasjonskostnader. Tiltaket bør prioriteres i ny hovedplan. 44 Arkivet er plassert i Røyken kommune. VIVA har et stort behov for å ha tilgang til arkivet. Arkivet må derfor digitaliseres. Det er ikke kapasitet til å gjennomføre dette med eget personell. 45 Investeringen har sin bakgrunn i flere lover og forskrifter (bl.a. Sivilbeskyttelsesloven og Drikkevannsforskriften). Det er etablert et samarbeid mellom 3 regioner; Grenland, Vestfold og Buskerud. Investeringen skal ivareta kommunenes ansvar for distribusjon av nødvann i forbindelse med store kriser og katastrofer. Benytter deflator, 2,7 % Side 94
10.3 Brann- og redningstjenesten 10.3.1 Utviklingstrekk Røyken brann og redning går inn i året 2015 med ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Alle stillingene er besatt. Røyken kommune velger fortsatt å drifte eget brann og redningsvesen. Det er ikke prosesser som er igangsatt som vil endre på dette. Hurum kommune velger å kjøpe brannsjef i 50 % stilling fra Røyken kommune. Røykens brannsjef har dermed ansvar for begge kommunene, men de to brannvesenene består uten sammenslåing. Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. 10.3.2 Risikoområder Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Røyken kommune planlegger i flere områder boliger i 4-5 etasjer. Dette vil gi utfordringer for brannvesenet. Det må planlegges for innkjøp av maskinstige eller brannlift. Dette vil kreve kompetanseutvikling av personell og utbygging av vognhall. Vi ser positivt på mulighetene dette vil gi. Oslofjordtunellen er en risikofaktor (Røyken brann og redning er støttestyrke for Follo og Hurum brannvesen). Fortsatt prioritering av øvelser i dette objektet. Follestad industriområde utvikles raskt. Brannrisiko for hele området må følges opp. Det er forventet en økning i antall hendelser forårsaket av ekstremvær. Hendelser og ulykker i forbindelse med vann og sjø. 10.3.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Overordnet målsetting er at brann- og redningstjenesten skal kunne løse de oppgaver og hendelser som forventes, alene eller i samarbeid med andre nødetater. Økt profesjonalisering med personell med god kompetanse og effektivt og moderne materiell. 2016 Årlig rapport som sendes DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) 2 Vi skal gjennomføre forebyggende aktiviteter iht. til forskrift. Forebyggende avdeling skal bli en større bidragsyter i forhold til byggesaker i Røyken kommune. Samarbeid med VIVA skal utvikles, spesielt med tanke på brannvann i kommunen. 2016-18 Antall saksbehandlinger og møter 3 Det iverksettes planer for innkjøp av høydemateriell 2015-18 Vellykket innfasingsperiode. Side 95
Nr Mål Frist Måleindikator (maskinstige/brannlift) og opplæring i bruk av denne 10.4 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 5,75 % 5,23 % 4,76 % 5,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 18 18 66 56 16 13 50 4,6 4,6 4,6 4,0 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 4,7 3,6 i 2015. Resultat i 5,1 5,1 5,4 5,1 jan 2016 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål ROS-analyse for å avdekke risiko for innbyggere og for ansatte Utvikle sikre og effektive prosedyrer for innsatsmannskaper. Prosedyrer registrert i KSS. 2 3 10 15 Side 96
10.4.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 17 613 17 613 17 613 17 613 1 Priskompensasjon -57-57 -57-57 2 Effektivisering av Brann 555 0 0 0 3 Deltids brannpersonell 19 19 19 19 Forslag 18 130 17 575 17 575 17 575 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon 2. Brannvesenet går mot et merforbruk i 2015. Det bevilges midler til omstilling i 2016. Det må jobbes med å finne effektiviseringstiltak for å komme ned på 2015 nivået fra og med 2017. 3. I Statsbudsjettet blir det foreslått endrede satser for deltids brannpersonell, rammen styrkes tilsvarende. Programområde Brann og redningstjenesten 10.4.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 25 538 26 258 26 554 X X Sum driftsinntekter -8 774-8 091-8 941 X X Netto driftsutgift 16 763 18 167 17 613 18 109 18 130 Side 97
10.4.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud -15 inkl overførte midler Prognose 2015 2016 2017 2018 2019 1 Båt 250 250 250 2 Kommandobil 450 450 490 3 Brannbil 1500 1 500 0 3 000 0 4 Vaskeanlegg i vaskehall 0 0 0 150 5 Høydeberedskapsbil 4 020 6 Vaskemaskin for meiser og hjelmer 150 7 Erstatte gammel bil 50 8 Ny vaktbil for tankbilvakt 300 Sum 2 200 2 200 740 3 650 0 4 020 1. Prosjektet avsluttes i 2015 2. Røykens andel (2/3) av en fellesanskaffelse med Hurum. 3. Dette er anskaffelse av ny brannbil. Finansieringen var delt over to år for å tilfredsstille leverandørens krav om forhåndsbetaling av chassis før påbygging startet. Dette kravet er frafalt og hele beløpet forfaller i 2016 og dekkes av samlet bevilgning over de to årene. 4. Eksisterende vaskeanlegg er dårlig tilpasset brannvesenets behov 5. Ny høydeberedskapsbil er nødvendig for å opprettholde nødvendig beredskap overfor nye høyhus som er under planlegging/oppføring. Finansiering av høydeberedskapsutstyret vil skje i samarbeid mellom Hurum 6. Dette er et HMS-tiltak for å redusere kreftfare 7. Erstatning av bil E01 i beredskapsavdelingen med ny personbil 8. Utskifting av beredskapsavdelingens bil til hjemmevakt for tankbil. Side 98
10.5 Plan, bygg og oppmåling Området omfatter innsendte reguleringsplaner og kommunens egne planer, all bygge- og delesaksbehandling og kart og oppmåling. 10.5.1 Utviklingstrekk Antall innbyggere i kommunen vokser med 2-3 % årlig. Vi er en attraktiv kommune og det er mange private utbyggere som ønsker å få gjennomført sine prosjekter i kommunen. Røyken har i løpet av høsten 2015 fått vedtatt kommuneplanens arealdel for å kunne tilrettelegge for videre vekst og utvikling av kommunen som en attraktiv bo og næringskommune. I årene som kommer vil befolkningsveksten øke i alle aldersgrupper. Veksten vil hovedsakelig bli prioritert i de fire tettstedene Slemmestad, Spikkestad, Røyken/Midtbygda og Åros. Her legges det til rette for høy grad av boligtetthet og nye arbeidsplasser i tilknytning til sentrumsområdene. For å møte denne veksten er det viktig å legge til rette for gode kollektivtilbud både med hensyn til buss, tog og båt. Røyken næringspark på Follestad er i god utvikling for næring. 10.5.2 Risikoområder Området har innenfor alle enhetene hatt stor pågang av store og komplekse saker. Det er flere oppgaver i vedtatt planstrategi som ikke er påbegynt, og det er et etterslep i saksbehandlingen. Dette er ikke i tråd med kommunens policy og medfører klager og misnøye, noe som på sikt er med på å skade omdømmet. Markedet for kompetent arbeidskraft på denne sektoren er særlig utfordrende. 10.5.3 Mål Nr 1 Saksbehandlingsfrister skal overholdes 2016 Antall avvik 2 PBO har enhetlig saksbehandling 2016 Antall avvik 3 Motiverte og kompetente medarbeidere gir riktige tjenester 2016 Brukerundersøkelser viser score over landsgjennomsnittet 4 Reguleringsplan for Hallenåsen (ny hovedveiadkomst Ø. Hallenskog) vedtas av Kommunestyret. 2016 Vedtak. Avventer førstegangsbehandling i Asker kommune. Side 99
10.6 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 5,75 % 5,98 % 5,66% 5 % Avvik, meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 15 15 28 23 14 12 100 4,6 4,5 4,5 4,7 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 4,8 4,7 i 2015. Resultat i 5,0 5,0 5,3 5,0 jan 2016 Indikator tjenestekvalitet 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Svartid Knutepunktet 5 timer 10 min. 1 d 19 t 21 dager 1.gangsbehandling maks 12 uker etter mottatt komplett planmateriale 100 % 100 % 100 % Gjennomførte tilsyn % av antall byggesaker 15 % 15% 17 % Brukerundersøkelse plan 1 Side 100
10.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 7 397 7 397 7 397 7 397 1 Priskompensasjon 25 25 25 25 2 Planarbeid gang og sykkelveier 350 350 350 350 3 Plan kyssti, Grunnvik og Underkastet (Åros) 0 0-200 -200 4 Endret lederfunksjon i PBO etter Hurum-samarbeidet -450-450 -450-450 5 Rammeøkning ny medarbeider - Plansak 980 980 980 980 6 Rammeøkning ny medarbeider - (Inntekt) -300-300 -300-300 7 Volumøkning Plan og Oppmåling - kart 0 0 800 800 Forslag 8 002 8 002 8 602 8 602 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Styrking av rammen til å håndtere planarbeid rundt gang- og sykkelveier. 3. Fra 2015 ligger det inne 0,2 mill til planarbeid av kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros). Prosjektmidler fases ut i 2018 når prosjektet avsluttes. 4. Endrede lederfunksjoner i PBO etter Hurum-samarbeidet. Intern beordring 5. Behov for en ny stilling på Plan for å dekke opp for økt antall saker. 6. Den nye stillingen på Plan kan dekkes delvis inn ved gebyrinntekter. 7. Synliggjøring av fremtidig økt behov på Plan og Oppmåling med en forventet vekst i kommunen. Programområde Plan, bygg og oppmåling 10.7.1 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 19 923 20 633 23 849 X X Sum driftsinntekter -16 499-13 103-16 452 X X Netto driftsutgift 3 423 7 530 7 397 8 297 8 002 Side 101
10.7.2 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Budsjett 2015 inkl ovf. midler Prog. 2015 2016 2017 2018 2019 1 Plandialog, byggesaksdialog 0 275 75 2 Videreutvikling av kartsider og automatisering av arbeidsoppgaver 0 0 0 100 200 200 Sum 0 275 75 100 200 200 0 Kommentar til enkeltprosjektene 1. Dette skal bidra til å tilgjengeliggjøre dokumenter for både interne og eksterne 2. Utvikle nye funksjoner for kartsidene, visningsverktøy for skråfoto med mer. Nykartlegging. Side 102
11 Kultur, idrett og næringsutvikling Området omfatter næringsutvikling, bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivillighetssentralen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokken. 11.1.1 Utviklingstrekk Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne vil ha til det offentlige kulturtilbudet i åren som kommer. Samfunnsutviklingen i Røyken gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som incitament overfor stedsutvikling i kommunen. Byer gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kulturnæringer hvor kreative mennesker og bidrar til vekst og utvikling. Kulturnæringer forventes å være en av de næringer i verden som vil vokse mest. Teknologiutvikling vil gi nye muligheter innen kulturfeltet. Kultur og utdanning vil kobles tettere slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill offentlig og privat vil øke. Der krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjenglig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for utfartsparkering, merking og informasjon, samt tilgjengelighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idretten og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved og blant annet redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Røykens økende befolkning vil nødvendiggjøre arenaer for aktiviteter som i dag ikke finnes i kommunen både innenfor kultur og idrett. Herunder nevnes at vi i dag ikke har friidrettstadion, isidrettsanlegg og svømmehall. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen. 11.1.2 Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å holde faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. De fleste tjenesteområder er dekket opp med kun én ansatt. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme som en god bosteds kommune. For å utvikle tjenestene trenger en prosjektmidler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at tredje sektor stimuleres til nysatsning. Næringsutvikling: Røyken er I dag en av landets største pendlerkommuner. Det vil vi pga beliggenhet fortsette å være i mange år. For å begrense utpendling vil det være et hovedmål å etablere flere arbeidsplasser i kommunen. Det må avsettes tilstrekkelige og riktige areal for næringsutvikling. Som følge av Røykens geografi og utviklingen i Osloområdet er arealene langs RV23 særlig aktuelle for plasskrevende arbeidsplasser. Kunnskapsbaserte kontorarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad og langs jernbanen i Røyken og på Spikkestad. Det må tilrettelegges for å utvide handelstilbudet for å hindre handelslekkasjer. Side 103
Bedre offentlig infrastruktur og kollektivtrafikk er en forutsetning for næringsvekst. 11.1.3 Visjon MANGFOLDIG, UTVIKLENDE OG INKLUDERENDE I visjonen legger en til grunn at Røyken samfunnet skal ha et mangfoldig kultur- og fritidstilbud tilpasset alle alders- og brukergrupper. Vi skal ha et utviklende kultur- og fritidstilbud som legger til rette for nye aktiviteter i samarbeide med lag- og foreninger og private aktører. Kommunen skal bidra til at kultur- og fritidsaktiviteter er åpne for alle og er inkluderende uansett kjønn, identitet og bakgrunn. Visjon for næring En levende vekstkommune med gode og balanserte tilbud på arbeidsplasser, servicetilbud, boliger og god infrastruktur Hovedmål Legge til rette for bærekraftig vekst og utvikling av nye og eksisterende bedrifter i Røyken Strategi Nye arbeidsplasser i Spikkestad, Røyken, Slemmestad, Åros og Røyken Næringspark Side 104
11.1.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Driftsavtale nytt kirke og kultursenter 2016 Avtale ferdig utarbeidet 2 Ny rammeplan for kulturskolen ferdig utarbeidet. 2016 Sak ferdig april 2016, Implementeres fra skolestart august 2016 3 Rullering av idretts- og friluftsplan «2017-2020» 2017 Oppstart høst 2016, sak - vedtak april 2017 4 Det jobbes med alternativ /ikke kommunal finansiering av et Geotek i planperioden. (Planlegge nytt bibliotek og kulturskole i Slemmestad) I perioden skal midlertidige lokaler for kulturskole og bibliotek utredes (sees i sammenheng med forventede byggetiltak i Vaterland) 2016-2019 5 Øke antall nye arbeidsplasser med 5 % pr år Løpende Statistikk fra Brønnøysundsregisteret 6 Bygge nytt bygg med kulturscene, kirke og livssynsåpent seremonirom etableres på Spikkestad. 2015 Byggestart Ferdigstilles des. 2016 7 Det legges frem en sak om forskjønning og bruk av områdene rundt og med Hegga i områdene rundt Røyken sentrum. Dette må sees i sammenheng med nytt boligområde nord for den nye svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å utbedre Flåm stadion. 2016 Sak fremlagt Side 105
Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 4,87 % 1,6 % 3,90 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet Norge 5 5 21 21 5 5 20 4,6 4,6 5,0 4,9 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 5,2 5,2 i 2015. Resultat i 5,1 5,1 5,2 5,1 jan 2016 Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område Svartid Knutepunktet - 7 t 18 min Kulturskolen -elever 5,2 Ikke utført -foresatte 5,0 (bedrekommune) Øke antall ny arbeidsplasser 2015 Resultat område 2016 Mål 2 d 48 timer Høst 2015 5,0 5,0 - + 6,1 % + 5 % Side 106
11.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 2019 0 Opprinnelig budsjett 2015 32 327 32 327 32 327 32 327 1 Priskompensasjon 547 547 547 547 2 Hurtigbåtsatsing -250-250 -250-250 3 Oppgradering av skilting kyststien gjennomført i 2015-25 -25-25 -25 4 Oppstartskostnader Svømmehall 2 000 0 0 0 5 Økte overføringer til andre trossamfunn 450 250 200 200 6 Øke driftsmidler til idrettslag (årlig) 100 100 100 100 7 Selvbetjening utlån og montering av alarm/rfid-brikker ved hovedbiblioteket 250 0 0 0 8 Kostnader vedrørende Høvikvolden 10 10 10 10 9 Økning av budsjettet for kulturdagene 100 100 100 100 10 Midler til kollektivtrafikk (Buss) -800-800 -800-800 11 Pott til nye stillinger på Kultur 440 440 440 440 12 Factory light festival 100 100 100 100 13 Tilskudd til kulturaktiviteter finansierer festivalen 14 Flytting av oppgaver fra Kultur og næring til Miljø -100-100 -100-100 -1 180-1 180-1 180-1 180 Forslag 33 969 31 519 31 469 31 469 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Hurtigbåtsatsing ble styrket med 0,5 mill i og 2015 og foreslås redusert til 0,25 mill i resten av planperioden 3. Oppgradering av skilting på kyststien og oldtidsveien ble gjennomført i 2015, og tas ut av budsjettrammen i 2016. 4. Dette er oppstartshjelp til ny svømmehall. Totalt foreslås 5 mill til oppstartskostnader, hvorav 2,0 mill er drift og 3,0 mill er investering. Øvrige kostnader skal dekkes av det kommunale foretaket gjennom egenbetalinger og andre inntekter 5. Det blir foretatt investeringer i forbindelse med nytt kirke- og kulturbygg. Det vil generere økt tilskudd til andre trossamfunn (likebehandlingsregler). Generell medlemsøkning bidrar også til økte overføringer til andre trossamfunn. 6. Dette vil delvis kompensere de idrettslagene som mistet midler i forbindelse med omlegging av modellen for beregning av tilskudd. 7. For at publikum skal kunne vær mer selvhjulpne på Midtbygda bibliotek, ønskes utstyr og programvare til dette: radiobrikker til alle medier, skrankeenheter for avlesing av brikkene, utlånsautomat for RDFI-brikker. 8. Driftskostnader vedrørende investeringer på Høvikvolden. 9. Kulturdagenes budsjett har stått stille over flere år, mens utgiftene er økende. 10. Midler ble bevilget i for å inngå avtaler med Ruter. Dette har ikke vært mulig å sette i drift og foreslås tatt ut. 11. Det foreslås å sette av midler for å øke noen stillingsprosenter. Side 107
12. Tilskudd til festivalen legges inn i budsjettet 13. Tilskudd til Festivalen foreslås finansiert av nåværende kulturtilskuddsmidler. Det fremmes egen sak til Kulturutvalget. 14. Flytting av oppgaver vedrørende landbruksavtalen med Lier og viltforvaltningen fra Kultur og Næring til Miljø. Programområde 11.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Kultur, idrett og næringsutvikling Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter 38 941 44 235 37 623 X X Sum driftsinntekter -11 856-13 419-3 869 X X Netto driftsutgift 27 085 30 816 33 753 33 753 33 969 Kultur, idrett og næringsutvikling Virksomhet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr 31.08 Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Kultur, idrett og næringsutvikling 12 420 14 697 14 691 14 691 14 538 Bibliotektjenesten 4 879 5 519 5 325 5 325 5 599 Kultur 6 284 7 120 10 038 10 038 10 134 Kulturskoletjenesten 3 501 3 480 3 699 3 699 3 698 Netto driftsutgift 27 085 30 816 33 753 33 753 33 969 Side 108
11.1.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Budsjett 2015inkl ovf. midler Prog. 2015 2016 2017 2018 2019 1 Inventar, utstyr og kirkeorgel til ny kirke-/kulturbygg på Spikkestad 6 500 2 Lyd/kulturtekniske installasjoner og inventar, nytt kirke/kulturbygg Spikkestad 2 500 1 000 3 Rehabilitering av taket på låven, Hernestangen bygdetun 225 225 225 4 Hernestangen 688 5 Kirken utbedring i hht pålegg fra arbeidstilsynet 1 300 6 Oslofeltet geologisenter 135 7 Samdpåfylling, strender 41 8 Slalåmbakke Gleinåsen 1 300 9 Tåje Friluftsområde 262 10 Eierandel Idrettshall - Tofte 3 000 11 Lyssetting, projector pg lerret i Slemmestad kirke 100 12 Ny hjullaster 319 13 Nytt servicebygg på Høvikvollen 3 000 14 Ny tursti Kjekstadmarka 150 150 150 15 Rehab.program Røyken kirke 2 067 1 450 1 780 16 Ny bil til parkavdelingen 300 17 Ny gressklipper, Parkavdeling 200 18 Utstyr til svømmehall/- Helsehus - oppstartskostnader 3 000 19 Opprusting Slemmestad 340 20 Lysløype Ros 2 100 0 Sum 2 475 4 441 375 14 486 5 650 5 080 0 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette er inventar, utstyr og kirkeorgel til nytt kirke- og kulturbygg på Spikkestad (vedtatt i forrige økonomiplan) 2. Økte inventarbehov til nytt kirke- og kultursenter. Installasjoner for å få et funksjonelt hus og en god brukeropplevelse 3. Prosjektet avsluttes i 2015. 4. Prosjektet er i sluttfasen og avsluttes i 2015 5. Utbedringer etter pålegg fra arbeidstilsynet. 6. Prosjektet forventes sluttført i 2015. 7. Arbeidene er sluttført i 2015. 8. Bevilgning til opprusting av Gleinåsen snøpark 9. Tidligere bevilgede midler som venter på ferdig områderegulering før de kan anvendes 10. Røyken kommunes eierandel i idrettshallen i Tofte. 11. Tekniske hjelpemidler til Slemmestad kirke 12. Ny hjullaster til kirkegårdsarbeid 13. Anlegget er umoderne og trenger oppgradering. Det legges opp til samme type anlegg som på Hernestangen. 14. Prosjektet er avsluttet i 2015 Side 109
15. Dette er et fullstendig rehabiliteringsprosjekt som strekker seg over tre år. 16. En av bilene til parkavdelingen er gammel og trenger snarlig utskifting. 17. Dette er ledd i normal utskifting av maskinparken til parkavdelingen 18. Dette er midler til utstyr til den nye svømmehallen på Bråset. 19. Dette er bevilgning til tursti, trapp etc i Slemmestad. Midlene er omdisponert fra det opprinnelige infrastrukturprosjektet 20. Finansiering av lysløype er overført til drift, da den ikke kan lånefinansieres Side 110
12 Sektorovergripende innsatsområder 12.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse 12.1.1 Visjon Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter Røyken kommune skal sammen med politiet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av organisert kriminalitet og alvorlige hendelser 12.1.2 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Innbyggerne i Røyken har høy opplevelse av trygghet også i nære relasjoner. Vedtatt plan for vold i nære relasjoner (vedtatt 2015) følges opp. 2016 2017 2018 2019 Økning i antall anmeldelser til politiet ang. vold i nære relasjoner. Feideinnlogging fungerer. Det er innført avviksmeldingssystem Meld fra på kommunens internettsider. (Systemet er for personer som har følt seg utrygge ved å ferdes i Røyken, men som ikke er tilstrekkelig alvorlig til å politianmeldes.) Feideinnlogging innføres til systemet. 2 For å ivareta trygghet i lokalsamfunnet, må det være systematisk samhandling mellom politi og kommunen v/slt-koordinator, skoler og barnevern(tiltaksbase) 2016 2017 2018 2019 Faste møter mellom SLT og politi minst hver 14 dag som avdekker status på kriminalitet, rus mv der kommunen kan sette inn tiltak i tillegg til politiets arbeid. 3 Gjennomføring av Ungdataundersøkelse 2018. Oppfølging av resultatene fra Ungdataundersøkelsen 2015 Kompetanseutvikling på gjennomføring av hasjavvenningssamtaler/hasjavvenningsprogram (HAP) ved Røykenhuset, SLT-koordinator, ruskonsulent(er) i Nav og politi. 2016 2017 2018 Ungdataundersøkelsen er besvart av kommunens ungdomsskoler fra og med 8.trinn og videregående skole. Kompetanseutvikling gjennomført. 4 Frivillig bidrag til å skape trygghet, trivsel og tilhørighet i lokalsamfunnet. 2016 2017 2018 2019 Natteravner er ivaretatt av skolenes FAU, samt vedlikehold av McRavntilbudet. Side 111
Nr Mål Frist Måleindikator 5 Sikre utveksling av kunnskap, informasjon og etablere felles oppfatning av lokalsituasjonen mellom kommune (administrativt og politisk) og politi 2016 2017 2018 2019 Politiråd gjennomføres 3 ganger årlig 6 Forebygge uheldige konsekvenser av russefeiringen 7 Tydelig inkluderingsarbeid i kommunen skal hindre vekst av radikalisering og voldelig ekstremisme 2016 2017 2018 2019 2016 2017 2018 2019 Informasjonsmøte mellom russen, politi og helsestasjon i forkant av russefeiringen. Dialogmøter: Etablert en arena for dialog om hvordan vi kan leve godt med hverandre og håndtere ulikheter i religion og politikk for elever i Røyken videregående skole. 12.2 Miljø 12.2.1 Visjon Røyken kommune skal være en foregangskommune innen fornybar energi og energisparing og arbeide kontinuerlig for å gjøre det enkelt for våre innbyggere å leve miljøvennlig. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og fremstå som en kommune som tar miljø på alvor. 12.2.2 Utviklingstrekk Det ble i ansatt en Enøk- og miljørådgiver øremerket til å jobbe med miljø. Miljørådgiver jobber blant annet med forurensning, vannkvalitet, enøk, klima, biomangfold og miljøledelse. Det er svært vanskelig å beregne kommunevise totale tall på energiforbruk og klimautslipp. Tall på blant annet stasjonært energibruk og bruk av årsdøgntrafikk (ådt) på veier gjennom kommunen kan imidlertid gi en pekepinn på energiforbruk og klimautslipp i kommunen. I Røyken har elektrisitetsforbruket i kommunale bygg gått ned med over 35 % siden 2007. I kommunen generelt har elektrisitetsforbruket steget med 20 % de siste 15 årene. Ådt viser at bilbruken gjennom kommunen er økende. Fra 2020 har Stortinget vedtatt at det vil bli forbudt å fyre med fossilt brensel. I Røyken kommune er det fortsatt mange oljetanker nedgravd. Kommunen har enda ikke et komplett register over disse. I henhold til Vanndirektivet er kommunen pliktig å overvåke sine vannforekomster og sette inn tiltak der tilstanden ikke er tilfredsstillende. I 2015 ble denne overvåkingen tatt opp igjen. Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere kommunale virksomheter fortsetter. 12.2.3 Risikoområder - Det kan oppstå lekkasje fra en av de mange oljetankene som er gravd ned i kommunen - Lekkasje fra avløpssystemet, veiforurensning, inngrep langs vassdrag, forurensning fra landbruk etc kan forringe tilstanden til vassdragene i kommunen. Side 112
- Mangel på kunnskap om det biologiske mangfoldet i kommunen kan føre til at viktige naturområder blir forringet og sjeldne og/eller viktige arter forsvinner. 12.2.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Energi- og Klimaplan skal rulleres 2016 Vedtak 2 Utvide registeret over nedgravde oljetanker og redusere antallet slike 3 Øke antall miljøfyrtårnsertifiserte kommunale virksomheter med minst 3 i året (alle skal være sertifiserte i løpet av 2021) løpende 2021 Oljetankregister 12.3 Kvalitetsarbeid 12.3.1 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Sertifisering av kommunen i henhold til ISO 9001 2 Vurdering av nytte av mulig sertifisering av kommunen eller avdelinger innen kommunen i henhold til miljø (ISO14001), informasjonssikkerhet(iso 27001) og Samfunnsansvar (ISO 2600) 3 Klart språk Kommunen skal framstå som enhetlig og tydelig i sin kommunikasjon med brukerne. 2016 Godkjent 2017 Sak til kommunestyret etter godkjenning av ISO 90001 2016 Alle ansatte har gjennomført e-læringkurs i klart språk. Alle saksbehandlere har fått opplæring i kommunens språkprofil og gjennomgått skrivekurs. Alle maler er revidert i henhold til ny profil. 12.3.2 Målekort tjenestekvalitet Indikator tjenestekvalitet 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per 31.08 Avvik 1355 1536 1579 795 3100 Enkeltavvik skal lukkes fortløpende. Områder med høyt antall HMS-avvik rapporters til AMU. ROS-analyser - 12 8 5 40 Tiltak avdekket i analysen skal følges opp via BedreStyring. 2016 Mål Side 113
Brukerundersøkelse - 5 17 2 17 Resultatet av gjennomførte undersøkelser presenteres for lederteam Intern revisjoner - 5 3 0 6 Følges opp med lukkingsmøte Prosesskartlegging - 20 23 8 40 Skal implementeres i KSS Side 114
13 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene Selvkostområder er områder der kommunen tar gebyrer for å dekke utgiftene. Det er strenge lovreguleringer for hvor mye kommunen kan ta i gebyrer. Gebyrer fra et område kan kun brukes til dette området, ikke brukes til å finansiere ordinær drift. I tabellene under finnes utviklingen i gebyrer, hvor mye av driften gebyrene kan dekke og nivået på selvkostfondet til det aktuelle området. Dersom kommunen i ett enkelt år tar inn mer i gebyrer enn man har utgifter til på dette området settes pengene på selvkostfond. Innen 5 år skal pengene enten være brukt til formålet, eller tilbakebetales brukerne i form av reduserte gebyrer. Dersom selvkostområdet går i underskudd (større utgifter enn inntekter) kan man bruke av opparbeidet fond fra tidligere år. Har man ikke slikt fond må merforbruket dekkes av kommunens ordinære drift. Fra 2016 leverer Viva IKS eget budsjett for selvkostområdene for vann og avløp. Det vises til Viva sitt budsjettforslag. Side 115
13.1 Plan Plansak Gebyrendring Selvkost Totalt 2015 2,70 % 2,70 % 2,70 % 2,70 % Etterkalkyle Prognose 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjet 2019 16202 Samlede gebyrinntekter 1 536 734 3 500 000 2 700 000 2 772 900 2 847 768 2 924 658 16* Øvrige salgsinntekter 1 815 0 0 0 0 0 17* Refusjoner 18 275 40 000 41 080 42 189 43 328 44 498 195* Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter 1 556 824 3 540 000 2 741 080 2 815 089 2 891 097 2 969 156 10* Lønn 2 732 353 7 315 803 7 513 330 7 716 190 7 924 527 8 138 489 11*+12* Varer og tjenester 320 020 1 413 000 1 451 151 1 490 332 1 530 571 1 571 896 13* Tjeneste som ertatter ep 37 500 0 0 0 0 0 14* Overføringer 0 0 0 0 0 0 15* Finans eks 155 og 159 0 Diverse aktivitetsendringer 580 000 595 660 611 743 628 260 3 059 701 Direkte driftsutgifter 3 089 873 8 728 803 9 544 481 9 802 182 10 066 841 10 338 645 Avskrivning 857 857 857 857 857 0 Avskrivning framtidige inv 0 857 27 500 55 000 55 000 55 000 Kaklulatorisk rente 103 80 68 47 18 0 Kaklulatorisk rente framtidige inv 0 7 870 7 084 5 747 3 861 Direkte kapitalkostnader 960 1 794 36 295 62 988 61 622 58 861 Indirekte driftsutgifter, netto 496 401 491 554 505 809 520 477 535 571 551 103 Indirekte avskrivning 35 268 34 924 35 936 36 979 38 051 39 154 Indirekte kalkulatorisk rente 2 574 2 549 2 623 2 699 2 777 2 858 Sum indirekte kostnader 534 243 529 026 544 368 560 155 576 399 593 115 Sum driftsutgifter 3 625 076 9 259 623 10 125 144 10 425 324 10 704 862 10 990 621 Renter Selvkostfond -177 062-209 335-248 390-287 445-326 500-365 555 Subsidiering fra kommunen 0 5 928 958 7 632 453 7 897 680 8 140 265 8 387 019 0 0 Sum resultat -2 245 314 0-0 0 0-0 Kostnadsdekning 27 % 27 % 27 % 27 % Framført underskudd pr 1. jan -5 565 684-7 810 997-7 810 997-7 810 997-7 810 997-7 810 997 Bruk av/avsetning til fond -2 245 313 0-0 0 0-0 Framført underskudd pr 31.12-7 810 997-7 810 997-7 810 997-7 810 997-7 810 997-7 810 997 Gebyrsatsene i regulativet foreslås økt med 2,7 %, tilsvarende deflator. Side 116
13.2 Bygg Byggesak Gebyrendring 2,70 % 2,70 % 2,70 % 2,70 % Etterkalkyle Prognose 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 16202 Samlede gebyrinntekter 8 443 116 6 851 610 8 475 000 8 703 825 8 938 828 9 180 177 16* Øvrige salgsinntekter 9 394 0 0 0 0 0 17* Refusjoner 739 916 678 857 697 186 716 010 735 342 755 197 195* Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter 9 192 426 7 530 467 9 172 186 9 419 835 9 674 171 9 935 373 10* Lønn 8 792 562 7 077 110 7 268 192 7 464 433 7 665 973 7 872 954 11*+12* Varer og tjenester 436 442 307 500 315 803 324 329 333 086 342 079 13* Tjeneste som ertatter ep 257 043 250 000 256 750 263 682 270 802 278 113 14* Overføringer 21 952 106 724 109 606 112 565 115 604 118 725 Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter 9 507 999 7 741 334 7 950 350 8 165 009 8 385 465 8 611 872 Direkte kapitalkostnader 0 0 0 0 0 0 Indirekte driftsutgifter, netto 1 183 585 963 665 989 684 1 016 406 1 043 848 1 072 032 Indirekte avskrivning 78 670 64 052 65 782 67 558 69 382 71 255 Indirekte kalkulatorisk rente 5 749 4 681 4 807 4 807 4 807 4 807 Sum indirekte kostnader 1 268 004 1 032 398 1 060 273 1 088 771 1 118 038 1 148 095 Sum driftsutgifter 10 776 003 8 773 732 9 010 623 9 253 780 9 503 502 9 759 967 Renter Selvkostfond -29 969-51 960-60 040-65 767-70 513-74 237 Subsidiering fra kommunen 0 1 295 225 0 0 0 0 Sum resultat -1 613 546-0 101 523 100 288 100 155 101 169 Kostnadsdekning 102 % 102 % 102 % 102 % Framført over-/underskudd selvkost pr -325 265-1 938 811-1 938 811-1 837 288-1 737 000-1 636 845 Bruk av/avsetning til fond -1 613 546-0 101 523 100 288 100 155 101 169 Framført over-/underskudd pr 31.12-1 938 811-1 938 811-1 837 288-1 737 000-1 636 845-1 535 676 Gebyrsatsene i regulativet foreslås økt med 2,7 %, tilsvarende deflator. Side 117
13.3 Oppmåling Oppmåling Gebyrendring 2,70 % 2,70 % 2,70 % 2,70 % Etterkalkyle Prognose 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 16202 Samlede gebyrinntekter 1 052 252 3 181 028 2 567 500 2 636 823 2 708 017 2 781 133 16* Øvrige salgsinntekter 334 718 892 139 916 227 940 965 966 371 992 463 17* Refusjoner 321 650 451 000 463 177 475 683 488 526 501 716 195* Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter 1 708 620 4 524 167 3 946 904 4 053 470 4 162 914 4 275 313 10* Lønn 3 441 149 4 379 703 4 497 955 4 619 400 4 744 124 4 872 215 11*+12* Varer og tjenester 422 408 514 684 528 580 542 852 557 509 572 562 13* Tjeneste som ertatter ep 14 391 68 698 70 553 72 458 74 414 76 423 14* Overføringer 0 57 824 59 385 60 989 62 635 64 326 15* Finans eks 155 og 159 0 0 Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter 3 877 948 5 020 909 5 156 474 5 295 698 5 438 682 5 585 527 Avskrivning 52 961 16 898 16 898 16 898 16 898 13 931 Avskrivning framtidige inv 0 65 300 65 300 65 300 65 300 Kaklulatorisk rente 1 963 1 915 1 786 1 445 935 326 Kaklulatorisk rente framtidige inv 3 787 9 344 8 410 6 824 4 584 Direkte kapitalkostnader 54 924 22 600 93 328 92 053 89 957 84 141 Indirekte driftsutgifter, netto 456 227 590 692 606 641 623 020 639 842 657 118 Indirekte avskrivning 29 909 30 657 31 485 32 335 33 208 13 484 Indirekte kalkulatorisk rente 2 187 1 770 1 818 1 867 1 917 1 969 Sum indirekte kostnader 488 323 623 119 639 944 657 222 674 967 672 571 Sum driftsutgifter 4 421 195 5 666 628 5 889 745 6 044 973 6 203 606 6 342 238 Renter Selvkostfond -79 582-117 979-139 990-162 001-184 012-206 023 Subsidiering fra kommunen 0 1 260 441 2 082 832 2 153 505 2 224 705 2 272 949 Sum resultat -2 792 157 0 0 0 0-0 Kostnadsdekning 67 % 67 % 67 % 67 % Framført underskudd selvkost pr -1 610 052-4 402 209-4 402 209-4 402 209-4 402 209-4 402 209 Bruk av/avsetning til fond -2 792 157 0 0 0 0-0 Framført underskudd pr 31.12-4 402 209-4 402 209-4 402 209-4 402 209-4 402 209-4 402 209 Gebyrsatsene i regulativet foreslås økt med 2,7 %, tilsvarende deflator. Side 118
13.4 Feiing og brannforebyggende aktivitet Feiing Gebyrendring 0,0 % 3 % 3 % 3,7 % Budsjett Budsjett Budsjett 2016 2017 2018 Budsjett 2019 Etterkalkyle Prognose 2015 16202 Samlede gebyrinntekter 2 991 771 3 015 267 2 789 598 2 873 286 2 959 485 3 067 506 For mye innkrevd i 2015-225 669 16* Øvrige salgsinntekter 446 17* Refusjoner 1 488 Samlede Driftsinntekter 2 992 217 3 016 755 2 563 929 2 873 286 2 959 485 3 067 506 10* Lønn 803 744 1 050 690 1 079 059 1 108 193 1 138 114 1 168 844 11*+12* Varer og tjenester 58 826 160 000 164 320 168 757 173 313 177 993 13* Tjeneste som ertatter ep 1 636 556 1 500 000 1 540 500 1 582 094 1 624 810 1 668 680 14* Overføringer 15* Finans eks 155 og 159 Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter 2 499 126 2 710 690 2 783 879 2 859 043 2 936 238 3 015 516 Indirekte driftsutgifter, ne 434 574 446 307 458 358 470 733 483 443 496 496 Indirekte avskrivning 22 211 22 811 23 427 24 059 24 709 25 376 Indirekte kalkulatorisk ren 1 617 1 661 1 705 1 752 1 799 1 847 Sum indirekte kostnader 458 402 470 779 483 490 496 544 509 951 523 719 Sum driftsutgifter 2 957 528 3 181 469 3 267 369 3 355 587 3 446 188 3 539 235 Renter Selvkostfond Renter selvkostfond 54 882 55 294 53 537 41 893 28 810 10 755 Avsetning+/bruk - 34 689-649 903-440 409-457 894-460 975 Overstyring 0 0 0 0 Sum resultat 34 689-109 420 0 0 0-0 Selvkostfond pr 1. jan 2 028 341 2 117 912 2 008 492 1 358 589 918 180 460 286 Bruk(-) av /avsetning (+) til fond 34 689-109 420-649 903-440 409-457 894-460 975 Selvkostfond pr 31.12 2 117 912 2 008 492 1 358 589 918 180 460 286-689 Gebyrsatsene holdes uforandret i 2016. Imidlertid er det ved en feil krevd inn 7% for mye i gebyrer i 2015. Dette blir fratrukket ved fakturering av feiegebyr i 2016. Selvkostfondet bygges gradvis nedover mot null. Side 119
14 Økonomireglement Det foreslås ingen endringer fra 2015. Dette reglementet gir overordnede føringer for kommunens økonomiarbeid. Rådmannen utarbeider mer detaljerte føringer og regelverk i forhold til kommunens økonomi og måloppnåelse. 1. Økonomiplan og årsbudsjett Kommunen er pålagt etter kommuneloven å lage økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen skal styre kommunens økonomiske utvikling de neste fire år. Økonomiplanen gir ikke fullmakt til å disponere penger. Årsbudsjettet gjelder for neste år og inneholder fullmakter til å disponere penger. Økonomiplanen og årsbudsjettet legges fram som samme sak. Årsbudsjettet er budsjettet for første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar netto budsjettrammer for hvert programområde. Nettorammer betyr sum utgifter minus sum inntekter. Rådmannens budsjettforslag skal gi informasjon om budsjettrammen til hver enkelt enhet, sammenlignet med året før. Den budsjettansvarlige må sørge for å tilpasse utgiftene til inntektene, slik at nettorammen holdes. 1.1 Krav til innholdet Rådmannen skal legge fram et saldert budsjett. Det skal foreligge alternative måter å saldere budsjettet på. Rådmannen skal dokumentere hvordan sentrale inntekter og utgifter er beregnet. Det vil si skatt og rammetilskudd, andre frie inntekter, rentekostnader, avdrag på lån, renteinntekter, avkastning på fond og avsetning til/bruk av fondsmidler. Rådmannen må også vise hvordan lønns- og prisveksten og pensjonsutgiftene er beregnet. Budsjettering av tjenestene starter med å konsekvensjustere forrige års budsjett. Det skal korrigeres for prisvekst, befolkningsendring og endrede oppgaver. Dette viser hva det koster å drive kommunen videre med dagens vedtatte standard på tjenestene. Budsjettet for tjenestene bygges opp videre som en sum av ulike tiltak som kan vedtas eller forkastes i den politiske prosessen. Budsjettet skal sammenligne ressursbruk og resultater med tall for andre kommuner. Rådmannen foreslår mål for de ulike programområdene. Målene skal være etterprøvbare. 1.2 Roller i budsjettarbeidet Rådmannen legger frem budsjettforslag for formannskapet. Formannskapet legger frem budsjettforslag for kommunestyret. 1.3 Fremdriftsplan Formannskapet vedtar på våren fremdriftsplan for budsjettarbeidet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles av kommunestyret i god tid før jul. Budsjettet for hver enkelt driftsenhet skal være klart til nyttår. Side 120
2 Budsjettfullmakter 2.1 Kommunestyret Etter kommuneloven har kommunestyret alle fullmakter over både drifts- og investeringsbudsjettet. Kommunestyret kan delegere fullmaktene sine til formannskap eller administrasjonen. Kommunestyret vedtar drifts- og investeringsbudsjett iht kommunelovens 45 og budsjettforskriftens 4. Alle investeringer med en kostnadsramme på over 300.000 skal vedtas av kommunestyret. Det skal vedtas en økonomisk ramme pr prosjekt. 2.2 Formannskapet Formannskapet kan flytte midler mellom vedtatte investeringsprosjekter i investeringsbudsjettet. Formannskapet kan gjøre vedtak i alle budsjett- og økonomisaker når saken haster, eller beløpet er under tre mill. kr. Hastevedtak over tre mill. kr. skal forelegges kommunestyret til orientering i førstkommende møte. 2.3 Utvalgene Kulturutvalget disponerer kommunestyrets rammebevilgning til lag og foreninger. 2.4 Rådmannen Der det er flere enheter innen et programområde, kan rådmannen flytte midler mellom disse for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for det enkelte programområde. Rådmannen gis videre myndighet til å budsjettjustere inntekter og utgifter innenfor programområdet, så lenge nettorammen ikke endres. Rådmannen kan endre nettorammene for programområdene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Budsjettjusteringer mellom programområdene skal legges frem for formannskapet som vedlegg til tertialrapporten. Rådmannen har fullmakt til å omdisponere inntil kr 300.000 fra driftsbudsjettet til investeringsprosjekter, samt flytte inntil 300.000 mellom investeringsprosjekter så fremt dette ikke endrer vedtatte mål eller selvkostberegninger. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 2.5 Kommunalsjefer Kommunalsjefer følger opp sine kommunalavdelinger og har ansvar for at sektoren totalt holder sine rammer. Der det er nødvendig med budsjettendringer mellom programområder forelegges dette rådmann eller politisk myndighet jfr. deres fullmakter. 2.6 Enhetsledere Enhetsledere fordeler vedtatt driftsbudsjett for enheten og kan flytte driftsmidler mellom tjenester og arter innenfor enheten. Side 121
Enhetsleder kan delegere budsjettansvar til sine ansatte etter retningslinjer nærmere fastlagt av rådmannen. Denne delegering kan ikke videredelegeres. Enhetsleder er ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Dersom enheten overskrider budsjettet med mer enn 15%, overføres budsjettansvar til rådmannen inntil budsjettbalanse <15 % er på plass. Enhetsleder kan ikke foreta budsjettvedtak i strid med kommunestyrets mål. Enhetslederne inngår i ledelsen for sin kommunalavdeling og er solidarisk ansvarlig for at kommunalavdelingen holder sine rammer. 3 Rapportering 3.1 Måneds- og tertialrapporter Enhetslederne rapporter, via kommunalsjefer, økonomi og måloppnåelse til rådmannen med den hyppighet rådmannen fastsetter. Rådmannen rapporterer økonomisk status på driftsbudsjettet til formannskapet minst 8 ganger pr. år. Etter april og august leveres tertialrapporter. Dette er mer omfattende rapporter der også måloppnåelsen og investeringsregnskapet gjennomgås. I tertialrapportene orienteres også for tiltak for å rette eventuelle avvik. Tertialrapportene går til kommunestyret. 3.2 Årsberetning og årsregnskap Årsberetning er rådmannens rapport for året til kommunestyret. Årsberetnignen skal behandles i kommunestyret før 1. juli. Rapporten skal vise om målene for året ble nådd og forklare eventuelle avvik. Årsberetningen skal gjenomgå regnskapet like detaljert som budsjettet ble vedtatt i kommunestyret og gjennomgå resultatet for den enkelte enhet. Årsberetningen skal vise om kommunens ressurser utnyttes effektivt. Det gjøres ved å sammenligne ressursbruken med tall for tidlige år og tall for andre kommuner. Årsberetningen skal vise om hvert enkelt investeringsprosjekt gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme. 3.3 Nasjonal rapportering Rådmannen er ansvarlig for rapportering til staten, jfr. forskrifter til kommuneloven. 3.4 Sluttregnskap for investeringsprosjekter Det skal utarbeides sluttregnskap for alle prosjekter med en kostnadsramme over 2 mill.kr. Regnskapet skal forelegges formannskapet. Dersom kostnadsrammen overstiger 5 mill. kr skal det forelegges kommunestyret. 4 Håndtering av overskudd og underskudd Enhetsleder står ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Som hovedregel bør deler av et positivt eller negativt avvik overføres og legges til enhetens budsjettramme for neste år. Dette avgjøres årlig av kommunestyret. Side 122
15 Vedlegg 15.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall Flere nøkkeltall finnes på www.ssb.no. Kostragruppe 13 viser et gjennomsnitt for kommuner som er sammenlignbare med Røyken når det gjelder folketall og andre driftsforutsetninger. 15.1.1 Overordnede nøkkeltall Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter administrasjon (120) pr innbygger Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud 105 % 112 % 83 % 68 % 74 % 224 272 238 306 345 39 21 83 83 108 3019 3288 2935 3566 3300 2,7 % 4,9 % 7,6 % 8,0 % 6,3 % Gj snitt kommuner Nøkkeltallet for netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er korrigert for lån i REAS, som ikke telles med i den offisielle KOSTRA-statistikken. Netto lånegjeld i Røyken kommune blir ca 1,8 mrd etter at lån på 345 mill til svømmehall og kulturbygg er tatt opp. Dersom vi plusser på disse lånene blir gjeldsgraden 149 %. Dette er svært høyt i kommune-sammenheng. Det gjør at handlingsrommet i budsjettene stort sett vil gå til å dekke renter og avdrag fremover. Røyken kommune har fortsatt lavere utgifter pr innbygger til politisk styring og kontroll enn gjennomsnittlig. De administrative utgiftene er omtrent som gjennomsnittet, men noe høyere enn kostragruppe 13. Røyken kommune har hatt en positiv regnskapsmessig utvikling de siste årene, og bygd opp disposisjonsfond som kan anvendes til fremtidige investeringer og uforutsette utgifter. Størrelsen på disposisjonsfondet var imidlertid fortsatt noe lavere enn sammenlignbare kommuner ved årsskiftet. Side 123
15.1.2 Grunnskole Brutto utgifter til grunnskole totalt inkl lokaler, pr elev Brutto driftsutgifter til skolelokaler (222) pr elev Brutto driftsutgifter til grunnskole (202) pr elev Driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr kommunal bruker Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 10.årstrinn Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner 111 044 114 158 102 112 101 153 109 810 28 311 30 191 13 485 11 984 14 734 73 062 74 337 80 079 80 779 85 920 14 133 15 072 9 524 9 314 9 067 29 221 29 396 26 394 25 093 27 763 15,3 15,8 14,6 14,4 13,8 Røyken kommune belaster kostrafunksjonen for skole med husleie til REAS. Denne husleien inneholder dekning av renter og avskrivninger. I andre kommuner belastes renteutgifter finansområdet og ikke skole. Dette gjør at utgifter pr elev blir noe høyere i Røyken for de kostraindikatorene som inneholder kostnader til lokaler. Det er vanskelig og gjøre noen nøyaktig korrigering av KOSTRA-tallene for sammenligning, men dersom vi forutsetter at 500 mill av REAS sin gjeld er knyttet til skole, med en gjennomsnittlig rente på 3 %, blir det 15 mill som bør tas ut av kostnadene til lokaler når vi sammenligner oss med andre. I så fall må vi nedjustere nøkkeltallene for kostnader pr elev med ca 5.000,- når vi sammenligner oss med andre kommuner. Selv om vi gjør denne korreksjonen viser tallene at Røyken bruker mer enn gjennomsnittet på grunnskole pr elev inkludert til lokaler. Brutto driftsutgifter til skolelokaler ligger høyt, selv om det korrigeres for rentekostnader. Dette viser at det er en politisk prioritering av lokaler, fysisk læringsmiljø og inneklima i Røyken-skolen. Brutto driftsutgifter pr elev til skole (undervisning) ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittlig gruppestørrelse er noe høyere enn gjennomsnittet. Utgifter til skoleskyss ligger vesentlig høyere i Røyken enn i sammenlignbare kommuner. Det kan i hvert fall delvis skyldes svak offentlig kommunikasjon, og derfor høy bruk av taxi. En annen årsak er at mottaksklassen på Midtbygda tar imot elever fra hele kommunen. Det arbeides kontinuerlig for å optimalisere transporten gjennom samkjøring av elever. Kostnaden til SFO er noe høyere i Røyken enn i sammenlignbare kommuner, før foreldrebetalingen trekkes fra. Kommunens netto driftsutgifter etter at foredrebetaling trekkes fra er imidlertid noe lavere enn landsgjennomsnittet. Side 124
15.1.3 Barnehage Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år, barnehager Prosentvis fordeling av utgifter på opphold og stimulering Prosentvis fordeling av utgifter på tilrettelagte tiltak Prosentvis fordeling av utgifter på lokaler Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i kommunale barnehager Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutd Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner 114 283 119 299 127 549 125 233 129 446 73,7 74,7 79,4 80,8 81,1 18,9 17,8 12,1 10,5 9,5 7,4 7,5 8,6 8,7 9,4 98,5 99,1 98,1 96,4 96,6 16,8 16,9 41,3 43,9 51,5 80,3 81,0 91,3 91,9 90,1 Netto driftsutgifter til barnehager er noe lavere pr innbygger enn gjennomsnittstallene. Den prosentvise fordelingen av utgiftene viser at kommunen fortsatt bruker en større andel av barnehagebudsjettet til barn med spesielle behov enn gjennomsnittet. Dette er ressurser som fordeles i tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Andel barn i kommunale barnehager er lavt i Røyken. Totalt i Norge går om lag halvparten av barna i private barnehager, mens i Røyken går 8 av 10 barn i private barnehager. Direktoratet arbeider med en omlegging av regelverket for likebehandling av private og kommunale barnehager. Det at vi har hovedandelen av barna i private barnehager gjør at omleggingen vil kunne få spesielt store økonomiske konsekvenser i vår kommune. Røyken kommune har større andel av pedagogiske ledere i barnehagene på dispensasjon fra utdanningskravet enn andre kommuner. Side 125
15.1.4 Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 Andel nto driftsutg til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), prosent Andel nto driftsutg til barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252), prosent Brutto driftsutgifter per barn (f.244) Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner 3 972 4 253 7 321 8 961 8 014 3,0 3,0 4,8 8,3 11,5 11,3 14,0 12,2 47,3 44,4 55,5 55,5 54,7 38 551 40 889 45 374 Netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger er svært lav i Røyken kommune. Andelen barn med barneverntiltak er også lavere i Røyken kommune enn andre kommuner. Andel av netto driftsutgifter til tiltak i egen familie er vesentlig økt fra 2013 til, fordi forebyggende arbeid og tidlig innsats har redusert behovet for mer omfattende hjelpetiltak. Side 126
15.1.5 Sosialtjenester Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner 940 1 076 3 357 3 359 3 504 566 627 1 100 1 237 1 284 359 442 1 793 1 734 1 675 15 7 464 388 544 50,2 42,3 - - 47,3 Kommunen ligger fortsatt lavere enn gjennomsnittet når det gjelder sosialhjelpsutgifter. Dette bør sees i sammenheng med at dette er en kommune med nybygging og vekst, der innbyggere med familie og arbeid etablerer seg. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har imidlertid gått noe opp. Side 127
15.1.6 Helsetjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner 1 498 1 568 2 018 2 216 2 285 6,7 5,8 9,8 9,7 10,3 6,6 6,2 7,3 7,9 7,3 61 62 90 91 94 Kommunen lå fortsatt lavere enn gjennomsnittet i når det gjelder driftsutgifter pr innbygger innenfor kommunehelsetilbudet. To fastlegehjemler er tilført i budsjett 2015. Helsestasjonstjenesten ble styrket med 4 stillinger i 2015. Side 128
15.1.7 Pleie og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Utgifter pr mottaker av hjemmetjenester Plasser i institusjon i prosent av mottakere av plo-tjenester Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner 382 151 384 448 360 868 349 193 376 011 63 67 75 74 75 237 059 260 865 237 390 223 361 238 273 16,7 16,1 17,0 14,6 18,3 16,0 16,8 25,1 22,0 23,8 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr person over 80 år er noe høyere i Røyken enn gjennomsnittstallene. Utgiftene pr mottaker av hjemmetjenester er også høyere i Røyken enn gjennomsnittet, til tross for at Røyken er en kommune med relativt små reiseavstander. Dette bør analyseres nærmere. Andelen av årsverkene som har fagutdanning er noe lavere enn gjennomsnittet. Institusjonsplasser i prosent av totalt antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester er omtrent som landsgjennomsnittet, men andelen plasser i skjermet enhet er lavt. Dette vil bedres når de nye plassene på BBO tas i bruk. Side 129
15.1.8 Kommunale veier Netto driftsutgifter i kr pr. meter Gang- og sykkelvei km som er kommunalt ansvar pr 10.000 innbyggere Andel kommunale veier uten fast dekke Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner 170 707 192 061 140 749 156 078 107 906 22 20 11 15 12 13,1 7,1 10,2 18,3 33,2 Vedlikehold og rehabilitering av vei har vært et politisk satsingsområde de siste årene, noe som kommer til uttrykk i nøkkeltallet netto driftsutgifter pr meter. Strekninger med kommunal gang- og sykkelvei er godt utbygd sammenlignet med gjennomsnittet, men det er vedtatt flere prosjekter i økonomiplanen som vil bedre dette ytterligere. Andelen kommunale veier uten fast dekke er redusert fra 2013 og ligger under gjennomsnittet. Side 130
15.1.9 Vann og avløp Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Tetthet av pumpestasjoner (antall/km ledningsnett) Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner 87,7 90,3 84,5 84,3 1248 1 237 1 187 1 134 3 305 3 496 3 118 4 458 3 652 25 25 33 28 0,27 0,27 0,26 0,24 87,4 85,7 1 246 1 269 2620 2 716 2 236 3 403 3 313 Gebyrene for vann og avløp er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for spillvannsnettet et noe lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen fornyet ledningsnett er også noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er allikevel et etterslep i gjennomføringen av investeringer i denne sektoren. Vi registrerer at nøkkeltallene tilsier at andelen som er tilknyttet kommunal vannforsyning skal ha gått ned fra 2013. Viva eller tilsynet for små avløp kunne ikke forklare dette. Det skal ha blitt innført en ny tellemåte. Vi vil følge utviklingen fremover nøye. Side 131
15.1.10 Brann- og redningstjenesten Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner Årsgebyr feiing og tilsyn 538 430 374 481 415 Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger (Beredskap mot brann og ulykker) 948 965 656 751 673 Netto driftsutgifter pr innbygger er relativt høyt i Røyken fordi vi har et kasernert brannvesen som skal betjene en relativt liten befolkningsgruppe. 15.1.11 Plan, bygg og oppmåling Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner Brutto driftsinntekter til plansaksbehandling som andel av brutto driftsutgifter 35 24 30 26 30 Brutto driftsutgifter til plansaksbehandling pr innbygger 314 348 262 325 290 Brutto driftsinntekter til byggesaksbehandling som andel av brutto driftsutgifter 57 71 56 54 54 Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksb h tid 0 2 0 6 8 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist 18 18 21 16 20 Brutto driftsutgifter til kart og oppmåling pr innbygger 193 191 189 280 212 Antall utstedte målebrev siste år pr 1000 eiendommer i kommunen 12 6 9 8 Røyken kommune er en vekstkommune. Dette krever mer saksbehandlerkapasitet enn gjennomsnittlig innenfor plan- bygg og oppmåling. Inntektene var 24 % av brutto driftsutgifter i. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet. Utgifter til plansaksbehandling er økt de siste årene i Røyken kommune. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker er nær gjennomsnittet, og det har vært få fristoverskridelser. Side 132
15.1.12 Kultur, idrett og næringsutvikling Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner Netto driftsutgifter for kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 2,5 2,3 3,9 3,5 3,8 Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) 0,7 0,7 0,5 0,6 0,5 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 92 80 148 131 170 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 65 57 Andel elever i grunnskolealder i kulturskole 6,5 6,7 11,0 11,1 14,1 Røyken kommune bruker mindre midler på kultur enn gjennomsnittlig. Kulturskolen hadde lavere kostnad pr innbygger enn sammenlignbare kommuner. Det gis imidlertid kommunalt tilskudd til lokale lag og foreninger på nivå med landsgjennomsnittet. Bibliotektjenesten ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Side 133
15.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i Røyken kommune har 22 private barnehager, hvorav tre er familiebarnehager. I gikk 13 av barnehagene med overskudd, mot 10 året før. Samlet sett oppnådde alle barnehagene et overskudd på kr 857.000, mot et underskudd på -4,3 millioner året før. Situasjonen er omtrent som året før, der de med best og dårligst resultat er de samme. Det er flere aktører som driver barnehage i kommunen. KANVAS er den største aktøren med syv barnehager, tre tilhører FUS, én tilhører ULNA, tre er familiebarnehager og åtte er frittstående. Over 42 % av barnehagenes samlede omsetning skjer i KANVAS-barnehagene. De har et underskudd på -4,3 millioner kroner, som er en bedring på 2 millioner fra året før. Mye av underskuddet skyldes rentekostnader, som hovedsakelig er knyttet til finansiering. Disse barnehagene belastes med et ikke uvesentlig administrasjonshonorar til den sentrale KANVAS-administrasjonen. Dette skal være med å dekke kostnader relatert til revisjon, regnskap og rådgivning, og beløper seg til nærmere 3,7 millioner kroner. Familiebarnehagene er fortsatt de som går svært godt. De tre barnehagene genererte et samlet overskudd på 1,5 millioner kroner, hvorav hver krone ble tatt ut i utbytte. Gjennomsnittlig pensjonskostnad hos de private barnehagene ligger på ca 4,5%. Det er fortsatt KANVAS- og FUS-barnehagene som har de beste pensjonsordningene. Pensjonskostnadene varierer her fra godt over 4% til langt over 6%. Side 134