Perspektiver og dilemmaer Kommunestrukturspørsmålet i Rennesøy GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING Einar Leknes, IRIS Samfunnsforskning 3. september 215
GEOGRAFI Geografi i liten grad selvstendig tema i kommunestrukturdebatten Byer, tettsteder, infrastruktur, landbruksområder, fjell, vann, elver og sjø. Stabilt grunnlag for ny kommuneinndeling og for justering av kommunegrensene. Den utbygde geografien danner grunnlag for innbyggernes tilhørighet og samhørighet. Nye vegforbindelser endrer tidsavstand og befolkningens mobilitet. 3. september 215
199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2* 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 231 233 235 237 239 Antall personer Antall boliger 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Netto befolkningsendring Antall innbyggere kr/kvadratmeter Relativt prisutvikling mot Stavanger Den korte forhistorie: Fra bygd til forstad 4 35 3 25 2 15 1 5-5 -1 Åpning Rennfast Befolkningsutvikling i Rennesøy Bortfall bompenger Rennfast 5 4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 6 5 4 3 2 1 Boligprisutvikling i Rennesøy 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Eneboliger (m2) Blokkleiligheter (m2) Eneboliger (%) Blokkleiligheter (%) Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Folkemengde 3 25 Arbeidstakere og arbeidsplasser i Rennesøy 16 14 12 Boligbygging og boligprognose for Rennesøy 2 1 8 15 1 Arbeidsplasser Arbeidstakere 6 4 2 5 Rennesøy Rennesøy prognose middels vekst Rennesøy (4 år snitt) Rennesøy prognose høy vekst 3 September 215 *Fra 2 inkluderes også lønnstakere i småjobber og selvstendig næringsdrivende i statistikken
Antall pendlere Andel pendlere av arbeidstakere Gjennomsnittlig personinntekt (kr) Relativ utvikling i forhold til Stavagner Den korte forhistorie: Fra bygd til forstad 4 35 3 25 2 15 1 5 Utvikling personinntekt i Rennesøy 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Rennesøy Relativt til Stavanger 1% 8% 6% 4% 2% % 16 14 12 1 8 6 4 2 631 695 674 653 719 75 Pendling fra Rennesøy Bortfall av bompenger Rennfast 874 974 195 114 1174 1237 1397 1465 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 % Andel som pendler til Jæren fra Rennesøy Andel som pendler til Jæren fra Rennesøy 3 September 215
Steds- eller kommune-identitet? Funksjonell tilhørighet: Bolig, arbeid, service, handel, tjenester Kan dekkes overalt Er utbyttbar Stedsidentitet: Relasjoner mellom mennesker og steder Trygge lokalsamfunn stedstilhørighet samhørighet Emosjonell tilhørighet: Å føle seg hjemme, å være en del av en sammenheng Tar lang tid å utvikle Ikke utbyttbar Tillit og samhørighet bygges gjennom samhandling med andre i nærmiljøet, arbeidsliv, kulturliv og politikk. Bidrar til et steds sosiale kapital som blir sterkere av å bli brukt. Folk velger bosted på grunn av økonomisk og kulturell kapital enn av sosial kapital skal passe med sin egen identitet og livsstil. Hvilken betydning har kommunen for folks identitet og tilhørighet? 3. september 215
Alternativer for Rennesøy? Alternativ I Alternativ II Alternativ III Rennesøy og hele Åmøy Rennesøy og Finnøy Del av «Hafrsfjord kommune» 3. september 215
Dilemma for Rennesøy relatert til lokaldemokrati Bruker/deltaker/demokrati likt som før Noen dilemma: Alternativ I og II Pluss God kontakt mellom innbyggere og folkevalgte God representativitet Minus Større avhengighet av interkommunale tjenester - og utfordringer for folkevalgte å styre og kontrollere disse Prisgitt beslutninger tatt i byområdet på Nord- Jæren (boligbygging, næringsutvikling) Vanskelig å nå fram til regionale myndigheter og stat Alternativ III Pluss Blir direkte med på beslutninger om utvikling på Nord-Jæren Unngår / bedre styring av interkommunale samarbeid Minus Færre folkevalgte (ombudsmenn) per innbygger Lengre vei til rådhuset for innbyggerne Færre «Rennesøy»-saker i politikken Ulemper kan avbøtes med lokalutvalg og nye informasjonskanaler og kontaktformer 3 September 215
Representativ studie av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viser: HOVEDKONKLUSJONER FRA STUDIEN: 1. Interkommunalt samarbeid er viktig og for mange kommuner helt nødvendig for å levere tjenester til innbyggerne 2. Interkommunalt samarbeid er fordelaktig for kommunene både når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet, men gir noen utfordringer når det gjelder styring og kontroll 3. Mindre kommuner kan høste de største gevinstene både økonomisk og når det gjelder tjenestekvalitet, men har også de største utfordringene når det gjelder styring og kontroll
Synspunkter på interkommunalt samarbeid
Innbyggerne og interkommunalt samarbeid
Dilemma for Rennesøy relatert til kommunale tjenester De store kommunale tjenestene (barnehage, skole og eldreomsorg) i hovedsak som før Likevel noen dilemma (ulemper): Alternativ I: For liten kompetanse og kapasitet på spesialtjenester» innen teknisk etat, økonomi, ikt, helse Små fagmiljø Sårbart ved sykdom, turnover og og arbeidstopper Alternativ II: Nok kompetanse og kapasitet på spesialtjenester» innen teknisk etat, økonomi, ikt, helse Litt små fagmiljø Litt sårbart Alternativ III: Mindre kjennskap mellom tjenesteyter og tjenestemottaker Mindre lokal spesialisering og mer standardisering Lengre reisetid til kommunesenteret og til enkelte tjenester 3 September 215
Dilemma for Rennesøy relatert til myndighetsutøvelse Noen dilemma: Alternativ I og i noen grad alternativ II: Pluss: Lokal kunnskap Kvalitet i myndighetsutøvelsen Minus For stor nærhet Kapasitetsproblem Utilstrekkelig kompetanse Utfordringer med å fylle lovverket Habilitet Alternativ III: Pluss Kapasitet Høy kompetanse Effektivitet i forvaltningen Rettssikkerhet Minus Mangler lokalkompetanse 3 September 215