Å være familie i migrasjon hva styrker integrasjon og helse? Akkulturasjon og foreldrerollen i lys av traumer og eksil. Vietnamesiske flyktningfamilier etter 25 år i eksil
Denne presentasjonen Bakgrunn for studien Teoretisk referanseramme Metode og tilnærming Resultater Diskusjon
Bakgrunn Flyktninger fra Vietnam Det er anslått at ca. 2 mill. mennesker flyktet fra krigen i Vietnam mellom 1975-1983. De fleste bosatte seg i USA, men mange kom også til Europa. Vietnamesiske flyktninger er blant de mest undersøkte flyktninggrupper i verden, men det finnes likevel få langtidsstudier av hvordan det har gått med flyktningene i eksil. Ingen studier av forholdet mellom de voksne psykiske helse og barnas psykiske helse hos flyktningeforeldre og deres barn født i eksil
Bakgrunn Langtidsstudie En gruppe vietnamesiske flyktninger ble inkludert i studien første gang ved ankomst til Norge i 1982 (T1, Edvard Hauff) Etterundersøkt etter 3 år, i 1985 (T2) Gruppen ble inkludert for tredje gang i 2005/06 (T3), nå også med ektefeller og barn født i Norge Repeterte kvalitative intervjuer samt fokusgrupper i fra 2006-2010 (Laila Tingvold) I min avhandling er det følgende outcome mål, sdq og hassles Instrumenter
Bakgrunn Deltagere T1, T2 og T3
Bakgrunn Forskningsspørsmål Hvordan er barnas psykiske helse? Hvordan har foreldre og barn erfart forholdet mellom generasjonene i eksil? Hvordan har foreldrerollen vært i eksil, hva har foreldre lagt vekt på i barneoppdragelsen?
Bakgrunn Utgangspunkt Selvrapportert mental helse for 2. generasjon Vietnamesere er bedre enn for en norsk sammenligningsgruppe målt med SDQ (Vaage et al., 2009). Hvorfor dette overraskende resultatet? Bias i rapportering? Kulturell bakgrunn påvirker måten personer rapporterer emosjonelle problemer og atferdsvansker
Bakgrunn Forklaringer? Andre forklaringer? Ungdommens bedre psykiske helse kan reflektere positivt utkomme av tokulturell kompetanse Andre faktorer? Støttende familiestrategier? Andre ressurser som familiene har tilgang til?
Teoretisk referanseramme Akkulturasjon Parenting Foreldrestiler
Akkulturasjon «when groups of individuals having different cultures come into continuous first-hand contact with subsequent changes in the original culture patterns of either or both groups. Under this definition acculturation is to be distinguised from culture change and assimilation which is at times a phase of acculturation (Redfield, Linton and Herskowits, 1936)
Utfall-akkulturasjon Akkulturasjonsstrategier (Berry, 1997), fire utfall: - Assimiliering: tilpasser seg den nye kulturen, avviser den opprinnelige - Integrasjon: Opprettholder egen kultur og tilpasser seg den nye - Separasjon: Avviser ny kultur, opprettholder opprinnelig kultur - Marginalisering: avviser både ny og opprinnelig kultur
Faktorer som påvirker akkulturasjon Individuelle holdninger, personlige egenskaper Hvilke kulturer som er i kontakt Opplevelser i pre- og postmigrasjon Mottakslandet/samfunnet/sosialt klima Utdanning og annen kompetanse Frivillig eller ufrivillig migrasjon (arbeidssøkende, flyktninger)
Akkulturasjonsstrategier og mental helse Akkulturasjon studeres ofte med tanke på stress, en antagelse om at det er en krevende situasjon/prosess Studier på sammenheng mellom akkulturasjonsstrategier mental helse Integrasjon minst stress? Eller mest? Flere resultater Nøkler: Språkkunnskaper, utdanning, sosial kompetanse, tilgang til ressurser
Akkulturasjon og forholdet mellom generasjonene «Acculturation gap»: Teori som foreslår at ungdom tilpasser seg den nye kulturen og blir kompetent i nytt språk, regler etc, mens foreldre strever med å bli kompetente «Dissonant acculturation»: ulik akkulturasjonstakt innad i familien, individer akkulturerer i forskjellig tempo = utfordrer kvaliteten i familierelasjonene, helse og funksjonsevne? Eller styrker?
Acculturative hassles Teori om at alle småplager til sammen skaper like mye stress som store livshendelser Acculturative hassles, plager knyttet til tilpasning (in-group, out-group hassles)
Teori - foreldrerollen Baumrinds foreldrestiler (1967,1991): Autoritær (regler, beskjeder) Autoritativ (forhandlinger) Tillatende (vennskapsbasert) Likegyldig (forholder seg lite til barnet og hva det gjør) I migrasjonsprosessen: Hvordan utøves foreldreskap i opprinnelseslandet? Endrer foreldrerollen seg i eksil? Evt. hvordan? Implikasjoner for barneoppdragelse? Barnehelse?
Stiler utfall hos barns Vanskelig med årsak-virkning, mange kompliserende faktorer MEN -Autoritativ foreldrestiler med mye varme, adferdskontroll, gi autonomi predikerer god selvfølelse, akademisk interesse og tro på seg selv -Autoritær foreldrestil med vekt på lydighet og mangel på varme, blir assosiert med anti-sosial adferd og lav selv-følelse og barn som er mindre sosialt kompetente.
Stiler- utfall forts. Tillatende foreldrestil fører til mindre glade barn, dårligere selv-regulering, problemer med autoriteter og gjør det dårligere på skolen Ekstern validitet av disse resultater?? - Foreldre med mer kollektivistisk orientering, autoritær stil, men finner allikevel at barna deres trives og presterer akademisk - Paradox: foreldrestil vestlige forskere tror er skadelig for barna er den som mest vanlig hos foreldre med opprinnelse fra Asia
Eksempler - foreldrerollen Thinh, far til to ungdommer: «I Vietnam er barneoppdragelse å kjefte og slå hvis barnet er ulydig eller gjør noe galt. Her i Norge er det bare prat. Å diskutere eller forhandle med barn er veldig langt fra hvordan jeg og de i min generasjon ble oppdratt. Det kan sammenlignes med et militær system der du må jobbe mye og tåle å ha noen over deg. Du må ikke stille spørsmål ved de oppgaver og beskjeder du får»
Eksempel foreldrerollen i eksil Hao, 22 år: «Hvis foreldrene har et vennskapslignende forhold til barna, vil de ikke klare å oppdra dem. Hvis de på den andre siden er for autoritære, vil de ikke klare å oppnå kontakt med barna og barna vil ikke lytte eller lære av dem. Da kan det fort komme refleks-reaksjoner og foreldrene kan bli enda mer autoritære det vil virke mot sin hensikt og barna vil bli enda mer fjerne»
Metode og prosedyrer Repeterte kvalitative intervjuer over tre år Rekruttering av tolk/forskningsassistent Planlegging og forberedelser til intervjuene sammen med referanse og forskergruppe Utvikling av intervjuguide, tilpasse, oversette begge veier Fokusgrupper mot slutten av datainnsamlingen
Kvalitative intervjuer Valg av tid og sted for intervjuer Tolk eller ikke? Intervjue foreldre sammen eller hver for seg? Varighet Båndspiller eller ikke? Telefon, e-post, formaliserte møter?
Kvalitative intervjuer 9 familier (18 foreldre og 14 ungdommer) 55 intervjuer Utskriving av detaljerte notater, sammenlignet med tolkens notater Notater delt med forskergruppen og referanse gruppe
Analyse Materialet er studert som en hermeneutisk tekst Forskerens før-forståelse kartlegges, og hvordan denne går i dialog med innsamlede data Identifisere hovedtema basert på tekstene fra intervjuene Diskusjon i forskergruppen Velge sitater
Fokusgrupper To grupper for foreldre ( hhv 5 og 7 deltagere) foreldre og 1 gruppe for ungdommer (4 deltagere) Presentere - diskutere «gyldighet», «relevans» Spørre-fordype-videreutvikle forståelse Introdusere «case» eksempler: «Et Vietnamesisk foreldrepar i Norge ønsker å ta godt vare på helsen sin og spesielt er de opptatt av å få friske og sterke barn. Hva skal de gjøre for å ta vare på helsa, for seg selv og barna sine?»
Tema i intervjuer og fokusgruppe Familieforhold og sosialt klima i Vietnam før flukten Familieforhold og tilpasning i Norge (hva har vært lett og hva har vært vanskelig) Grad og kvalitet på forhold innen kjernefamile (nuclear family) og utvidet familie (exteded family) Deltagelse i sosiale nettverk
Resultater Familiene i vårt utvalg holder nær kontakt med utvidet familie (extended kin) bosatt i Norge, i Vietnam eller andre steder i verden Det er familien man henvender seg til for råd og støtte Tanter, onkler og søskenbarn ble sett på som «betydningsfulle andre» for ungdom, nære relasjoner Tanter og onkler tar foreldrerolle
Eksempler: Bao Bao, 19 år sier: «Jeg pleier å besøke onkler og tanter hver helg. Vi snakker og spiser sammen. Hvis kjøleskapet hjemme er tomt i ukedagene, stikker jeg bare innom tanten min, også spiser jeg der. Jeg åpner kjøleskapet og tar det jeg har lyst på, og føler meg ikke flau over det. Tanter og onkler er gode å ha når det er noe jeg vil snakke om som jeg ikke tør spørre foreldre mine om»
Forts. (Bao) Bao forteller hvordan tanter og onkler korrigerer ham. Han føler seg avslappet sammen med dem, men bøyer seg for deres reaksjoner og meninger om hans adferd. «Hvis jeg hadde begynt å røyke ville jeg ha fått et stort problem med foreldrene mine for ikke å snakke om onklene mine»
Om tanter og onklers innflytelse Maria, 20 år: «Hvis en onkel eller en annen voksen hadde begynt å kjefte på et barn og fortalt det hva det skulle gjøre, så ville et norsk barn kunne si: Du er ikke faren min! Men med vietnamesere er det ikke slik. Onkler og andre voksne har både rett og plikt til å snakke til barn og korrigere adferd»
Resultater livsfaser I kritiske livsfaser, eller vanskelige livssituasjoner, blir betydningen og påvirkningen fra familie (både kjerne- og utvidet familie) enda større. Utvidet familie er involvert i oppdragelsen av barn. Barna får flere bånd og sosial støtte/ korreksjon
Eksempel betydningen av utvidet familie Tham, mor til Bao: «Da sønnen min begynte å vanke ute med andre ungdommer ble jeg urolig. Guttene i denne gjengen fikk lov til å være ute sent og ble ikke hentet inn av foreldrene sine. De drev med hærverk og jeg vet at noen av dem ruste seg. Da jeg og mannen min forstod hvor alvorlig dette kunne bli, bestemte vi oss for å flytte til en annen by der vi har mange slektninger rundt oss»
Resultater - språk Å tilegne barna Vietnamesisk språkkunnskaper ble oppgitt som svært viktig hos nesten alle foreldrene Dette muliggjør kontakt med familie som er bosatt i Vietnam og andre steder i verden Dette muliggjør overføring av verdier
Eksempler: språk Huyen, mor til to ungdommer: «Hvis vi må noen måte har vært streng med våre barn, så er det når det gjelder å lære seg å snakke, lese og skrive Vietnamesisk. Språket er koden til kommunikasjon med våre slektninger. Det er viktig å huske sine røtter. De som mister sine røtter, mister mye. For å fungere i et samfunn, må du først kunne fungere i en familie»
Resultater - religion Ungdom ble oppfordret til å delta i religiøse aktiviteter (Den Katolske kirke) Mange sosiale aktiviteter skjer innen kirken. Språktrening, kunst og drama grupper, kor, lekse grupper, måltider Kirken er et sted å møte familie og venner: «Selv så betrakter jeg meg ikke som veldig religiøs, men jeg har en god sosial tilknytning til kirken. Betydning?
Resultater verdier i eksil Foreldrene setter pris på friheten i eksil, og de mange mulighetene for å skape seg et godt liv Tiltro til norske institusjoner, f eks utdanningssystemet. Barn blir oppfordret til å integrere seg og ta høy utdannelse Foreldre søker balanse mellom det de setter pris på i eksil og verdiene de har med seg fra Vietnam knyttet til familien og religion
Diskusjon - moderniseringsteori Den underliggende antagelsen i moderniseringsteori er at «de» blir som «oss». Gjør de det? Forskjeller på ulike grupper immigranter? I akkulturasjonsforskning er fokus på kjernefamilien. Et bias fra moderniseringsteori? På denne måten «mister» vi andre viktige personer?
Diskusjon - vitenskapelige verktøy Hvordan tilpasse instrumenter anvendt i krysskulturell forskning til ulike studie populasjoner? Hvordan spør vi om mental helse i ulike populasjoner? Økologisk perspektiv, hva er risiko og beskyttende faktorer for gruppen vi studerer? Kontekst, tid og sted fra en situasjon til en annen = endeløs relativisme?
Diskusjon dagens samfunn Fra akkulturasjonsmodel til «fusion» - etnisk sammensatte samfunn Ikke alltid lenger minoritet og majoritet
Diskusjon - utfordringer I den flerkulturelle helsetjenesten: Hvordan håndere at det er mange ulike forståelser av helse/psykisk helse i en populasjon som stadig blir mer sammensatt? Folkehelseperspektivet i lys av dette? Hvordan finne helsefremmende faktorer? Foreldreveiledning - hvordan?