Karriereveiledning for nyankomne innvandrere
Karriereveiledning fopr nyankomne innvandrere Forfattere: Marte Thomsen og Cathinca Fritzvold Hatlem Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-237-8 Design/produksjon: Vox Bildet på forsiden er fra gruppeveiledning på kvalifiseringssenteret i Valdres.
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 3 Forord Denne rapporten omhandler erfaringer fra fem prosjekter som har utviklet modeller for karriereveiledning for deltakere i norskopplæringen for voksne innvandrere med prosjektmidler fra Vox. Karriere Troms, Karrieresenteret Nord Trøndelag, Karriere Oppland Valdres, Karrieresenteret Vestfold og Karriere Aust-Agder har ledet og gjennomført prosjektene i tett samarbeid med kommunale voksenopplæringssentre og andre aktører i fylket. For å kunne skrive denne rapporten har Vox vært avhengig av aktørenes rapporteringer, tilbakemeldinger, tilrettelegging og velvilje ved evalueringsbesøk. Vox vil takke de fylkesvise karrieresentrene, voksenopplæringssentrene og alle aktørene som har deltatt i prosjektene, ikke minst deltakerne som velvillig har stilt opp til intervjuer. Prosjektet har i sin helhet vært ledet av Marte Thomsen og Cathinca Fritzvold Hatlem. Prosjektet er evaluert i tett samarbeid med Hilde Havgar og Ørjan Lande Hansen. Marte Thomsen har analysert og skrevet rapporten i samarbeid med Cathinca Fritzvold Hatlem med bidrag fra Ingvild Røed Sletten og Stine Aasheim. I tillegg har blant annet Hilde Havgar, Ingjerd Espolin Gaarder, Kristin Midttun og Gry Eilen Bakke bidratt med gjennomlesing, nyttige innspill og tilbakemeldinger. Vi håper at rapporten kan være til nytte og inspirasjon for alle som arbeider med karriereveiledning og integrering. Oslo, mars 2016 Anders Fremming Anderssen Avdelingsleder
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 4 Innhold Sammendrag...5 1. Innledning...7 1.1 Metode...8 1.2 Rapportens oppbygning...8 1.3 Begrepsavklaring: karriereveiledning, karrierekompetanse og karrierelæring...8 1.4 Fylkesvise karrieresentre...9 1.5 Opplæring i norsk, samfunnskunnskap og grunnskolefag...9 2. Gruppeveiledning i norskopplæringen... 11 2.1 Gruppeveiledning for deltakere i norskopplæring i Vestfold... 11 2.2 Hvordan kan gruppeveiledning integreres i norskopplæringen?... 12 3. Individuell karriereveiledning i norskopplæringen... 15 3.1 Individuell karriereveiledning for deltakere i norskopplæringen i Aust-Agder... 15 3.2 Hvorfor individuell veiledning ved voksenopplæringssentre?...16 4. Elementer fra faget utdanningsvalg i grunnskoleopplæringen for voksne...19 4.1 Bruk av elementer fra faget utdanningsvalg i grunnskoleopplæring for voksne i Nord-Trøndelag...20 4.2 Hvorfor integrere elementer fra faget utdanningsvalg i grunnskoleopplæring for voksne?...20 5. Karriereveiledning i samarbeid med tolk og tospråklige lærere... 23 5.1 Bruk av tolk og tospråklige lærere i prosjektet i Troms... 23 5.2 Hvorfor benytte tolk og tospråklige lærere i karriereveiledningen?...24 6. Forankring og samarbeid... 27 6.1 Samarbeid, forankring og planarbeid for videreføring av modellen for karriereveiledning i Oppland... 27 6.2 Hvorfor er det viktig med tverrfaglig samarbeid?...28 7. Avslutning...30 Litteraturliste... 33
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 5 Sammendrag Fem karrieresentre i Troms, Nord-Trøndelag, Oppland, Aust-Agder og Vestfold har fått tilskudd fra Vox for å utvikle karriereveiledningstilbud for nyankomne innvandrere. I prosjektene har karrieresentrene samarbeidet med kommunale voksenopplæringssentre og andre aktører på integrerings- og karriereveiledningsfeltet. Formålet med tildelingen var å stimulere aktørene til å utvikle gode og fortrinnsvis varige karriereveiledningstilbud for nyankomne innvandrere samt legge til rette for kompetanseutveksling og samarbeid mellom aktørene. Prosjektgruppene har utviklet modeller for karriereveiledning og prøvd ut ulike karriereveiledningsaktiviteter i norskopplæring, grunnskoleopplæring for voksne eller opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Deltakerne i prosjektene var voksne innvandrere med svært ulik bakgrunn. De kom fra ulike land, hadde ulik arbeidserfaring, utdanning, interesser, familiesituasjon og helseutfordringer og de hadde ulikt behov for karriereveiledning. Prosjektet i Vestfold valgte å prøve ut karriereveiledning i grupper som en sentral del av sin modell. På denne måten kunne de veilede flere personer samtidig og gjennomføre karriereveiledningen som en integrert del av norskopplæringen. Gjennom å lytte til andres beretninger, stille spørsmål og fortelle selv kunne deltakerne lære av hverandre og støtte og motivere hverandre. Gruppeveiledning i norskopplæringen kan gi et godt grunnlag for individuelle karriereveiledningssamtaler senere i opplæringsløpet. I prosjektet i Aust-Agder prioriterte de individuelle karriereveiledningssamtaler fremfor gruppeveiledning. Ved å få en samtale på tomannshånd med en rådgiver eller karriereveileder, kunne deltakerne fortelle om sin livssituasjon uten å bli begrenset av at informasjonen skulle deles med en større gruppe. Samtidig kunne veileder tilpasse innholdet i veiledningen til den enkeltes situasjon og norskferdigheter. Prosjektet i Nord -Trøndelag prøvde ut elementer fra faget utdanningsvalg i grunnskoleopplæringen for voksne. De fleste av deltakerne i opplæringen var innvandrere. I prosjektet var det lagt opp til aktiviteter der deltakerne fikk praktiske erfaringer med blant annet jobbsøking og utplassering på ulike arbeidsplasser. På denne måten ble fagstoffet mer rettet mot deres fremtidige valg av videre utdanning og arbeid, og dermed også mer relevant og motiverende. På tross av at de fleste innvandrerne i prosjektene bare behersket norsk på et lavt nivå, var det kun prosjektet i Troms som benyttet tolk og tospråklige lærere i utstrakt grad. Prosjektet i Troms knyttet karriereveiledningsaktivitetene til opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap, som foregikk på deltakernes morsmål eller ett språk de forsto godt. Karriereveiledningen ble ledet av en karriereveileder fra karrieresenteret i tett samarbeid med tospråklige lærere og/ eller tolker som fungerte som oversettere og medveiledere. Samarbeid og kompetanseutveksling mellom aktørene har stått sentralt i alle prosjektene. I prosjektet i Oppland arbeidet de spesielt med utvikling og skriftlig nedfelling av samarbeidsrutiner, forankring og planarbeid for videreføring av karriereveiledningstilbudet til nyankomne innvandrere i hele Valdresregionen.
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 6 En samlet evaluering av de fem prosjektene har vist at de har ført til at: flere nyankomne innvandrere har fått tilgang til karriereveiledning på et tidlig tidspunkt. karriereveiledningen har blitt tilpasset deltakernes språknivå, livssituasjon og behov for kunnskaper om norske forhold. aktørene har fått økt kunnskap gjennom kompetanseutveksling og samarbeid. tverrfaglig samarbeid og koordinering har gitt bedre sammenheng i karriereveiledningstilbudene. Basert på intervjuer med deltakere og prosjektgruppene som har vært involvert i prosjektene, rapporter fra de fem prosjektene og observasjoner Vox har gjort ved besøk til prosjektene, har Vox kommet frem til følgende anbefalinger: 1. Deltakere i voksenopplæringen bør få karriereveiledning på et tidlig tidspunkt i opplæringsløpet. 2. Det bør gis et variert tilbud av karriereveiledningsaktiviteter. 3. Karriereveiledningen bør tilpasses deltakernes norskferdigheter. 4. Det bør i større grad ansettes rådgivere ved voksenopplæringssentrene. 5. Karrieresentrene bør tilby kompetansestøtte til voksenopplæringssentrene og andre aktører på integreringsfeltet. 6. Tverrfaglig samarbeid mellom aktørene på karriereveilednings- og integreringsfeltet bør forankres og nedfelles skriftlig.
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 7 1Innledning Det er ofte en tidkrevende prosess for voksne innvandrere å lære norsk og tilegne seg kunnskap om det norske samfunnet, få kartlagt og godkjent medbrakt kompetanse, komplettere eller ta ny utdanning og komme inn på arbeidsmarkedet. De aller fleste nyankomne innvandrere, starter sin prosess mot videre utdanning og/eller arbeid i norskopplæringen for voksne innvandrere. Ifølge en rapport fra Vox i 2013 1 kan karriereveiledning i norskopplæringen bidra til at den enkelte innvandrer foretar mer informerte valg, slik at veien til arbeid og selvforsørgelse blir kortere. Tilbudet om karriereveileding til denne målgruppen er imidlertid begrenset. For å bidra til utvikling av gode og fortrinnsvis varige karriereveiledningstilbud for deltakere i norskopplæringen, lyste Vox i 2013 ut prosjektmidler til karriereveiledning for innvandrere. De fylkesvise karrieresentrene kunne søke om prosjektmidlene, og prosjektene skulle etableres i samarbeid med norskopplæringen ved kommunale voksenopplæringssentre. Fem karrieresentre i Troms, Nord-Trøndelag, Oppland, Aust-Agder og Vestfold fikk tildelt prosjektmidler. I mange kommuner er norskopplæringen lokalisert i voksenopplæringssentre som kan omfatte flere ulike kommunale tilbud, for eksempel grunnskoleopplæring for voksne og opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. I prosjektene samarbeidet karrieresentrene tett med slike kommunale voksenopplæringssentre, men også med andre relevante aktører som Nav og flyktningetjenesten. Formålet med prosjektene var å finne gode tilnærminger til kompetanseutveksling og samarbeid mellom aktørene samt prøve ut modeller for karriereveiledning for innvandrere i norskopplæringen. Deltakerne i prosjektene var voksne innvandrere fra ulike land, med ulik alder, kjønn, utdannings- og arbeidsbakgrunn. Innvandrerne i prosjektene var deltakere i norskopplæring, grunnskoleopplæring for voksne og/eller 50 timer samfunnskunnskap. De fleste var nyankomne innvandrere og det varierte hvilket nivå og spor de befant seg på i norskopplæringen. Prosjektene ble ledet av prosjektgrupper som besto av de aktørene som hadde ansvar for å gjennomføre prosjektene, blant annet karriereveiledere fra karrieresenteret, rådgivere og lærere i norskopplæringen, Nav-veiledere, programrådgivere i introduksjonsprogrammet m.fl. 1 http://www.vox.no/contentassets/b63c18639d2c429498299ceecba80ddf/karriereveiledning_for_innvandrere.pdf
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 8 1.1 Metode I løpet av våren 2014 besøkte Vox alle de fem prosjektene. Det ble gjennomført gruppeintervjuer av prosjektgruppene, det vil si karriereveiledere, norsklærere, Nav-veiledere, programrådgivere m.fl. Intervjuene fulgte en løst strukturert intervjuguide og foregikk som gruppesamtaler. Det ble gjennomført individuelle samtaler med deltakerne, også disse med utgangspunkt i en løst strukturert intervjuguide. Til sammen ble 19 deltakere intervjuet. I løpet av besøket observerte Vox en karriereveiledningsaktivitet i hvert prosjekt. Prosjektgruppene har i tillegg sendt inn prosjektbeskrivelser, midtveisrapporter og sluttrapporter og presentert sine erfaringer på to samlinger hos Vox. Denne rapporten er basert på disse rapportene, intervjuene og observasjonene fra besøkene, samt dialog med prosjektgruppene i etterkant. 1.2 Rapportens oppbygning Kapitlene i rapporten omhandler fem ulike temaer som baserer seg på erfaringene fra prosjektene. Mens de tre første kapitlene omhandler ulike karriereveiledningsaktiviteter som ble utviklet og prøvd ut i prosjektene, omhandler de to siste kapitlene utfordringer i prosjektene og hvordan disse ble løst. I forbindelse med prosjektene ble det gjennomført flere aktiviteter enn det som omtales her. I hvert kapittel har vi valgt å beskrive deler av ett prosjekt for å illustrere hvordan karriereveiledningsaktivitetene ble gjennomført og utfordringene ble håndtert. Kapittel 2 omhandler gruppeveiledning og hvordan dette ble gjennomført i prosjektet i Vestfold. I kapittel 3 fokuserer vi på individuell karriereveiledning og hvordan veiledningen ble tilpasset deltakerne i Aust-Agder. Kapittel 4 dreier seg om erfaringsbaserte karriereveiledningsaktiviteter og hvordan prosjektet i Nord-Trøndelag benyttet elementer fra faget utdanningsvalg i grunnskoleopplæringen for voksne. Lave norskferdigheter blant deltakerne var en utfordring i prosjektene, og kapittel 5 omhandler hvordan prosjektet i Troms løste denne utfordringen ved å benytte tolker og tospråklige lærere i karriereveiledningen. En annen utfordring var samarbeidet mellom de ulike aktørene på karriereveilednings- og integreringsfeltet. Kapittel 6 omhandler erfaringene fra prosjektet i Oppland og hvordan de arbeidet med å skriftliggjøre samarbeidsrutiner, forankre prosjektet hos hver enkelt aktør og videreføre sin karriereveiledningsmodell til hele Valdresregionen. Avslutningsvis i rapporten presenterer Vox noen anbefalinger for videre utvikling av karriereveiledningstilbud til nyankomne voksne innvandrere. 1.3 Begrepsavklaring: karriereveiledning, karrierekompetanse og karrierelæring I rapporten benytter vi begrepene karriereveiledning, karrierekompetanse og karrierelæring. Med karriereveiledning mener vi tjenester og aktiviteter som bidrar til å styrke en persons kompetanse til å håndtere sin egen karriere i et livslangt perspektiv, og til å ta valg knyttet til utdanning og arbeid (Vox 2015: 6). Dette er en bred forståelse av karriereveiledningsbegrepet og omfatter ikke bare den individuelle karriereveiledningssamtalen, men en rekke ulike aktiviteter som for eksempel undervisningsopplegg i form av faget utdanningsvalg, trening på cv-skriving og jobbsøking, gruppeveiledning, arbeidspraksis med mer.
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 9 Begrepet karrierekompetanse, som er oversatt fra det engelske begrepet Career Management Skills (CMS), benyttes om selve læringsutbyttet av karriereveiledningen 2. Karrierelæring viser til den læringsprosessen som knytter seg til utviklingen av karrierekompetanse (Thomsen 2014). Karrierelæring innebærer at deltakerne utvikler kunnskap om ulike måter valg kan tas på, bevissthet om hvordan en selv velger og hvilke valg som kan være hensiktsmessige ut fra situasjonen. Videre innebærer karrierelæring å få kjennskap til hvilke muligheter som finnes og hvordan man kan gripe dem, evne til å håndtere overgangsfaser og økt selvinnsikt 3. 1.4 Fylkesvise karrieresentre Fem fylkesvise karrieresentre har hatt ansvar for å lede prosjektene. De fylkesvise karrieresentrene er etablert av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning, som består av fylkeskommunen, Navs fylkesledd og i noen fylker også enkelte kommuner, partene i arbeidslivet samt universiteter og høgskoler. Det finnes karrieresentre i 16 av landets fylker 4. Noen fylker har flere sentre, andre bare ett. Sentrene varierer også i størrelse og organisering. Felles for sentrene er at de: tilbyr gratis karriereveiledning til alle voksne over 19 år. bidrar til tverrsektorielt samarbeid og koordinering mellom ulike offentlige aktører som tilbyr karriereveiledningstjenester. bidrar til økt kvalitet og profesjonalitet i karriereveiledningstjenestene, gjennom kompetanseheving og kvalitetsutvikling av blant annet karriereveiledningen i grunnopplæringen og hos Nav. 1.5 Opplæring i norsk, samfunnskunnskap og grunnskolefag I de fem prosjektene har karrieresentrene samarbeidet med blant annet lærere og rådgivere ved voksenopplæringssentre. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunene har ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen er organisert på ulike måter. I de fleste kommuner er opplæringen organisert i kommunale voksenopplæringssentre, mens andre har satt ut opplæringen til private tilbydere. En del kommuner samarbeider interkommunalt om opplæringen, og i noen kommuner er også andre tjenester integrert i voksenopplæringssentrene, for eksempel kvalifiseringssenteret i Oppland, se kapittel 4. Ved noen av voksenopplæringssentrene er det ansatt rådgivere som tilbyr karriereveiledning, men mange har ikke det 5. Visse grupper voksne innvandrere har rett og/eller plikt til å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap ifølge introduksjonsloven. Formålet med opplæringen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres 2 Definisjoner av CMS/karrierekompetanse finnes blant annet på følgende nettsider: http://www.elgpn.eu/elgpndb/search/metadata/view/193 http://veilederforum.no/content/karrierekompetanse-cms-et-nordisk-perspektiv 3 http://www.nicec.org/nicec_new_dots_contemporary_world.pdf 4 Finnmark etablerer karrieresenter i 2016. Oslo og Hedmark har ingen fylkesvise karrieresentre. 5 Introduksjonsloven gir ingen spesifikk rett til karriereveiledning i norskopplæringen. Voksne i grunnskoleopplæring har heller ikke rett til karriereveiledning, men har ifølge Opplæringslova (1998) 4A-8 rett til rådgivning om valg av fag og emner.
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 10 økonomiske selvstendighet (Læreplan for norsk og samfunnskunnskap, 2012). Norsklæreren er ofte den deltakerne først henvender seg til med spørsmål knyttet til utdannings- og jobbmuligheter, og ved de fleste sentrene er ulike former for språk- og arbeidspraksis en del av norskopplæringen for de som også deltar i introduksjonsprogram. Spor, nivåer og domener i norskopplæringen Norskopplæringen skal tilpasses deltakernes forutsetninger og behov. Opplæringen er organisert i tre såkalte spor, med ulik tilpasning og progresjon, basert på blant annet deltakernes utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring, se faktaboks. Læreplanen i norsk beskriver norskferdigheter på fire nivåer i henhold til «Det felles europeiske rammeverket for språk» fra grunnleggende nivå (A1) til selvstendig nivå (B2). I læreplanen er språklæring knyttet til fire hovedområder for språkbruk, såkalte domener: det personlige domenet, det offentlige domenet, utdanningsdomenet og arbeidslivsdomenet. Hvert SPOR Spor 1 - for deltakere med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Spor 2 - for deltakere med en del skolegang (fullført tilsvarende grunnskole) Spor 3 - for deltakere med god allmennutdanning (videregående eller mer) domene angir temaer som kan tas opp og tilpasses deltakernes behov, men temaene er ikke å anse som et fast pensum. Både spor og nivå har betydning for innhold og tilnærming i opplæringen. 50 timer samfunnskunnskap Alle kommuner skal ha et tilbud om opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Opplæringen skal gis tidlig, på et språk deltakeren forstår og skal forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. 6 Formålet med opplæringen er blant annet å bidra til at deltakerne får kunnskap om viktige historiske, kulturelle og samfunnsmessige forhold i Norge, samt kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet. Opplæringen består av syv emner. Utdanning, kompetanse og arbeidsliv er tre av de syv emnene. Grunnskoleopplæring for voksne Grunnskoleopplæring for voksne omfatter vitnemålsfagene norsk, engelsk og matematikk samt to av de tre muntlige fagene samfunnsfag, natur- og miljølære og religion, livssyn og etikk (Vox speilet 2014). I mange kommuner er voksenopplæring på grunnskolenivå samlokalisert med opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Mange av deltakerne har behov for både norskopplæring og grunnskoleopplæring, og i mange tilfeller er det de samme lærerne som underviser i begge opplæringstilbudene. 6 http://www.vox.no/contentassets/f6594d5dde814b7bb5e9d2f4564ac134/laereplan_norsk_samfunnskunnskap_bm_web.pdf
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 11 2Gruppeveiledning i norskopplæringen Alle prosjektgruppene unntatt den i Aust-Agder, valgte å prøve ut gruppeveiledning som en sentral del av sin modell for karriereveiledning for voksne innvandrere i norskopplæringen. Det kan være glidende overganger mellom det som kalles kurs, undervisning og gruppeveiledning. Mens kurs og undervisning kan ha innslag av refleksjon og personlig utvikling, vil dette gjerne være kjernen i gruppeveiledning. Kjersti Dovland understreker at gruppeveiledning kjennetegnes ved at det foregår i «et tillitsfullt fellesskap som setter i gang deltakernes tanker, opplevelser og erfaringer med hensikt å oppdage sider i deltakerne som skaper vekst og utvikling» 7. Videre er det vanlig at gruppeveiledning foregår i mindre grupper enn i undervisningssituasjonen. Et av prosjektene som prøvde ut gruppeveiledning i norskopplæringen, var prosjektet i Vestfold. 2.1 Gruppeveiledning for deltakere i norskopplæring i Vestfold Prosjektet i Vestfold var et samarbeid mellom Karrieresenteret Vestfold, Tønsberg voksenopplæring og Nav Tønsberg. I prosjektet samarbeidet disse aktørene om å prøve ut gruppeveiledning som en del av norskopplæringen for voksne innvandrere. Formålet med prosjektet var å gi deltakerne et godt karriereveiledningstilbud og å få til et tettere og mer målrettet samarbeid mellom de nevnte aktørene. Prosjektgruppen i Vestfold valgte å basere gruppeveiledningen på den amerikanske psykologen John Hollands interessekategorisystem RIASEC og benytte Jobpics som hovedverktøy, se faktaboks. Før de startet med gruppeveiledning, introduserte karriereveilederne verktøyet for lærerne. Lærerne forberedte deltakerne ved å øve på ord og begreper som skulle benyttes i veiledningen. 7 http://karriere-nt.no/wp-content/uploads/2014/12/veiledning-i-grupper-heftent-karrieresenter-kjersti-dovland.pdf
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 12 Gruppeveiledningen var delt i tre bolker som gikk over tre dager. I prosjektet ble gruppeveiledningen ledet av en karriereveileder fra karrieresenteret, en veileder fra flyktningetjenesten og en norsklærer. Det var imidlertid et mål at lærerne senere skulle kunne gjennomføre gruppeveiledningen på egen hånd, som en del av undervisningen. Den første bolken med gruppeveiledning omhandlet utforsking av interesser og muligheter. Blant annet ble deltakerne introdusert for interessekartleggingsverktøyet Jobpics og delt inn i grupper. Hver enkelt deltaker valgte yrker de var interessert i, intervjuet hverandre og skrev ned sine yrkesvalg i et skjema. Til slutt snakket de sammen om kompetanse- og språkkrav til ulike stillinger og utdanninger som de fant på nettstedet utdanning.no. JOBPICS OG RIASEC-SYSTEMET Jobpics: et interesseverktøy med bilder av ulike yrker utviklet av arbeidspsykolog Arne Svendsrud. Verktøyet er basert på John Hollands interessekategorisystem og teori om at yrkesvalg bør gjøres ut fra personlige interesser. RIASEC-systemet: John Hollands inndeling av yrker og interesser i 6 ulike kategorier; R - Realistic (Praktisk) I - Investigative (teoretisk) A - Artistic (Kreativ) S - Social (Sosial) E - Enterprising (Foretaksom) C - Convential (Systematisk) I den andre bolken fortsatte gruppearbeidet. Deltakerne ble introdusert for RIASEC-systemet og skulle komme frem til sin egen RIASEC-kode, se faktaboks. I tillegg ble de introdusert for «livslinjen». Med livslinje menes her en fremstilling av den enkeltes bakgrunn og erfaringer satt opp i kronologisk rekkefølge på en tidslinje. En av veilederne tegnet opp en linje på tavla. Deretter intervjuet hun klassens lærer om hvor hun ble født, hvor hun hadde bodd og hvor hun hadde gått på skole. Videre spurte hun om hvilke interesser hun hadde hatt som barn, hvilke jobber hun hadde hatt og hva som var drømmejobben hennes. En av veilederne skrev svarene opp på linjen på tavla. Etterpå satt deltakerne sammen to og to, intervjuet hverandre og tegnet sine egne livslinjer. Hensikten med dette grepet kan være å visualisere personers interesser, prioriteringer og valg gjennom et livsperspektiv, samt å trene på å finne ord til å fortelle sin historie. I den tredje bolken brukte de RIASEC-systemet til å finne frem til dekkende ord og beskrivelser av seg selv og sin kompetanse. Dette brukte de videre i øvelser på å skrive gode cv-er. 2.2 Hvordan kan gruppeveiledning integreres i norskopplæringen? Som i Vestfold var det flere av prosjektene som benyttet Jobpics, tok utgangspunkt i RIASEC systemet og la vekt på utforsking av personlige egenskaper i gruppeveiledningen. Intervjuer med deltakerne viser at ikke alle umiddelbart forsto meningen med dette. Dette kan blant annet ha sammenheng med at begreper som «RIASEC», «livslinje» og «personlige egenskaper» er basert på en vestlig orientert tenkning rundt karriere og karriereutvikling. Den indiske forskeren Gideon Arulmani (2014) påpeker at forestillingen om karriere som noe som utvikler seg i en rett linje, er en vestlig idé. I andre deler av verden, for eksempel i India, oppfattes tiden som sirkulær. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å fremstille karriereutvikling som en spiral man skifter veier, men ikke nødvendigvis til en vei som peker rett fremover (Arulmani 2014). Ved å tenke på dette skiftet som en spiral, der formålet ikke er å komme videre på «linjen», men å finne en ny vei der man kan benytte sine erfaringer og egenskaper på en ny måte, kan dette skiftet kanskje oppleves som mindre tungt. Innvandrere som får formidlet at de må skifte karrierevei, kan føle at de må begynne karrieren helt på nytt når de kommer til Norge.
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 13 En av karriereveilederne i Vestfold understreket imidlertid at karriereveiledning i grupper ikke bare er en samtale om fremtidige valg, men også handler om å definere og presentere seg selv. Det [gruppeveiledningen] er ikke bare samtaler om hva du skal fremover. Det som er nyttig her, er at de får ord til å presentere seg selv. «Jeg er praktisk anlagt. Jeg liker det og det.» Vi nordmenn får det inn med morsmelken, vi snakker mye om oss selv og identiteten vår, men det er mange som kommer til oss som ikke har ord for å beskrive seg selv, i hvert fall ikke overfor en arbeidsgiver. Så det er ikke bare det at de skal ta yrkesvalg, men også det at de skal begynne å definere litt hvem de er og hva deres egenskaper og interesser er. (fra intervju med karriereveiledere i Vestfold) Å lære å ta valg og bli i stand til å beskrive sine erfaringer er viktig, både for å kunne delta i utdannings- og arbeidsliv og i samfunnet forøvrig. I møte med norsk arbeidsliv vil innvandrere også bli møtt med forventninger om å fremstille bakgrunnen sin på en lineær måte når de skal skrive en cv eller presentere den på et jobbintervju. For å illustrere hvordan man kan presentere seg selv og sin bakgrunn, benyttet prosjektet i Vestfold livslinjen og intervjuer av lærer og deltakere aktivt i gruppeveiledningen. Ved at deltakerne lyttet til læreren som fortalte om sin oppvekst, sine drømmer og yrkesvalg, kunne deltakerne reflektere over egne ønsker og hvordan de kan bruke sin samlede kompetanse i utdanning og i arbeidslivet i Norge. Læring i gruppeveiledning kan foregå både gjennom å lytte til andres beretninger, stille spørsmål og fortelle selv (Thomsen m.fl. 2014). Vekselvirkningen mellom å snakke selv og lytte til andre støtter opp om gruppedeltakernes refleksjon, og gjør det lettere å sammenligne egne erfaringer med andres. Gruppeveiledningen i prosjektet i Vestfold skilte seg også ut i positiv forstand gjennom at norsklæreren, flyktningkonsulenten og karriereveilederen som ledet gruppeveiledningen var svært samkjørte og fulgte en godt forberedt plan for veiledningen. Ved å ha godt planlagte og ledede gruppeveiledninger kan man hjelpe mange personer med felles mål på kort tid (Thomsen m.fl. 2014). Samtidig kan gruppeveiledning aktivere og ansvarliggjøre den enkelte og føre til at man forstår situasjonen bedre. Flere av deltakerne fortalte at de hadde lært mye om forventninger og krav i arbeidslivet, men også om arbeidsmuligheter. En av deltakerne i prosjektet i Vestfold fortalte at gruppeveiledningen hadde ført til en energiinnsprøyting i klassen: Etter det kurset [gruppeveiledningen] så sitter vi hele klassen og snakker om at vi kan klare det! (fra intervju med deltaker i prosjektet i Vestfold) Karriereveiledning i grupper kan oppleves som motiverende og inspirerende ved at deltakerne støtter og oppmuntrer hverandre. I tillegg var det av stor betydning at deltakerne fikk anledning til å utveksle informasjon og tips om utdanning og arbeid og samtale seg imellom om dette. En av deltakerne fortalte at han opplevde at han selv kunne være til hjelp i gruppa. De damene i min gruppe hadde så mange problemer. De sitter hjemme og det er et problem. Jeg har vært mange år i Norge, jeg kjenner en del ting. Jeg gir også råd. Gruppen hjelper hverandre. (fra intervju med deltaker i prosjektet i Vestfold)
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 14 Gjennom å dele erfaringer, støtte og oppmuntre hverandre, lærer deltakerne av hverandre. Thomsen påpeker at gruppeveiledning nettopp er læring i en sosial sammenheng (Thomsen m.fl. 2014). Imidlertid er det ikke alle erfaringer og temaer som helt uproblematisk kan deles og diskuteres i grupper. En del deltakere vil vegre seg for å ta opp viktige temaer som helse, familiesituasjon og økonomisk situasjon i en gruppe sammensatt av mange ulike personer i norskopplæringen. Dette er forhold som kan ha stor betydning for den enkeltes karrierevalg. Mange vil derfor ha behov for en samtale på tomannshånd, der de kan ta opp mer sensitive temaer og få veiledning som er tilpasset sitt behov. Gruppeveiledning i norskopplæringen kan imidlertid gi et godt grunnlag for individuelle karriereveiledningssamtaler senere i opplæringsløpet. Det er også mulig å gjennomføre karriereveiledning i grupper innenfor den ordinære undervisningen uten ekstra ressurser. Det er imidlertid viktig at karriereveiledningen også gir mening for deltakere som ikke er innforstått med en vestlig orientert tenkning om karriereutvikling. Som grunnlag for et individuelt karriereveiledningstilbud kan derfor godt planlagte, ledede og tilpassede gruppeveiledninger i norskopplæringen føre til at et stort antall nyankomne innvandrere får økt sin karrierekompetanse og blir mer motivert og inspirert til å ta tak i sin egen karriereutvikling i Norge. Erfaringer fra prosjektet i Vestfold viser at: det fungerte godt å tilby karriereveiledning i grupper som en integrert del av norskopplæringen. gruppeveiledning skapte engasjement og motivasjon blant deltakerne. det er viktig at gruppeveiledningen er godt planlagt, forberedt og tilpasset målgruppen. det var en forutsetning at karrieresenteret tilbød opplæring og veiledning i gruppeveiledning til norsklærerne ved voksenopplæringssenteret.
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 15 3Individuell karriereveiledning i norskopplæringen Flere av prosjektene hadde individuell karriereveiledning som en del av sin modell for karriereveiledning for innvandrere. Med individuell karriereveiledning menes en samtale mellom en profesjonell karriereveileder og en veisøker. Samtalen skal bidra til å styrke veisøkerens refleksjon, motivasjon og ferdigheter til å håndtere egen karriere. Innholdet i samtalen kan være kartlegging av kompetanse og interesser, utfordringer knyttet til valg av utdanning og arbeid, muligheter på arbeidsmarkedet, jobbsøking og mer langsiktig karriereplanlegging. I prosjektet i Aust-Agder la de vekt på å utvikle innholdet og strukturen i individuelle karriereveiledningssamtaler for deltakere ved voksenopplæringssenteret i Arendal. 3.1 Individuell karriereveiledning for deltakere i norskopplæringen i Aust-Agder I prosjektet samarbeidet Karriere Aust-Agder med Arendal voksenopplæring, Nav Aust-Agder og Nav Arendal. Formålet med prosjektet var å utvikle og prøve ut en karriereveiledningsmodell for personer med lite utdanning. Målgruppen var deltakere med lite utdanning på spor 1 og 2 i norskopplæringen. Samtalene ble gjennomført av rådgiver ved Arendal voksenopplæring og karriereveiledere ved Karriere Aust-Agder. Deltakerne fikk inntil fire individuelle karriereveiledningssamtaler hver etter behov. De fleste samtalene startet med en gjennomgang av deltakernes nå-situasjon. Samtalene omhandlet temaer som familiesituasjonen, helsesituasjonen, skolebakgrunn, norsknivå og arbeidserfaring. Dokumentasjon av arbeidserfaring og godkjenning av utenlandsk utdanning var et viktig element i veiledningen. Deretter dreide samtalene inn på deltakernes mål og hvordan de kunne nå målene. Det var fokus på om deltakerne ønsket utdanning eller om de ville rett ut i jobb, og hva som var deres begrunnelse og motivasjon for eventuelle valg. Samtalene handlet om muligheter, men også om mulige hindringer
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 16 og begrensninger. Veilederne benyttet åpne spørsmål for å få fram behov for mer informasjon om alternative karriereveier. Videre ble det stilt oppfølgingsspørsmål om muligheter og hindringer i nå-situasjonen når det gjaldt helse, familiesituasjon, bosted/pendling, økonomi, tidsperspektiv, verdimessige hensyn og lignende. Samtalene innebar også informasjon og veiledning om realkompetansevurdering for de av deltakerne dette var aktuelt for. I karriereveiledningssamtalene fylte veileder og deltaker sammen ut et skjema de kalte Karrierestigen, som var delt inn i tre deler; 1. Nå-situasjonen Hva er din bakgrunn og livssituasjon? 2. Veien Hva må du gjøre for å nå målet? Kan noe hindre deg? 3. Målet Hva har du lyst til å jobbe med? Skjemaet tok utgangspunkt i den såkalte GROW-modellen. Bokstavene i GROW står for Goal (mål), Reality (virkelighet), Options (muligheter) og Way forward (veien fremover). GROW-modellen er knyttet til coaching innen organisasjonsledelse og organisasjonsutvikling. Formålet er å bidra til systematikk i veiledningsprosesser. Ifølge prosjektgruppen var hensikten med å benytte skjemaet at deltakerne skulle få et eierforhold til karrierestigen sin, og at dette skulle bli et dokument de kunne ta med seg til andre etater de var i kontakt med. 3.2 Hvorfor individuell veiledning ved voksenopplæringssentre? I flere av prosjektene hadde prosjektgruppene tilbudt individuelle karriereveiledningssamtaler til enkelte av deltakere i etterkant av gruppeveiledningen. Prosjektgruppen i Aust-Agder valgte derimot hovedsakelig å benytte individuell karriereveiledning for å tilpasse veiledningen til den enkelte. - Vi opplever gang på gang at fellesveiledning kan være vanskelig. Informasjonen når ikke helt frem. ( ) De følger ikke så godt med når det ikke bare gjelder dem. (Fra intervju med prosjektgruppen i Aust-Agder) Som nevnt i forrige kapittel kan det være vanskelig å tilpasse gruppeveiledning til den enkeltes bakgrunn og livssituasjon. Selv om de fleste av deltakerne i prosjektet i Aust- Agder hadde omtrent det samme nivået i norsk og lav utdanningsbakgrunn, var gruppen langt fra ensartet. De kom fra ulike land, hadde ulik arbeidserfaring, interessefelt, familiesituasjon og helseutfordringer og dermed ulikt behov for veiledning. To eksempler på deltakere i prosjektet i Aust-Agder med svært ulik bakgrunn er «Karim» og «Lela». Deltakeren, her kalt «Karim», fortalte at han hadde arbeidserfaring som bilmekaniker, helsearbeider, oversetter og drev med barne- og ungdomsarbeid på fritiden. Han kunne flere språk, likte å jobbe med biler, men hadde ikke fullført grunnskolen og manglet fagbrev som bilmekaniker. Karim hadde ingen familie å forsørge, var relativt ung, i ferd med å fullføre grunnskoleopplæring for voksne og innstilt på å ta en flerårig yrkesfaglig utdanning. En annen deltaker i prosjektet, her kalt «Lela», fortalte at hun hadde flyttet mye mellom ulike land i Asia og hadde mange år bak seg som selvstendig næringsdrivende. Med unntak av perioder der hun hadde vært hjemme med barn, hadde hun vært ansatt og drevet egen
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 17 næringsvirksomhet innenfor klesbransjen og restaurantbransjen. Hun kom til Norge sammen med mannen sin og det yngste barnet som fremdeles bodde hjemme. Lela slet med å lære seg norsk, mente selv hun var for gammel til videre utdanning og ønsket seg en «hvilken som helst jobb». Fysisk krevende arbeid ble imidlertid for tungt for helsen. Ved å få en samtale på tomannshånd, kunne deltakerne fortelle om sine ulike bakgrunner og livssituasjoner uten å bli begrenset av å skulle formidle dette til en større gruppe. Samtidig kunne veileder tilpasse innholdet i veiledningen til den enkeltes livserfaringer og ta opp mer sensitive temaer, som helse, økonomi og familiesituasjon. Dette gjorde det også enklere å lage en karriereplan som var tilpasset den enkeltes ønsker og livssituasjon. Erfaringene med at individuell tilpasning er av stor betydning, støttes av funn i en internasjonal metastudie om utbytter av karriereveiledning: I følge Hooley (2014) gir karriereveiledningen best utbytte dersom den tilpasses individenes behov, og knyttes an til den enkeltes liv og erfaringer i bred forstand. Til tross for at det ikke er en lovpålagt oppgave, hadde senteret i Arendal ansatt en egen rådgiver som deltakerne kunne oppsøke for å få veiledning 8. Rådgiver kunne ta utgangspunkt i deltakernes løpende behov for karriereveiledning underveis i opplæringsløpet og gi relevant informasjon om godkjenningsordninger, realkompetansevurdering og videre utdannings- og arbeidsmuligheter ut fra situasjonen. En av karriereveilederne påpekte betydningen av at rådgiver var så tilgjengelig for deltakerne: - Disse smådryppene er kanskje enda mer viktig enn veiledningen på karrieresenteret, for da har de allerede kommet så langt i løpet. Det at de kan si hei, hva synes du om dette, og så gå ut igjen, er kanskje vel så viktig som den «tunge» veiledningen som de får mot slutten. Veldig ofte er vi inne så sent at løpet allerede er lagt. (Fra intervju med karriereveileder i Aust- Agder) Ved å ha rådgiver til stede på opplæringssenteret ble det enkelt for deltakerne å oppsøke henne når de selv ønsket og hadde behov for veiledning. Flere forskningsstudier viser at karriereveiledning har størst effekt når den integreres godt med andre tjenester (Hooley 2014). Karriereveiledningstilbudet ved voksenopplæringssenteret i Arendal var i utgangspunktet godt integrert med opplæringstilbudet i norsk for voksne innvandrere. Imidlertid var ikke tilbudet like godt koordinert med veiledningen som deltakerne fikk fra andre instanser, for eksempel Nav og karrieresenteret. I prosjektet forsøkte prosjektgruppen derfor å systematisere karriereveiledningssamtalene bedre, gjennom bruk av GROW-metodikken og konkretisering av veiledningen i en «karriereplan» som deltakerne kunne ta med seg til de ulike instansene. For å kunne ta gode karrierevalg og sette opp en egen karriereplan, er det imidlertid ikke alltid nok med en eller flere individuelle karriereveiledningssamtaler. Selv om deltakerne hadde svært ulike bakgrunner og behov for samtale på tomannshånd, vil mange også ha behov for flere ulike typer karriereveiledningsaktiviteter for å kunne ta kunnskapsbaserte karrierevalg. Ved å for eksempel tilby karriereveiledning i grupper først, vil deltakerne bli bedre forberedt til en individuell karriereveiledningssamtale og bedre i stand til å sette opp en god karriereplan. Videreutviklingen av det individuelle karriereveiledningstilbudet til deltakerne ved voksenopplæringssenteret i Arendal bidro uansett til 8 Rådgivere ved voksenopplæringssentre har karriereveiledning som en av sine primære oppgaver. I skolen benyttes stillingstittelen rådgiver eller utdannings- og yrkesrådgiver istedenfor karriereveileder. Rådgivere har ofte andre oppgaver i tillegg til veiledning, for eksempel administrative oppgaver og undervisning.
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 18 at tilbudet ble bedre tilpasset den enkelte og tjenestene trolig bedre integrert og koordinert mellom instansene. En forutsetning for å få til dette var det tette samarbeidet og kompetanseutvekslingen mellom Karrieresenteret, voksenopplæringen og Nav. Erfaringer fra prosjektet i Aust Agder viser at: deltakerne fikk et utvidet tilbud om individuelle karriereveiledningssamtaler som var tilpasset den enkelte. kompetanseutveksling og samarbeid mellom karriereveiledere ved karrieresenteret og rådgiver ved voksenopplæringssenteret bidro til et bedre koordinert karriereveiledningstilbud. det var en styrke at det var ansatt rådgiver ved voksenopplæringssenteret som var tilgjengelig for deltakerne når de hadde behov for veiledning.
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 19 4Elementer fra faget utdanningsvalg i grunnskoleopplæringen for voksne Kun ett av prosjektene benyttet faget utdanningsvalg som inspirasjonskilde i sin modell for karriereveiledning for innvandrere. Faget utdanningsvalg er i dag et obligatorisk fag for elever i ungdomsskolen. Bakgrunnen for at faget ble innført var blant annet kritikk av den norske karriereveiledningstjenesten, som ifølge OECD var for fokusert på informasjon og for lite opptatt av hvordan elevene klarte å anvende informasjonen og handle på grunnlag av den (NIFU 2012). Formålet med faget utdanningsvalg er blant annet at elevene skal oppnå kompetanse i å treffe karrierevalg basert på egne ønsker og forutsetninger. 9 Faget er strukturert i tre hovedområder: Personlige valg Utdanning og yrker Arbeid Gjennom faget skal elevene få økt bevissthet om egne interesser og muligheter samt få kunnskaper om ulike utdanningsveier og innsikt i arbeidsmarkedet. Erfaringsbasert læring har en særlig sentral plass i faget (Andresen 2008), og aktivitetene kan foregå på andre læringsarenaer enn skolen. Faget tilbys imidlertid ikke i grunnskoleopplæring for voksne. Utdanningsvalg inngår heller ikke som et eget emne i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. I prosjektet i Nord-Trøndelag valgte de imidlertid å hente elementer fra faget utdanningsvalg og integrere disse i grunnskoleopplæringen for voksne. 9 http://www.udir.no/kl06/utv1-02/hele/formaal/
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 20 4.1 Bruk av elementer fra faget utdanningsvalg i grunnskoleopplæring for voksne i Nord-Trøndelag I prosjektet samarbeidet Karrieresenteret i Nord-Trøndelag med flyktningetjenesten i Namsos kommune, Namsos opplæringssenter, Namsos mottakssenter og Nav midtre Namdal. Prosjektet omfattet en rekke karrierveiledningsaktiviteter både for deltakere i norskopplæringen, ved asylmottaket og deltakere i grunnskoleopplæringen for voksne. Her vil vi kun omtale den delen av prosjektet som omhandler integrering av elementer fra faget utdanningsvalg i grunnskoleopplæring for voksne. Karrieresenteret samarbeidet spesielt tett med en lærer og en rådgiver ved Olav Duun videregående skole om å utvikle og prøve ut karriereveiledningsaktiviteter for deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Olav Duun videregående skole er en del av Namsos opplæringssenter og har ansvar for grunnskoleopplæringen for voksne i Namsos. Med utgangspunkt i læreplanen for faget utdanningsvalg og karrieresenterets tipshefte med aktiviteter som kan benyttes i faget, laget prosjektgruppen et undervisningsopplegg som var tilpasset voksne innvandrere. Undervisningsopplegget innebar at elementer fra faget ble tilpasset deltakergruppen og integrert i grunnskolefag som norsk og samfunnsfag. Undervisningsopplegget ble prøvd ut i en grunnskoleklasse med voksne innvandrere. Deltakerne fikk informasjon om utdanningsmuligheter og ulike yrker. De jobbet i små grupper der de diskuterte fremtidige jobbmuligheter og øvde på jobbsøking gjennom å skrive cv og jobbsøknader, og de gjennomførte fiktive jobbintervjuer. I tillegg hadde deltakerne praksisdager med «jobbskygging», der hver deltaker fikk følge en arbeidstaker gjennom en dag på arbeidsplassen. I tillegg besøkte klassen en bedrift, en utdanningsmesse og en videregående skole, og de fikk besøk av veiledere fra Nav og karrieresenteret. I samarbeid med en karriereveileder laget deltakerne sin egen karriereplan. 4.2 Hvorfor integrere elementer fra faget utdanningsvalg i grunnskoleopplæring for voksne? Prosjektgruppen i Nord Trøndelag valgte å utforme et undervisningsopplegg med elementer fra faget utdanningsvalg fordi de ville tilby deltakerne i grunnskoleopplæringen flere ulike karriereveiledningsaktiviteter over tid. De mente dette ville bidra til å utvikle deltakernes karrierekompetanse. I grunnskolen [for ungdom] så starter man i åttende klasse med utdanningsvalg. Hva kan du, hva ønsker du, hva drømmer du om. Den andre biten er hvilke muligheter som finnes i utdanningssystemet. Den tredje biten er hvilke yrker som finnes. Og så er det da å bruke tid og samtale og begrunne. Våre elever kommer og har et helt nytt skolesystem å forholde seg til, så det å informere om videre utdanningsmuligheter én gang, det holder ikke. (Fra intervju med norsklærer ved grunnskoleopplæring for voksne i prosjektet i Nord-Trøndelag) Innvandrere utgjør 91 % av deltakerne i grunnskoleopplæring for voksne 10. Ifølge en rapport fra Nova (2013) omfatter deltakerne både personer som er i jobb og personer som er uten jobb. Noen av deltakerne er nyankomne innvandrere i introduksjonsprogrammet og andre ikke. 10 http://www.udir.no/globalassets/upload/rapporter/utdanningsspeilet-2014-utskriftsversjon.pdf
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 21 Men i likhet med elever i ungdomsskolen, er mange av deltakerne i grunnskoleopplæringen for voksne i en fase der de skal ta valg og trenger kompetanse til å manøvrere i det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. En av deltakerne i prosjektet fortalte at han manglet arbeidserfaring fra hjemlandet, og at det derfor var ekstra vanskelig for ham å velge utdanning og yrke: Jeg tenker mye på hvordan jeg skal bestemme meg for ett [utdannings-] program, men jeg har ikke bestemt meg ennå. Men etter ett år med teori så forstår jeg kanskje mer. Det vanskelige for oss, somalifolket, somaliske gutter, å velge ett yrke. Fordi vi har ikke, jeg har ikke arbeidserfaring selv, fra Somalia. Men hvis jeg skulle ha erfaring, så vet jeg hva jeg skulle velge. (Fra intervju med deltaker i prosjektet i Nord-Trøndelag) Ifølge Karriereforskeren Krumboltz kan usikkerhet knyttet til karrierevalg være en konsekvens av motsetningsfulle eller mangelfulle læringserfaringer (Højdal og Poulsen, 2009). For å kunne ta gode karrierevalg har veisøkere behov for et bredere erfaringsgrunnlag. Karriereveiledning er en prosess der man utvikler karrierekompetanse gjennom å jobbe med verdier, læring av nye ferdigheter, interesser og arbeidsvaner (Krumboltz i Højdal og Poulsen, 2009). Informasjon om utdanning og arbeid er ofte ikke tilstrekkelig for at elever skal kunne ta gode karrierevalg. I likhet med norske elever, har innvandrere behov for å gjøre seg egne erfaringer for å kunne forstå hvordan de kan anvende informasjonen de får og agere på bakgrunn av den. En av deltakerne i prosjektet i Nord-Trøndelag fortalte at han hadde endret yrkesmål etter at de hadde begynt med utdanningsvalg i undervisningen. Det er utdanningsvalg som er grunnen til at jeg skiftet hva jeg tenkte, at jeg skjønte at det var vanskelig å bli lege. (Fra intervju med deltaker i prosjektet i Nord-Trøndelag) John Krumboltz (1996) påpeker at enkeltpersoner tar valg ut fra tidligere erfaringer og forestillinger om seg selv og hvordan verden er. Feilaktige forestillinger om hva som kreves i arbeidslivet, hva man kan og hvilke muligheter man har, kan begrense valgene betraktelig.11 I prosjektet i Nord-Trøndelag var det nettopp lagt opp til aktiviteter der deltakerne i grunnskoleopplæringen fikk nye erfaringer om for eksempel hvordan det er å søke jobb og hvordan det kan være å jobbe på ulike arbeidsplasser. Gjennom aktivitetene fikk deltakerne ikke bare teoretisk informasjon, de fikk også trent og prøvd ut hvordan utdanning og arbeidsliv fungerer i praksis. På den måten fikk de bygget opp og utviklet sin karrierekompetanse. Deltakerne i grunnskoleopplæringen hadde med andre ord behov for erfaringsbaserte karriereveiledningsaktiviteter fordi: Deltakerne hadde lite eller ingen erfaring med norsk utdanningssystem og arbeidsmarked. Deltakerne hadde behov for et realistisk bilde av hvordan det norske arbeidslivet fungerer i praksis. Dette gjelder i stor grad også deltakere i norskopplæringen, som i likhet med deltakere i grunnopplæring for voksne har lite erfaring med norsk utdanningssystem, arbeidsmarked og arbeidsliv. Som nevnt i kapittel to er det ikke en lovpålagt oppgave for kommunene å tilby 11 Gjengitt etter Arne Svendsrud; Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv (2015), Universitetsforlaget, Oslo
KARRIEREVEILEDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 22 rådgivning til deltakere i norskopplæringen, og norskopplæringssentrene har i varierende grad rådgivere som kan tilby karriereveiledning. Ved Namsos opplæringssenter var det ansatt en rådgiver, men ifølge lærerne, hadde rådgiveren svært mange oppgaver og derfor begrenset tid til å veilede deltakerne. Undervisningsopplegget med inspirasjon fra faget utdanningsvalg mente prosjektgruppen derimot var gjennomførbart fordi det var bakt inn i grunnskolefagene norsk og samfunnsfag, og dermed ikke medførte ekstra tidsbruk eller pensum: Det gjelder å få utformet dette [undervisningsopplegget i utdanningsvalg] slik at lærere på grunnskolen kan kombinere det med fag. På opplæringssenteret så er det ikke noe fag som heter utdanningsvalg, og så er det ofte sånn at lærerne er veldig opptatt av bøker, samfunnsfag og norsk særlig. Det som er i de bøkene [pensum] er jo ofte karriereveiledning i et bredt perspektiv. Så det gjelder å synliggjøre det. Ved å lage et undervisningsopplegg med aktiviteter med inspirasjon fra faget utdanningsvalg i grunnskolefagene norsk og samfunnsfag, kunne lærerne benytte de samme læreplanene som tidligere. På den måten blir fagstoffet mer rettet mot videre utdanning og arbeid og dermed også mer relevant og motiverende for deltakerne. Slike erfaringsbaserte karriereveiledningsaktiviteter hentet fra faget utdanningsvalg kan også gjennomføres innenfor temaene/domenene i læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Gjennom å inkludere erfaringsbaserte karriereveiledningsaktiviteter i opplæringen får deltakerne et større erfaringsgrunnlag for å kunne ta kunnskapsbaserte karrierevalg. Erfaringer fra prosjektet i Nord-Trøndelag viser at: elementer fra faget utdanningsvalg med fordel kan prøves ut som en del av grunnskoleopplæringen eller norskopplæringen for voksne innvandrere. praksisnære aktiviteter knyttet til arbeidslivet bidrar til å utvikle deltakernes karrierekompetanse.