Planprogram for rullering av lokalsamfunnsplan



Like dokumenter
RULLERING AV LOKALSAMFUNNSPLANEN FOR LONGYEARBYEN FOLKEMØTE

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

Høring - Planprogram for oppvekstplan Longyearbyen lokalstyre invitasjon til å komme med innspill

Det kommunale plansystemet med vekt på kommuneplanens handlingsdel

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Vedtatt KOMUT sak 85/15 den Arkivsak 2015/478

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Fra kommuneplanens samfunnsdel til økonomiplan Gardermoen september 2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Det kommunale plansystemet i praksis. Økonominettverket i Balestrand 18 juni 2013

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Strategiplan for idrett og friluftsliv

Rullering av kommuneplan

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Sør-Varanger kommune. Vedtatt av:

Forutsetninger for et velfungerende plansystem

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Planprogram høringsforslag

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommunal planstrategi. Planforum Nordland 24 mars 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

R U N D T R E V I S J O N AV I G J Ø V I K K O M M U N E

FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL TIL HANDLINGSDEL MED ØKONOMIPLAN SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Regjeringens forventninger til planleggingen

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Fra samfunnsdel til økonomiplan og gjennomføring det kommunale plansystemet i praksis

Arkivsaksnr.: 08/ Arkivnr.: 142. Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Forslag til PLANPROGRAM. Forslag til revisjon av kommuneplan for Ringerike kommune til perioden Utarbeidet av Ringerike kommune

Kommuneplan samfunnsdel

HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM. Landbruk

Høring av planprogram - Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring

Planverktøy og veileder for rullerende kommuneplanlegging i Nordland + om integrering av utviklingsarbeid i planlegging. Saltstraumen

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Planstrategi for Kvitsøy kommune

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kommuneplanens samfunnsdel utlegging av forslag til ny plan til høring og offentlig ettersyn

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

Kommunal planstrategi 10 i PBL

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram - høringsforslag

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL GANGS BEHANDLING

Planprogram

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet

Kommunal planstrategi høringsutkast

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR VEG VESTRE TOTEN KOMMUNE

Nye planstrategier. Marit Aune, Hitra kommune (Foto: Stein Olav Sivertsen)

Kommunedelplan trafikksikkerhet

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen

SAMLET SAKSFREMSTILLING

Transkript:

Planprogram for rullering av lokalsamfunnsplan 2013-2023 November 2011

Innhold 1. Innledning... 3 1.1. En lokalsamfunnsplan for Longyearbyen... 3 1.2. Hjemmel for samfunnsplanlegging i Longyearbyen... 3 1.3. Formål med lokalsamfunnsplan... 3 1.4. Lokalsamfunnsplanens plass i plansystemet... 4 1.5. Lokalsamfunnsplanen og andre planer... 5 2. Mål for planarbeidet... 5 2.1. Langsiktige mål... 5 2.2. Resultatmål... 5 2.3. Prosessmål... 6 3. Planprosess... 6 3.1. Planprogram... 6 3.2. Kunngjøring av oppstart... 6 3.3. Organisering av planarbeidet... 6 3.4. Hovedfaser i planprosessen... 7 3.5. Medvirkning... 8 4. Planens innhold... 8 4.1. Registreringer... 8 4.2. Longyearbyen i dag... 9 4.3. Evaluering av gjeldende lokalsamfunnsplan... 9 4.3.1. Visjon... 9 4.3.2. Satsingsområder for Longyearbyens fremtid... 9 4.3.3. Delmål... 10 4.4. Planstrategi... 10 4.5. Plandokument... 10 2

1. Innledning 1.1. En lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre ble opprettet 01.01.2002 etter en lang prosess i retning av lokaldemokrati. Ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) om Svalbard vedtok Stortinget at det skulle innføres lokaldemokrati i Longyearbyen, tilpasset de særlige forholdene som gjelder for Svalbard. Dermed meldte det seg også et behov for å bedre struktureringen av strategisk samfunnsplanlegging, og i handlingsprogrammet for 2003-2006 vedtok lokalstyret å utarbeide en lokalsamfunnsplan. Lokalstyret vedtok i mai 2004 den første lokalsamfunnsplanen for Longyearbyen utarbeidet av et folkevalgt lokalstyre. Planperioden er 10 år, men perspektivet er lengre. 1.2. Hjemmel for samfunnsplanlegging i Longyearbyen Vedtaket om å utarbeide lokalsamfunnsplan ble fattet uten at det finnes en egen hjemmel for strategisk samfunnsplanlegging. Plan- og bygningsloven som setter rammer for kommuneplanlegging, er ikke gjort gjeldende på Svalbard. Svalbardmiljøloven kapittel VI omhandler arealplanlegging i planområdene. Den planansvarlige i det enkelte planområde skal sørge for å gjennomføre en løpende planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet. Arealplanen skal tas opp til revisjon når forholdene gjør det påkrevd. Strategisk samfunnsplanlegging er ikke nevnt i svalbardmiljøloven. I Svalbardloven 29 heter det at Formålet med dette kapitlet er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre i Longyearbyen, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk, og med sikte på en miljøforsvarlig og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Dette gjelder for Longyearbyen lokalstyres virksomhet, Paragrafen setter rammer for lokalstyrets virksomheter. Svalbardloven 30 gir lokalstyret, som øverste organ, myndighet til å treffe vedtak på vegne av Longyearbyen lokalstyre. Lokalsamfunnsplanen skal gi retningslinjer for en effektiv forvaltning og en bærekraftig utvikling av samfunnet. Selv om utarbeidelse av en lokalsamfunnsplan ikke konkret nevnes, kan 29 og 30 i Svalbardloven tolkes slikt at den gir en viss legitimitet for en slik overordnet plan. 1.3. Formål med lokalsamfunnsplan Plan- og bygningsloven gir bestemmelser om utarbeiding av kommuneplan strategisk del. Legger man bestemmelsene i plan- og bygningsloven til grunn for utarbeiding av lokalsamfunnsplan for Longyearbyen, skal planen: ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for lokalsamfunnet som helhet og lokalstyret som organisasjon være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i lokalsamfunnet legges til grunn for Longyearbyen lokalstyres egen virksomhet og være retningsgivende for andre myndigheters virksomhet i lokalsamfunnet 3

gi grunnlag for lokalstyrets prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisering av tiltakene innenfor lokalstyrets økonomiske rammer 1.4. Lokalsamfunnsplanens plass i plansystemet Lokalsamfunnsplanen er sammen med arealplanleggingen en del av den langsiktige planleggingen i Longyearbyen lokalstyre. Tidsperspektivet er 8-10 år, med rullering hvert 4. år. Lokalsamfunnsplanen har ingen hjemmel og er derfor kun retningsgivende for senere planer, vedtak og beslutninger. Arealplanleggingen har hjemmel i Lov om miljøvern på Svalbard kapittel VI, og er juridisk bindende. Den kortsiktige planleggingen omfatter handlingsprogram og økonomiplan. Tidsperspektivet er 4 år med rullering hvert år. Økonomiplanarbeidet har hjemmel i kommunelovens kapittel 8, jfr. Svalbardloven 40. Handlingsprogrammet er den forklarende delen til økonomiplanen, og inneholder beskrivelse av konkrete tiltak for å nå målene i bl.a. lokalsamfunnsplanen og andre langsiktige plandokument. Plansystemet i Longyearbyen kan sammenlignes med kommuneplansystemet på fastlandet. Det er likevel verdt å merke seg at den langsiktige lokalsamfunnsplanen er en frivillig ordning, mens de andre planene er pålagt med hjemmel i svalbardloven eller svalbardmiljøloven. 4

1.5. Lokalsamfunnsplanen og andre planer Den strategiske samfunnsplanleggingen fokuserer på lokalsamfunnets viktigste utfordringer. Sektorplanene skal fange opp disse utfordringene ved å definere de konkrete tiltakene for å oppnå de fastsatte målene i lokalsamfunnsplanen, og skal ideelt sett ikke ha strategisk innhold. Hvordan dette oppnås, er i stor grad avhengig av hvor konkret lokalsamfunnsplanen definerer målene for de enkelte sektorene. Figuren viser planhierarkiet mellom lokalsamfunnsplanen og de oppfølgende sektorplanene. 2. Mål for planarbeidet 2.1. Langsiktige mål Lokalsamfunnsplanen er retningsgivende og tydelig styringsverktøy for Longyearbyen lokalstyres politiske og administrative ledelse. Lokalsamfunnsplanen omhandler lokalsamfunnets samfunnsmessige hovedutfordringer. Lokalsamfunnsplanprosessen er den viktigste arenaen for overordnede diskusjoner om fremtidig utvikling og framtidsvisjoner for lokalsamfunnet. 2.2. Resultatmål Plandokumentet er et entydig styringsdokument med tydelige føringer for oppfølgende planer. Det er samsvar mellom lokalsamfunnsplanens langsiktige mål og arealplan. 5

2.3. Prosessmål Planarbeidet har god forankring i Longyearbyen lokalstyre, både politisk og administrativt. Det legges opp til bred medvirkning med innbyggere og organisasjoner for å forankre planen i lokalsamfunnet. 3. Planprosess 3.1. Planprogram Svalbardmiljøloven 50 2. ledd: Ved utarbeidelse eller revisjon av hele arealplanen skal det utarbeides et planprogram som klargjør hvilke forhold det skal redegjøres for i planen. Berørte organer og organisasjoner mv. som har særlig interesser i planarbeidet skal gis anledning til å uttale seg til planprogrammet. Endelig planprogram skal kunngjøres av planansvarlig slik at rammene og forutsetningene kan bli gjenstand for offentlig debatt. Longyearbyen lokalstyre har etablert en praksis med å utarbeide og vedta planprogram også for andre plantyper. Dette gir planarbeidet nødvendig politisk forankring, og gir en god oversikt over planarbeidets kompleksitet og prosess. I samsvar med etablert praksis lages det derfor planprogram også for rullering av lokalsamfunnsplanen. I forbindelse med planprogrammet må lokalstyret ta stilling til omfanget av rulleringen, og om deler av nåværende lokalsamfunnsplan skal videreføres. 3.2. Kunngjøring av oppstart Oppstart av planarbeidet vil bli kunngjort i Svalbardposten, på www.lokalstyre.no og ved brev til berørte organer og organisasjoner mv. som har særlig interesser i planarbeidet. Samtidig med kunngjøring av oppstart, vil forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn, og det vil bli satt en frist for å komme med innspill til planprogrammet. 3.3. Organisering av planarbeidet Det opprettes en prosjektorganisasjon for å gjennomføre arbeidet med rullering av lokalsamfunnsplanen, med administrasjonssjefen som prosjekteier og plan- og utviklingssjefen som prosjektleder. Etter som lokalsamfunnsplanen skal være det samlende og samordnende strategidokumentet som styrer den langsiktige utviklingen i samfunnet, og all annen planlegging forankres i denne, bør administrasjonsutvalget (AU) være styringsgruppe for prosjektet. Lokalsamfunnsplanen skal vedtas av lokalstyret som er planansvarlig. Det etableres en referansegruppe bestående av representanter for myndigheter, lokalt næringsliv og organisasjoner. Det foreslås følgende sammensetning av referansegruppen: Longyearbyen lokalstyre (leder og sekretær i gruppen) Sysselmannen på Svalbard 6

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS UNIS Svalbard Reiselivsråd Svalbard næringsforening Svalbard Science Forum Bydrift KF Oppvekstforetak KF Kultur- og fritidsforetak KF Barnetalsperson Ungdomsrådsrepresentant Det kan bli aktuelt å sette ned arbeidsgrupper for ulike delutredninger bestående av ansatte i administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre med foretak, representanter for ulike organer og organisasjoner, næringsliv og innbyggere i Longyearbyen. 3.4. Hovedfaser i planprosessen Arbeidet med rullering av lokalsamfunnsplanen kan deles inn i følgende faser: Oppstartfase med behandling av planprogram, kunngjøring og innspill Registrering og analyser Utarbeiding av plandokument Offentlig ettersyn (inkl. presentasjon av planen i folkemøte) Planvedtak Det tas sikte på å kunne vedta lokalsamfunnsplanen rundt årsskiftet 2012 2013. Lokalstyret (planansvarlig) Administrasjonsutvalget (AU) (styringsgruppe) Administrasjonssjef (prosjekteier) Referansegruppe Plan- og utviklingssjef (prosjektleder) Arbeidsgruppe* Arbeidsgruppe* Arbeidsgruppe* Prosjektorganisasjon for rullering av lokalsamfunnsplanen 7

3.5. Medvirkning Aktiv medvirkning Det legges opp til en planprosess med mulighet for aktiv medvirkning i ulike faser av arbeidet. Lokalsamfunnsplanen angår ikke bare samtlige av Longyearbyens innbyggere, men også andre offentlige organer, næringsliv og organisasjoner. Longyearbyen lokalstyre ønsker derfor å oppnå gode medvirkningsprosesser slik at behov, innspill og andre signal av betydning for planarbeidet fanges opp. Det vil bli invitert til folkemøter både under utarbeidelse av planen og i høringsperioden. Det kan også bli aktuelt å invitere til ide-dugnader, work-shops og liknende. Det er viktig at lokalsamfunnsplanen blir godt forankret i lokalsamfunnet, og at flest mulig aktører føler at de har bidratt i prosessen. Kunngjøringer Høring av planprogram, høring av planforslag og invitasjon til møter vil bli kunngjort i Svalbardposten og på Longyearbyen lokalstyres nettsider. Medvirkning under høring av planforslaget Forslag til plan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og oversendt berørte organer, organisasjoner mv. til uttalelse, og planforslaget vil bli presentert i åpent informasjonsmøte. Bruk av hjemmesider Longyearbyen lokalstyres hjemmesider vil bli brukt til informasjon. Hjemmesidene vil bli brukt til å presentere planprogram, informere om fremdrift og legge ut relevante nyheter og referater. Spesiell involvering av nøkkelpersoner Nøkkelpersoner innenfor offentlige organer, næringsliv, organisasjoner m.fl. vil bli invitert til å delta i en referansegruppe i prosjektorganisasjonen. Administrasjonen og organisasjonene i Longyearbyen lokalstyre med foretak vil bli involvert i arbeidet gjennom arbeidsmøter. Politisk arena Lokalstyret vil bli involvert både i arbeidsprosessen og gjennom formell behandling av lokalsamfunnsplanen. 4. Planens innhold 4.1. Registreringer Før arbeidet med utarbeidig av nye plandokumenter starter, må forutsetningene for planen klarlegges og rammebetingelsene tydeliggjøres. Følgende antas å inngå i registreringen av eksisterende forhold: Statlige føringer bl.a. formidlet gjennom Stortingsmelding og tildelingsbrev Lokalpolitiske vedtak og føringer, herunder også gjeldende planer Statistikk, samfunns- og næringsanalyse med mer som er relevant for lokalsamfunnsplanen 8

4.2. Longyearbyen i dag Hva er styrker og svakheter, muligheter og trusler (SWOT-analyse) i Longyearbyen anno 2011? Planfaglige problemstillinger og utfordringer i samfunnet bør beskrives. Det bør skisseres ulike scenarier for videre utvikling av Longyearbyen. Et sentralt spørsmål vil være om det er ønskelig med fortsatt vekst i aktiviteten, og hvordan veksten eventuelt skal skje. 4.3. Evaluering av gjeldende lokalsamfunnsplan Gjeldende lokalsamfunnsplan var godt forankret i lokalsamfunnet, og har hele tiden vært et levende dokument. Årlig rullering av handlingsprogram har tatt utgangspunkt i lokalsamfunnsplanen; planens satsingsområder og delmål. Alle sektorplaner er forankret i lokalsamfunnsplanen. Rullering av lokalsamfunnsplanen betyr ikke at alle tanker skal tenkes på nytt, og at den gamle planen skal legges bort. Tvert i mot bør aktuelle deler av planen videreføres, og revidert plan forankres i gjeldende plan. Det vil sikre kontinuitet innenfor områder som krever stor grad av forutsigbarhet og langsiktighet. Hvilke elementer av lokalsamfunnsplanen som skal videreføres inn i neste planperiode, avgjøres best ved en strukturert og målrettet evaluering av gjeldende plan. 4.3.1. Visjon En visjon uttrykker en ønsket retning for stedets fremtidige utvikling, og er en drivkraft i de endringsprosessene som skal gjennomføres for å nå en ønsket fremtidssituasjon. Visjonen er det langsiktige målet. Longyearbyen unikt, trygt og skapende ble i lokalsamfunnsplanen fra 2004 valgt som visjon for Longyearbyen, og beskrevet slik: Unikt - i forhold til stedets beliggenhet, historie og arktiske klima. Dette er kvaliteter som skal videreformidles, og som samfunnet skal ha en bevisst holdning til. Trygt - et godt oppvekstmiljø og et tolerant samfunn som tar imot nye mennesker med åpent sinn. Dette er verdier som skal prioriteres også i fremtiden. Skapende - et samfunn i utvikling og vekst med spennende utfordringer knyttet til aktiviteter i næringsliv, offentlig tjenestetilbud, organisasjoner, lag og foreninger. Når lokalsamfunnsplanen rulleres, må det tas stilling til om den valgte visjonen fortsatt er det langsiktige målet som lokalstyret skal styre mot, eller om det er nødvendig eller ønskelig å reformulere denne. 4.3.2. Satsingsområder for Longyearbyens fremtid Satsingsområder er strategier for fremtiden, definert og fastsatt av lokalstyret. Dette er langsiktige målsettinger som skal følges opp og konkretiseres gjennom lokalsamfunnsplan, handlingsplan og sektorplaner. De 10 satsingsområdene som ble fastsatt i 2004 er: Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen. Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet. 9

Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne. Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting. Vi vil opprettholde et variert kultur og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner. Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur. Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard. Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres innflytelse ved rikspolitiske avgjørelser. Det gis en kort vurdering av hvordan er disse strategiene fulgt opp i den perioden som har gått siden planen ble vedtatt. Det tas stilling til om dette fortsatt er aktuelle strategier som Longyearbyen lokalstyre skal styre mot, og om det er behov for reformuleringer. Eventuelle nye satsingsområder formuleres. Satsingsområdene bør ha lang holdbarhet. 4.3.3. Delmål Til hver av de valgte satsingsområdene, ble det i 2004 satt opp ulike delmål. Delmålene gjennomgås med hensikt å kvittere ut oppnådde delmål og eventuelt reformulere delmål som skal være med videre. Nye delmål for å oppnå de valgte satsingsområdene for neste planperiode, formuleres. Delmålene må formuleres slik at de er mulig å nå gjennom sektorplanlegging eller iverksetting av tiltak i et handlingsprogram. 4.4. Planstrategi Lokalsamfunnsplanen vil i likhet med arealplanen, være på et overordnet, grovmasket nivå. Det vil derfor være behov for detaljerte planer innenfor enkelte sektorer og fagområder. Lokalsamfunnsplanen bør inneholde en planstrategi som beskriver behovet for detaljerte sektorplaner i planperioden, både hvilke nye planer som bør utarbeides, samt hvilke gjeldende planer som bør rulleres i planperioden. 4.5. Plandokument Arbeidet med rullering av lokalsamfunnsplanen vil munne ut i et skriftlig plandokument som vil bli gjort tilgjengelig for innbyggere, myndigheter og tilreisende (både som trykksak og som elektronisk utgave på www.lokalstyre.no.) 10