Kursdag: Sam Eyde vgs Arendal Thomas Koefoed, 12.11.13
Hva skal til for å lykkes i nettverksarbeid? Møte et behov Tydelighet på hva som skal spres Mulighet for å «oppfinne» ideen på nytt Lage strukturer for å spre på hver skole Skape vilje til å handle(ellers er spredningen kun kognitiv) Ledelsesdeltagelse i arbeidet 2
Læringspyramiden 5 % forelesning 10 % Lese selv 20 % Audio - visuelt 30 % Demonstrasjon 50 % diskusjon 70 % Learning by doing 90 % undervise andre Kilde : Johnson, David, Johnsen 3
4 Utfordring: skaper Umotiverte kolleger Motstand til endring
5 Målet skaper Motiverte kolleger Kollegastøtte til kvalitet og endring
6 Summeoppgave 2 (5 min) Hva forbinder du med begrepet lærende organisasjon? Hva forbinder du med lærende nettverk? Diskuter på gruppa
7 Lærende, systemisk organisasjon (Peter M. Senge) Felles visjon Å skape felles bilde av framtida som skaper genuin forpliktelse og tilslutning til arbeidet, og ikke bare samtykke. Mentale modeller Dypt integrerte forestillinger, generaliseringer og bilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler, Gamle mentale modeller kan hindre endring. Nye omforente modeller fremmer endring. Personlig mestring Kognitiv, erfaringsmessig og ferdighetsmessig ståsted, hvor du kontinuerlig undersøker og utvikler personlig visdom, målretter energien, utvikler tålmodighet og evnen til å tenke objektivt og analytisk. Teamlæring Gjennom dialog styrke kapasiteten til medlemmene til å s utover egne forestillinger. Kontekst (systemtenkning) Fokus på helhet og hvordan samspillet mellom de ulike delene påvirker og blir påvirket av hverandre
8 Organisasjonslæring Utnytte eksisterende kunnskap Balanse Skape ny kunnskap
9 Ulike meninger uttrykkes Teamlæring er mest effektivt når: (SAF) Bekymringer så vel som ideer kommer fram Teamets begrensninger og forhold som kan true teamet er bevisste Enkeltmedlemmers dyktighet settes pris på Kollektiv tvil/usikkerhet diskuteres
10 Rektorer som lykkes (SAF) Opptatt av relasjoner til andre Opptatt av profesjonell standard Søker ideer utenfra Følger med på skolens resultater Day 2000 i Fullan 2001
11 Transaksjonell Lederatferd (SAF) Basert på bytteteori og motivasjon ved belønning. Er vanligvis nok for å holde status quo. Når målene, men uten å strekke ansatte slik at de utvikles Transformerende Opptatt av utvikling og endring hos personer og grupper. Fremheves som viktig for å lykkes med endring Skaper vekst hos ansatte og øker deres commitment ved å heve deres mål
12 Transformerende ledelse (SAF) Tre dimensjoner -Karismatisk ledelse: leder er rollemodell for å inspirere, utvikle visjoner, høyne mål og spre optimisme -Intellektuell stimulering: Graden av leders visjon og atferd som øker ansattes forståelse av problemer de møter -Individfokus: I hvilken grad leder behandler ansatte som enkeltpersoner og hvor mye oppfølging han gir
13 Georg Bernard Shaw: Det er det som er den virkelige gleden i livet, det å bli brukt i en hensikt som du erkjenner som mektig å være en kraft i naturen og ikke bare en feberaktig og egoistisk liten klump av uro og plager som klager over at verden ikke vier seg til å gjøre deg lykkelig.
14 Peter M. Senge: Mennesker med en høy grad av personlig mestring har flere grunnleggende egenskaper felles. De føler at det er en spesiell hensikt bak deres visjoner og mål. For en slik person er en visjon et kall snarere enn bare enn en god idé. De føler at de er ledd i en større, kreativ prosess som de kan påvirke, men ikke kontrollere på egen hånd.. Det er en kontinuerlig lærende tilstand. De kommer aldri frem. De er fullstendig klar over sin uvitenhet, inkompetanse og vekstområder, og samtidig en dyp følelse av selvtillit.
15 Sogn VGS - T.K 16.03.2012 Team/gruppe - utvikling 1 Fase 1: Testing/utprøvning Høflighet Upersonlighet Vokter på hverandre Ikke opptatt av andres ideer. Forskjeller underkjennes/ avvises Fase 2: Urofasen Begynnende konflikter Konfrontasjoner Vanskeligheter Syndebukker! Forskjeller er farlige og truende
16 Sogn VGS - T.K 16.03.2012 Team/gruppe - utvikling 2 Fase 3 Organiseringsfasen Utvikling av ferdigheter Rutiner Feedback Ting tas opp Forskjeller anerkjennes Fase 4: Modenhetsfasen Positiv ressursbruk Fleksibilitet Åpenhet Effektivitet Nærhet og støtte Forskjeller utnyttes konstruktivt
Teamlæring Visjoner Mål Verdier Omforent forståelse Den enkeltes bidrag/handling
18 Resultatledelse Bare resultatkrav produksjonstap
19 Relasjonledelse Bare relasjon produksjonstap
20 Fortid - Nåtid - Fremtid Forstå Akseptere Stolt av Bevissthet Ståsted Håp/visjon Om fremtiden
21 Kontinuitet og fornyelse God historie 5% Trygg Forutsigbar Nåtid 15% Fremtids- Bilder som skaper Utvikling s-sug 80%
22 Visjoner (Fremtidshukommelse) 1 år 3 år 5 år
23 Maslow Selvaktualisering Respekt / selvverdi Sosiale behov/tilknytning/anerkjennelse Trygghet Oversikt Struktur Autoritet Forutsigbarhet Fysiologiske behov
24 Relasjon, et gjensidig forhold til et annet menneske (Bronfenbrenner) Maktperspektivet Gjensidighetsperspektivet Dannelser av følelser Modell Imitasjon Identifisering
25 TILKNYTNING Skapes gjennom imitasjon og turtagning Utgangspunktet for et sosialt liv er at barn knytter seg til oppdragerne. Det er dramatisk mye lettere å oppdra et barn som verdsetter foreldres anerkjennelse, enn et barn som har makten i samspillet Barn som har makten i samspillet og hvor foreldre henter anerkjennelse hos barnet, kan utvikle alvorlig antisosiale trekk
Antisosial atferd (Barnevernets utviklingssenter) 26 Brudd på aksepterte sosiale normer Fiendtlighet til andre Aggresjon Vilje til å bryte regler Motstand mot voksnes autoritet Antisosial atferd inkluderer i tillegg til verbal og fysisk aggresjon, også bl.a. lyving og stjeling.
Kjennetegn ved alvorlige atferdsforstyrrelser (Barnevernets utviklingssenter) Høyt aggresjonsnivå Manglende aggresjonskontroll Opposisjonell atferd Bryter sosiale normer og regler Vedvarende mønster av atferdsavvik, varighet utover 6 mnd Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og indirekte form Blandingstilstander 27
28 Blandingstilstander med andre lidelser (Barnevernets utviklingssenter) ADHD Lærevansker Depresjon Angstforstyrrelser Post-traumatisk stressreaksjoner Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge) Suicidalitet
29 Tilleggsproblemer (Barnevernets utviklingssenter) Skoleproblemer: svake skoleresultater, spesifikke lærevansker, avkorting av skolegangen, generell mistilpasning Svake relasjoner til andre: svake sosiale ferdigheter både i forhold til barn og voksne, avvisning fra kamerater
30 Tilleggsproblemer (forts) (Barnevernets utviklingssenter) Kognitive problemer: svake problemløsningsferdigheter, attribusjon av fiendtlig hensikt til andre, bitterhet og mistenksomhet
31 Forekomst (forts.) (Barnevernets utviklingssenter) Kjønn 3 ganger så mange gutter som jenter, men mønsteret er i ferd med å endre seg Geografisk fordeling Hyppigst i urbane strøk
32 Tidlig debutalder (Barnevernets utviklingssenter) Før 10 år Liten gruppe, hovedsakelig gutter, betydelig innslag av andre lidelser og problemer, langvarig karriere/dårlige prognose
33 Sen debutalder etter 10 år (Barnevernets utviklingssenter) Etter 10 år større gruppe, jevnere kjønnsfordeling, kortere karriere/bedre prognose
34 Kontinuitet og diskontinuitet (Barnevernets utviklingssenter) Betydelig kontinuitet i utviklingen Særlig hos gutter med tidlige problemer Utviklingen lar seg bare delvis forutsi Noen går ikke videre til neste stadium Noen melder seg inn
35 Utvikling av antisosial atferd: (Barnevernets utviklingssenter) Stadium 1) Grunntrening Samhandlingsmønstre preget av gjensidig tvang og press Overlærte og automatiserte handlinger Stadium 2) Reaksjon fra de sosiale omgivelsene Reprogrammerer miljøet Skolevansker og avvisning av prososiale jevnaldrende
36 Forts. Stadium 3) Avvikende venner og finpussing av antisosiale ferdigheter Søker likesinnede Avvikstrening Stadium 4) Karriere som antisosial voksen Permanent marginalisering: familie, arbeid og samfunn
37 Årsak og risikofaktorer hos barnet (Barnevernets utviklingssenter) Temperament Biologiske og nevrologiske faktorer Kognitiv funksjon Manglende sosial kompetanse Avvisning fra jevnaldrende Svake skoleprestasjoner Medlem i avvikende kameratgruppe Depresjon og lav selvfølelse Manglende foreldreinvolvering Mangelfull eller ineffektiv bruk av grensesetting
38 Årsaker og risikofaktorer (forts.) Mangelfullt foreldretilsyn Konflikter mellom foreldre Foreldrenes asosiale tendenser Lav sosioøkonomisk status Generelle helseproblemer
39 Årsak og risikofaktorer foreldre (Barnevernets utviklingssenter) Vanskelige livsbetingelser f.eks. dårlig boligstandard svak økonomi Overbefolkning Familiestørrelse belastet nærmiljø endringer i familiestruktur foreldres opplevelse av stress foreldres psykopatologi
40 Sogn vgs, TK Tredelt modell for skoleomfattende tiltak 10-15% 1-5% Indikerte tiltak (elever som viser alvorlig problematferd) Selekterte tiltak (elever med risiko for å utvikle alvorlig problematferd) - Intensiv undervisning i faglig og sosiale ferdigheter - Individuell plan - pedagogisk veiledning og kollega samarbeid - Tverretatlig samarbeid (wrap-around) - Atferdsendringer - Rusarbeid + - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Programmer for selvregulering, (megling og ART) - Voksne mentorer (tettere oppfølging) - Økt faglig støtte + 80-85% Universelle tiltak (alle elever) - Undervisning i sosiale ferdigheter (elevstandarder) - Positiv, proaktiv disiplin (oppfølging) - Undervise skoleomfattende forventninger til atferd - Aktivt tilsyn og oppfølging - Systemer for positiv forsterking - Fast, rettferdig og korrigerende disiplin
41 Brusetkollen, TK Samtalen
42 Sogn VGS - T.K 16.03.2012 Samtale - utvikling 1 Fase 1: Testing/utprøvning Høflighet Upersonlighet Vokter på hverandre Ikke opptatt av andres ideer. Forskjeller underkjennes/avvises Fase 2: Urofasen Begynnende konflikter Konfrontasjoner Vanskeligheter Syndebukker! Forskjeller er farlige og truende
43 Sogn VGS - T.K 16.03.2012 Samtale - utvikling 2 Fase 3 Organiseringsfasen Utvikling av ferdigheter Rutiner Feedback Ting tas opp Forskjeller anerkjennes Fase 4: Modenhetsfasen Positiv ressursbruk Fleksibilitet Åpenhet Effektivitet Nærhet og støtte Forskjeller utnyttes konstruktivt
44 Sogn VGS - T.K 16.03.2012 Forankring av prosjektet i skole hjem samarbeidet Fokuser på verdiene, skolens mål og forventinger til eleven, vær tydelig og ærlig Gjensidighet og respekt for person, ikke nødvendigvis for sak. Fravær av moralisme og synsing. Språk og bilder som mottaker forstår (identifisering) Vær resultatorientert. Innrøm tidligere tabber Husk positivt budskap Humor, raushet og varme har aldri skadet. I samspill med foreldre utarbeid kollektive og individuelle mål og forventinger. Utarbeid egnet handligsansvar (elev foreldre)
45 Sogn VGS - T.K 16.03.2012 Tre viktige kanaler skole hjem Informasjon Foreldremøter Utviklingssamtaler Problemløsende samtaler Myndighetssamtaler
46 Sogn VGS - T.K 16.03.2012 Hva fremmer gjensidighet 1. Gjensidig tillit 2. Felles søken og innlæring. 3. Gjensidig vekst. 4. Gjensidig åpenhet. 5. Felles problemløsning 6. Likhet og følelse av frihet til egne følelser. 7. Felles eksperementering Hva hemmer gjensidighet 1. Mistillit 2. Følelse av trening og undervisning. 3. Irettesettelse 4. Følelse av manipulering 5. Demonstrasjon av hjelperens dyktighet. 6. Følelse av å bli styrt og kontrollert. 7. Anvendelse av bestemte standardmetoder.
47 Brusetkollen, TK Noen starttips Smil, vær inviterende og hyggelig Ta imot ved døren og håndhils Vis de til rette med hvor de kan henge klær, hvor de skal sitt og lignende En kopp kaffe og en kjeks skader ikke Bekreft alltid (foreldre, eleven) Bruk jeg form Gjenta og bekreft setninger Avslutt på tiden og takk alltid for samtalen, håndhils
48 Brusetkollen, TK Problemløsningsstrategier Strukturert metode for å løse problemer Hjelper de impliserte til å bruke en kognitiv strategi ( holde hoede kaldt ) Øker de mellommenneskelige samspillferdighetene i konflitsituasjoner
49 Brusetkollen, TK Problemløsningsverktøy Samtaler rettet mot løsning Fremmer evnen til å tenke effektivt ved uenighet Forebygger konflikter og øker sjansen til samarbeid Fra negativ opphisset tilstand til aktivt målrettet handling Eksternaliserer problemet. Skiller sak og person Skaper økt fleksibilitet i fastlåste samspillsmønstre
50 Brusetkollen, TK Problemløsningsmodellen steg for steg 1. Beskriv målet 2. Ha idedugnad på løsninger 3. Vurder løsninger 4. Lag en plan 5. Skriv en avtale 6. Prøv den ut
51 Brusetkollen, TK Idedugnad for løsninger 1. Snakk etter tur 2. Vær kreativ 3. Skriv ned flere ideer (situasjonsbetinget, minst fem) 4. Bruk humor 5. Vær åpen for alle forslag 6. Ikke kritiser
52 Brusetkollen, TK Skriv en avtale 1. Vær kort og presis 2. Si hvem som skal gjøre hva 3. Si hva som skal skje 4. Ta med andre detaljer om hvor, hva og hvordan 5. Bruk oppmuntring for å lykkes 6. Underskrift 7. Avtalen påføres dato
53 Brusetkollen, TK Prøv ut avtalen Viktig at avtalen prøves ut gi det en sjanse Sett et tidspunkt for revidering Ta opp erfaringene Vurder hvilke endringer som må gjøres Hva har vært lett hva har vært utfordrene
54 Brusetkollen, TK Huskeliste for problemløsningsmøter 1. Avtal tid 2. Begrens tiden. Start med 30 minutter 3. Ta ett problem om gangen 4. Definer målet positivt!!!!! 5. Kontroller følelser 6. Vær høflig 7. Vent på tur 8. Unngå avbrytelser 9. Husk at alle ideer er gode 10. Vurder alle forslag 11. Vær forberedt på å inngå kompromier
55 Modell for erfaringslæring (Pål Moxnes) Konkret handling Erfaring Observasjon Refleksjon analyse Hva skjer? Hvorfor hendte det? Hva betyr det? Ny handling utprøvning Hva nå? hvordan kan det lærte anvendes? Hva lærte jeg? Hva var det godt for? Hvilke konsekvenser fikk det? Abstraksjon Vurdering analyse
56 Analysemodellen (LP) Formulering av problemstilling Målformulering Informasjon Analyse av opprettholdende faktorer ---------------------------------------------------------------------- ----- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering Revidering
57 Hva er nettverk? Personer med samme utfordringer som møter til et gjensidig forpliktende samarbeid over tid. Personer som er i nettverk bør ikke være verdensmestrer, men nysgjerrige kollegaer som ønsker å komme videre i sin praksisutvikling
58 Hva er nettverk 2 Nettverk er ofte knyttet til personlig utvikling, men kan brukes som et verktøy for å få til skoleutvikling. Basis for det som legges fram i et nettverk må være praksis Dette må danne rom for erfaringsdeling
59 Hvorfor nettverk? Nye ideers - inspirasjon Utvidet sitt erfaringsområde Får del i andres løsninger og derved ideer til egne løsninger Sammen med andre vil en se løsninger en ikke ser alene synergieffekt "Flere hoder tenker bedre enn ett" Flere ideer Inspirere hverandre til større ytelse Inspirere hverandre til å prøve ut nye handlinger
60 Hvorfor nettverk? 2 En gruppe har samlet mer erfaring enn en enkelt person En får praktisk og konkret hjelp En får støtte og tilbakemelding på egne løsninger; arbeider med samme oppgaver og problemområder
61 Hvorfor nettverk? 3 Støtte i endring av tankemodeller og praksis. Oppmuntring og inspirasjon på egen jobbutførelse Føler seg mindre alene Får videreutvikle sin egen rolle
62 Støttegruppemetodikk 1. Godt nytt TID: max 2 min hver 2. Fokustid Forhandlinger om tid Tid: 5.min Bruk av fokustid Tid: 40 min 3. Pause - sosialt Tid: 15 min 4. Læringsøkt Tid: 50 min 5. Prosessvurdering Tid: 10 min 6. Avtaler for neste gang Tid: 10 min
63 Fokustid, veiledning i gruppe 1. Den som har fokustid legger fram temaet. 2. Oppklarende spørsmål: Hver deltager spør etter tur (rundt bordet) oppklarende spørsmål, når alle sier pass, oppsumerer møteleder og den som får veiledning bekrefter at gruppen, har forstått problemet. 3. Etter tur gir alle deltagerne råd 4. Den som får veiledning noterer seg rådene, og oppsumerer til slutt hvilke råd som var nyttig og som vil brukes etterpå.
64 Tips Fast leder på møtet, rullering fra gang til gang Avtalt bruk av tid Avklar forventninger, også til hvert møte Vær bidragsytere, ikke konsumenter Nettverk er arbeid Vær forberedt God kommunikasjon Skriftlighet
65 Tips Samarbeidslæring Eksempel puslespill: heterogen sammensetning Alder Kjønn Utdanning Oppgaver Skoleslag Trinn Kan organiseres som cafe
Gyldendal, 66 TK Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Effekt-størrelse 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,82 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72
67 oppgave: Hver skole skal gjennomføre en pedagogisk analyse og utarbeide tiltak i nettverksgrupper organisert etter støttegruppemodellen Tema: kan være implementering av for eksempel lærende team, vurderingsforskriften, klasseledelse. Gjennomføring: blanding av puslespill, kafé, støttegruppemetodikk og pedagogisk analyse (gjennomgås på kurset) Personalet setter seg i grupper (ca. 6) Gjennomfører støttegruppeøkt Gjennomfører Fokustid, men bruker læringsøkta til analyse av det utvalgte temaet? Hva de opprettholdende faktorene? Utarbeidelse av mål, tiltak og strategier Så omgrupperes personalet, hvor en fra hver gruppe inngår i nye grupper (kafé ) og Alle presenter forslagene fra første gruppe Diskuterer forslagene og velger ut 2-3 tiltak. Ledelsen tar imot forslagene og tar "redaktøransvaret", og legger fram en gjennomføringsplan Etter en periode kjører en samme metodikk for å vurdere om resultatet var som forventet og hvilke nye tiltak som må gjennomføres