Lkal energiutredning Stange kmmune Revidert desember 2011. Lkal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett
Innhld Side 1. Frmål lkal energiutredning... 4 1.1 Bakgrunn fr pprettelse av energiutredning.... 4 2. Aktører g rller... 5 2.1 Presentasjn av aktører... 5 3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk... 6 Dette kapittelet mtaler i del 1, hvilke energiløsninger en har pr. i dag, g frdeler g ulemper. Disse er viktig å ha klart fr seg, siden dette er basis fr å lage lkale energiutredninger.... 6 3.1 Ulike energiløsninger:... 6 3.1.1 Elektrisk energi - vann... 7 3.1.2 Bienergi... 8 3.1.3 Varmepumpe... 10 3.1.4 Petrleumsprdukter... 11 3.1.5 Spillvarme... 11 3.1.6 Slenergi... 11 3.1.7 Naturgass... 12 3.1.8 Vindkraft... 13 3.2 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk... 13 3.2.1 Endring av hldninger... 13 3.2.2 Bruk av tekniske styringer / løsninger.... 14 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 14 4. Status g prgnser fr energiprduksjn, energiverføring g energibruk... 15 4.1 Energibruk... 15 4.1.1Statistikkfrdeling fr de ulike energibrukerne... 15 4.1.2 P rgnser fr de ulike energibrukerne... 18 4.2 Energiverføring... 23 4.2. 1 Elektrisitet... 23 4.2.2 Alder på høyspent-nett... 24 4.2.3 Leveringsikkerhet... 25 4.2.4 Indikatr fr energibruk.... 27 4.2.5 Andre energikilder... 27 4.2.6. Energiprduksjn... 27 5. Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak... 28 5.1Generell vurdering... 28 5.2 Kapasitet i verføringsnett / reginalnett... 29 5.3 Ljøstad industrifelt mulighet fr nærvarmeanlegg med utnyttelse av spillvarme... 29 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 2 av 40
5.4 Varmepumpeanlegg... 29 5.4.1 Luft / luft varmepumper.... 30 5.4.2 Bivarme... 31 5.4.3 Småkraftverk... 32 5.4.4 Hldningsendring... 34 5.4.5 Utviklingsmråder i kmmunen... 35 5.5 Tiltak i kmmunens egen bygningsmasse.... 38 Histrikk.... 38 Kilder:... 40 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 3 av 40
1. Frmål lkal energiutredning 1.1 Bakgrunn fr pprettelse av energiutredning. Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m, trådte i kraft 1. januar 1991 g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Denne gir rammene fr rganisering av kraftfrsyning i Nrge. I følge energilvens 5 B - 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette energiverk. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av NVE. Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 g gjennmføre g utfylle lvens g dens virkemråde, g lje g energidepartementet har gjennm NVE laget en frskrift m energiutredninger sm trådte i kraft 01.01.2003. Frskriften mhandler t deler, nemlig en reginal g lkal del. Den reginale kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Den reginale utredning er en langsiktig samfunnsøknmisk plan fr utnyttelse av elektrisk energi på reginalt mråde basis. Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert slik at slik at de rette beslutningene blir gjrt til rett tid. Nettselskapet er mrådeknsesjnær i Stange kmmune, g har derfr ansvaret fr lkal energiutredning i dette mrådet. Følgende andre instanser har vært invlvert i utfrming g gjennmføring av utredningen. Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 4 av 40
Stange Energi Nett AS Stange kmmune Rllefrdeling mellm disse aktører er mtalt mer i kapittel 2. I følge frskriften skal det avhldes et årlig ffisielt møte. Dette vil bli avhldt den 10 januar 2012. kl 13.00, g prtkll fra møte blir vedlegg til denne utredningen. Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet i 2004, g vil frtsette i årene fremver. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Harald Husm Jørn Haugen Stange Energi Nett AS Stange Kmmune Tlf 41573039 Tlf 62573500 email: harald.husm@stangeneergi.n email: jrn.haugen@stange.kmmune.n Steinar Sydhagen Stange kmmune Tlf 62573500 email: steinar.sydhagen@stange.kmmune.n 2. Aktører g rller 2.1 Presentasjn av aktører I dette kapittelet mtales mer utførlig de ulike aktører sm har vært sentrale i prsessen, g hvilke rller de har. Stange Energi Nett AS er ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et energiknsern, Stange Energi AS. Knsernets øvrige mråder er entreprenørvirksmhet, kraftsalg g energimerking. Mrselskapet Stange Energi AS har en eierandel i Nedre Vinstra kraftstasjnsanlegg. I tillegg har Stange Energi AS en eierandel på 25 % i firmaet Austri Vind sm utreder muligheten fr vindkraft i innlandet. Antall ansatte i hele knsernet er 65 g msetningen er kr. 242 milliner. Det ble verført en energimengde på ca. 295 GWh, med et målt maksimal uttak på ca. 74,5 MW. Nøkkeltall er hentet fra årsberetningen fr 2010. Frskrift m lkal energiutredning mfatter kun mrådeknsesjnær, g regulerer derfr ikke kmmunene eller andre aktører. Det har derfr vært Stange Energi Nett sitt ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, g da spesielt Stange kmmune. Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 5 av 40
Nettselskapet har gjennm Daglig leder Harald Husm, ledet arbeidet med utredningen, g har ansvaret gså fr: Innkalling g krdinering mellm aktørene. Krdinering g verlevering av rapprt til kraftsystemansvarlig i reginen. Overlevering av rapprt til NVE Offentliggjøre referater. Dette gjøres via hjemmeside på internett. Stange kmmune leverer kmmunale tjenester fra Åkersvika i nrd til fylkesgrensa mt Akershus i sør. Området er et typisk østlandsmråde, beliggende fra 120 til 640 meter ver havet. Kmmunen grenser til Eidsvll- g Nrd-Odal kmmune i sør, Åsnes g Løten i øst g Hamar i nrd. Området er en del av landets største jrd g skgbruksmråder. Innbyggertallet i kmmunene er ca. 18 000 mennesker. I de siste årene har det vært en mderat beflkningsvekst i kmmunen, g ting tyder på at dette vil frtsette i årene fremver. Kmmunen har 1200 ansatte, g hadde i 2009 en msetning på ca 900 mill. krner. Stange kmmune tilrettelegger fr nye utbyggingsprsjekter gjennm kmmuneplan, g arealplanlegging etter plan g bygningslven, g senere mer detaljert gjennm reguleringsplaner. Energiplanlegging er en viktig del av infrastrukturen, utredningen legges fram fr kmmunestyret slik at resultatet fra arbeidet med lkal energiutredning skal kunne inkluderes i kmmuneplanen, g dermed gi rammer fr knkretisering av tiltak i arealplan g reguleringsplan. Stange kmmune skal bidra til å bygge samfunnsriktige energiløsninger i kmmunen. Kmmunens representanter i arbeidet har vært plansjef Jørn Haugen g avd. ing. Steinar Sydhagen. 3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk DEL 1 Dette kapittelet mtaler i del 1, hvilke energiløsninger en har pr. i dag, g frdeler g ulemper. Disse er viktig å ha klart fr seg, siden dette er basis fr å lage lkale energiutredninger. Del 2 mhandler ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken. 3.1 Ulike energiløsninger: Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 6 av 40
Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 3.1.1 Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det hvedsakelig vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett gjennm små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde, sm er et særpreg i Nrge i frhld til land i Eurpa. Mini g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt ppulære de siste årene. Frdeler: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmal år med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere, g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 7 av 40
3.1.2 Bienergi Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter, g mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Se figur 1. Figur 1 Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan gså selvfølgelig frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. En pellets fyrkjele, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 2 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 8 av 40
Mulig økning utver dagens behv er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH (1) Regjeringen sitt mål er 4 TWH vannbåren varme innen 2010. Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur 3 Figur 3 viser et avfallsfrbrenningsanlegg beliggende i Bergen. Ved hjelp av 90 000 tnn avfall i året g en dampturbin prduserer dette anlegget 230 GWh varmeenergi i året, ne sm er nk til å dekke varmebehvet til 20 000 husstander. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi, g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye, g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede, g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer, vner i dag representerer en liten frurensning). Mangel på langsiktige avfallskntrakter til tilstrekkelig lønnsmme priser sm sikrer tilfredsstillende grunnlast g en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Prblemer med gd fysisk lkalisering av frbrenningsanlegget i frhld til anleggets varmekunder. Høye investeringskstnader g mangel på risikvillig kapital fr tppfinansiering. Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 9 av 40
3.1.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke fr lav. (Sjø er ptimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 4 Figur 4 viser prinsippet fr varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik sm sjøvann g berggrunn. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker, g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskstnader. Miljømessig et gdt alternativ. Ulemper: Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 10 av 40
Høye investeringskstnader. Kan gså være høye drift g vedlikehldskstnader. El. kraftprisen vil kunne påvirke lønnsmheten ved bruk av varmepumpe 3.1.4 Petrleumsprdukter Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje (lett/tung), parafin, g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Lave driftskstnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en frurensning. 3.1.5 Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler: Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier (1) angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. 3.1.6 Slenergi Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 11 av 40
Elektrisitetsprduksjn. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. Figur 5 Frdeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i mråder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, sm vanlig elektrisitet, til hytter g fritidshus. Ulemper: Høye kstnader ved å etablere slceller fr energifrsyning. 3.1.7 Naturgass Gass er en ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen g verføres via gassrør til depnier via ilandføringssteder. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. Frdeler: Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander. Det er derfr naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke frnybar energikilde. Øknmien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjn. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 12 av 40
3.1.8 Vindkraft Vind er en energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder sm gir stabil energi, g hvr det ligger til rette fr å kble seg til annen elektrisitetsverføring. Frdeler: Frnybar energikilde. Mulighet å prdusere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Nrge. Teretisk verdi er 76 TWH, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWH. (1) Figur 6 Ulemper: Gir et inngrep i landskapet. Estetisk innvirkning. Høyere prduksjnskstnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked g høyere avgifter kan endre på dette. DEL 2 3.2 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av hldninger Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 13 av 40
Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Osv. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer / løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært i Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 14 av 40
Eurpa. Enkeltpersner eller byggherrer trenger faglige råd fr å velge de beste løsningene, g det viser seg fte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kstnadsbesparende, men det må gså føles enkelt g praktisk. 4. Status g prgnser fr energiprduksjn, energiverføring g energibruk Energidata fr Stange(0417) kmmune temperaturkrrigert. 4.1 Energibruk Energidata fr Stange(0417) kmmune temperaturkrrigert. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 GDTn GDT Graddagstall 4440 4114 4125 4207 4114 4542 3975 4.1.1Statistikkfrdeling fr de ulike energibrukerne Primærnæringer (GWh) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 30,2 31,6 19,6 17,5 22,0 26,0 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 5,3 3,9 5,0 4,8 3,2 3,1 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri, bergverk (GWh) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 39,7 43,5 45,5 52,7 35,9 39,2 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 4,7 6,2 7,9 9,5 9,0 0,9 Gass 0,2 0,2 0,3 0,3 0,6 0,1 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 4,7 4,9 4,9 5,5 3,0 2,2 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 15 av 40
Prduksjn fjernvarme (GWh) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenesteyting (GWh) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 61,2 60,1 67,2 65,8 69,7 70,9 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,2 0,2 0,2 0,2 1,4 1,5 Gass 1,0 1,1 1,1 1,5 1,1 0,7 Bensin, parafin 0,3 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 10,9 7,3 8,1 7,8 7,3 6,9 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Hushldninger (GWh) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 105,8 115,1 124,4 120,1 124,9 129,0 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 55,8 48,7 52,9 47,9 44,2 44,5 Gass 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Bensin, parafin 10,9 9,1 8,2 6,9 5,6 5,1 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 4,5 3,5 3,7 2,9 2,6 3,1 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Blig (GWh) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 103,8 112,9 122,1 117,7 122,5 126,6 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 55,8 48,7 52,9 47,9 Ukjent Ukjent Gass 0,4 0,3 0,3 0,3 Ukjent Ukjent Bensin, parafin 10,9 9,1 8,2 6,9 Ukjent Ukjent Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 4,5 3,5 3,7 2,9 Ukjent Ukjent Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 Ukjent 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Ukjent 0,0 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 16 av 40
Hytter g fritidshus (GWh) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 2,0 2,2 2,3 2,4 2,4 2,4 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum frbruk (GWh) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 237,0 250,3 256,7 256,0 252,5 265,1 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 60,7 55,1 61,0 57,6 54,6 46,9 Gass 1,6 1,6 1,7 2,1 2,0 1,1 Bensin, parafin 11,4 9,3 8,5 7,2 5,8 5,5 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 25,4 19,6 21,7 21,0 16,1 15,3 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 336,0 335,9 349,6 343,8 331,0 333,9 Prsentvis årlig økning elektrisitet -0,8 5,6 2,6-0,3-1,4 5,0 1,6 Grafisk framstilling av temperaturkrrigerte energidata Fig 8 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 17 av 40
4.1.2 P rgnser fr de ulike energibrukerne Energiprgnse fr Stange(0417) kmmune. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Innbyggertall prgnse 19127 19257 19387 19507 19627 19748 19873 19998 20123 20248 Det er ikke prgnstisert med flere alternative framskrivninger av vekst, da utviklingen i Stange, i alle fall fr de nærmeste årene i prgnsen, kan virke realistiske basert på utbyggingsprsjekt sm er i gang g prsjekter sm er under utredning. Det vil være mer naturlig å eventuelt krrigere dette ved årlig revideringer av planen. Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 18 av 40
Energiprgnse fr Stange kmmune. Primærnæringer (GWh) Årlig økning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet -3 % 16 16 15 15 14 14 14 13 13 12 Kull, kullkks, petrlkks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gass 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin -8 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- g lett fyringslje -6 % 4 4 4 3 3 3 3 3 3 2 Tunglje, spilllje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Industri, bergverk (GWh) Årlig økning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet 3 % 59 61 63 65 68 70 72 75 77 80 Kull, kullkks, petrlkks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. -9 % 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 Gass 10 % 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 Bensin, parafin 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- g lett fyringslje -5 % 5 5 4 4 4 4 4 4 3 3 Tunglje, spilllje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 19 av 40
Prduksjn fjernvarme (GWh) Årlig økning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kull, kullkks, petrlkks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gass 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- g lett fyringslje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tunglje, spilllje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tjenesteyting (GWh) Årlig økning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet 2 % 69 71 73 75 77 79 81 83 85 88 Kull, kullkks, petrlkks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 7 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gass 7 % 2 2 2 2 2 3 3 3 3 4 Bensin, parafin 6 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- g lett fyringslje -2 % 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 Tunglje, spilllje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Hushldninger (GWh) Årlig økning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet 0 % 118 119 119 119 119 120 120 120 121 121 Kull, kullkks, petrlkks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 1 % 49 49 50 51 51 52 52 53 54 54 Gass 4 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Bensin, parafin -6 % 6 5 5 5 4 4 4 4 3 3 Diesel-, gass- g lett fyringslje -4 % 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Tunglje, spilllje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 20 av 40
Bliger (GWh) Årlig økning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet 0 % 116 116 116 117 117 117 117 117 118 118 Kull, kullkks, petrlkks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 1 % 49 49 50 51 51 52 52 53 54 54 Gass 4 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Bensin, parafin -6 % 6 5 5 5 4 4 4 4 3 3 Diesel-, gass- g lett fyringslje -4 % 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Tunglje, spilllje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Hytter g fritidshus (GWh) Årlig økning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet 1 % 2 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Kull, kullkks, petrlkks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gass 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bensin, parafin 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Diesel-, gass- g lett fyringslje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tunglje, spilllje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 21 av 40
Sum frbruk (GWh) Årlig økning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Elektrisitet 0 % 263 266 270 274 278 283 287 291 296 301 Kull, kullkks, petrlkks 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut. -3 % 56 56 56 56 57 57 57 57 58 58 Gass 7 % 3 3 3 3 4 4 4 4 5 5 Bensin, parafin -6 % 6 6 5 5 5 5 4 4 4 4 Diesel-, gass- g lett fyringslje -4 % 19 18 18 17 17 16 16 15 15 14 Tunglje, spilllje 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avfall 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Grafisk framstilling av energiprgnse fr Stange kmmune Fig 10 Kmmentar til statistikkgrunnlag g prgnser. Prgnsen er basert på statistisk endring i energifrbruk pr. innbygger g antatt beflkningsutviklingen framver. Prgnsen fr elektrisitet er basert på egen statistikk fra angitte perider. Øvrige prgnseanslag er basert på statistikk fra SSB. Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 22 av 40
I denne reviderte utgaven av energiutredningen er tall fra periden 1995 til 2007, lagt til grunn. I periden før 2000 var iflg. SSB statistikken, frbruket av ved, treavfall innenfr bergverk / industri på ca. 30 GWh i året, etter 2001 har dette falt nesten helt brt. Fr elektrisitet viser resultatet markert økning. Fr elektrisitet viser tallgrunnlag en tilnærmet riktig verdi fr de siste årene i statistikkgrunnlaget sett i frhld til faktisk målte verdier, ne sm bør gi en frnuftig prgnseanslag. Det må ellers presiseres at datagrunnlaget fra SSB er meget usikkert g grenser til ubrukelig fr å generere en sannsynlig g trverdig framskriving. Årene med tilgjengelige data blir fr få g variasjn fra år til år er fr stre. Ett eksempel er at tallet fr Industri g bergverk fra SSB fr Ved, treavfall fr 2005 i mttatte data i 2007 var 25,5 GWh, det tilsvarende tallet mttatt i år er 6,2 GWh. Andre parametere, sm bl.a. pris på energi, påvirker tallene fr den enkelte energibærer i alt fr str grad. 4.2 Energiverføring 4.2. 1 Elektrisitet Basert på en årlig økning i energifrbruk fra 2004 g en økning på 1% pr. år, vil belastningsgraden ttalt fr summen av krafttransfrmatrene i stasjnene være sm vist på fig. 11. Krafttransfrmatrer Prgnse-år 2014 Ledig kapasitet 18 % Ttal last 82 % Ttal last Ledig kapasitet Fig. 11 Med samme prgnsefrutsetning vil de høyest belastede 11 kv avganger i 2014 ha en belastningsgrad sm vist i fig. 12. Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 23 av 40
Distribusjnsnett 11kV Høyeste belastede avganger Prgnse-år 2014 Hberg 63% Furnes jernstøperi 63% 52 47 46 63 63 HIAS 56% Ekern 55% Kjnerud 53% 52 53 55 56 Stange Sek1. 52% Stange Sek2. 52% Hlmlund 47% Åsbygda 46% Fig. 12 Prgnstisert belastningsgrad er sm beskrevet basert på et middelår når det gjelder energifrbruk. Om man valgte å legge tidligere tppår til grunn vil dette øke frventet belastningsgrad med i størrelsesrden 3 % fr de enkelte avganger. Med unntak av mrådet rundt Bekkelaget transfrmatrstasjn er det gså i lkalnettet en viss reserve i tsidig innmating. Sammenhldt med energiprgnse vil det ikke være begrensninger i verføringskapasitet i analyseperiden. 4.2.2 Alder på høyspent-nett Kmpnenter i høyspent distribusjnsnett i Stange kmmune har en aldersammensetning sm vist i tabellen under. En vesentlig del av nettet er bygd eller mbygd i periden fra 1970 til 2000. Hvis man regner en gjennmsnittlig teknisk levetid fr disse kmpnentene på 55 år, ser man at det blir en liten andel av dagens nett sm krever rehabilitering. Det kan være andre frhld enn bare alder sm påvirker tidspunktet fr mbygging, eksempelvis behv fr økt verføringsevne. Alder på høyspentanlegg Eldre enn 1955 1955-1969 1970-1984 1985-1999 2000-2005 Sum Luftledning høyspent (km) 12,8 86,0 124,9 75,4 10,6 309,7 Høyspent kabel (km) 0,6 10,7 44,4 50,5 14,6 120,8 Nettstasjner 1 97 292 241 48 679 Kblingstasjner 1 3 Trafstasjner 3 Fig. 13 Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 24 av 40
Høyspent frdelingsnett 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 Luftledning høyspent (km) Høyspent kabel (km) Nettstasjn er (stk) 0,0 Eldre enn 1955 1955-1969 1970-1984 1985-1999 2000-2005 Fig. 14 Stasjner 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Kblingstasjner Trafstasjner 0,5 0 Eldre enn 1955 1955-1969 1970-1984 1985-1999 2000-2005 Fig. 15 4.2.3 Leveringsikkerhet Fra 2001 da NVE innførte KILE rdningen (Kvalitetsjusterte inntektsrammer fr ikke levert energi), har det blitt vesentlig mer fkus på leveringssikkerhet i elektrisitetsfrsyningen. KILE regulerer nettselskapets inntekt alt etter hvr mye avbrudd selskapet har hatt i sitt nett, både sm direkte feil g sm planlagt g varslet avbrudd i frbindelse med arbeid i nettet. Mengde ikke levert energi sm nettselskapet rapprterer gjelder alle fr de nettstasjnene sm er berørt. Diagrammene under viser gjennmsnittlig antall avbrudd g lengde fr avbruddene i Stange, sammenlignet med andre nettselskap. Lkal energiutredning Stange Energi Nett Side 25 av 40