Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med?

Like dokumenter
Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Tverrfaglig intervensjon vs. kort intervensjon til pasienter med muskelskjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen, PhD.

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Ta styring! Et samhandlingsprosjekt om diagnoseuavhengige mestringsgrupper i Frisklivssentralene

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

UNIVERSITETET I OSLO

Emneevaluering GEOV272 V17

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Vet vi hva som virker?

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO

Fokusert vs radial trykkbølgebehandling. Schmitz 2015

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Artroseklinikkstudien

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

Hvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Samfunnsøkonomisk evaluering

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Palliation i en international kontekst

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

TVERRFAGLIG SMERTEPOLIKLINIKK, SYKEHUSET INNLANDET HF AVD. FOR FYS. MED. OG REHAB OTTESTAD

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Neuroscience. Kristiansand

Kurs i Stressmestring

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

REHABILITERING HVA VISER FORSKNINGEN. Langtidssykefravær - prognostiske faktorer for retur til arbeid og effekt av ulike tiltak

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Bruk av samtalegrupper som mestringstiltak - et forskningsprosjekt.

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Lyskebrokk og lårbrokk

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Luftambulansetjenesten

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom?

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer?

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Rehabilitering av skulderplager

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr ) Hamar 21.

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Transkript:

Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med? Randi Brendbekken, seksjonsoverlege, RTB poliklinikk Avd. for fys. med. og rehab., Sykehuset Innlandet HF Spesialist i Arbeidsmedisin og i Fysikalsk medisin og rehabilitering

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Seksjon muskel- og skjelettsmerter, SIHF Seksjonsleder Seksjonsoverlege Fysikalsk medisinsk poliklinikk Raskere Tilbake tverrfaglig Poliklinikk Poliklinisk rehabilitering CFS/ME Smertepoliklinikk MSG Eli Molde Hagen overlege, PhD 2016: 825 utredninger 2100 kontroller

. Hva vet vi om effekt av tverrfaglige intervensjoner på langvarige muskelsmertetilstander?

Den mest kjente kilden til systematiske litteraturgjennomganger er The Cochrane Collaboration, en gruppe på over 18 000 spesialister i helsevesenet som går systematisk gjennom randomiserte studier av effekten av forebygging, behandling og rehabilitering, samt helse-systemintervensjoner. Cochrane-oversikter blir publisert i The Cochrane Database of systematic reviews

Multidisciplinary rehabilitation for fibromyalgia and musculoskeletal pain in working age adults,l Cochrane Review Abstracts, Jan. 2002 After screening 1808 abstracts, and the references of 65 reviews, we found only seven (7) relevant studies. Reviewers' conclusions: We conclude that there appears to be little scientific evidence for the effectiveness of multidisciplinary rehabilitation for these musculoskeletal disorders. There is a need for high quality trials in this field. Multidisciplinary Biopsychosocial Rehabilitation for Subacute Low Back Pain in Working-Age Adults: A Systematic Review Within the Framework of the Cochrane Collaboration Back Review Group 2003 Results.: Of 1808 references, only two (2) relevant studies were included. There is moderate evidence showing that multidisciplinary rehabilitation for subacute low back pain is effective, and that work site visit increases the effectiveness, but because the analyzed studies had some methodologic shortcomings, an obvious need still exists for high-quality trials in this field. Multidisciplinary Biopsychosocial Rehabilitation for Neck and Shoulder Pain Among Working Age Adults: A Systematic Review Within the Framework of the Cochrane Collaboration Back Review Group 2003 Results. After 1808 abstracts and the references of 65 reviews were screened, only two (2) relevant studies were found that satisfied the criteria. There appears to be little scientific evidence for the effectiveness.. There is an urgent need for high-quality trials in this field.

Multidisciplinary interventions: Review of studies of return to work after rehabilitation for low back pain Norlund, Anders; Ropponen, Annina; Alexanderson, Kristina, Volume 41, Number 3, February 2009 Objective: The aim of this study was to analyse the efficacy of multidisciplinary interventions on return to work for people on sick leave due to low back pain. Results: A meta-analysis based on 5 studies from Scandinavia verified the scientific evidence for the efficacy of multidisciplinary interventions on return to work. Conclusion: Although long-term sick leave due to low back pain represents a large problem for the community and multidisciplinary interventions are often advocated, surprisingly few published studies have return to work as an outcome. There is evidence for a clinically relevant effect of multidisciplinary interventions on return to work.

Multidisciplinary biopsychosocial rehabilitation for chronic low back pain: Cochrane systematic review and meta-analysis, BMJ 18.02.15 What is already known on this topic Multidisciplinary biopsychosocial rehabilitation programmes are widely used for people with chronic low back pain Published reviews provide conflicting evidence regarding effectiveness of the programmes and do not quantify the size of the effects on key outcomes of pain, disability, and work absence What this study adds (41 studier av 6189 treff) Based on the largest collection of trials and participants reviewed to date, this study provides robust estimates of the effects of multidisciplinary biopsychosocial rehabilitation programmes Patients participating in these programmes are likely to gain small, long term benefits in improved pain and disability compared with usual care or physical treatments For work outcomes, multidisciplinary rehabilitation seems to be more effective than physical treatment but not more effective than usual care.

Konklusjon? Kan vi på bakgrunn av eksisterende litteraturoppsummeringer konkludere om effekt av tverrfaglige intervensjoner på helse og arbeid?

Tverrfaglig intervensjon vs. kort intervensjon til pasienter med muskelskjelett smerter 2009-2012 Randomisert kontrollert klinisk studie, 1 års oppfølgingstid delmål, 2 år på hovedmål Samarbeid mellom SI-HF og Uni Helse, Uni Research, Universitetet i Bergen: Randi Brendbekken, Eli Molde Hagen, Hege R. Eriksen, Holger Ursin, Astrid Grasdal, Anette Harris og Tone Tangen Hovedmål: Tilbakeføring til arbeid, RTW (registerdata fra NAV) Delmål: Effekt på fysisk og psykisk helse, funksjonsnivå, mestring, bruk av helsetjenester, tilfredshet med behandling. Identifisere prediktorer for RTW. Identifisere evt. subgrupper.

Pasientflyt gjennom studien 2009-2012 n= 534 Inkluderte pasienter til randomisering Intervensjonsgruppen (MI) Kontroll gruppen (BI) n=141 n=143 Lege, sosionom, fysioterapeut Baseline konsult. Baseline konsult. Lege og fysioterapeut Fysioterapeut 2 uker follow-up 2 uker follow-up Fysioterapeut Lege, sosionom, fysioterapeut 3 mnd. follow-up Tidsbruk: 5,5 timer 3,5 timer Spørreskjema: Registerdata fra NAV:. 0 mnd., 3 mnd. og 12 mnd. 0-24 mnd. kontinuerlig

Intervensjonsgruppen - MI Tverrfaglig samarbeide med pasienten: sosionom, lege, fysioterapeut Bred kartlegging Pasient edukasjon Vektlegging arbeidsrelaterte forhold ISIVET, visuelt kommunikasjonsverktøy Et team som er spesialister på samtalen om arbeid og helse Involvering av pasienten, diskusjon, ansvarliggjøring, shared-desicion i tiltaksprosessen, visuell guiding Randi Brendbekken, Fys.med.rehab., SI-HF

Fysiske forhold LIVSKVALITET Yrkesdeltagelse Psykiske forhold Sosiale forhold Søvn Prinsipp: Jo større areal, jo bedre situasjon! Fysisk aktivitetsnivå Energi/ overskudd Arbeids-innhold ARBEIDSFORHOLD Første konsultasjon Yrkesdeltagelse Arbeids-mengde Andre konsultasjon Ledelse Grad av stress. Kollegiale forhold Grad av utfordringer

ISIVET: Stjernediagram - Yrkesforhold Randi Brendbekken, Fys.med.rehab., SI-HF

.

Angst. Funksjonsnivå Somatisering Subjektive helseplager 20.03.2016 15

Effekt på helse, funksjon, mestring MI og BI: Signifikante bedringer i psykiske symptomer, fysiske funksjon, SHC og smerte ved 12 mnd., men MI-pasientene hadde en raskere bedring (sterkere effekt av intervensjonen) på : - angst p<0.05 - depresjon p<0.01 - somatisering p<0.01 - fysisk funksjon p<0.01 MI: Mindre helsetjenester både ved 3 og 12 mnd. (p<0.05) MI: Bedre selvevaluert evne til å ta vare på egen helse og mestre helseproblemer (p<0.001) samt tilfredshet med behandling (p<0.001) ved 12 mnd. sammenliknet med BI.

Randi Brendbekken, Fys.med.rehab., SI-HF

65% Out of Work during 24 months follow-up 60% 55% 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 OOW MI OOW BI Randi Brendbekken, Fys.med.rehab., SI-HF

50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 34 15 16 17 18 19 20 21 22 23 23 24 24 BI fully MI fully MI partly BI partly Ved 0 mnd: 61% i MI-gruppen og 60% i BI-gruppen er helt ute av jobb Etter 3 mnd: 47% i MI-gruppen og 61% i BI gruppen er helt ute av jobb Etter 12 mnd: 41% i MI-gruppen og 45% i BI-gruppen er helt ute av jobb Etter 24 mnd: 42% i MI-gruppen og 50% i BI-gruppen er helt ute av jobb.

RTB-studie: Hva har en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidratt med? En tverrfaglig intervensjon med bruk av : 1 ekstra fagperson (sosionom) 1 ekstra konsultasjon Fokus på arbeidsrelaterte og psykososiale forhold Et pedagogisk visuelt kommunikasjonsverktøy (ISIVET) En kvalifisert samtale om arbeid og helse Resulterte blant annet i: Raskere tilbake til jobb Raskere bedring av helseparametre Mindre bruk av helsetjenester (3 og 12 mnd) (GP) Bedret rapportert mestring Bedret rapportert fysisk kondisjon/kapasitet Større pasienttilfredshet med behandling